Eiere.
1 ½ skpd. var adelsgods og tilhørte i 1617 og 1624 Rosenkrantz og i
1647 Christopher Urne. Året etter ble parten makeskiftet til stattholderen
Hannibal Sehested, og kom under kronen i 1651, og ble i 1658 overlatt til
Marselis. Baron Juel utstedte i 1687 skjøte til futen Johan von Cappelen,
som samme året transporterte skjøtet til herr Hans Angel. I 1695 solgte
herr Angel til Cappelen og i 1699 fikk Jon Auensen Tordenstjerne
auksjonsskjøte på gården for 510 dlr.
Kjøperen døde samme året, men hans arvinger tok gården i bruk.
I 1587 hører vi at Jon Nilsen Tordenstjerne arvet 5 lp. i Nordre Gullaug
etter sine foreldre. I 1647 oppgis 10 lp. å være i selveie, men i 1660 er
fruen på Gullaug oppført som eier av denne parten, og den ble senere
overtatt av sønnen Auen Jonsen Tordenstjerne.
Ca. 1400 eide Skoger prestebol 3 øyresbol. Samtidig er Frogner prestebol
oppført med ½ øyresbol. Disse partene nevnes ikke siden.
Brukere.
Iver nevnes 1593-l604. I) Anders, br. senest 1612-1622. II) Asle, hr.
1623-1638. III) Nils, br. 1639-1641. IV) Odd, hr. 1642-1659. Han eide en del
jordegols, B. a. Bålerud i Modum og en part i Bråset; i Røyken. V) Eli,
br. 1660-1663. Så ble bygsla overlatt til VI) Ole Pedersen, f. ca. 1629,
nevnt som bruker til 1680. Han hadde trolig en datter som døde i 1672. Så
overtok VII) Lars, som nevnes til 1690.
Den neste brukeren var trolig VIII) Auen Jonsen Tordenstjerne, som nevnes
i 1699 (se Søndre Gullaug). Gården ble det året kjøpt av hans sønn (?)
Jon Auensen (se eiere). Så ble gården overtatt av en annen sønn IXa) Even
Auensen, f. ca. 1669, d. 1740, g. m. Ellen Nilsdtr. Gullaug, f. ca. 1666, d.
1732. Barn: Åste, Anne (se nedenfor), Malene (se nedenfor). Han nevnes som
bruker i 1700, fra 1703 til 1710 og etter 1717. I de mellomliggende år
oppføres broren IXb) Nils Auensen (se Søndre Gullaug). De to brødrene lå
i stadig strid om hvem som skulle overta setegården Søndre Gullaug (se
der). Saken ble endelig løst ved et makeskifte i 1717, da Even avstod sin
part i setegården, sammen med åsetesretten, til Nils, mot å få Nordre
Gullaug og Ytre Mørk. Fra omkring 1715 var det enda en bruker på N.
Gullaug, nemlig IXc) Jørgen Johansen, f. ca. 1665, d. 1719. Barn: Karen. Da
det ble holdt skifte etter Even Auensens kone i slutten av året 1732, viste
boet et underskudd på 155 dlr. Grunnen til den dårlige økonomiske
stillingen oppgis å være en brann som den 13. juli 1731 ødela husene på
gården "tillige med deres havende bohave og madvare m. v., sa at de
ikke det ringeste derav har kundet berge, mens så godt som nøgen med
hustruen og tyende selv med livet fra ildebranderi måtte undfly".
Kreditorene ville slå gård og løsøre til auksjon, men da stod Evens
bror, Nils Tordenstjerne, fram og tilbød seg å betale gjelda så broren
kunne beholde gården, mot at Nils Auensen overtok den som sin eiendom. I
1733 kjøpte Even Auensen gården tilbake for 805 dlr., og han fikk dessuten
løfte av broren om hjelp til driftsmidler. Even tok straks pantelån på
412 dlr. I slutten av året kom det til rettssak angående Nordre Gullaug
mellom Even og svigersønnen X) Håken Chrisioffensen Vigen, d. 1739, g.m.
Anne Evensdtr., f. 1706, d. 1753. Barn: Auen, Malene (se nedenfor), Håken
(se nedenfor). Saken fortsatte året etter, men det endte med at Even i
slutten av året utstedte skjøte til svigersønnen. Den sistnevnte tok i
1735 pantelån på 737 dlr., og i 1738 lånte han 330 dlr. mot pant i Nordre
Gullaug og Ytre Mørk for å kunne gjenkjøpe Mørk. Ved skiftet etter ham i
1739/40 fikk hver av sønnene utlagt nesten 92 dlr. i Gullaug, mens
halvparten av dette beløpet tilfalt hans eneste datter. Enka giftet seg i
1746 med Auen Åkesen Haskoll (se Søndre Haskoll), og samme året solgte
hun gården ved auksjon til svogeren XI) Hans Eskilsen Dauerud (oppr. fra
Stokker i Røyken), f. 1701, d. 1764, g. m. Malene Evensdtr., f. 1709. Det
opplyses at de hadde 12 barn, og av disse kjenner vi navnene på 9, nemlig
Jon, Halvor (døde som liten), Halvor, Eskil (til Ytre Mørk), Malene (g.m.
Arne Christoffersen Nøste), Maren, Hans, Ingeborg og Marte. Han krevde
straks åbotstakst, og da den ble holdt, fantes det på gården en
hovedbygning bestående av stue med tre fag vinduer og en temmelig stor
kakkelovn, kjøkken med oppsatt skorstein, heller under stua og sal over
kjøkkenet. Videre nevnes bryggerhus med skorstein og bakerovn, stall, låve
og 2 lader, skiku, sauehus, svinehus og fehus. Det var også et kvernstøe,
men kvernhuset hadde forfalt og var blitt revet for et år siden. Det
opplyses også at det skulle bygges smie og at gjerdene var forfalne.
Åbotsfallet ble satt til vel 168 dlr. Det nevnes at skogen var liten og
dårlig, at engene var bra, men at åkeren hadde vært dyrket dårlig i
lengre tid. Ved skiftet etter ham i 1765 opplyses det at han hadde vært
skoleforstander i sognet. Bruttoformuen var 1929 dlr. og nettoformuen 1455
dlr. Gården ble taksert til 1200 dlr. Løsøret ble solgt ved auksjonen for
513 dlr. og mye ble gjenkjøpt av sønnen Jon. Av sølv som boet eide, kan
nevnes et krus med sølvlokk med innskriften Hans Nielsen Bache - Margreth
Hansdatter Schierven 1727, taksert til 7 ¼ dlr., et beger med bokstavene H.
E. S. til 5¼ dlr., 2 skjeer med knapper og årstallene 1693 og 1694 til 3
dlr., og et spanskrør med sølvknapp til 3 dlr. Av tinn var det 9 stekefat,
17 tallerkener, en smørkanne, en lysestake og et krus med tinnlokk. Det var
også noen lysestaker av messing og en kopperkjel til 6 dlr. Et stueur med
malt kasse ble verdsatt til 20 dlr. En del smieredskaper, deriblant en belg,
hørte også med til boet.
Enkas nevø, Håken Håkensen Haskoll (sønn av nr. X Håken
Christoffersen) hevdet at han hadde odelsretten til Nordre Gullaug, og for
å unngå en kostbar prosess, fikk han overta gården for takstsummen. Han
solgte straks for 2000 dlr. til den siste brukerens sønn, fetteren XII) Jon
Hansen Stokker, f. 1734. Han tok straks pantelån på 2000 dlr., og økte
det med 580 dlr. i 1766. Etter odelssøksmål utstedte han i 1771 skjøte
for 2000 dlr. til sin kusines mann XIII) Augustinus Håkensen, f. ca. 1720,
d. 1776, g. m. Malene Håkensdtr. (datter av nr. X Håken Christoffersen),
f. 1734. Han tok pantelån på 1500 dlr. I pantebrevet nevnes bl. a. en
besetning på 2 hester, 5 fe, 6 sauer og 2 svin. Da Augustinus døde,
forlangte panthaveren, XIV) kjøpmann Nils Carlsen, Drøbak, auksjon og fikk
selv tilsalget for 1701 dlr. I skjøtet nevnes bl.a. fiskerett i
Drammensfjorden og et kvernstøe i Linnesbekken. Han solgte året etter for
1700 dlr., pluss 50 dlr. for årets grøde, til XV) Christen Sørensen
Mortensrad fra Røyken. Han tok straks pantelån på 2150 dlr. I 1782
utstedte han to skjøter, hver på 975 dlr. Den ene halvparten av gården
ble kjøpt av XVIa) Helge Larsen Bekkevar fra Hem i Lardal, g. m. Berte
Tostensdtr. Barn: Lars (til Bekkevar), Tosten, Ingrid (g. m. Ole Olsen
Linsverk, Svarstad i Lardal), Marte (g. m. Peder Pedersen Hval i Lier), Anne
Maria. Han solgte sin del av gården for 490 dlr. til sønnen Tosten i 1787
og fikk bygselbrev på Mellom-Gullaug i 1788 (se nedenfor). Det ble holdt
skifte etter ham i 1793, og da opplyses det at han døde på Linsverk i
Svarstad, hos sin datter Ingrid. I 1782 var den andre halvparten av Nordre
Gullaug blitt kjøpt av sønnen XVIb) Tosten Helgesen Bekkevar (se
Nord-Eik). Han tok pantelån på 850 dlr. Som nevnt fikk han i 1787 skjøte
på resten av gården av faren. Senere samme året kjøpte han også
Mellom-Gullaug. Han lånte i 1788 500 dlr. mot pant i Nordre Gullaug, og
året etter økte han det med 1900 dlr. mot 2. prior. pant i Nordre Gullaug.
Han satt med Mellom-Gullaug til 1796, men i 1793 hadde han overdratt Nordre
Gullaug for 3500 dlr. til XVII) Henrik Jonsen Engelstad fra Modum. Han
solgte i 1795 halvparten av gården for 1450 dlr. til XVIII) Auen Iversen.
Halvparten av husene fulgte med i handelen. Resten av gården gikk året
etter på de samme betingelser til XIX) Ole Jensen, f. ca. 1755, g.m.
Ingeborg Nilsdtr., f. ca. 1756. Barn: Jens Han tok pantelån på 450 dlr. I
1799 fikk han også skjøte på den andre halvdelen av gården, for 1800 dlr.
Han lånte da 900 dlr., og økte lånet med 500 dlr. året etter. I 1805
kjøpte han odelsretten for 400 dlr. av Tosten Helgesen, som solgte på
vegne av sine barn. Ole flyttet til Hval i Modum og overdro Nordre Gullaug
for 10 000 dlr. i 1809 til XX) kjøpmann Lars Israelsen Schwencke, f. 1786,
d. 1843, g.m. Aleth Marie, f. 1783, d. 1839. Barn: Johan Fredrik. I skjøtet
nevnes bl. a. to kakkelovner i stua og en bekkekvern. Han tok pantelån på
6000 dlr. I 1811 gikk den forrige eierens sønn, Jens Olsen, til
odelssøksmål mot Schwencke. Den sistnevnte måtte kjøpe odelsretten for
2500 dlr. og et par kvernsteiner. Han tok pantelån på 5955 dlr., og dette
økte han siden. Resultatet ble at han fikk store vanskeligheter med å
klare sine økonomiske forpliktelser.
Vi hører om utallige kommisjonsforlik og utpantinger i løpet av de
etterfølgende år. I 1813 hadde han bygd teglverk på gården. Han utstedte
i 1840 skjøte for 5000 spd. og livøre til sønnen XXI) Johan Fredrik
Schwencke, f. ca. 1818, d. 1871, g. m. Anne Chatrine Kjekstad, f. ca. 1824,
d. 1851. Barn: Bernt Laurits, Thora Alvilde Maria, Alette Maria. Så overtok
sønnen XXII) Bernt Laurits Schwencke, f. 1848, d. 1937, g. m. Inger Marie
Pedersen (datter av skipsreder Aleksander Pedersen, se Huseby), f. 1859 i
Drammen, d. 1919. Barn: Johan Fredrik, Elisabet Ursulla, Anne Katrine,
Ragnhild, Gudrun, Kirstine, Inga. Han utstedte i 1916 skjøte på No.
Gullaug og Kovestad til XXIII) A/S Haaøen Fabriker, som samtidig kjøpte de
to andre Gullaug-gårdene og Søndre Linnes. Linnes og Kovestad ble
imidlertid snart solgt igjen. Selskapet ble i 1917 en del av Norsk
Sprængstofindustri A/S. I 1947 forandret A/S Haaøen Fabriker firmanavn til
Gullaug Sprængstoffabriker A/S, som i 1958 sluttet seg sammen med Norske
Kunstharpikser A/S til Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S. Jorda på de tre
Gullaug-gårdene blir drevet som en enhet, under ledelse av en
gårdsbestyrer.
Husmenn.
Setra.
I 1782 nevnes Vebjørn Olsen, f. ca. 1716, g.m. Kirsti, f. ca. 1736, d.
1789. Barn: Ole. I 1797 ble han innkalt til forlikskommisjonen av husbonden
sin, Ole Jensen, og sistnevnte krevde at Vebjørn enten skulle «forrette
arbeidspenger hos ham i avdrag på plassens avgift eller at fremvise de
dokument eller adkomst hvorefter han formener seg derfra at være befriet».
Det opplyses at husmannen var 81 år og vanfør, og «følgelig kunne
jorddrotten ei med denne olding være tjent, der hverken kunne vedligeholde
plassen, svare avgift eller arbeidspenger til gården». Det kom imidlertid
til forlik, som gikk ut på at Vebjørn skulle vike plassen for sønnen Ole
Vebjørnsen, som skulle gi faren livøre. Vebjørn måtte love å «avskaffe
det hos seg nu på plassen værende kvinnemenneske Maria Simensdtr. for hvis
skyld ingen av hans barn ville være hos ham». Det opplyses at avgiften for
plassen hittil hadde vært 5 dlr. Det er uklart om Ole Vebjørnsen virkelig
flyttet til plassen. I hvert fall bodde han ikke der i 1801. Plassen ble da
trolig brukt av Peder Pedersen, f. ca. 1749, g.m. Marte Eriksdtr., f. 1773.
I 1819 utstedte Schwencke husmannskontrakt på Setra til Ole Corneliussen,
g. m. Kari Hansdtr. Barn: Cornelius, Oline Maria, Randi. Allerede i 1822 ble
de imidlertid sagt ut, og de måtte forlate plassen innen en viss tidsfrist.
Nygård.
Christen Willumsen, g. m. Sille Sørensdtr., fikk husmannskontrakt i
1819. Sønnen Søren ble født her i 1821.
Høgda.
Mikkel Mikkelsen fikk husmannskontrakt i 1820. Den 11mars 1822 ble han
sagt ut, og han måtte flytte vekk innen 14. april.
Slottet.
Thomas Pedersen, g. m. Dorte Hansdtr., f. ca. 1780, d. 1825 på
Gullaug-eie, fikk husmannskontrakt i 1820. Barn: Anders.
Ullen (Ulen).
Knut Syversen fikk husmannskontrakt i 1820.
Solhaug.
Første gang i 1859 nevnes Hans Paulsen, f. ca. 1833 i Røyken, g. m.
Karen Isaksdtr., f. ca. 1830 i Asker. Barn: Pauline Gustava, Peter, Nils,
Karoline Marie, Hanna Karine, Anton, Ida Lovise. De flyttet hit fra Skoger.
I 1866 utstedte han skjøte for 75 spd. på hus på plassen til eieren av
Nordre Gullag, Johan Er. Schwencke. Hans fikk i 1873 kontrakt på hustomta,
samt omliggende 2 mål jord. De bodde på plassen ennå i 1880.
Gårdsregister
Innhold
