NØSTE
Nøste ligger ca. 35 m. o. h. i lende som heller sørover mot Drammensfjorden. Navnet kommer av gno. naustar, flt. av naust n. -. naust for båter. Jordsmonnet er leirmold. Gården ligger tett ved Drammens østgrense, og både den gamle og den nye Lierveien nordover til Sandåker går over gården. Tettbebyggelsen har ett seg ut over området her, slik at en ikke lenger uten videre kan se hva som hørte med til Nøste. En kan likevel fastslå at grensen i vest gikk langs Nøstebekken. På den andre siden av bekken lå vel i eldre tid Braker nederst og Strøtvet lenger oppe. I nord grenser Nøste mot Stoppen; det er ikke naturlig dele her, men eldre folk kan huske at det var skog mellom Nøste og Stoppen. I øst grenser Nøste mot Høvik, og grensen fulgte visstnok før en bekk som ble kalt Kjerkerud-bekken, etter en mann ved navn Kjerkerud som bodde her. I sør gikk Nøste før helt ned til fjorden.
Gården er trolig ryddet i vikingtida eller i tidlig kristen tid, og den ble delt i to alt i gammelnorsk tid, Vestre og Østre Nøste. Spaniorløkka ble skilt fra Vestre Nøste før 1716, men eieren betalte grunnavgift også seinere. Etter hvert ble det bygslet bort mange hustomter på begge gårdene, men først i annen halvpart av forrige århundre ble tomtene skyldsatt fra gårdene. Begge gårdene er seinere stadig redusert ved utparsellering av byggetomter. 1 1904 var det blitt 69 bruksnummer på Østre Nøste og 7 på Vestre Nøste, og i 1952 henholdsvis 127 og 178.
Tunordningen synes å ha vært den vanlige firkantede, hvor hovedbygning og låve var bygd vis à vis hverandre, og hvor to hus som rommet bryggerhus, skur o. l. avsluttet tunet på de to andre kantene. En gammel sidebygning bygd på svære rundsteiner ble revet på Vestre Nøste 1930. På Østre Nøste brant de fleste husene 1887.
Det har vært klart skille mellom innmarka på de to gårdene. Skog har det ikke vært til Nøste, og seter er heller ikke nevnt. Av herligheter til gården må nevnes Østre Nøstes rett til laksefiske i fjorden.
Husmannsplasser. Det er nevnt husmenn under Nøste alt i 1620årene, men det er tvilsomt om dette var regulære husmenn i vår betydning av ordet; det var muligens halvningsbrukere eller lignende. Fra 1650-60-årene var det en plass under hver av gårdene, nemlig Spaniorløkka ved fjordkanten under Vestre Nøste, og en plass som i hvert fall seinere ble kalt Sverge (Sverige) under Østre Nøste; også denne siste lå trolig nede ved fjordkanten. Spaniorløkka ble som nevnt skilt ut før 1716. Til Sverge hørte det sikkert bare lite jord, og fra 1770-årene var det visstnok bare en hustomt som ble bygslet bort som andre tomter. Etter den tid var det ingen vanlige husmannsplasser under Nøste. Riktignok ble det opprettet noen husmannskontrakter også på 1800-tallet, men i realiteten dreier det seg her bare om bortbygsling av hustomter mot årlig avgift.
Arealer, krøtterhold og utsæd.
På Vestre Nøste er det nå i alt 10 mål jord, hvorav 7 mål er dyrket, og det brukes i sin helhet til blomstergartneri. På Østre Nøste er det nå ca. 160 mål dyrket mark. Av dette er 27 mål frukthage, ca. 55 mål åker, ca. 50 mål eng, 4-5 mål rotfrukter og ca. 15 mål kulturbeite. Husdyrholdet er 3 hester, 17 kuer, 3 avlspurker og en del slaktegriser.
Folketall.
1760. Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn
På gårdene 2 10
Strandsittere 4 19
Tjen.folk Håndv.folk Arb.folk Sjøfolk Fat.folk Andre
1801 0 33 41 0 0 0
1865 17 39 55 7 21 15
