Mellom-Sørum

Gnr. 107

Gårdsregister

Innhold

Mellom-Sørum var fullgård i 1593/94 og trolig også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 16 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 2 ½ bismerpund humle, omregnet 17 ½ lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 3 hester, 12 kuer, 8 kviger, 10 sauer og 2 svin. 1661: Skog til noe smålast Laksefiskeri. Kan forhøyes til en full gårds skyld (!). Tiende 1666 av 20 tn. havre, 7 ½ tn. blandkorn, 3 ¾ tn. rug, 5/8 tn. hvete og 30 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 1 7/8 tn. blandkorn og 5/8 tn. hvete. 1723: Matr. nr. 67. Lein, sand- og moldjord. Skog til hustømmer og veksteskog, samt seter. Litt fiskeri av elva. Skylda ble foreslått forhøyet med 7 ½ lp. 1739: Mellom-, Nordre og Østre Sørum har skog til felles bruk. Den er ca. 3980 meter lang og 885 meter bred. Grunnen er god i nærheten av Røyken, men dårligere i høyden og middelmådig nærmere Lierelva. Ved grensa mot Røyken består skogen av gammel gran, på toppen av åsen er det noe osp, bjørk og gran, og nærmere Lierelva vokser gran, noe furu, bjørk og osp. 1760: Årlig bjelkehogst 3 tlt. Penger til skatter og avgifter skaffes ved bordkjørsel. Halvparten av plassen Bråten sår 2 skjepper havre og avler 6 skjepper havre. 1803: Skog til husfornødenhet og litt til salg. 1 plass sammen med Nordre og Østre Sørum. 1820: Skog til salg 1 ½ tlt. årlig. Fiskeri verd 30 spd. 1838: Nytt matr. nr. for bruk I 110, ny skyld 4 daler 2 ort 16 skil. Nytt matr. nr. for bruk II, Sommerro, 111, ny skyld 1 daler 3 ort 2 skil. 1865: Bruk I: 172 mål åker og dyrket eng på skrånet, bakket og flat mark med vesentlig god jord. Hamn med bekvem beliggenhet. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket. Fiske gir inntekt på 2 spd. årlig. 6-8 tlt. bjelker årlig av skogen. Bruk II (Sommerro med deler av Nordre Sørum, Viker og Lille Reistad): 290 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark med god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket. Elvefiske gir inntekt på 6-7 spd. årlig. 3-4 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

9

  

4

6

9 ¾

17 ½

1723

2

  

11

  

8

10

30 5/8

1760

3

  

9

  

8

10 5/8

34 ¼

1803

3

  

11

  

6

13

65

1820

3

  

9

  

9

9

40 ½

1865

5

  

22

    

17 ¾

204 ½

Høyavling 1723- 26 lass, 1760- 40 lass, 1865- 450 skpd.

* Omfatter også mesteparten av Nordre Sørum

Husdyrhold og utsæd i følge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Griser

Bnr.1

5

7

3

Plass

  

1

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. I

1

1

2

6

4

Plass

    

5/16

3/8

2

Bruk II

2

2

5

4

20

 

Eiere.

Gården var Hovedøyklostergods i 1295/96 eller senest 1405/06 (kong Eriks 16. regjeringsår). Etter reformasjonen kom den under kronen. Skylda oppgis i 1557/58 til 2 bismerpund humle, men i 1617 var den steget til 2 ½ bismerpund humle. Gården var i 1628 pantsatt til Mikkel Nilsen på Huseby, og tilhørte i 1648 stattholderen Hannibal Sehested. Den ble inndratt under kronen igjen i 1651, og ble i 1658 pantsatt til handelshuset Marselis. I 1687 utstedte baron Juel skjøte til sogneprest Børge Olsen, og i 1704 solgte Jens Nilsen Lærschoug, rådmann i Kristiania residerende på Bragernes, til Amund Eriksen Gilhus for 200 dlr. 11764 overdro sønnen Halvor Amundsen Linnes gården for 1600 dlr. til Ole Paulsen Linnes (tidligere Justad), som tok den i bruk.

 

Brukere.

Eivind nevnes i 1557/58. I) Anders, br. senest 1593-1617. Han betalte 1 dlr. i tredjeårstake i 1612. Sønnen(?) II) Lars Andersen betalte 20 dlr. i førstebygsel i 1617. Han nevnes som bruker til 1663. I 1624 måtte han bøte 13 ½ dlr. for å ha tilføyd naboen Knut Brastad to knivstikk. Lars nevnes som skyss-skaffer sammen med sønnen i 1658/59. Fra 1658 blir han oppført som bruker sammen med sønnen IIIa) Anders Larsen, f. ca. 1631, d. 1682. Han ble i 1670 stevnet for retten for å ha latt sitt barn «ligge inne uten kristendom i over 8 dager». Anders ble imidlertid frikjent. I 1664 nevnes en medbruker, III b) Jon, d. 1683 (?). Så overtok IV) Auen Larsen, d. 1706, g.m. Åste Stenersdtr., f. ca. 1659, d. 1734. Av barn nevnes Nils. Auen var sønn av Lars Nilsen Berskog. Ved skiftet etter ham i 1707 var bruttoformuen 134 dlr. og nettoformuen 112 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 13 storfe, 14 sauer og 3 griser. Fra senest 1687 hadde han brukt gården sammen med sin søsters mann V a) Lars Andersen, nevnt som bruker til 1723, g. m. Johanne Larsdtr., f. ca. 1659, d. 1724. Av barn nevnes Anders, Lars, Christen, Ole. I 1705-1706 nevnes Vb) Anders som bruker. I 1707 giftet ovennevnte Auen Larsens enke, Åste Stennersdtr., seg med V c) Lars Larsen, d. 1717. Enka fortsatte å bruke en del av gården etter mannens død. Så giftet hun seg, senest i 1721, med VI a) Anders Simensen d.e., f. ca. 1682, d. 1769. Han var fra Østre Sørum. I 1721 fikk Amund bygselkontrakt på de 2/3 av gården som Åste Stenersdtr. hadde brukt før hun giftet seg med ham. Etter Åstes død giftet han seg med Siri Jonsdtr., f. ca. 1689, d. 1762. I nødsåra 1742-43 lånte han korn for 124 dlr., og benevnes da som en fattig leilending. I 1744 måtte han imidlertid betale 4 dlr. i skatt av en formue på 200 dlr. Amund kjøpte i 1753 en part på 30 merker smør i Østre Sørum, som han først bygslet bort til brorsønnen Lars Andersen og i 1766 solgte til en annen brorsønn, Morten Andersen. Da handelen fant sted, inngikk Anders, som da var gammel og svak, en oppholdskontrakt med brorsønnen (se Østre Sørum). Etter at Anders var død, opplyses det at han hadde vært prestens medhjelper i mange år. Ved skiftet etter ham i 1769 var bruttoformuen 400 dlr. og nettoformuen 344 dlr. Fra senest 1730 hadde han en medbruker, VI b) Ole Larsen (sønn av nr. Va Lars Andersen), f. 1703, d. 1766, g. m. Åse Jørgensdtr. Barn: Johanne, Jørgen ,Eli, Lars. I nødsåra 1742-43 lånte han korn for 2 ¼ dlr. Ved samme anledning opplyses det at han hadde vært leilending, men at han var gått fra gården og nå levde som husmann i stor fattigdom med mange barn. I 1764 ble gården solgt til VII) Ole Paulsen Linnes (se eiere og Søndre Linnes). Han utstedte i 1767 to skjøter, hver for 835 dlr., til VIII a) Nils Sebjørnsen Buttedal (se der) og dennes sønn VIII b) Even Nilsen Tveiten (se Langeland av Østre Grøstad). Den førstnevnte kjøper solgte i 1768 for 835 dir. til svigersønnen IXa) Peder Gundersen Sørsdal (se Ne. No. Sørsdal). Even Nilsen overdro samtidig den andre halvparten av gården for samme pris til svogeren IXb) Jakob Borgersen Rygg fra Nedre Eiker, f. ca. 1735, d. 1777 på Grøstad, g. m. Kari Nilsdtr. Buttedal, f. 1735. Barn: Malene, Eli, Ingeborg. Kari Nilsdtr. ble senere gift med Nils Christoffersen. Jakob lånte 200 dlr. I 1770 utstedte begge eierne skjøter for tilsammen 1600 dlr. til Xa) skipper Hans Faye på Bragernes. I 1775 nevnes halvningsbrukeren Xb) Peder Jensen. I 1795 solgte Faye gården med «de efter ildebrannen igjenstående hus», samt husmannsplasser, for 3900 dlr. til XI) Løk Olsen Hovland, f. ca. 1736, d. 1810, g. m. Taran Andersdtr., f. ca. 1740 (?), d. 1810. Barn: Anders, Ole, Trygg, Elling, Kristi. Han tok straks pantelån på 1700 dlr., som han innfridde med et lån på 2000 dlr. to år senere. I 1798 og 1800 økte han gjelda med henholdsvis 199 dlr. og 298 dlr. Så ble gården delt.

 

Bruk I.

Hovedbølet, skyldsatt til 1 ¾ bismerpund humle og taksert til 3525 dlr., solgte Løk Olsen i 1800 for 1600 dlr. og livøre til sønnen 1) Ole Løksen, f. ca. 1780, g. m. Birte Ellefsdtr., f. ca. 1781, d. 1841. Barn: Kirsti, Elline, Løk, Torger, Andreas, Bernt. Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen. I 1810 solgte faren alt løsøre til Ole for 300 dlr., samtidig som han gav avkall på livøret. Ole Løksen ble innvalgt som medlem av det første kommunestyret (representantskapet) i Lier høsten 1837. I 1841 utstedte Ole skjøte til to av sønnene. Den ene halvparten av gården ble solgt for 800 spd., pluss livøre verd 250 spd., til 2 a)Løk Olsen, f. 1812, d. 1867 på Linnesstranda. Den andre halvparten ble på de samme betingelser overdratt til 2 b) Bernt Olsen, f. 1819, g. m. Anne Olsdtr. Barn: Berte Andrea, Emilie, Ole, Petra, Johan, Albertine Birgitte. I 1843 tok de et 2.-prior. pantelån på 200 spd. sammen. Senere samme året solgte Løk sin halvpart av gården til Bernt for 1000 spd., pluss livøre til seg selv. Bernt tok umiddelbart etter handelen pantelån på 550 spd., men ingenting opplyses om hvilken prioritet det hadde. I de nærmeste åra ble pantegjelda stadig større, og i 1861 utstedte han så skjøte for 5600 spd. til 3) Andreas Johannessen Solberg, f. ca. 1832 i Drammen, g. m. Anne Mathea Ingebretsdtr., f. ca. 1835 i Røyken. Barn: Sophie Petronelle, Elisabet Andrine, Johanne, Jørgen Emil, Karen Margrete. Selgeren garanterte at Holmen, Stuejordet og Bråteløkka inneholdt 160 mål jord. Kjøperen tok straks pantelån på 1690 spd., og dette økte han i løpet av de nærmeste åra. Han kjøpte i 1865 to jordstykker som hørte til Nordre Sørum, nemlig deler av «Tretteleret» og Maurhaugen (se Nordre Sørum). I 1876 ble det utstedt auksjonsskjøte til apoteker Morten Stillesen, som samtidig kjøpte også det andre bruket (se nedenfor).

 

Bruk II, Sommerro,

ble i 1800 kjøpt for 1500 dlr. av 1) koffardikaptein Lars Christensen, g.m. Grethe. Det opplyses i skjøtet at bruket bestod av deler av Nordjorda, Lilleholmen og en hamnehage kalt Haraldsløkka. Navnet Sommerro var det Lars Christensen selv som fant på. Han kjøpte i 1801 et hus på Haraldsløkka for 20 dlr. av Lars Hansen. I 1803 fredlyste Christensen sin eiendom for all trafikk av uvedkommende. Bakgrunnen var at det hadde vært øvd hærverk på skog, gjerder, grinder osv. To år senere fredlyste han, sammen med sin svoger, jakt og fiske på denne eiendommen og på flere av nabogårdene (se Viker). Samme året ble husene på Sommerro taksert til 1396 dlr. og jordveien satt til 2000 dlr. I 1813 kjøpte Lars Christensen et stort stykke av Viker for 10000 dlr. av svogeren Iver Holter (se Viker). Ved en taksering i 1818 blir det opplyst at bruket årlig kunne fø 2 hester, 6-8 kuer, det kunne såes 8-10 tønner korn, foruten poteter, og avlinga var vanligvis på 5-6 foll. Bruket hadde egentlig ingen skog til salg, men nok til brensel. Videre var det hamn i utmarka, og det opplyses om part i lakse- og ørretfiske i Lierelva. Bruket hadde beboelige hus for en kondisjonert familie, og de bestod av 3 våningshus med 14 værelser, grunnmurt fehus som kunne romme 21 fe, svinehus, «småkreaturhus» i 5 avdelinger, tømret stall (med plass til 6 hester) med låve, høyloft og kornloft, vannposthus og vannspring, grunnmurt potetkjeller til 200 tønner, låve, 3 lader, utenglade, husmannsplass (beboelig for en husmann) med grunumurt fehus, og endelig var det et tømret sommerfehus til gårdens kuer.Til gården hørte 2 innhegnede urtehager og en frukthage. Taksten på jordveien ble satt til 1600 spd. og husene ble verdsatt til 2500 spd. I 1823 ble Sommerro, med tilhørende del av Viker, solgt ved auksjon for 1720 spd. til svigersønnen, 2) kjøpmann Johan Petter Thams. I 1842 solgte hans dødsbo for 2450 spd. til 3) byråsjef Nils Christensen, g. m. Henriette. Han tok pantelån på 1650 spd. Enka utstedte i 1852 skjøte for 5300 spd. til 4) Anders Lauritz Olsen. Han pantsatte eiendommen for 2450 spd. Omtrent samtidig kjøpte han Seterskogen under Lille Reistad for 200 spd. av Christen Thoresen Christensen. I 1855 ble Sommerro, med deler av Viker og Lille Reistad, overdratt for 8000 spd. til 5) jernverkseier Jacob O. D. Ottesen, g. m. Julie. Barn: Ragnvald Edgar Haupid, Anne Catharine, Julie Jacobine, Christiane Marie. Året etter kjøpte han også hovedbølet på Nordre Sørum. Ved skiftet etter kona i 1867 ble eiendommene taksert til 7500 spd. Nordre Sørum og Sommerro, med deler av Viker og Lille Reistad, ble i 1876 solgt ved auksjon til Morten Stillesen, som samtidig kjøpte bruk I.

 

Bruk I + II.

XII) apoteker Morten Stillesen (se Stillesholmen) utstedte i 1900 skjøte til XIII) Guttorm Normann, f. 1871 i Sørfold i Nordland, g.m. Fredrikke Taasen, f. 1876 i V. Aker. Barn: Henrik Magnus. Han kjøpte Sommerrolund, bnr. 9 på Østre Sørum, i 1904. I 1930 ble det utstedt skjøte til XIV) Magne Askestad. Han solgte i 1933 til Fredrikke Normann, som i 1953 utstedte skjøte til sønnen XV) Henrik Magnus Normann, f. 1898 i Skoger, d. 1964, g.m. Øylaug Christiansen, Drammen, d. 1950. Adoptivbarn: Elise Fredrikke. Så overtok svigersønnen XVI) Sigurd Lnndegaard, d. 1965, g.m. Elise Fredrikke Normann, f. 1936. Barn: Henrik, Hans Syver, Eilif.

 

Husmenn.

Sørumbråtan.

I 1760 nevnes en enke, og det var da tilsammen to personer på plassen. I 1801 ble den brukt av Johannes Jensen, f. ca. 1767, g.m. Johanna Olsdtr., f. ca. 1763. Barn: Hans, Oline, Johannes. Hans Hansen, f. ca. 1789, d. 1854 på Sørum, bodde her fra senest 1825. I 1840-åra måtte han låne penger mot pant i hus. Hans var gift med Maren Paulsdtr., f. ca. 1795, d. 1839. Barn: Åse, Hans, Johan, Ingeborg Marie, Marte.

På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde fra senest 1860 tømmermann Markus Olsen, f. ca. 1818 i Lier, d. 1892, g.m . Mari Andersdtr., f. ca. 1823 i Nes, d. 1892. Barn: Ole, Martine, Fredrikke, Marinius. Både Mari og Markus døde på Sørum-eie.

 

Sommerroberget.

Mellom 1865 og 1875 nevnes Petter Torstensen, f. ca. 1805 i Norderhov, g. m. Marte Thomasdtr., f. ca. 1819 i Hole. Barn: Maren, Kristine, Thorodd.

 

Åsløkka.

I 1875 nevnes Jørgen Andersen, f. 1832 på Ulven-eie, d. 1922 på Sørum, g. m. Helle Sørensdtr., f. ca. 1824 i Bærum, d. 1904 på Sørum. Barn: Anton, Martin, Edvard, Maren, Ellen. De hadde flyttet til Sørum-eie fra Asker i 1860, men bodde på Lille Reistad-eie i 1865.

Husmann under Sørum fra senest 1875 var også Anders Markusen, f. 1833 på Justad-eie, d. 1916, g.m. Anne Turine Sørensdtr., f. 1833 i Bærum, d. 1889. Barn: Severin, Anders. Anders døde som fattiglem på Sørumåsen.

Gårdsregister

Innhold