Søndre Sørum var delt i to gårder allerede i gammelnorsk tide Den ene
gården ble delt i bnr. 2 og bnr. 3 ved skjøter av 5/11 1834. Fra Øgården,
bnr. 1, ble Huseby, bnr. 4, skilt ut 22/6 1892.
Skogen. Mellom-, Nordre og Østre Sørum hadde fra gammelt av skog i
sameie. Det samme var tilfelle med Nordvestre og Søndre Sørum. Da det
skulle foretas utskiftning av skogen mellom de sistnevnte gårdene den 23/9
1705, ble Nordvestre Sørum brukt av Peder Pedersen, mens Amund Eriksen
Gilhus eide de to gårdene på Søndre Sørum, Peder hevdet da at det hadde
foregått et skogskifte for 24 år siden, etter krav fra Amund Eriksen.
Sistnevnte kunne derimot bevise at han hadde kjøpt Søndre Sørum først
for 22 år siden. Det opplyses at sameiet gikk «fra Spærlag-grinen der er
imellom Søndre Lindenes og Sø. Sørum, og nordetter til Homblebekken, fra
Homblebekken til Vikerteigen, derfra øst gjennom et dalføre til
Skapertjernets nordre ende, så langs tjernet til stedet Kiendstøen, hvor
Christoffer Linnes skog motstøter, så langs den vei der leder til
Morabbel-beddet, siden til Spærlag-grinen.»
Sameiet ble delt etter landskylda slik at Amund fikk den søndre del.
Delelinja skulle gå «fra hans (dvs. Peders) påboende gårds byguing på
søndre side og til kjonen og snorrett over fjeldet til en stor svart or,
derfra like ned til Skapertjern». Også den jorda som var ryddet av de
daværende eiere og brukere, ble delt mellom gårdene.
I 1723 nevnes setrer til alle Sørum-gårdene, unntatt Nordvestre Sørum.
Senere setret også den sistnevnte gården, og det tok ikke slutt før i
1930-åra.
Ved et skifte på Østre Sørum i 1715 nevnes en utslitt kvern. Denne
gården hadde bekkekvern også i 1803. I 1723 nevnes dessuten en bekkekvern
under Nordvestre Sørum.
Alle Sørum-gårdene hadde fra gammelt av del i fisket i Lierelva.
I dag finnes det ikke hus hverken på Mellomgården eller på Nordre
Sørum. Den første gården lå nedenfor Østre Sørum, og den sistnevnte
må ha ligget nede på Sommerrosletta et sted. Husene på Sommerro er, med
unntak av en sidebygning som trolig ble bygd for vel 100 år siden, av nyere
dato. De gamle bygningene brant ned i 1921 og 1923.
Hovedbygningen på Østre Sørum ble bygd omkring 1880, og det samme
gjelder låven. På Nordvestre Sørum er hovedbygningen fra 1885. Den ble da
bygd opp igjen etter en brann. Låven ble satt opp i 1888. På Øgården er
hovedbygningen og en sidebygning fra 1884. Stabburet og låven er ett år
yngre. Når det gjelder bnr. 2 på Søndre Sørum, så er hovedbygningen
gammel, men den er blitt restaurert. Låven ble satt opp i 1878. På bnr. 3
stammer hovedbygningen fra 1854, mens låven trolig ble satt opp i 1878. I
1959 brant en gammel sidebygniag som antas å ha vært over 200 år gammel.
Husmannsplasser. Sørumsbråtan var en sameieplass under Mellom-, Nordre
og Østre Sørum, nevnt første gang i 1760. I 1823 ble plassen delt mellom
de tre gårdene, slik at Mellom-Sørum fikk den ene halvparten og den andre
halvdelen ble delt mellom Nordre og Østre Sørum.
Bråtan under Nordre Sørum var bebodd ennå i slutten av 1800-tallet.
Sommerroberget under Sommerro nevnes mellom 1865 og 1875, og den lå trog
på det stykket som ble tilkjøpt fra Viker i 1813. Åsløkka under
Mellom-Sørum var bebodd fra senest 1875. Sørumåsen under Nordre Sørum
var trolig tatt opp i begynnelsen av 1840-åra.
I 1859 ble det utstedt kontrakt på en plass under Østre Sørum som
kalles Åsen.
Kariplassen under Nordre Sørum nevnes første gang i 1875. I 1887 ble
jorda som hørte til denne plassen, lagt til en annen plass, Bråtan.
Kariplassen fikk bnr. 10 i 1946. I 1855 fikk en husmann kontrakt på et
stykke jord under Østre Sørum, men vi kjenner ikke navnet på plassen.
Navnet på den plassen det ble gitt kontrakt på i 1861, er også ukjent.
Skapertjernsløkka, også under Østre Sørum, var tatt opp i 1865. Bekken
under Nordvestre Sørum var tatt opp i 1751, og ble trolig nedlagt en gang
mellom 1825 og 1845.
Tuverud under Søndre Sørum ble tatt opp før 1760. Denne plassen var i
hvert fall bebodd til 1798. Da den Østre gården på Søndre Sørum ble
delt i 1834, ble det bestemt at plassen Tuverud, som var innhegnet, inntil
videre skulle være felleseie for de to brukene. Tuverud ble utskilt fra
bnr. 3 som bnr. 5 i 1896. I 1801 nevnes en plass under Søndre Sørum som vi
ikke kjenner navnet på. Under bnr. 3 bodde det en husmann fra senest 1859,
og han holdt antakelig til på Fjellheim, som nevnes i 1900.
Areal og husdyrhold i dag. Sørumenga, gnr. 108, bnr. 3, og gnr. 109,
bnr. 8: 40 mål dyrket mark - grønnsaker. Østre Sørum, gnr. 109, bnr.
4, 5, 12 og 13, og gnr. 108, bnr. 4 og 9: 75 mål dyrket mark, derav 10 mål
frukthage og resten korn. 315 mål skog og utmark.
Det ble slutt med kuer for ca. 10 år siden. Nordvestre Sørum, gnr. 110,
bnr. 1: 60 mål dyrket mark, derav 25 mål korn og resten grønnsaker. 500
mål skog. 2500 høner. Det ble slutt med kuer og hest i 1964. Søndre
Sørum, gnr. 111, bnr. 2, og gnr. 110, bnr. 4: 100 mål dyrket mark, derav 5
mål epler og resten korn. 350 mål skog. Det ble slutt med kuer i 1963.
Søndre Sørum, gnr. 111, bnr. 3, gnr. 110, bnr. 4 og 25, og gnr. 21, bnr.
6: 165 mål dyrket mark, derav 130 mål korn, 27 mål grønnsaker, 4 mål
poteter og 4 mål med juletrær. 400 mål skog. Det ble slutt med kuer i
1958.
Folketall.
