Eiere.
I 1542 eide prosten ved Mariakirken 3 bismerpund smør. I 1595 var denne
parten på 2 ½ bismerpund smør og St. Anna-alteret i Mariakirken oppføres
som eier. Den var imidlertid forlent Hans Pedersøn til Sem. Adelsmannen Gunde
Lange til Fritsø var eier i 1617 og 1624. I 1647 og 1665 satt Isak Henriksen
i Skien med parten, og i 1666 utstedte Peder Rasmussen, tidligere fut i
Bamble, skjøte til Jakob Nilsen Berg. Lars Hansen på Strømsø eide parten i
1685, og senest i 1717 var den kommet over på general Hausmans hender. I 1721
solgte oberstløytnant Fredrik Ferdinand Hausman til Ole Pedersen Meren for
580 dlr. Han tok trolig gården i bruk.
Omkring 1400 eide Frogner prestebol 1 øyresbol, som var gitt av Eivind på
Sørum. I 1624 var parten på 2 lp. og tilhørte Lier prestebol.
Brukere.
Lars Pedersen nevnes som bruker 1593-1604. I) Mattis, br. Senest 1612-1614.
II) Christen, br. senest 1617-1625. Så ble bygsla overlatt til III) Peder
Nilsen, f. ca. 1602, nevnt som bruker til 1667. Han hadde en sønn, Nils, som
var vanfør. Så overtok IV) Jakob, nevnt som bruker til 1670. Gården ble
deretter bygslet til Va) Simen Christensen, g. m. Åse Bottolvsdtr., f. ca.
1634, d. 1728. Barn: Christen (Simens sønn fra et tidligere ekteskap? - til
Nøste), Morten, Anders d. e. (til Mellom-Sørum), Anders d. y., Bente (g. m.
Halvor Svensen Jaren), Berte (g. m. Peder Torstensen Brastad). Ved skiftet
etter Simen i 1715 var bruttoformuen 247 dlr. og nettoformuen 167 dlr. Av
husdyr var det 2 hester, 12 storfe, 9 sauer og 6 griser. Blant løsøret
nevnes 2 sølvskjeer. Til boet hørte videre halvparten av en utsutt
fossekvern, verd 1 dlr. Av hus nevnes dagligstua, nattstua, en liten lade ved
låven, en underlåve, den vestre lade, den østre kornlade, stalladen ved
stua, stall med trev og skiku ved stallen. Enka blir nevnt som bruker til
1721. I 1696 omtales medbrukeren Vb) Knut. I 1721 ble gården kjøpt av VI)
Ole Pedersen Meren (se eiere og Vestre Meren). Året etter solgte han for 580
dlr. til broren VII) Ansten Pedersen, borger på Bragernes. Ole fikk samtidig
kjøpe en del av Vestre Meren av Ansten. Sistnevnte er sikkert identisk med
Ansten Pedersen som i 1729 kjøpte Nordre Høvik. I 1725 utstedte han skjøte
på Sørum for 585 dlr. til ovennevnte bruker Simen Christensens svigersønn
Halvor Svensen Jaren og sønn VIIa) Anders Simensen d. y., d. 1755, g. m enka
Mari Hermansdtr. Brastad (enke etter Lars Jonsen Brastad), f. ca. 1691, d.
1761. Barn: Lars, Morten, Christen, Simen (bodde på Strømsø i 1769). Det
opplyses i 1715 at han var kommandert i kongens tjeneste. I nødsåra 1742-43
lånte han korn for 4 dlr. Fra senest 1738 brukte han gården sammen med
søstersønnen Vilib) Bottolv Halvorsen (sønn av Halvor Jaren), g.m. Eli
Ingebretsdtr. Berskog, d. 1754. Barn: Halvor.
I 1742 kjøpte han tre arveparter i gården på tilsammen 10 merker smør.
Bottolv lånte korn for 4 dlr. i 1742-43. Det ble holdt skifte etter ham på
Sørum i 1745. Anders Simensen d. e. (bror til Anders d.y.) på Mellom-Sørum
kjøpte i 1753 to arveparter etter Bottolv Halvorsen på tilsammen 15 merker
smør for 116 dlr. Året etter kjøpte han ytterligere 15 merker smør. I 1754
utstedte Anders bygselbrev på halvparten av gården til brorsønnen IXa) Lars
Andersen, f. 1723, d. 1790, g. m. Pernille Christoffersdtr. Møysund, f. ca.
1710, d. 1766. Barn: Anne (se nedenfor), Man (g. m. Jon Hansen Lahell).
Ved skiftet etter hans tante, Bente Simensdtr., i 1753 opplyses det at Lars
hadde brukt gården sammen med faren. Ved samme anledning nevnes en 6-laftet
stuebygning. På kjøkkenet fantes det en skorstein og i stua var det en
kakkelovn, som var satt opp av naboen Anders Simensen. Til stuebygningen var
det bygd en forstue av tømmer, «hvorudi var avdelt et klædes såvelsom
spiskammers, begge låsfærdige». De var bekostet av Anders Simensen. Videre
nevnes fehus med 9 båser og trev i noenlunde god stand, et gammelt
brøstfeldig fårhus med stall, en gammel bygning bestående av 2 lader og en
låve, og en gammel brøstfeldig utenglade. Det opplyses at åker og eng «befandtes
samme i måtelig og efters gårdens beskaffenhet vel hæftet». På hele
gården kunne man så 10 tønner havre, i tønne bygg, og det kunne i gode år
avles 40 lass høy. Når det gjaldt skog og utmark, fantes det til den
halvparten av gården som tilhørte boet, skog nok til reparasjon av husene,
samt til gjerdefang og ved. Det var også «fornøden sæterboe» til denne
gårdparten, såvel som hamn til krøttera om sommeren.
I 1755 fikk Lars Andersen kontrakt av sin mor på bruk av gården, mot å
gi henne føderåd. I 1758 kjøpte Anders Simensen d. e. odelsretten til
gården av Halvor Bottolvsen (sønn av den tidligere brukeren Bottolv
Halvorsen) for 30 dlr. Anders utstedte i 1766 skjøte for 400 dlr. til en
annen brorsønn, IXb) Morten Andersen, f. 1725, d. 1772, g. m. Ingeborg
Johannesdtr. Barn: Anders. Pengene skulle stå i gården så lenge Anders
levde. Onkelen skulle ha romslig opphold på gården. Han ville ha seg
reservert den «eiende» stuebygning. Når han døde, skulle de 400 dlr. han
fikk for gården, fordeles mellom arvingene. Hvis Anders skulle få grunn til
å klage, kunne han uten dom ta gården tilbake. Enka etter Morten giftet seg
på nytt, med Hans Mikkelsen Laug, og han solgte i 1773 i bismerpund 8 merker
smør for 580 dlr. til Mortens bror, ovennevnte Lars Andersen. Det opplyses i
skjøtet at Lars på forhånd eide den andre halvparten av gården. Han tok
pantelån på 500 dlr. I 1782 utstedte han skjøte for 800 dlr. til
svigersønnen X) Hans Olsen Ila, f. ca. 1748, d. 1842, g. m. Anne Larsdtr., f.
1750, d. 1834. Barn: Ole, Peder, Pernille, Anders, Kristine, Ole, Peder,
Larine (g. m. Anders Christoffersen Hennum).
I 1778 døde den første Peder - bare to uker gammel. I 1785 ble de tre
eldste gjenlevende barna rammet av barnekopper. Både Ole, Pernille og Anders
døde i januar det året, henholdsvis 7½, 5 ½ og 3 ½ år gamle. I 1805
fredlyste Casper Holter og Lars Christensen jakt og fiske på denne gården og
på flere av nabogårdene (se Viker). I 1812 utstedte Hans Olsen skjøte for
3000 dlr. til sønnen XI) Ole Hansen, f. 1786, d. 1849, g. m. Marte Karine Sax,
f. 1787 på Renskog, d. 1852. Barn: Hans, Anders, Andreas, Antonette Marie. I
1840 ble halvparten av gården frasolgt.
Bruk I.
I 1847 utstedte Ole Hansen skjøte for 740 spd. til sønnen 1) Hans Olsen,
f. 1819. Alt løsøre fulgte med i handelen, og kjøperen forpliktet seg til
å gi foreldrene livøre. Da Hans skulle ut (eller var ute) i felten i 1848,
ga han fullmakt til å drive gården, og til å inngå de forpliktelser som
var nødvendig for gårdens bruk, til broren 2) Anders Olsen, f 1821, d. 1859,
g. m. Kristine Gundersdtr. Egge, f. 1825. Barn: Peder. Han solgte i 1853 fra
et stykke av gården, en foss (bnr. 4). I 1854 fikk Anders auksjonsskjøte på
gården for 1165 spd. Etter hans død ble det på nytt holdt auksjon, og
bruket ble solgt for 2050 spd. til 3) Christoffer Olsen Solstad, f. 1814, d.
1898. Skjøtet ble utstedt i 1861, og ifølge det hadde kjøperen rett til
fritt å skjære 3-4 tylfter tømmer på den saga som eierne av Reistad hadde
satt opp på gården. Gårdsbruket ble i 1898 skilt ut som bnr. 5 (Østigård),
mens skogen, bnr. 1, året etter ble solgt til brukseier W. Bull. I 1923 fikk
A/S Krogstad Cellulosefabrik skjøte på bnr. 1. Bnr. 5 ble i 1899 kjøpt av
4) Tollef Østensen, f. 1850 på Skustad-eie, d. 1933, g. m. Stina Egge, f.
1865, d. 1948. Barn: Olaf, Sigurd, Arne (til Huseby). Han fikk i 1904 også
skjøte på bnr. 4. I 1929 overdro han til sønnen 5) Olaf T. Sørum, f. 1894,
g.m. Gunhild Helliksen, f. 1890, d. 1972. 11974 overtok brorsønnen 6) Arne
Steinar Sørum, f. 1949.
Bruk II
ble i 1840 solgt for 1050 spd. til 1) Erik Olsen Ila, f. 1792. Kjøperen
skulle ha halvparten av jordveien og uthusene, men ingenting av
våningsbygningene. To av Eriks søsken, Ole Olsen Ila og Marte Olsdtr. Mørk,
utstedte i 1872 skjøte til 2) Christian Skjeggerud (se der). Han solgte i
1875 fra to skogstykker (bnr. 3). I 1903 ble Stavsenga og Sommerrolund solgt
fra som bnr. 8 og bnr. 9. I 1905 ble det utstedt skjøte på bnr. 2 til 3)
Karl Kristiansen, som i 1949 solgte til sønnen 4) Henrik Sørum.
Husmenn.
I 1855 ble et stykke jord festet bort til Christoffer Andersen, g. m. Hanna
Nilsdtr., f. ca. 1820 i Drammen. Barn: Karl. Avgiften skulle være 4 spd.
Årlig, og husmannen forpliktet seg til å svare 4 slåttedager årlig til
hver av de to eierne. Hanna Nilsdtr. var enke i 1865, og det opplyses da at
hun bodde på Åsløkka under Østre Sørum(!).
Åsen
ble i 1859 overtatt av Ole Knutsen, f. ca. 1831, d. 1862. I 1869 døde enka
Barbro Ingebretsdtr. her. Hun var født i Nes (Romerike?) ca. 1800.
I 1859 fikk Lars Andersen kontrakt på et jordstykke. Han ble senere gift
med enka Anne Olsdtr. på plassen Åsen under Nordre Sørum (se ovenfor).
Andreas Pedersen, f. ca. 1810, fikk i 1861 husmannskontrakt på en plass vi
ikke kjenner navnet på. Avgiften ble satt til 8 spd. pr. år. Andreas var
gift med Johanne Christensdtr. Brastad, f. ca. 1834.
Skapertjernsløkka.
Her bodde fra senest 1865 Anders Berntsen, f. ca. 1818 i Frogner, g. m. I
Johanne Andersdtr., f. ca. 1818 i Lier, d. 1869; g.m. II Berte Larsdtr. Han
bodde her ennå i 1875.
Som husmann nevnes i 1865 også Anders Olsen, f. ca. 1790, g. m. Siri Olsdtr.,
f. ca. 1790 i Modum. Barn: Berte. Navnet på plassen er ukjent. Videre
nevnes i 1865 Johan Andersen, f. ca. 1820 i Sande, g. m. Åse Jensdtr.,
f. ca. 1813 i Lier. Barn: Helene Otiha, Josefine Anette.
Gårdsregister
Innhold
