Eiere.
Øgården.
27 lp. var adelsgods og tilhørte i 1624 Rosenkrantz og i 1647 Christoffer
Urne. Året etter ble parten makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested,
og kom som det øvrige Sehested-godset i Lier under kronen i 1651, og ble i
1658 overlatt til Marselis. I 1660 var denne parten på 20 lp., og fra slutten
av 1660-åra blir den regelmessig oppgitt til 18 lp. Constantin von Marselis
utstedte i 1693 skjøte til futen Johan von Cappelen, som tok gården i bruk.
Egge kapell eide ca. 1400 7 øyresbol, som fra senest 1575 skyldte 10 lp. I
1647 er Lier kirke registrert som eier, og i 1660 føres parten opp med 7 lp.
Etter noe vakling de to nærmeste tiår stabiliserer den seg på 7 lp. fra og
med 1682.
Bnr. 2 og 3.
1 skpd. var adelsgods og tilhørte i 1624 Rosenkrantz og i 1647 Christoffer
Urne. Året etter ble parten makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested,
og kom i 1651 under kronen, og ble i 1658 overlatt til Marselis. Parten
oppføres med 13 ½ lp. fra 1672. I 1683 utstedte Constantin von Marselis
skjøte til futen Johan von Cappelen, som senere samme året solgte videre til
Amund Eriksen Gilhus. Et par år senere ble gården tatt i bruk av eieren.
Ca. 1400 blir bispen oppført med 6 øyresbol i denne gården, men det
skyldes sikkert en feiltagelse. Feilen må ha sitt opphav i at bispen inntil
omkring 1400 eide 6 øyresbol i en annen Sørum-gård, nemlig Nordre Sørum.
En har så ikke vært oppmerksom på at han makeskiftet parten mot 2
hefseldebol i Valstad. Parten nevnes imidlertid også siden. Den ble krongods
ved reformasjonen og var på 10 lp. i 1577. I 1652 ble den redusert til 4 2/3
lp. og like etter ser den ut til å ha blitt helt slettet.
Ca. 1400 eide Frogner prestebol 5 øyresbol, som var gitt av Live på
Sørum for seg selv, for bonden hennes, Kolbjørn Brat, for datteren Signe og
for mågen Gulbrand. Denne parten tilhørte i 1624 Lier prestebol og var på
10 lp. Fra og med 1679 blir den oppgitt til 7 lp.
Ca. 1400 blir Huseby kirke ført opp med 2 øyresbol og Frogner kirke med 2
ertogbol i Sørum. Det nevnes ikke i hvilken gård, men i 1617 blir en part i
denne gården registrert som kirkegods. Da er den satt til 1 ½ skpd., men det
er sikkert feilskrift for 1 ½ lp. Denne parten blir ikke nevnt senere.
Brukere.
Øgården.
I) Ole, br. senest 1612-1630. I 1610 opplyses det at Ole måtte betale en
bot, men grunnen og beløpet er ukjent. I 1631 måtte Ole Nedre Sørum bøte 1
ort fordi han hadde slått gamle Ole med en staur (også en Ole på den andre
gården, se nedenfor). Så overtok sønnen (?) II) Nils Olsen, nevnt som
bruker 1631-1648. I 1625 måtte han bøte fordi han hadde slått Hans Sørums
kone med en «trækande». Nils og Ole måtte i 1633 betale 2 dlr. i bot for
å ha bygd ulovlige lakseruser. III) Lasse, nevnt som bruker 1653-1663. Han
hadde trolig en medbruker, IVa) Anders, nevnt første gang i 1651 og siste
gang i 1667. Omkring 1653 ble gårdens skyld redusert. Det oplyses i 1661 at
den var nedsatt med en tredjedel, men at jorddrotten ikke ville respektere
dette forhold. I 1666 og 1667 nevnes enda en bruker, IVb) Hans. Så ble bygsla
overlatt til V) Erik Siversen, f. ca. 1629. I 1683 ble gården kjøpt av VI)
futen Johan von Cappelen (se eiere). VII) Amund var bruker i 1688. Året etter
ble bygsla overlatt til VIII) Søren. Han satt trolig som bruker til 1697. I
1693 utstedte tre av Johan von Cappelens sønner skjøte til broren Otte von
Cappelen. Sistnevnte solgte i 1697 til IX) Amund Eriksen Gilhus (se der), som
tok gården i bruk. Han døde i 1715, og året etter holdt hans tre
gjenlevende sønner privat skifte (se Gilhus). Gården ser ut til å ha blitt
overtatt av den nest eldste sønnen, X) Erik Amundsen (Se Gilhus). Han nevnes
som bruker i 1717, men i åra 1718-21 har gården betegnelsen øde. Senest i
1723 overtok broren XIa) Halvor Amundsen Søndre Linnes (se der). Han brukte
også, senest fra 1730, den andre gården på Søndre Sørum, og disse to
gårdene ble stort sett brukt som en enhet i omkring 100 år. Halvor hadde en
halvningsbruker, XIb) Anders Chrislensen, d. 1745, g.m. I Mari Olsdtr., f. ca.
1669, d. 1735; barn: Morten (til Bragernes), Kari (g. m. Bent Viulstad),
Kristi (g. m. snekker Henrik Svendsen på Mellom-Gullaug), Man (g. m. Lars
Olsen Mørk), Ambjørg (g. m. Lars Brastad), Åse (g.m. Bent Gullbrandsen
Kvakstad), Jon (til Skoger); g.m. II Kari Rolfsdtr.; barn: Maren, Mari. Ved
skiftet etter Mari Olsdtr. i 1735 opplyses det at Anders brukte 1/3
av gården. Bruttoformuen var 157 dlr. og nettoformuen 86 dlr. Av husdyr var
det 3 hester, 9 storfe, 8 sauer og 4 griser. Da det ble holdt skifte etter
Anders Christensen i 1745, var bruttoformuen 120 dlr. og gjelda var også 120
dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 7 storfe, 6 sauer med 8 lam og 2 griser.
Det blir opplyst at avdøde brukte ¼ av gården som halvningsbruker. Søndre
Sørum ble i 1753 i sin helhet bygslet til XIc) Lars Trulsen, som også var
bruker i 1760. Av barn nevnes Simon. I 1758 ble det utstedt to skjøter, hver
for 2550 dlr. Den ene halvparten av gården ble kjøpt av XII a) Knud Borch
på Selvik i Hurum, mens XIIb) kjøpmann Christian Blom, Strømsø, sikret seg
den andre halvparten. De to kjøperne ser ikke ut til å ha fått hvert sitt
matrikkelnummer. Gårdene ble betraktet som en enhet og delt likt. Christian
Blom tok i 1759 pantelån på 600 dlr., og økte det året etter med 2420 dlr.
Litt senere samme året lånte han 3300 dlr. av sin bror, Gustav Blom, mot
pant i bl. a. Sørum.
Mot slutten av året ble det krevd eksekusjonsforretning på Sørum av den
ene panthaveren, XIII) kjøpmann Michael von Cappelen. Barn: Casper, Dorthea
(g. m. Niels Rogstad). I 1761 fikk han skjøte på Bioms del av Sørum for
1700 dlr. Deretter ble det uenighet mellom panthaverne Michael von Cappelen og
Gustav Blom om prioritetene. De ble omsider enige om at Cappelen skulle overta
gården og greie opp i de økonomiske flokene som Christian Blom hadde laget i
stand. I 1762 fikk Cappelen også skjøte på resten av Søndre Sørum, for
1500 dlr. Dermed eide han de to gamle matrikkelnumrene i sin helhete Han tok
straks pantelån på 1280 dlr. hos selgeren. I 1792 fikk eierens sønn XIV)
Casper von Cappelen (se Viulstad) bygselbrev på den gården som lå på
østsida av elva, og dermed ser de to gamle matrikkelgårdene ut til å ha
blitt splittet opp etter sine gamle skillelinjer. Etter at faren døde,
kjøpte Casper i 1804 odelsretten til de to gårdene av svogeren Niels Rogstad
for 2499 dlr. Ved skiftet etter Michael von Cappelen i 1807 ble hele boet,
deriblant de to Sørumgårdene, utlagt til Casper. I 1813 utstedte han skjøte
på begge gårdene for 14500 riksbankdaler sølvverdi, pluss en årlig «servitus»
på 475 riksbankdaler sølvverdi, til sønnen XV) visekonsul Michael von
Cappelen, g. m. Petronelle. Av barn nevnes Elisabeth Catrine. Han ser ut til
å ha drevet med trelasthandel. Men snart fikk han store økonomiske problemer
å stri med. Det ble bl. a. foretatt utpantinger hos ham fordi han hadde
unnlatt å betale statsskatt. Heller ikke klarte han å innfri de
pantobligasjoner som han hadde utstedt, efter å betale livøret til
foreldrene. I 1826 så han seg derfor nødt til å selge begge gårdene. Det
ble utstedt skjøte for 9000 spd. til XVI) Ellen Olsdtr. f. ca.
1790, d. 1827. Hun var enke etter Ole Olsen Rønneberg, f. ca. 1792, d. 1826.
Barn: Ellen Johanne, Inger Olava Elise. Ellen Olsdtr. tok pantelån på 2000
spd. Etter hennes død ble begge gårdene solgt. På Øgården ble det ikke
utstedt skjøte før i 1829, men det opplyses at handelen var kommet i stand
før hun døde.
Gården ble solgt for 3500 spd. til XVII) Truls Tostensen Eik, f. 1794, d.
1859, g. m. Ingeborg Marie Tollefsdtr. Barn: Ingeborg Ambrosia, Hans Henrik,
Tollef, Bolette Magdalene, Thomas Edvard, Trine Lovise, Hanna Thomine. Han
solgte i 1831 videre for 2600 spd. til XVIII) slakter Anders Hansen i Drammen,
f. ca. 1786, d. 1858, g. m. Johanne Engebretsdtr. Han tok pantelån på 900
spd. Ved skiftet etter ham i 1859 ble gården, for takstsummen 5800 spd.,
utlagt til svigersønnen (?) XIX) Christian Olsen Rølles, f. ca. 1812 i
Modum, g. m. Helene Marie Andersdtr., f. ca. 1814 i Drammen, d. 1871. Barn:
Josefine Oktavia, Augusta Julie (g. m. handdsmann Johs. Pettersen, Strømsø),
Karoline Henriette (g. m. kjøpmann Ole Jonassen Nøste), Hanna Emilie. Han
tok pantelån på 2000 spd. I 1877 utstedte han skjøte til XX) Hans Berntsen
Renskog (se der). Enka solgte i 1893 til sønnen XXI) Heibert Renskaug, f.
1859, d. 1957. I 1923 overdro han gården til niesen XXII) Aslaug Renskaug, f.
1892, g. m. I August Ørner, f. 1892; g. m. II Sverre Thoresen.
Bnr 2 + 3.
I) Hans Pedersen, br. senest 1612-1632. II) Ole Nilsen, br. 1633-1639. III)
Nils Christensen, nevnt som bruker 1640-1648. Så overtok trolig IV) a) Peder
Helgesen, f. ca. 1630, br. senest 1653-1684. Av barn nevnes Nils. I 1653 ble
gårdens landskyld nedsatt med 1/3 p. g. a.
ødeleggelser voldt ved oversvømmelse. Men det ser ut til at Marselis, som
ble eier i 1658, gjorde krav på den gamle høye landskylda, for i 1661 nevnes
den reduserte skylda «som landdrotten ei vil holde». Fra begynnelsen av
1670-åra stabiliserte imidlertid bygselparten seg på sitt nye nivå. I 1661
hadde forøvrig gården blitt ytterligere ødelagt av naturkreftene. Da meldte
Peder og svigerinnen Ragne, på en annen Sørum-gård, at et jordfall hadde
ødelagt halvdelen av åker og eng, samt hele laksefisket. I åra 1664-1667
nevnes en medbruker, IVb) Erik. Omkring 1685 ble gården tatt i bruk av eieren
V) Amund Eriksen Gilhus (se eiere, Gilhus og Øgården). Han utstedte i 1688
skjøte til sønnen VI) Gunder Amundsen, d. 1712, g. m. enka Ambjørg
Mikkelsdtr. Søndre Linnes (se der). Som bruker i 1717 nevnes broren VII)
Halvor Amundsen (se Søndre Linnes og Øgården). Gården har så betegnelsen
øde i åra 1718 til 1721. I 1723 står bror av de to forrige brukere, VIII)
Erik Amundsen (se Gilhus), oppført som eier og bruker. Han var imidlertid
død alt i 1721, men han hadde kanskje brukt gården som underbruk under
Gilhus i de åra den anføres som øde. I løpet av 1720-åra tok så
ovennevnte Halvor Amundsen på Søndre Linnes i bruk begge Søndre
Sørum-gårdene. Disse to gårdene fikk nå felles brukere nesten
sammenhengende i omkring 100 år. (Om brukerne IX - XIV - se brukerne XII -
XVII på Øgården). I 1827 ble gården solgt ved auksjon etter Ellen Olsdtr.
Rønneberg for 2100 spd. til XV) Hans Pålsen Egge, oppr. Narverud (se
Mellom-Egge). Da han solgte i 1834, ble gården delt i to bruk. Både inn
marka, hamna og skogen ble delt mellom de to brukene. Grensene står nøyaktig
beskrevet i skjøtene. En gammel låve med lade og steinfjøs, et nytt
småfefjøs og en gammel stuebygning skufle følge det nordre bruket. Plassen
Tuverud, som var innhegnet, skulle inntil videre betraktes som felles eiendom
for de to eierne.
Bnr. 2.
Den nordre halvdelen av gården ble solgt for 2500 spd. til 1) kjøpmann
Halvor Strand. I 1836 utstedte han skjøte for samme beløp til 2) Andreas
Akselsen Åby. Han utstedte samtidig en 2. prior. pantobligasjon på 800 spd.
til selgeren. I de nærmeste åra hører vi om flere eksekusjoner og forlik,
og til slutt måtte Andreas finne seg i at gården ble solgt ved auksjon for
2500 spd. til en av kreditorene, 3) kjøpmann Søren Capjon. Senere samme
året solgte han videre for 3000 spd. til 4) gullsmed H. G. Wisting, g. m.
Laurentze. Av barn nevnes Anne Frederikke. Han tok pantelån på 2500 spd. I
1857 utstedte han skjøte til 5) Elling Larsen, forpakter av Nordvestre Sørum
(se der). Han overdro i 1874 bruket til sønnen 6) Lars Ellingsen, f. 1845, d.
1936, g. m. I Andrea Olsdtr. Stokke, f. 1853, d. 1877; barn: Elling; g. m. II
Anne Kirstine Hansdtr. fra Idd, f. 1851, d. 1889; barn: Kari Andrea, Hans
Kristian, Bjarne, Emilie (g. m. Albert Hansen Opsahl, Huseby), Ole, Karl,
Ludvig. I 1919 solgte han til sønnen 7) Elling Larsen Sørum, f. 1875, d.
1939, g.m. Signe Sigrid Anette Hårberg, f. 1879, d. 1952. Barn: Lars, Helge,
Ella. I 1907 kjøpte han Tuverud med Storenga og Rønningen (se Søndre
Linnes). Han solgte dette til A/S Haaøen Fabriker i 1917.
I 1953 overtok sønnen 8) Lars Sørum, f. 1909.
Bnr. 3.
Den søndre delen av gården ble i 1834 solgt for 2500 spd. til 1) Truls
Tostensen Huseby, tidligere Eik, som i åra 1829-1831 også hadde eid
Øgården (se der). Han utstedte i 1835 skjøte på 11/12 av
gården for 2200 spd. til svogeren, 2) kjøpmann Gabriel Moe, Drammen, f. ca.
1798, g. m. Berte Helene Tostensdtr. Eik, f. ca. 1797. Selgeren holdt tilbake
halvparten av brukets skog, men i 1837 fikk Moe kjøpe både skogstykket og
plassen Støkke under Huseby. Han overdro i 1838 dette bruket for 3300 spd.
til 3) Christoffer Pedersen Myre fra Røyken, f. 1810, d. 1873, g. m. Nikoline
Gundersdtr. Meren, f. 1825 på Sørsdal, d. 1904 (gift annen gang med Elling
Larsen Sørum). Barn: Peder, Maren Sørine (g. m. styrmann Hans Hansen
Grimsrud, Røyken), Trine Gustava (g. m. Christian Hansen, Røyken), Johan
(til Viker), Carl, Ole, Thorvald (til Dalenga av Hennum), Elise Mathea,
Kristian (til Klemmetsdal). Bruket ble i 1874 utlagt til sønnen 4)Peder
Christoffersen Sørum, f. 1846, d. 1925, g. m. Maren Helene Hansdtr. Funnesdal,
f. 1847, d. 1898. Han utstedte i 1919 skjøte til søstersønnen 5) Kristian
Grimsrud, f. 1881, d. 1927, g. m. Nora Kathinka Åby, f. 1886 i Asker, d.
1931. Barn: Marie, Karen, Per. I 1934 ble det utstedt skjøte til sønnen 6)
Per Grimsrud, f. 1916, g. m. Karen Berg, f. 1924 i Sørum, Romerike. Barn:
Mari Elisabeth, Anne Cathrine, Per Christian. Han kjøpte Hestebråtan, gnr.
21, bnr. 6, i 1967. Grimsrud har gitt ut 4 bøker, derav 2 romaner, en
ungdomsbok og en barnebok.
Husmenn.
Tuverud.
I 1764 ble Ole Nilsen gift med Ingeborg Andersdtr. Barn: Anders. De bodde
på plassen ennå i 1768. I 1773 nevnes Lars Jakobsen. Ellef Jonsen bodde her
i 1798. Han var gift med Anne Larsdtr. Barn: Jon.
I 1801 nevnes Jon Vebjørnsen, f. ca. 1771, som husmann med jord, men det
er ukjent hvor han bodde. Han var gift med Kristine Lardtr., f. ca. 1771 (?),
d. 1809. Barn: Lars, Wilhelm, Oline, Ulrik, Kristiane. Jon bodde her ennå i
1809.
Møller Fredrik Nilsen, f. ca. 1821 i Sandsvær (?), d. 1896, brukte en
plass under bnr. 3 fra senest 1859. Han var gift med Helle Johannesdtr., f.
ca. 1825 i Lier. Barn: Gunelius, Trine Kristine, Nils, Elise, Karen Kristine.
I 1900 bodde enka og sønnen Nils med kone og barn på plassen Fjellheim.
Gårdsregister
Innhold
