Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 2 på Vestre Solberg er gammel, den
ble bygd på omkring 1910. Både hovedbygningen og stabburet på bnr. 1 på
Vestre Solberg antas å være minst 200 år. En del av den stuebygningen som
står på Flittig, ble sikkert satt opp i 1830 åra, da bruket ble utskilt.
Også Fagerli har gammel stuebygning; den skal være over 100 år.
Skogen. Den 10/7 1702 ble grensa i skogen mellom Vestre Solberg og
Vefferstad fastslått (se Vefferstad). En delekontrakt angående skog og
mark ble den 10/9 1828 inngått mellom de to eierne av Vestre Solberg
(pantebok nr. 3, fol. 144). Denne kontrakten ble den 1/3 1847 forandret slik
at hamnegangen i utmarka, samt Solbergelva med dertil hørende dammer,
damstøer og inndemninger, skulle være felles for gårdens eiere. Det lå
opprinnelig mye skog til Vestre Solberg, men mesteparten ble som nevnt
frasolgt i annen halvpart av 1800-tallet. Skogen eies nå av A/ S Børresen
som har Tronstad Bruk. Dele i skogen mellom østre Solberg og
Røyne-gårdene ble oppgått 19/7 1745. Skillemerkene skulle ta sin
begynnelse ved Svarttjernet som ligger ved den bekken som renner ut av
Svartvannet. Derfra skulle grensa gå «i øst høiest på åsknabben» hvor
det var hogd et merke på hver side av ei stor furu, videre til ei stor gran
med innhogd kors og derfra til en stein som var reist der oppe. Så gikk
delet til en stor høy stein ved vestsida av Endeløsmyra, «ved den søndre
ende av myren i hvilken sten også er huggen kors, fremdeles delet går
derifra sydøst -til en stor jordfast sten, hvor i huggen kors og deroven
på lagt 2de andre stener». Så fortsatte grensa til en dyp dal kalt «Brandåsdalen»,
hvor det fantes en stor jordfast stein med innhogd kors i og to andre
steiner som var lagt oppå, så til den høyeste «knabe» på Røyneliåsen
hvor det lå to steiner ved sida av hverandre og hvor det var hogd to kors i
ei furu, videre til «Øeerkinnebekken» som renner ut av «Øeerkienne»,
så skulle delet gå langs bekken like til «Baalskiennet, lengere støder
det udi Solberg og Rønnegårdenes eiendele til sammen».
Det ble foretatt utskiftning på Østre Solberg i 1925 og på Vestre
Solberg i 1926.
Sag. Brukeren på Vestre Solberg føres opp blant sageierne i 1612.
Senere nevnes Skremme sag på Solberg. I 1670 opplyses det at den saga var
blitt satt opp av sogneprest Hans Christophersen og futen Mikkel Pedersen.
Den førstnevnte døde i 1637. Sagbruksreglementet av 1688 tildelte
Solbergsaga et årlig skurkvantum på 2000 bord. Denne saga, som sikkert lå
i Solbergelva, nevnes også på 1800 tallet. Ei sag ved Bekkevoll
under Østre Solberg ble nedlagt i slutten av 1800-tallet. 1 1933 ble det
satt opp ei sag på Fagerlis grunn; den er i drift ennå. Fra begynnelsen av
var det fire eiere.
Fra 1661 nevnes bekkekverner på begge Solberg-gårdene. På 1800 tallet
var det kvern ved Solbergdammen under Vestre Solberg. Det var takst på et
nytt møllebruk her i 1857. Østre Solberg hadde kvern ved Bekkevoll.
Seter nevnes under Vestre Solberg første gang i 1723. I 1760 opplyses
det at de to oppsitterne hadde felles seterhus.
Plasser under Vestre Solberg. Brahus, som nevnes fra 1675, var trolig en
plass under denne gården. Den var bebodd også på 1700-tallet. Kanskje var
den identisk med Bratthus, som nevnes i 1865. Senest i 1795 ble Nordhagen
tatt opp vest for Solbergdammen, og ble skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 34
28/10 1916. Runterud var tatt opp sør for Solbergdammen i 1805, og ble
skyldsatt fra bnr. 11 som bnr. 12 4/11 1905. Tomas, sør for Nordhagen,
nevnes første gang i 1852. Denne plassen, som ble skilt ut fra bnr. 1 som
bnr. 6 11/4 1896, ble året etter solgt fra som selvstendig bruk. Trolldalen,
ved den nordvestre side av Solbergdammen, var bebodd av husmannsfolk i 1865.
Plasser under Østre Solberg. Rønningen ble tatt opp 700-800 meter
nordøst for hovedbølet før 1723, og ble skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 15 9
/ 10 1943. Rinnen, sør for Rønningen, var tatt opp i 1755. I 1865 nevnes
to husmenn her, en under bnr. 1 og en på Øvre Rinnen under bnr. 2. Rinnen,
bnr. 7, ble skyldsett fra bnr. 1 1/7 1910, mens Øvre Rinnen ble skilt ut
fra bnr. 2 som bnr. 8 22/12 1912. Stokkerinnen, sørøst for Rinnen, nevnes
fra 1865. Denne plassen ble skilt ut fra bnr. 2 11/9 1886 og fikk bnr. 3.
Bekkom ble tatt opp like sør for hovedbølet før 1865, og ble 10/ 11 1894
skyldsett fra bnr. 1 som bnr. 5 (Bekkevoll).
Areal og husdyrhold idag. Vestre Solberg, gnr. 164, bnr. 1 og 33: 100
mål dyrket mark - hovedsakelig korn. 225 mål skog. Vestre Solberg, gnr.
164, bnr. 2 og 34: Ca. 60 mål dyrket mark - hovedsakelig korn. 1500 mål
skog. Østre Solberg, gnr. 166, bnr. 1 og 5: 120 mål dyrket mark -
hovedsakelig grønnsaker. Dessuten; skal det nydyrkes ytterligere ca. 200
mål. 1100 mål skog, når det areal som skal dyrkes er trukket ifra.
Fagerli, gnr. 166, bnr. 2 og 11: 120 mål dyrket mark - jordbær,
grønnsaker, korn og poteter. 800 mål skog. Flittig, gnr. 166, bnr. 4, 12
og 14: 25 mål dyrket mark og 1000 m2 veksthus - kål, tomater,
agurker og småplanter. 22 mål hamn.
Folketall.
