Høyavling 1723 - 18 lass
- » -
1760 - 36 »
- » -
1865 - 350 skpd.
Utsæd av alle slag 1865: 3 tn. hveite, 1 tn. rug, 3 ½ tn. bygg, 8 tn.
havre og 4 tn. poteter.
Eiere.
Hele gården tilhørte i 1404 ridderen Amund Berdorsen Bolt, som s. å.
makeskiftet den til Eivind Jonsen mot gods i Hurum. I 1413 overlot Eivind
Jonsen gården til Mariakirken i Oslo til sjelemesser for ham og sønnen
Jon. Etter reformasjonen ble Mariakirkens jordegods inndratt og gitt som
forlening til forskjellige adelsmenn. I 1595 fulgte således gården
adelsmannen Anders Green til Sundsby, og fra seinest 1617 kansleren Jens
Bjelke. I 1649 kom gården ved makeskifte under Hannibal Sehested, men ble
inndratt under kronen ved hans fall 1651. I 1658 ble Sehesteds gods i Lier
pantsatt til Marselius, sønn derved kom til å rå også over denne
gården. I 1688 ble gården solgt til Adriane sal. Nils Gundersens, som
brukte gården på denne tid.
Brukere.
Bendikt, nevnt på slutten av 1300-tallet. Han eidde noe jordegods og ga
2 øyresbol i Vefferstad og 1 øyresbol i Øksne til Frogner prestebol, og 1
øyresbol i Øksne til Egge kirke. Guttorm nevnt. 1528. I) Engebret br.
seinest 1593-1614. II) Elling (navnet er usikkert) br. fra ca. 1615. I 1618
ble han sammen med tre andre i fogderiet skrevet ut til kongens tjeneste,
«og siden av velbemeldte herr stattholder til Kjøbenhavn forskikket, for
der til kong majestets skipsarbeids fornødenhet å la seg bruke». Ved
utskrivningen fikk han en ort på hånden av futen. III) Kristen br. ca.
1620-1624. IV) Simen br. 1624- ca. 1655. Så ble gården bygslet av V) Nils
Gundersen, Bragnes, som var gift med Adriane. Hans enke fikk skjøte av
Marselius på gården omkring 1685. I 1699 lot hun svigersønnen Willum
Albretsen pantsette gården her for 200 dlr., og i 1708 pantsatte hun sin
«eiende avlsgård ved Bragnes beliggende kalles Nøste» - og dessuten
Svenneby i Modum med underliggende Vikerud for 400 dlr., som «er kommen til
min kjære svigersønn Anders Thommesøns nytte efter min egen vilje». Det
var stadig lottbrukere eller halvningsbrukere her etter at Adriane var
blitt. enke. Den første var VI) Jens Olsen som sluttet kontrakt med henne
om bruken av gården første gang 1689, og som trolig satt her til 1698. Så
overtok VII) Halvor Danielsen som var gift med Kirsten Svennsdtr. Seinest
1715 ble han avløst av VIII) Kristen Simensen fra Sørum; han var gift med
Marte Kristensdtr., og hadde 4 barn: Lars, Ambjørg, Ola, Kristen (se
Gåserud). Ved skiftet etter Kristen var bruttoformuen 138 dlr. og
nettoformuen 120 dlr. Besetningen var 2 hester, 9 storfe, 5 sauer og 2
griser. Enka fortsatte å drive gården som halvningsbruker. Seinest 1730
ble Nils Elieson i Kristiania eier av Østre Nøste. Han bygslet den straks
bort til IX) Kristoffer Svendsen, som i 1746 fikk skjøte av Elieson for
1000 dlr. og pantsatte den til selgeren for 700 dlr. Han var muligens gift
med Thore Svendsdtr. og hadde barna Arne, Anne (g. m. Andreas Torgersen
Lian), Svend, Karen og jens. Kristoffer fortsatte som halvningsbruker etter
at han i 1762 hadde solgt gården for 1000 dlr. til X) Hannibal Holm,
Bragnes. Han festet bort atskillige tomter langs stranda, og hadde
pantobligasjoner i flere av husene som ble bygd der. Det ser ikke ut til at
han hadde noen halvningsbruker etter Kristoffer, og han drev da trolig
gården med sine egne tjenestefolk. Hans enke solgte i 1811 for 11400 dlr.
til XI) kjøpmann Johan Winsnes, som straks pantsatte gården til selgeren
for 9000 dlr. Kjøpmann Winsnes greidde ikke krisen omkring 1820, og i 1821
ble gården solgt for konkursboet for 5433 spd. til XII) sorenskriver Martin
Kjerulf, f. 1788, d. 1848. Han var gift med Anna Hermine Krefting, f. 1792,
d. 1880. Barn: Ferdinand, Emil, Hulda Fanny Theresia, Emma Henriette, Clara
Ottilie. Enkefru Kjerulf solgte 1875 til sakfører I. M. Jensen og
grossererne Nils Kjær, Oluf Kjær og Hans Th. Kjær. Gården ble trolig
straks overtatt av XIII) grosserer O. E. Kjær som fikk skjøte 1887. Han
solgte i 1896 for 30.000 kr. til XIV) Christoffer Christoffersen Bergholm.
Kort etter 1900 ble gården solgt på auksjon til Nils Skarstad på Stoppen.
Han overlot i 1905 gården til sønnen XV) Ingebret Skarstad, f. 1871 i
Sogn, d. 1949 i Oslo, ugift. Han begynte å anlegge frukthage her i 1910,
sannsynligvis i samarbeid med faren Nils Skarstad på Stoppen. I 1928
forpaktet han bort gården til nevøen XVI) Helge Nicolai Heen, f. 1905 i
Norderhov og gift med Gunlaug Melgaard, f. 1905 i Drammen. Barn: Egil
Christoffer, Randi Marie. Heen fikk skjøte på gården 1936. Han bygde i
1937 fjøs og grisehus med gjødselkjeller og gjødselvannskum. Hovedvekten
legges på fruktdyrking. Foruten de 17 mål frukthage man hadde fra før,
ble det i 1942-43 plantet ut 10 mål med frukttrær. Gårdens areal
reduseres nå stadig ved utparsellering til byggetomter. Etter krigen er
innmarka på denne måten redusert med 30 mål. - Heen bruker for tiden bare
17 mål frukthage sjøl, og forpakter bort resten av eiendommen.
Husmenn.
Svend Svenske, f. ca. 1615, bodde på en plass under Vestre Nøste 1665.
Tor Spanior bodde 1669 på den løkka som etter ham fikk navnet
Spaniorløkka. Han holdt sannsynligvis kro for veifarende her; stedet lå
laglig til for det tett ved veien. En vinterdag 1669 var en hel del
Lier-bønder kommet inn «til Spaniorens» hvor de satt og drakk til de
begynte å slåss. En av drikkebrødrene fikk et knivstikk av Jakob Linnes,
og mester Ludvik barber måtte hentes for å forbinde ham. Truls Skjergen
nevnes som husmann under Vestre Nøste 1731. Torger Halvorsen på Sverget
under Østre Nøste døde 1762. Det han etterlot sin kone Maria Andersdtr.
og datteren Anne, ble taksert til 53 dlr. brutto og 37 dlr. netto. Han hadde
selv eidd stuehuset, matbua og svinehuset som i alt var verd 40 dlr. Av
husdyr var det bare 4 sauer og 4 lam på plassen. Enka giftet seg igjen med
Amund Sørensen som døde 1764. Seinere kan vi som nevnt ikke betrakte dem
som bodde her, som vanlige husmenn.
Gårdsregister
Innhold
