Eiere.
Ca. 1400 eide Frogner prestebol og Frogner kirke 4 øyresbol hver, som
var gitt av Tord på Reistad. Inntil omkring 1400 hadde bispestolen 6
øyresbol i gården, men denne parten ble makeskiftet til kirken mot 2
hefseldebol i Valstad. De 6 øyresbol ble trolig delt mellom prestebolet og
kirken, og disse eide i 1617 henholdsvis 10 og 8 lp. I 1822 fikk brukeren
Christoffer Jensen kongeskjøte på gården.
Brukere.
Lars Olsen, br. senest 1593-1624. Han eide i 1615 7 lp. i Haslum. Så ble
bygsla overlatt til II) Hans Eriksen, f. ca. 1581, d. 1673, nevnt som bruker
til 1670. I 1626 eide han 10 lp. i Haslum, og i 1641 var denne parten økt
til 13 lp. Fra omkring 1660 brukte han gården sammen med sønnen (?) III
Lars Hansen, f. ca. 1635, nevnt som bruker til 1692. Det opplyses at han
brukte halvparten av gården. Fra omkring 1684 brukte han gården sammen med
IV) Knut Hansen, d. 1712, g.m. Ingeborg Hansdtr., d. 1707. Ved skiftet etter
Ingeborg i 1707 var bruttoformuen 119 dlr. og nettoformuen 37 dlr.
Besetningen bestod av 1 hest, 6 storfe og 6 sauer. I forbindelse med
fastsettelsen av åbotsfallet nevnes følgende hus: Den søndre kornlade med
halve låven, fehuset, bryggerhuset og stuehuset. Åbotsfallet var på 16
dlr. Blant løsøret nevnes et flamsk billedsengeklede til 1 dlr. I 1712 ble
det utstedt bygselbrev på 5 lp. til en av arvingene etter Ingeborg Handsdtr.,
V) Jakob Evensen Eriksrud, f. ca. 1661, d. 1737, g.m. Mari Kjellsdtr., f.
ca. 1662, d. 1744. Barn: Hans, Peder, Tosten, Nils, Even, Berte (g. m.
Anders Hansen Lyngås), Taran. Ved skiftet etter Jakob i 1737 var
bruttoformuen 134 dlr. og nettoformuen 23 dlr. Besetningen bestod av 2
hester, 9 storfe, 3 sauer med lam og 5 griser. Åbotsfallet ble satt til 14
dlr., og de bygninger leilendingen hadde ansvaret for var dagligstua,
bryggerhuset og hestestallen med «vedstående» fehus. Ellers omtales
lillestua, høystallen, stalltrevet, kornladen og skikua på fjøstrevet.
Avdødes gangklær ble taksert til 2 ½ dlr. Av våpen fantes det en
flintbørse. I 1724 ble det utstedt bygselbrev på halvparten av gården til
sønnen VI) Hans Jakobsen, f. 1693, d. 1781, g. m. enka Ingeborg Jakobsdtr.,
f. ca. 1681, d. 1765. Barn: Jakob. I nødsåra 1742-43 lånte han korn for
1¾ dlr., og det opplyses at han var fattig, men ikke av de fattigste. Da
faren døde i 1737, ble det utstedt bygselbrev på den halvparten av gården
han hadde brukt til en av de andre sønnene, VII) Even Jakobsen, f. 1707, d.
1781, g.m. I Kari Toresdtr. Solstad, d. 1752; barn: Mari (g. m. I
Christoffer Jensen Kjenner; g. m. II korporal Hans Berntsen Winge fra
Skoger), Ingeborg; g. m. II Kirsti Ingebretsdtr. Nøste, som døde i
barselseng i 1754; g.m. III Katrine Larsdtr. Hvitbank, f. ca. 1704, d. 1774.
Even lånte korn for 1 ¾ dlr. i l742-3 og betegnes som fattig. I 1766
overtok han også den halvparten av gården som broren hadde brukt. Det
opplyses ved samme anledning av Hans var gammel og at han overlot bygsla til
Even på visse betingelser. Han skulle årlig ha 6 tønner havre, 2 tønner
blandkorn og 1 tønne hvete. Videre forbeholdt han seg rett til å så 1
setting linfrø. Han skulle også ha husrom i stuebygningen, nok brenneved,
fôr til 2 kuer og 2 sauer, og 3 dlr. årlig i penger. I 1780 ble bygsla
overlatt til Even Jakobsens dattersønn VIII) Jens Christoffersen, f. 1761,
d. 1800, g. m. Ingeborg Christoffersdtr. Opsal, f. 1760. Barn: Christoffer,
Even, Nils, Hans, Anne, Maren. Bestefaren hadde avstått bygsla p. g. a.
alderdom, blir det opplyst i bygselbrevet. Han skulle ha sitt opphold på
gården. Hvis han flyttet, skulle Jens betale ham 36 dlr. pr. år. Jens
forpliktet seg dessuten til å oppfylle den kontrakten hans bestefar hadde
gitt sin bror Hans Jakobsen i 1766. I 1810 ble bygsla overtatt av sønnen
IX) Christoffer Jensen, f. 1782, g. m. Anne Ingebretsdtr. Han fikk
kongeskjøte på gården for 900 spd. i 1822. I 1823 overdro han den for
2200 spd. til broren, X) vaktmester Even Jensen, f. 1784. Han kom snart i
økonomiske vanskeligheter og solgte i 1827 for 1700 spd. til XI a) skomaker
Christian Petersen på Tangen, g. m. Maren Elisabeth Brandt. Av barn nevnes
Peter. I 1829 forpaktet han bort gården på 10 år for en årlig avgift på
50 spd. til XI b) Bjørn Olsen. I 1856 ble det utstedt skjøte for 3500 spd.
til eieren av Sommerro, XII) jernverkseier Jakob Ottesen. Han tok pantelån
på 2200 spd. I 1876 solgte han både Nordre Sørum og Sommerro (bruk II på
Mellom-Sørum) til apoteker Morten Stillesen, som samtidig kjøpte bruk I
på Mellom-Sørum (se der).
Sørumenga (Stavsenga), bnr. 3.
Skomaker Christian Petersen utstedte i 1841 skjøte på Stavsenga for 410
spd. til brødrene 1 a og b) Anders og Ole Christensønner Brastadenga. De
tok pantelån på 470 spd. Ole kjøpte brorens part for 185 spd. i 1847. Han
solgte i 1855 for 500 spd. til 2) Peder Markussen, f. ca. 1816 i Lier, g. m.
Gurine Christensdtr., f. ca. 1817 i Modum, d. 1875. I 1880 utstedte han
skjøte til 3) Ole Ludvigsen, som i 1889 overdro bruket til 4) slakter Jens
Andersen. Han solgte i 1900 til 5) Mathias Johansen, f. 1854 i Skipstvedt,
d. 1924, g. m. Helene Hansdtr., d. 1935. Barn: Inga, Hilde, Hans. I 1903
kjøpte han også bruksnr. 8 på Østre Sørum. Eiendommen ble i 1914
overtatt av sønnen 6) Hans Sørumengen, f. 1892, d. 1970, g. m. Astrid Waag,
f. 1892. Barn: Hilda, Sigrid, Johan, Arne, Olaf, Thorbjørn, Karen. I 1966
overtok sønnen 7) Olaf Sørumengen, f. 1927, g. m. Ruth Johansen, f. 1929.
Barn: Tove, Dag.
Sommerro.
Se Mellom-Sørum.
Sommerrosletta, bnr. 11,
ble i 1950 kjøpt av 1) Thormod Hegg, f. 1912, g. m. Randi Johannessen
fra Sande, f. 1912. Barn: Frantz Arthur, Torun. Han har bygd opp et moderne
gartneri med hovedvekt på 8måplanteproduksjone Medeier er sønnen 2)
Franfz Arthur Hegg, f. 1938, g.m. Anne Lise Hagen, f. 1939. Barn: Annette,
Kristin.
Husmenn.
Sørumåsen. I begynnelsen av 1840-åra nevnes Anders Larsen, f. ca.
1810, d. 1863, g.m. Anne Olsdtr., f. 1829 i Hovin anneks. Barn: Ingeborg,
Helen, Carl (?), Anette, Even, Anders. I 1841 kjøpte han to jordstykker,
deler av Maurhaugen og «Tretteleret», for 300 spd. Ved skiftet etter
Anders i 1863 opplyses det at husene stod på Ottesens eiendom (se ovenfor),
og de var inkludert i boet som var verd 240 spd. I 1865 utstedte enka
skjøte for 300 spd. på de to jordstykkene til eieren av Mellom-Sørum,
Andreas Johannessen Solberg. Hun giftet seg i 1869 med enkemannen Lars
Andersen, f. ca. 1810 (?), d. 1873. Lars hadde i 1859 fått feste på et
jordstykke under Østre Sørum, men han bodde visstnok under Nordre Sørum i
1865. Anne og Lars hadde barna Thora og Ole. I 1876, etter at hun på nytt
var blitt enke, fikk Anne husmannskontrakt på plassen av Morten Stillesen.
Som husmann med jord nevnes i 1865 også Martin Markussen, f. ca. 1834
i Lier, g.m. Kristine Christensdtr., f. ca. 1839 i Lier: Barn: Karen, Hans,
Mathea. Videre nevnes Gregers Pedersen, f. ca. 1802 i Lier, og
Gudmund Ellingsen, f. 1815 i Nes, g. m. Dorte Håkonsdtr., f. ca. 1809
i Nes, Romerike.
Kariplassen.
I 1875 Ne det utstedt kontrakt til Christian Jørgensen, f. ca. 1837 i
Nes, Hedmark, g. m. Ingeborg Mathea Christoffersdtr. Sørum, f. 1846 på
Hårberg-eie. Barn: Karoline Jørgine, Carl, Mathilde Annette, Jørgen,
Johan Christian. I 1887 ble det utstedt husmannskontrakt på plassen Bråtan,
med den jord som hørte til Kariplassen, til Arne Amundsen Storeli. Han
flyttet herfra innen 1900.
På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde i 1875 Ole Markusen, f.
ca. 1849 i Frogner, g. m. Trine Martinsdtr., f. ca. 1843 i Røyken. Barn:
Petronelle.
I 1895 nevnes også Sven Hansen, f. 1835 på Enger. Sven var
jernbanearbeider og sjauer. Han satte 2 tønner med poteter på plassen.
Gårdsregister
Innhold
