Gullaug med Dyno Industrier A/S 

Foto: Johan Brun

 

Gullaug grenser i sørøst mot Lahell, i sør og vest mot Drammensfjorden, i nord mot Søndre Linnes langs Skapertjernsbekken og i øst mot skogen som strekker seg oppover mot Mørk og Kovestad.

Gårdsnavnet er dannet av gno. gulr - gul og lå - sjøvann ved strandkanten. Gullaug ble trolig ryddet fra Linnes i folkevandringstida. Gården ble kanskje to-delt i vikingtida, og fra denne perioden finnes det en liten gravhaug her. I løpet av gammelnorsk tid ble så den ene Gullaug-gården to-delt.

Fra Nordre Gullaug- (gnr. 113) ble skogen skilt ut som bnr. 6 19/9 1917. Gården hadde 1 bruksnr. i 1886, 2 i 1904 og 40 ca. 1970.

Til Mellom-Gullaug (gnr.114) ble Mørkskogen lagt i 1788. Fagerhaug, Gullaug skole, ble skilt ut som bnr. 2 7/8 1887. Skogen ble skyldsatt fra bnr. 1 som bnr. 4 19/9 1917. Gården hadde 1 bruksnr. i 1886, 2 i 1904 og 15 ca. 1970.

Fra Søndre Gullaug (gnr. 115) ble Framnes, bnr. 2, skyldsatt 11/2 1890. Bnr. 9 ble skilt ut ved skyldsetningsforretning 26/8 1914. Det var 1 bruksnr. på Søndre Gullaug i 1886, 3 i 1904 og 63 ca. 1970.

Gamle hus. Hovedbygningen på Nordre Gullaug ble trolig bygd i første halvpart av 1800-tallet. Den må imidlertid ha blitt satt opp etter 1809, for i en takst fra det året betegnes stuebygningen som gammel. Om husene på Søndre Gullaug sier Essendrop følgende i 1761: «Gårdens hus og bygninger er alle av tre; hovedbygningen er rar, såvel av det usedvanlige store og lange tømmer, som består av sådan lengde og tykkelse, at hvis man nu ville oppføre en bygning av like svært tømmer, ville den uten tvil bli likeså kostbar som grunnmur, som av sin elde, da den er bygd i året 1568, efterat denne gård med flere av fienden var avbrent.» Fridrich Johan Grønvold, f. 1837, (Slægts-krøniker, bd. 1, Kr.ania 1924) skriver at stuene og kamrene nedenunder i den gamle hovedbygningen «var ordnet omkring likervis et stort lang-kors med særskilt inngang fra gangene til hvert rom. Det var 6 rom: Storstue (salen), dagligstue, kammeret, sengekammeret, kapteinens kammer og det særdeles store kjøkken med rommelig fadebur». Ovenpå gikk riddersalen i hele bygningens lengde. «Udi sidefløyen (rødfløyen), som stod igjen efter svenskenes ildebrand udi sjuårskrigen: Rødkammeret, blåkammeret, samt et stort rom derovenpå». Han sier videre: «Låve, fjøs, stall og andre uthus lå like overfor hovedbygningens østside, tidligere noe nær innpå denne og begrensedes mot syd av den røde fløys gavl og mot nordøst av innkjørselsveien. På den annen side av denne, rett i nord (likeoverfor den røde fløy), stod på en naturlig flat stenhelle av stort omfang det mektige stabbur med sitt høye klokketårn; denne bygning raget høyt over de andre. Tilsammen hadde bygningskomplekset tidligere dannet en firkant dier snarere et langaktig parallellogram med alle de forskjellige bygg om et stensatt gårdsrom; en sterk vold mot øst til vern mot landsiden (befestning) var der inntil syvårskrigen. Bak den gamle låve hadde oberstløytnant Fridrich Martinus oppført en låvebygning, da den gamle viste seg altfor liten til å romme den rike avl, han snart fikk gården drevet opp til. Da man gravet ved oppførselen av oberstløytnantens låvetilbygning (mot øst), fant man spor av befestningsvollen mot landsiden.» I 1843-44 ble den gamle hovedbygningen helt ombygd av den daværende brukeren Arild Grønvold. «Han rev den stilfulle, minnerike riddersal totalt ned og omdannede den til et 'sværanes' loft og ordnede de 5 rom nedenunder (unntatt det store kjøkken og fadebur) mere sammenhengende tidsmessig, hvormed det første stokverk vant betydelig med hensyn til bekvemhet, romstørrelse (der ble bl.a. en meget stilfull storsal, med henrivende utsikt mot fjorden) og lunhet og en stor, nesten elegant entrå. Svalgangen tok han selvfølgelig rent vekk. Det ble et ganske nytt hus, riktignok mere bekvemt, men - i det ytre iallfall - mindre, liksom trykket og lite stilfullt.» Den gamle sidefløyen ble ikke rørt i 1840-åra, og den stod ennå da A/S Haaøen Fabriker kjøpte Gullauggårdene i 1916. Denne bygningen ble revet i 1942 og ført opp igjen i noe forminsket utgave på utsiden av fabrikkporten, hvor den står i dag. Det gamle stabburet som nevnes ovenfor eksisterer ennå og det er sikkert identisk med den stolpebua som nevnes i en takst fra 1786. En nyere hovedbygning som går under navnet «Villa Gullaug», ble bygd av Kjekstad omkring 1886.

Første gang i 1723 nevnes en bekkekvern under Nordre Gullaug. Det heter i 1734 at den lå i Linnesbekken, dvs. Skapertjernsbekken. Det året solgte Even Auensen gården til svigersønnen, og ifølge skjøtet hadde selgerens bror, Nils Tordenstjerne, overtatt kverna. Den sistnevnte hadde sannsynligvis holdt igjen denne kverna da han solgte Nordre Gullaug til broren året før. I 1746 hører vi at kvernhuset var blitt revet for et år siden og at det da hadde vært temmelig falleferdig. I 1706 solgte Eli Halvorsdtr., enke etter Nils Auensen Møysund, et kvernhus med tilbehør til sønnen Anen Nilsen Kovestadbakken for 20 dlr. Det opplyses at kverna stod i Linnesbekken på Nordre Gullaugs grunn og at den var skrøpelig og trengte reparasjon. Auen overdro kverna til sønnen Nils Auensen Kovestadbakken i 1790, og han solgte den i 1799 for 40 dlr. til eieren av Søndre Gullaug, oberstløytnant Grønvold. Denne kverna nevnes både i 1803 og 1809. I 1803 og 1804 føres det også opp kvern under Mellom-Gullaug.

På l700-tallet hadde brukerne på Søndre Gullaug del i Linnes sag (se Søndre Linnes).

I 1813 var det takst på et nytt teglverk på Nordre Gullaug. Ti år senere, nærmere bestemt den 13. mai 1823, ble dette teglverket ødelagt av ras. Det heter at «en del av bemeldte teglverk, formedelst det i disse dage eksisterende sterke regn, og den i jorden eksisterende sterke tele dette år, er nedfallen nettopp der hvor verkets 3 leirmøller er oppsatt, og således forårsaget at disse møller ei kan brukes forinnen skaden er istandbragt, og verket således nu må stå». Møllen ble drevet med hestekraft, for det opplyses at da det første «kuck» hørtes, ble det gitt ordre til å «spenne den for møllen stående hest ifra». Skadene på anlegget ble utbedret, og i 1834 oppgis en årlig produksjon på 100 000 murstein og 20 000 takstein. Brenneriet beskjeftiget 1 mester og 6-8 mann. Dette teglverket ble nedlagt omkring århundreskiftet.

Tidligere spilte fisket i Drammensfjorden en betydelig rolle for alle Gullaug-gårdene.

Husmannsplasser. Under Nordre Gullaug ble Setra tatt opp mellom 1760 og 1782, og ble kanskje nedlagt i 1822. Jonstad nevnes mellom 1793 og 1795, men vi kjenner ikke navnene på noen av dem som bodde her. Første gang i 1819 nevnes Nygård, og året etter ble det utstedt kontrakter på plassene Sottet, Ullen (Ulen) og Høgda. Den sistnevnte plassen lå rett opp for Gullaug stoppested på den nå nedlagte jernbanen. Husmannen på Høgda ble sagt ut i 1822, og innen 1835 var trolig alle plassene på Nordre Gullaug, så nær som én, nedlagt. Solhaug var tatt opp i 1859, og ble brukt som husmannsplass ennå i 1875. Den ble skilt ut som bnr. 3 20/6 1913. Under Mellom-Gullaug nevnes Kleiva første gang i 1736, men denne plassen ble sikkert tatt opp før 1727, og trolig også før 1725. Skauen og Haugtvedt nevnes i 1760, men den ene av disse var trolig tatt opp allerede i 1727. Innen 1801 var den ene av disse to plassene nedlagt, og den andre ble nedlagt før 1865. Bekkestua var tatt opp i 1865, og var bebodd også ti år senere. Plassen var nedlagt i 1900. Under Søndre Gullaug nevnes Engersand første gang i 1742, da det bodde to husmenn her. Plassen ble skilt ut som bnr. 6 23/10 1907. Berget, på Framnes, var tatt opp i 1789/90, og i likhet med Engersand var denne plassen bebodd av husmenn noenlunde sammenhengende til slutten av 1800-tallet. Huser og Hestevika ble trolig tatt opp mellom 1845 og 1865. Det bodde husmenn på begge disse plassene i 1875.

Areal og husdyrhold i dag. Nordre Gullaug, gnr. 113, bnr. 1 og 6 m. fl., Mellom-Gullaug, gnr. 114, bnr. I og 4 m. fl., og Søndre Gullaug, gnr. 115, bnr. 1: 450 mål dyrket mark - hovedsakelig korn, litt hagebruk. 1500 mål skog og utmark. Det ble slutt med kuer i 1971.

Folketall.

1760:	Menn, 15-50 år	Gamle, kvinner, barn
Gårdene	4	10
Plassene	3	10

 

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Arb.folk	Fat.folk	Andre
1801	12	1	23
1865	6	14	23	40	2	1

*Omfatter bare Nordre og Mellom-Gullaug.

Gårdsregister

Innhold