Utsæd av alle slag 1865: 2 tn. hveite, ½ tn. bygg, 2 tn. rug, 4 tn. havre og 4 tn. poteter.

 

Eiere.

På begynnelsen av 1400-tallet eidde brukeren Olav Nøste hele gården. Men godset kom snart ut av slektens eie etter at hans barn Pål, Fryddik og Sigrid hadde overtatt det. Pål slo ihjel stesønnen sin og måtte rømme fra landet; godset hans tilfalt kongen. Fryddik pådro seg ved vanvare stor straff av biskopen, og måtte overlate bisp Øystein alt han eidde i Nøste, men ingen mintes hvor mange øyresbol det var da det ble spørsmål etter det i 1459. Sigrid solgte i 1419 2¹/₃ øyresbol til bispenes ombudsmann, Jusse Tomassen, for 7 kyrlag. Han betalte henne tre «gangande kyr», og en tinnkanne for 3 ½ mark, en messingkjele for 17 øre og 3 øre rede penger. I alt skal hun ha eidd 6 ¹/₃ øyresbol, og Jusse Tomassen kjøpte det alt sammen. I 1459 heter det at hun fikk ½ pund årlig i landskyld av godset sitt mens hun satt med det. En part i Nøste var kommet under Domkirken, og man forsøkte i 1459 uten hell å finne ut hvordan det var foregått. På 1500-tallet var tre femteparter (15 lp.) domkirkegods, (part 1), en femtepart (5 lp.) krongods og en femtepart (5 lp.) bispegods. Etter reformasjonen ble bispegodset lagt under kronen, og dermed ble det i alt 10 lp. krongods (part 2).

Part 1 var i 1624 forlenet Gunne Lange, i 1643 tilhørte den Mads Kinch, Bragnes, og i 1647 var den overtatt av borgeren Hans Lauritsen på Bragnes, som brukte gården for egen regning.

Part 2 ble i 1601 lagt til lagstolen i Oslo. I 1648 kom den ved makeskifte under stattholderen Hannibal Sehested. Ved Sehesteds fall 1651 konfiskerte kongen godset hans, slik at gården her igjen ble krongods. Kongen pantsatte det omkring 1660 til det nederlandske handelshuset Marselius, som seinere fikk skjøte på godset. I 1687 hadde baron Jens Juel overtatt parten, og han utstedte d. å. skjøte på den til Bragneskjøpmannen Peder Sørensen, som hadde en halvningsbruker på gården.

 

Brukere.

Olav, eidde og brukte gården ved begynnelsen av 1400-tallet. Barn: Pål, Fryddik, Sigrid. (Se under eiere). Orm nevnt 1528. Halvor nevnt 1560. I) Hans brukte gården seinest 1593- ca. 1620. Han var tingskriver. II) Kristen br. ca. 1620-1627. III) Mads br. 1627-1640. IV) Erik br. 1640-1645. Så ble gården overtatt av V) Hans Lauritsen på Bragnes som brukte gården fra 1646, og som kjøpte bygselsparten 15 lp. trolig samme året. I 1640 finner en ham som jordegodseier for første gang, og i 1640-årene ervervet han stadig nytt jordegods, slik at han i 1650 satt med større og mindre parter i 25 gårder. På denne gården føres han selv opp som bruker, men det er mulig at han har hatt en halvningsbruker her. I 1652 overlot han gården til svigersønnen VI) Hans Hansen Arctander, Bragnes, som var gift med Ingeborg Hansdtr. Da hun var blitt enke, ser det ut til at hun fikk en halvningsbruker, VI b) Halvor som er nevnt fra 1669. I 1674 solgte Ingeborg Hansdtr. sin part i gården til VII) Peder Sørensen Moss, Bragnes, g. m. Alhed Krefting. Han kjøpte i 1687 også part 2, 10 lp., og var dermed eier av hele gården. Også han hadde en halvningsbruker eller lottbruker, VII b) Tor Larsen fra Ask, nevnt her 1689-1699. Han var gift 1. gang med Helga Rasmusdtr., d. 1695, og 2. gang med Maren Filipsdtr. Kjelstad. Peder Sørensen kjøpte i 1687 også en del annet av det godset som hadde tilhørt Marselius, slik at han ble eier av vel 5 skpd. landskyld. Han solgte fra Spaniorløkka til Gert van der Lith. På dødsboauksjonen i 1714 fikk enka tilslaget på gården her. Hun overdro halvparten til sønnen Niels Leuch i 1716. Samme år fikk Hans Sørensen Lemmich skjøte på begge partene for 710 dlr. Året etter solgte han 15 lp. til Jens Hallensen, men i 1720-årene finner vi at hele gården tilhørte VIII) Niels Leuch, som var gift med Cathrina Sommer. Han hadde en halvningsbruker VIII b) Rasmus Gregersen, nevnt her i tida 1722-27, og trolig gift med Åste Olsdtr. Barn: Ola, Ragne, Gregers. Ved auksjon 1731 ble gården solgt for 703 dlr. til IX) Lars Stranger, Bragnes, g. m. Cathrina (Niels Leuchs enke?). Han tok pantelån på 500 dlr. 1742. Gården ble drevet av lottbrukeren IX b) Kristen Amundsen, g. m. Anne Hansdtr., nevnt her første gang 1733. Barn: Lars, Karen, Ambor. Sønnen Lars tok foreldrene til seg på Brastad trolig i 1741, «på det de ikke i deres høye alderdom skulle lide nød», og der døde de begge i 1745 i små kår. Bruttoformuen deres var 27 dlr., og nettoformuen var 14 dlr. Det er uvisst hvem som seinere var lottbruker her. 1 1782 ble det holdt takst over fru Strangers døsbo. I «hovedstuebygningen» var det stue, kammer med jernkakkelovn, kjøkken og matbu i 1. etasje, og i 2. etasje var det en sal uten ildsted og et kammer med kamin. Det var «trerammede såkalte engelske vinduer» i bygningen unntatt i kjøkkenet hvor vinduene var blyinnfattet. Bygningen hadde kjeller, og var bordkledd, men den var gammel og trengte forbedring. En sidebygning av bindingsverk med vognskur, vedskur, en liten stall og «commoditet» var nylig satt opp. Dernest var det et bindingsverkshus for slaktefe, og videre en låve med 2 lader og 2 skykuer og et lite fjøs til bruk for halvningsbrukeren. Nede på enga sto det ei utengløe. Gården ble taksert for 1100 dlr., men solgt for 1470 dlr. til Strangers dattersønn X) kjøpmann Lars Wisløf, Bragnes. Han fikk auksjonsskjøte 1787 og pantsatte straks gården for 1000 dlr. Seinere tok han opp store nye pantelån, men de står i forbindelse med hans virksomhet som trelasthandler. Det ser ikke ut til at det har vært noen lottbruker her på denne tid, og Wisløf har trolig hatt en husmann til å styre gården. Han solgte 1799 for 4500 dlr. til XI) kjøpmann Morten Kirkgaard, som i 1804 måtte betale ytterligere 400 dlr. for odelsskjøte. I 1812 ga Kirkgaard 2000 dlr. til det nye universitetet, som fikk pant i gården her for denne summen. Men krisen etter 1814 knekket ham. I årene omkring 1820 måtte hans enke inngå flere kommisjonsforlik i gjeldssaker, og hun ble til og med pantet for byskatt på 91 spd. i 1822. Gården gikk til auksjon i 1823 og ble solgt for 3501 spd. til svigersønnen kjøpmann Album som s. å. solgte den for den dobbelte prisen til XII) Johan Petter Thams som var gift 1. gang med Gjertrud Magdalena, f. Christensen, og annen gang med Nicoline. Ved skiftet etter Nicoline Thams 1855 arvet datteren Johanne Marie gården. Hun giftet seg 1860 med XIII) skipsreder Claus Marius Frimann Dahl, f. 1824 i Stavanger. Han bodde her på Nøste, og giftet seg annen gang med Hjertrud. Barn: Christoffer, Otto, Petter, Nicoline. I 1868 solgte han for 10500 spd. til XIV) skipsreder James S. Lorentzen, f. 1821 i Leith i Skottland.. Han var gift første gang med Sally. Barn: Jørgen, Arthur, Jane, Jessie, Sally, James, Johannes. Han giftet seg annen gang i 1871 med Anna Hulda Catrine Ahlenius, f. 1841 i Strømstad. Siden skipsreder Lorentzens tid kalles denne gården «Lorntse-Nøste». Lorentzen satte visstnok opp ny hovedbygning her omkring 1870; den var på 1 ½ etasje og står ennå, men er nå påbygd. Lorentzen hadde gjerne et par skuter. Hans Kristoffersen på Lier-stranda forteller at han for med barken Scotia med trelast fra Drammen til England. En annen bark som han hadde, hette Helvetia. - Lorentzens enke solgte kort etter 1900 til XV) S. Walaker, som ikke hadde skjøte på gården. Så kjøpte Aksel Andersen, O. P. Espedahl, Martin Olsen og S. Skarstad gården, og fikk skjøte av Lorentzens arvinger 1913. Ved skylddelingsforretning i 1914 ble gården delt; størsteparten tilhører nå Drammen kommune, men hovedbølet, som fikk bruksnr. 13, ble overtatt av XVI) ingeniør L. Stürbelle, som fikk skjøte på eiendommen i 1916. Stürbelle var belgier, og var gift med Annie Pettersen. I 1924 ble gården overtatt av XVII) Gustav Renskaug, f. 1854, d. 1930. Han var gift med Anne Ledaal, f. 1881, d. 1942. Barn: Gustav, Astrid Margrete (g. m. dyrlege Grøholt), Tordis (g. m. Ivar Fløgstad), Søren. Fruen drev pensjonat her fra 1925. Hun giftet seg annen gang med ingeniør Eilif Fougner. I 1940 overtok XVIII) Gustav Renskaug, f. 1907. Han er gift med Astrid Rørholt, f. 1912, datter av kaptein Christian Rørholt, Sør-Odal. Barn: Hans Gustav, Astrid, Ole Christian. Gustav Renskaug dreiv Solberg i Sanne fra 1935 til 1940. I 1941 begynte han med blomstergartneri her. Av de 7 mål dyrket mark er nå 2 ½ mål under glass.

Gårdsregister

Innhold