Eiere.
Ca. 1400 eide bispestolen 4 markebol (32 øyresbol). Gården ble i 1505
forlent Nils Svendsen Tordenstjerne.
Brukere.
I) Nils Svendsen ble i 1505 adlet, med tilnavnet Tordenstjerne, av kong
Hans. Han fikk samtidig Søndre Gullaug som setegård, og han hadde
følgende våpen: «Et tverrdelt skjold, hvis øverste felt sølv og
nederste stort, hvorover er satt en femfotet stjerne, av hvilke de tre odder
i det øverste er sorte, og de to nederste felt sølv. På hjelmen en
femoddet stjerne, som i skjoldet, mellom to av sort og sølv vekselvis delte
veselhorn.» Det har vært hevdet at Nils Svendsen var dansk, men det er mer
sannsynlig at han var fra Skoger eller Lier. Omkring 1505 giftet hans seg
visstnok med Eline Henriksdtr. Maaneskiold av Rise i Båhuslen. Det kjennes
ikke noen barn fra dette ekteskap. Senere var han gift med Ingeborg
Torstensdtr., som var datter av Torsten Asseresen (fra Sørum i Lier?), eier
av Saue. Deres barn var Christoffer (til Solum i Skoger; barn: Ingeborg, g.
m. Reier Olsen, og Åse, g. m. Tore Aslaksen), Laurits (til Steins-Horne i
Øvre Eiker) og Jon (se nedenfor). Av et skriftebrev etter Nils Svendsen og
hustru fra 1587 går det fram at de hadde mye jordegods, bl. a. på Hadeland
og Ringerike og i Lier, Eiker og Skoger. Så overtok sønnen II) Jon Nilsen
Tordenstjerne, visstnok død i 1592. Han ble etterfulgt av sønnen III) Auen
Jonsen Tordenstjerne. Første gang i 1626 nevnes hans sønn IV) Jon Auensen
Tordenstjerne, som døde en gang mellom 1648 og 1661. Han var gift med
Magdalene Henriksdtr. Mylting, f. ca. 1615, d. 1688. Av barn nevnes Auen,
Eilert (til Mellom-Gullaug), Talle (g. m. Anders Andersen) og Dorte. I 1626
solgte han parter i Vasbotn og Komnes i Sandsvær. I tillegg til setegården
brukte han Mellom-Gullaug fra 1627 og Dauerud fra ca. 1635. I 1644 eide han,
foruten Søndre Gullaug, parter i Mellom-Gullaug og Søndre Hennum i Lier,
og dessuten hadde han 18 parter i utenbygds gårder. Det opplyses i 1676 at
enka også brukte Nordre Hannevik i Strømm. Så overtok sønnen V) Auen
Jonsen Tordenstjerne, f. omkring 1630, d. 1706, g. m. Årsille Evensdtr.
Kjekstad, d. 1698. Barn: Jon (?), Even, Nils, Magdalene. Han ble i 1671
stevnet sammen med sin mor og broren Eilert på Mellom-Gullaug fordi de ikke
gav tiende til kongen, kirken og presten. Auen fremla da på alles vegne et
gammelt pergamentsbrev "med et våpen midt på avrisset" som
gjaldt deres adelige frihet, og som var utstedt av kong Hans. Det opplyses
forøvrig at brevet var noe uleselig. De slapp imidlertid fortsatt tiende
for setegården, men ikke for Mellom-Gullaug. Omkring 1679 kjøpte Auen Ytre
Mørk. Ved skiftet etter ham i 1706 bestod besetningen av 2 hester, 20
storfe (derav 4 gjeldokser), 9 sauer, flere griser og 10 gjess. Søndre
Gullaug med en stor kakkelovn, et langt askebord med stol, slagstol og
benker til, samt et grønt kjellerskap, ble taksert til 800 dlr.Ytre Mørk
ble verdsatt til 60 dlr. Av rom og bygninger nevnes den søndre høgstue,
loftstuekammeret, kjøkkenkoven, svalen, kjøkkenet (hvor det også var
sengested), bryggerhuset, stolpebua, stolpebuloftet, den østre stolpebua,
bua, låven og kjonen. Det var sølv til en verdi av nesten 49 dlr.,
deriblant en høy sølvkanne til 33 dlr., 9 skjeer, 2 med innskriften Ouden
Joenssen 1663, en med bokstavene H. G., en med navnet Hans Jacobsen og en
som hadde bokstavene I. M. S. - C (L?). P. D. Av løsøre nevnes ellers en
kiste med våpen på, en høgstol, en ulvesaks på Nordre Gullaug, 2
kopperkjeler, et gammelt bryggekar, en vev med tilbehør, en gammel furubåt
og 2 flamske sengekleder - det ene med 14 bilder på, det andre med bilde av
en hjort. Nå oppstod det strid mellom de to gjenlevende sønnene om hvem
som skulle overta setegården. Det ser ut til at den i de første åra etter
farens død ble brukt av VIa) Nils Auensen, f. 1681, g.m. Marte Livia Bache
fra Hurum, f. 1698, d. 1767. Barn: Auen Nikolai. I 1709 ble han stevnet for
retten av broren VIb) Even Auensen (se No. Gullaug), som krevde at Nils
skulle fravike Søndre Gullaug mot å motta landskyld for sin broderlodd
eller å selge den til Even for takstsummen 320 dlr. Saken fortsatte i 1710
og da beskyldte Even broren for «å fremdrage all sin tid med liderlighet
og skjødesløshet, hvilket aldeles ikke denne sak vedkommer». Retten fant
at Even som eldste sønn burde «tiltre, nyte og bruke» hovedbølet Søndre
Gullaug. Nils skulle flytte og ta imot bygsel og landskyld av sin
broderlodd. Ifølge et tingsvitne i 1713 ble gården da bebodd av Even
Anensen. I 1717 ble de to brødrene enige om et makeskifte hvor Even fikk
Nordre Gullaug og Ytre Mørk, mot å overdra sin part i Søndre Gullaug, med
åsetesretten, til Nils. Even og Nils ble samme året stevnet for retten for
angivelig å ha kjørt hjem tømmer som hadde en kjøpmanns innhogde merke.
De tok da ut kontrastevning, og deres fullmektig foretok så en rask
eksaminasjon av motpartens vitner og kjørte dem opp mot veggen. Men så ble
de stevnet for tømmertyveri på nytt av Hans Søfrensen Lemvick som
opptrådte på sin fars vegne. Vi vet ikke hvordan denne saken endte. Trolig
var det en kjerne av sannhet i beskyldningene, for også i 1708 hadde Even
og Nils Auensønner vært for retten - for angivelig å ha bemektiget seg
noe last som tilhørte borgerskapet.
Nils Tordenstjerne overlot i 1742 engstykket Engersand med to
husmannsplasser til prokurator Hans Jacob Kyhn på 10 år. Bakgrunnen var at
Kyhn hadde ført prosesser for herren på Gullaug og også ytet ham annen
juridisk bistand. Kyhn overtok engstykket som vederlag for 200 dlr. som han
hadde til gode hos Tordenstjerne. Den 5. februar 1734 hadde Nils
Tordenstjerne fått bekreftelse på sitt adelskap. I 1732 hadde han kjøpt
Kovestad, og i 1743 sikret han seg Haukelia i Røyken. Han betalte i 1744 61
dlr. i skatt, derav 30 dlr. i koppskatt, 20 dlr. for en karjol og en halv
vogn med dekk, 6 dlr. i formueskatt, 3 dlr. for 3 tjenestefolk og 2 dlr. for
preseptor (lærer). I selvangivelsen opplyser han at hans formue var på 300
dlr. når all gjeld var trukket ifra. Han eide halvparten av setegården
Gullaug, men det var en liten enkel gård, og han bad derfor om moderasjon i
koppskatten. Preseptoren holdt han for sin sønn. Nils Anensen døde engang
mellom 1744 og 1753, og hans kone levde til 1767. Sønnen Auen var født i
1734. Tordenstjernenes siste ætling på Gullaug fikk en god utdannelse, og
som huslærer hadde han bl.a. Jens Essendrop, som i 1761 utgav sin
Lier-beskrivelse. Auen Nilsen dro til København og ble i 1753 sekretær i
det danske kanselli. Senere samme året fikk han tittelen hoffjunker. Han
skal etter hvert ha blitt halvtomsete og dertil ble han etter et lengre og
beveget opphold i København og Paris uhelbredelig syk. Da han kom tilbake
til Gullaug, lukket han seg inne på to rom i sidefløyen, Rødkammeret og
Blåkammeret. «De var mindre og meget mørke rum med hver sitt vindu, hvor
lyset hadde vanskelig for å trenge inn gjennom de små blyinnfattede
flaskebunnsruter; de tette lindetrær og den veldige kjempecolline (haug)
utenfor Rødkammerets vindu mot havens vestside forøket dunkelheten ofte
til det rene tussmørke.» Hoffjunkeren viste seg aldri om dagen, unntatt
for tjeneren. Mat fikk han gjennom en glugge i døra. Og om kvelden og natta
vandret han omkring i hagen og langs stranda iført en mørk kappe og med en
svart maske for ansiktet. Han ble ledsaget av sin tjener, som var neger.
Auen Nilsen døde uten arvinger den 21. februar 1771. Senere ble det hevdet
at den mørkkledde hoffjunkeren og hans svarte tjener gikk igjen på
Gullaug. Da hovedbygningen på gården ble ombygd i 1843-44, skal det ha
blitt funnet noen dokumenter og brev i et avlukke i veggen, og disse viste
at hoffjunkeren hadde vært forelsket i en bondedatter fra Lier eller
Røyken. Han skal ha måttet oppgi sin kjærlighet p. g. a. foreldrenes
motvilje og standens krav. Piken døde så en tidlig død og hennes adelige
beiler var i en årrekke levende død. (Kilde: Fredrich Johan Grønvold).
Den siste Tordenstjernes mor hadde i 1765 solgt Søndre Gullaug sammen med
Mellom-Gullaug, Ytre Mørk, Kovestad og Haukelia i Røyken for 19000 dlr.
til fetteren VII) kammerråd Mathias Heiberg Bache, g. m. Nicolia Glad.
Barn: Anne Margrethe, Helle, Gert Falk, Anne Margrethe Griis, Mathia Nicolia,
Helene Margrethe, Olava Glad, Ole Glad, Bolette Margrethe, Anne Margrethe
Griis. Handelen omfattet også et kvernbruk og en bygdesag som begge stod
på Nordre Gullangs eiendom, «ved den såkalte Linnesbekk». Videre ble
hoffjunkerens odelsrett og eiendom i Lier kirke solgt. Bache tok straks
pantelån på 11300 dlr. P.g.a. økonomiske vanskeligheter måtte han i 1781
selge begge Gullaug- gårdene og Haukelia for 8000 dlr. til VIII)
kanselliråd Nils Holter, Bragernes, f. ca. 1748, d. 1787, g.m. Elisabeth
Magdalene Heide, f. ca. 1752, d. 1789. Barn: Anna Helena. Han tok pantelån
på 3000 dlr. Da det ble foretatt skifte etter dem i 1789-90, var
bruttoformuen 7795 dlr. og nettoformuen 3258 dlr. Søndre Gullaug og
Haukelia ble taksert til henholdsvis 2300 dlr. og 400 dlr. Av herligheter
under Gullaug nevnes husmannsplasser, Engersand og Berget, fiskerett og en
foss i Linnesbekken hvor det stod en halv bygdesag med redskap. Løsøret
ble solgt ved auksjon for 1705 dlr., og i 1790 ble det utstedt
auksjonsskjøte på Søndre Gullaug og Haukelia for 3601 dlr. til Nils
Holters svoger IX) oberstløytnant Fridrich Martinus von Grønvold, f. 1721
på Nes setegård i Borge, d. 1803. (Han var sønn av dragonkaptein Fridrich
Christian Grønvold og Justine Cathrine von Reichwein). Han var gift med
Karen Holter (datter av lensmann Helle Holter i Nes) , f. 1735, d. 1822.
Barn: Nicolay Fridrich v. Reichewin, Fridrich Helle, Christen Martin, Just
Christian, Anne Holter (g. m. sogneprest Thomas Rosing), Martha Elisabeth
(g. m. sogneprest Christian Holst i Røyken). Før de kom hit til Gullang,
hadde de bodd på Skoftestad i Ås. Alle sønnene hadde tittelen kaptein da
faren døde, og den nest eldste ble senere major. Enka ble bevilget å sitte
i uskiftet bo, men hun ønsket at skifteretten skulle skrive ned hva boet
inneholdt. Det ble også gjort, men ingenting ble taksert. Av husdyr var det
6 hester og 14 kuer. Boet eide også noen verdifulle sølvgjenstander og et
gullur. Etter at sønnen Christen Martin var død i 1809, ble det holdt
skifte etter oberstløytnanten. Da var bruttoformuen 22467 dlr. og
nettoformuen 21592 dlr. Besetningen bestod av en hoppe, en vallak, en hest
på 4 år, en hest på ¾ år, 11 kuer, en okse, en kvige, 2 kalver, 6
sauer, 5 lam og 2 purker. Boet eide Søndre Gullang-, Haukelia i Røyken,
Nyhus i Nes, Romerike, og en part i Husmo i Nes. Av sølvgjenstander, til en
samlet verdi av 250 dlr., nevnes en ølkanne til nesten 58 dlr. med
følgende innskrift på lokket: Olle Ollesøn- Elisabeth Hansdatter 1670,
videre var det en kaffekanne med fot til 53 dlr., en tekanne med fot, 2
sukkerfat, en sukkerbøsse, en teflaske, et ølbeger, et annet ølbeger med
innskriften Helle Christenss. 1732, et lite staup i form av glass som var
forgylt inni og 21 spiseskjeer, hvorav 6 med inskripsjonen H.C.S. 1732. Av
kopper var det en temaskin og 2 kjeler. Det fantes også en destillerkjel
med tønne og tilbehør. Mange tinnfat nevnes, deriblant et lite fat med
årstallet 1630. I storstua var det bl.a. et par speil med glassramme og 2
par lysarmer, 2 speilbord med billedhuggerarbeid, forgylte føtter og
fajanseplater, videre 2 skilderier, hvorav det ene forestilte kong Fredrik
II av Preussen. I dagligstua var det et 8-dagers stueur. I sengekammeret
fantes 2 pistoler, og på kjøkkenet nevnes et vingebord og en ringeklokke.
På loftet var det bl.a. en gammel fiolin, et gammelt klavér, 2 kløvsaler
og noen gamle bøker. En dragkiste av eik i svalgangen utenfor stuene nevnes
også. På kapteinens kammer, Rødkammeret og Blåkammeret, fantes
sengeklær, gardiner og 7 små skilderier. I kammeret ved siden av
dagligstua var det en underdyne i senga til 10 dlr. En parykkblokk fantes i
stolpebua, og i svalen var det et gevær med 2 pipere et gammeldags gevær
og ca. 1 ½ tønne karve, det siste verd 9 dlr. En del lerretslakener var
påsydd navn og nummer med rød navnetråd, og et par lakener av fint
hollansk lerret ble taksert til 10 dlr. Lintøyet ble delt, men ellers ble
løsøret solgt ved auksjon for nesten 2225 dlr. Det opplyses at den eldste
sønns sinnstilstand var svakelig, og derfor erklærte hans seg umyndig ved
skiftet etter faren. Nicolay var meget drikkfeldig og allerede i 1797, bare
32 år gammel, hadde han søkt avskjed som kaptein. Han bodde på Nyhus i
Nes til han døde i 1813, og ble der pleiet av moren, etter at hun var blitt
enke. Søndre Gullaug var fremme til auksjon i mars 1809, men den ble ikke
solgt. Ny auksjon ble så berammet, men i mellomtida ble gården solgt for
15600 dlr. til X) advokat Thor Rogstad. Enka etter Grønvold skulle for ett
år fritt benytte «de 2 de vestre værelser, en bod i svalgangen og den
vestre del av stolpeboden». Videre forbeholdt hun seg b.l.a. rom til 2 kuer
og fôr til dem, hamn til en hest, brenneved, 10 bismerpund laks, samt «den
vestre urtehage utenfor våningshusene». Rogstad fikk også skjøte på en
part i Haukelia i Røyken, og de to gårdene han hadde kjøpt, pantsatte han
sammen med bekkekverna i Linnesbekken for 13000 dlr. I slutten av året
solgte han Gullaug og Haukelia for 18000 dlr. til XIa) Morten Petersen og
XIb) Gerhard Hofgaard. I 1811 ble gården tatt igjen på odel av XII)
kaptein, senere major Fridrich Helle Grønvold, f. 1767, d. 1834. Første
gang var han gift med Anne Karine Flor, d. 1805. Med henne hadde han barna
Jens Fredrich, Arild, Karen, Anne Elisabeth (g. m. stiftsoverrettsprokurator
Paul Nilsen), Jensine Fredricke, Helene, Louise (g. m. lensmann Carl Holter
Grønvold i Vinger). Så giftet han seg med sin første kones søster, Maren
Lorentze Flor, d. 1850. Barn: Anne Karine (g. m. klokker Martin Narvesen i
Sande), Bernt Martin, Hans Harald Holst, Hanna Petronelle (g. m. prest Mentz
Rynning på Skinarbøl), Chathinca Ovidia (g. m. sogneprest Henry Emil
Fearnley), Peter Andreas. Han hadde kjøpt gården, sammen med en del av
Haukelia, for 18000 dlr. i sin eldste sønns navn, da denne var 12 år
gammel. Major Grønvold forulykket en vinternatt ute på isen på
Drammensfjorden. Så overtok sønnen XIII) skipskaptein Jens Fredrich
Grønvold, f. 1799, d. 1870. Mens han var til sjøs, ble gården drevet av
broren Arild Grønvold, f. 1804, d. 1892. I 1858 ble Gullaug solgt for 20700
spd. Jens Fr. Grønvold og hans gjenlevende søsken flyttet deretter til
Vinger. Der tinget de seg inn, for god betaling, på Gjøsgården, som
tilhørte deres fetter og svoger, lensmann Carl Holter Grønvold. Gullaug
ble kjøpt av XIV) distriktslege Hans Christian Wennevold. Han tok flere
pantelån på tilsammen 12825 spd. I 1873 utstedte han skjøte til XVa)
Edvard Kjekstad og XVb) Bernhard Kjekstad. De overdro i 1890 til XVI) konsul
Carl Bache. I 1899 solgte han til XVII) Gullaug Forblændstenfabrik A/S. I
1916 ble det utstedt auksjonsskjøte til XVIII) Cementfabrik Norge Ce No
Portland Cement A/S. Samme året kjøpte XIX) A/S Haaøen Fabriker (se No.
Gullaug).
Bnr. 9
ble i 1914 solgt ved auksjon til 1) Cementfabrik Norge Ce No Portland
Cement A/S, som i 1947 utstedte skjøte til 2) A/S Dalen Portland Cement. I
1953 kjøpte 3) Norsk Siporex Fabrikk A/S.
Husmenn.
Engersand.
I 1742 bodde to husmenn her, nemlig Anders Andersen, som eide huset han
bodde i, og Amund Olsen, som leide hus. Første gang i 1779 nevnes Jon
Nilsen, f. ca. 1761, g. m. I Abelone Larsdtr., f. ca. 1736, d. 1812; barn:
Guttorm, Hans, Lars; g.m. II enka Kari Svendsdtr. fra Røyken. Da det ble
holdt skifte etter Abelone Larsdtr. i 1816, bodde den eldste sønnen på
Lahell, den nest eldste var i København og den yngste var hjemme hos faren.
I 1835 ble det utstedt festekontrakt på Øvre og Nedre Engersand for en
årlig avgift på henholdsvis 14 spd. og 8 spd. til Hans Jonsen, f. ca. 1806
i Røyken, g.m. Ingeborg Hansdtr., f. ca. 1807 i Frogner. Barn: Lovise. Da
han i 1846 kjøpte bnr. 1 på Ytre Mørk, kalles han fisker. De bodde på
plassen ennå i 1875. Hans solgte Mørk i 1879. I 1907 ble Engersand skilt
ut som eget bruk (gnr. 6) og overtatt av Andreas Kristiansen. Han fikk
auksjonaskjøte på eiendommen i 1909 Året etter solgte han til grosserer
Arne Yttrie, Drammen, som senere kjøpte Kors-Valle. Engersand var på ca.
50 mål og ble drevet som gårdsbruk inntil 1954, da Yttrie solgte til Lier
kommune.
Berget.
I 1801 ble plassen trolig brukt av Nils Tollefsen, f. 1776 på Kovestad,
g.m. Anne Paulsdtr., f. ca. 1780. Barn: Paul. Deretter nevnes Auen Nilsen,
f. ca. 1727, d. 1804, g. m. Rakel Andersdtr., som det ble holdt skifte etter
i 1803. Barn: Nils, Eli (g.m. Håken Torsen Hval). Ved skiftet etter Auen i
1805 var bruttoformuen 140 dlr. og nettoformuen 128 dlr. Blant løsøret
nevnes en snusdåse av sølv. I 1820 ble det gitt kontrakt til Svend
Mattisen, g. m. Ingeborg Paulsdtr., f. ca. 1752, d. 1825. Da kona døde,
skyldte han husbonden 72½ spd. Hans eiendom bestod av en høstbær ku, en
oksekalv, en sau, sengeklær og innbo, samt årets avling, som «er som
alminnelig meget lite». Grønvold sier at husmannen «har vært en tro og
velvillig tjener i disse 6 år». I 1865 nevnes Andreas Andreassen Tømt, f.
ca. 1834 i Vestby, g. m. Karen Helene Hansdtr., f. ca. 1838 i Vestby. Barn:
Hanna, Jørgen August, Marie. Fra omkring 1867 ble plassen bebodd av Markus
Nilsen, f. 1823 på Hval-eie i Lier, g. m. Gunhild Stenersdtr., f. 1820 i
Sigdal, d. 1896 på Gullaug. Barn: Thorine, Mana, Nella, Stina (g-. m.
arbeider Anders Magnus Johannessen). De hadde flyttet fra Gullaug-eie til
Hurum i 1858, men i 1867 kom de tilbake til Gullaug.
Huser.
I 1865 nevnes August Fredrik Svensen, f. ca. 1830 i Sverige, g. m.
Johanne Johannesdtr., f. ca. 1842. Barn: Martin, Oluf Johan Severin. Fra
omkring 1866 ble plassen trolig brukt av Lars Iversen, f. ca. 1818 i Asker,
g.m. Jørand Olsdtr., f. ca. 1817 i Flesberg. Barn: Bernhard. De flyttet hit
fra Asker.
Hestevika.
I 1865 nevnes Knut Ellingsen, som i 1875 bodde på Bekkestua under
Mellom-Gullaug (se der). Omkring 1874 overtok Anders Jonsen, f. ca. 1840 i
Glava, Sverige, g. m. Ingeborg Johanne Fredriksdtr., f. ca. 1835 i Svene,
Numedal. Barn: Julie, Lisa, Karoline, Anette, Hjalmar. De kom til
Lier fra Røyken.
Gårdsregister
Innhold
