Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	3	9		4	9	10	35
1723	3		12		8	13	42 ½
1803	6		22		16	18	90
1820	4		14		14	12	48
1865	4		14		12	11 ½	79

Høyavling 1723 - 30 lass, 1865 - 240 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	3	8	13	2
Tomas, plass	1	3	5
Nordhagen, plass		3	3
Bnr. 2	3	12	18	2
Runterud, plass		2	2
Bratthus, plass		1	2

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	¾	½	1½	6 ¾	½	6
Tomas, plass			½			4
Nordhagen, plass			¼	¾		2
Bnr. 2	¼	¼	1	4	½	6
Runterud, plass	1/16			1		2
Bratthus, plass			¼	½		2
Trolldalen, plass						3

 

Eiere.

I 1298 fikk Hovedøyklostret 7 øyresbol i en av Solberg-gårdene, uvisst hvilken. Klostret må ha eid atskillig mer i denne gården. Etter reformasjonen ble klosterparten krongods, og skyldte i 1577 og senere 1 skpd., som i 1628 ble pantsatt til Mikkel Nilsen på Huseby for lån til kongen. I 1648 makeskiftet stattholderen Hannibal Sehested til seg parten, men i 1651 kom den under kronen igjen, og i 1658 overtok handelshuset Marselis. Constantin von Marselis solgte visstnok i 1682 til futen Johan von Cappelen, og i 1693 utstedte Otte, Uldrich og Gabriel von Cappelen skjøte på sine arveparter til sin bror Johan von Cappelen. I 1699 ble det utstedt skifteskjøte til Otte von Capelen. Etter hans død ble bygselparten i 1743 solgt ved auksjon til brukerne Lars Andersen og Nils Nilsen for 1605 dlr.

Ca. 1400 eide Sylling prestebol 10 øyresbol. Lier prestebol eide i 1617 og senere 10 lp.

 

Brukere.

I) Rolf, br. senest 1593-1622. Av barn nevnes Birgitte (se nedenfor). Han var lagrettemann. Rolf eide bygselpart.en i Hellum, som han tok i bruk etter at han hadde overlatt bygsla i Vestre Solberg til svigersønnen II) Ole Jonsen fra Svere, f. ca. 1595, d. 1674, g.m. Birgitte Rolfsdtr. Solberg. Barn: Rolf (til Bragernes, senere til Holmestrand), Asle (til Sylling) og en datter (se nedenfor). Han betalte førstebygsel i 1622. I 1649 overtok svigersønnen III) Jens Svensen, f. ca. 1625, d. 1701. Barn: Sven, Sebjørn, Kari (g.m. Anders Ellingsen Hellum), Ellen (g.m. Gullik Olsen Hennum), Berte (Birgitte) (g.m. enkem. Jakob Mathisen Torsrud), Marie (g.m. Ole Larsen på Tronstad), Gyri (g.m. Henrik Henriksen Svarteberg). I 1668 ble Jens stevnet for retten for ulovlig hogst på Rudstaden av Augustinus Hellum og Alf Sørsdal. Saken endte med at Rudstaden ble tilkjent de to saksøkerne (se Rudstaden). Fra begynnelsen av 1690-åra brukte Jens gården sammen med sønnen IVa) Sven Jensen, d. 1711, g.m. I Karen Larsdtr., d. 1694; g.m. II Ingeborg Olsdtr., f. 1671 på Strømsø, d. 1767 (gift andre gang med Lars Andersen - se nedenfor, bruk II; barn: Kirsti (g.m. Peder Hansen Gunnerud). Sven fikk bygselbrev på halvparten av prestebolets part i 1691. I 1694 anklaget eieren Johan von Cappelen Jens Svensen for å ha hogd mer i gårdens skog enn han hadde lov til. Dessuten skulle han ha tillatt sine barn og andre å hogge bjelker her. Under rettssaken ble det fremlagt et dokument fra 1693 hvor Jens forpliktet seg til ikke mer «enn som til seks hundrede gode bord og tolv tylfter bjelker å hugge og fremdrive som proprietæren skal være neste kjøper til». Jens tilstod at han hadde hogd mer enn det fastsatte kvantum, men overskridelsen var skjedd i prestebolets del av gården. Dessuten hadde Christen Pedersen Brahus fått hogge fordi han hadde smidd for Jens. Også de andre innstevnede, Sven og Sebjørn Jenssønner, Olaus Svennen, Christen Pedersen Brahus, Christoffer Christensen Vefferstad og rytteren Mons Jonsen på Opsal, stod hogsten. Jens ble i 1695 pålagt å yte erstatning til gårdens eier, og i tillegg ble både far og sønn dømt til å flytte fra gården. Den siste delen av dommen ble ikke satt i kraft; de to brukerne fikk beholde ¼ av gården. Renten ble bygslet til en tredje leilending. Ved skiftet etter Jens i 1701 var bruttoformuen 36 dlr. og nettoformuen 12 dlr. Itillegg hadde sønnen Sven en fordring på 29 dlr., så egentlig var boet fallitt. Da det var skifte etter Sven Jensen i, 1711, var bruttoformuen 226 dlr. og nettoformuen 215 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, pluss halvparten i dragonhesten, 16 storfe, 10 sauer, alle med lam, og 3 griser. Av hus nevnes dagligstua, fehuset og stabburet. Åbotsfallet ble anslått til 2 ort 8 skil. Boet eide halvparten i en fossekvern, taksert til 1 ½ dlr. Det fantes sølv til 8 dlr., bestående av et beger og 3 små skjeer. I 1695 hadde Johan von Cappelen utstedt brukskontrakt på ¾ av gården til IVb) Ole Bjørnsen, d. 1716, g.m. Kari Stensdtr. Horn, d. 1698. Barn: Bjørn (se nedenfor), Abel (g.m. Rasmus Rasmussen Brahus - se nedenfor), Ambjørg (g.m. enkem. Hans Ellingsen Valstad; g.m. II enkem. Bård Andersen Svangstrand, Vestre Enger), Lars (til Askjum i Modum, senere til Østre Enger), Katrine (g.m. Jon Simensen Hvalstad i Asker), Sten (til Eik), Rasmus (til Svang). Han fikk rett til årlig å hogge 12 tylfter bjelker og 12,tylfter sagtømmer, «som Johan von Cappelen mot billig betaling skal følge». Den årlige avgiften ble satt til 35 dlr. Leiekontrakten skulle gjelde for ekteparets levetid. I 1712 vek Ole bygsla, og fra da av var gården -delt i to like store bruk.

 

Bruk I, bnr. 1,

ble i 1712 bygslet til Ole Bjørnsens sønn 1) Bjørn Olsen, d. 1736, g.m. Maren Svensdtr., f. ca. 1678, d. 1759. Barn: Ole, Kari (g.m. Klemet Christoffersen Askjum, Modum). Skogen skulle være reservert eieren Otte von Cappelen. Bjørn ble i august 1736 funnet ihjelklemt under et høylass. Ved skiftet var bruttoformuen 292 dlr. og nettoformuen 250 dlr. Av husdyr var det 2 hester, 10 storfe, 7 sauer og 6 griser. Halvparten i ei fossekvern ble satt til 6 dlr. Boet eide sølvtøy for 37 dlr., bestående av en kanne på 42 ½ lodd, et beger på 5 ½ lodd og 5 skjeer. Skjeene hadde følgende inskripsjoner: B.O.S. - M.S.D. 1707, B.O.S. - M.S.D. - S.S.T. 1707, samme bokstaver og årstallet 1715, E.E.D. - V.O.S. og 1678. Enka giftet seg i 1737 med 2) Nils Nilsen Nedre Opsal, f. ca. 1711, d. 1762. Han fikk bygselbrev et par måneder før bryllupet. I 1743 kjøpte han gården ved auksjon for 1605 dlr. sammen med Lars Andersen på bruk II. De lånte da 1500 dlr. Otte von Cappelens spann Johan tok igjen begge Solberg-gårdene på odel i 1756. De to, oppsitterne på Vestre Solberg fikk tilsammen 1983 dlr. for sine bruk, men de måtte ut med 2482 dlr. da de kjøpte dem tilbake. Av dette betalte Nils 1141 dlr. Ved skiftet etter hans kone i 1759 ble løsøret verdsatt til 250 dlr. Gjelda var på noe over 350 dlr. Nils tilbød seg å løse ut medarvingene ved å betale dem 450 dlr. For å klare det, tok han pantelån på 500 dlr. Året etter krevde han synfaring og takst. Husene betstod av en 6-laftet stuebygning, bryggerhus, redskapskammer, stolpebu, nytt fjøs med 16 båsrom og låve og to lader. Det ville bli nødvendig å sette opp ny låve og nye lader. Dessuten måtte det bygges stall med trev, kjørelåve og sledeskur. Halvparten i ei ny seterbu hørte med til bruket. Det var også fjøs på setra. Nils hadde dessuten del i kvernbruket (se takst på bruk II). Åbotstaksten, som inkluderte alle de forbedringer som var foretatt av brukeren, pluss de forbedringer som måtte gjøres, ble beregnet til ialt 935 dlr. Da Nils døde 1 ½ år senere, tilfalt bruket hans søster Johanne Nilsdtr., f. 1732 på Opsal, d. 1769. Hun giftet seg med 3) Herman Hansen Horn, f. 1727, d. 1779. Barn: Helle (g.m. Christen Bentsen Holtsmark, senere Gifstad), Hans. I 1766 gjorde Otte von Cappelen bruk av sin odelsrett og fikk skjøte på eiendommen for 2950 dlr. Det opplyses at husene og jordveien var blitt forbedret. Like etter fikk Herman kjøpe tilbake sin del av gården for 3200 dlr. Ved Johannes død anføres det i kirkeboka at hun var en meget brav og avholdt kvinne. Skiftet viste en bruttoformue på 3600 dlr. og en nettoformue på 2700 dlr. Gårdsbruket ble verdsatt til 2000 dlr. Dessuten eide boet gården Pilterud i Modum, taksert til 1200 dlr. Det var løsøre for 400 dlr. 14 sølvskjeer nevnes. Av husdyr var det 2 hester og 14 fe. Enkemannen giftet seg så med Siri Ottersdtr. Justad, f. 1747, d. 1794 på Hørte. Barn: Otter, Mari. Da det var skifte etter Herman i 1779, var bruttoformuen 3784 dlr. og nettoformuen 3307 dlr. Boet eide, foruten 10 lp. i Solberg, 5 lp. i Pilterud i Modum. Dessuten hadde den avdøde ervervet parter i Askjums hjemskog og seterskog og i gården Brekke med mange husmannsplasser, alt beliggende i Modum. Blant løsøret kan nevnes et 8-dagers stueur med blå kasse (26 dlr.) og et stort speil med svart ramme (2 dlr.). Følgende sølvgjenstander registreres: En stor ølkanne med forgylt penge i lokket og med navnene Herman Hansen Solberg og Siri Ottersdtr. omkring (74 ½ dlr.), et sølvlokket krus (7 dlr.), en potageskje (8 dlr.), en strøsukkerbøsse (9 ¾ dlr.), en punsjsleiv med treskaft

 

Solberg med Hørtekollen i bakgrunnen.

 

(3 ½ dlr.), 2 saltkar (det ene forgylt innvendig) (4 dlr.), 6 langbladede sølvskjeer, hvorav 2 hadde inskripsjonene E.B.S.S.S.L. P.D.W. 1770, 2 ditto med navnene Christoffer Enger og Marte Horn, 2 ditto med bokstavene E.H., 2 ditto med bokstavene H.H. - B.H., alle med tegning bak på bladet (tils. 8 ¾ dlr.), 6 eldre skjeer, hvorav 4 hadde inskripsjonen M.S.D. - B.O.S. 1707 utenpå bladet, en hadde navnet Hans Hansen Horn og den siste hadde bokstavene H.P.S.I. (tils. 9 dlr.), videre 2 skjeer (3 dlr.), 4 skjeer (6 dlr.), 2 rundbladede skjeer (2 dlr.), 6 teskjeer og en sukkertang (3 dlr.) og en liten bolle med innskriften H.H.H. 1732 ( ½ dlr.). Den avdøde hadde eid følgende bøker: Kong Christian 5.'s norske lov, en bibel, Møllers huspostill, Det nye testamente, «Martin Luthers cathekismus sang», en dob-

belt gammel salmebok og en part av «Chr. lidelse». Av klær nevnes bl.a. en lyseblå kledeskjole med 27 sølvknapper, en vest med 19 sølvknapper, en blågrå kledesvest med 16 sølvknapper, en grå kledesbukse med 12 sølvknapper, en skinnjakke med 10 sølvknapper og en skinnjakke med 3 sølvknapper. Klærne ble tilsammen vurdert til vel 28 dlr. Enka giftet seg i 1781 med 4) Sten Andersen Bjørnstad fra Hole. Barn: Sigrid, Herman, Anne Marie. Han kjøpte Hørte i 1785. Så overtok stesønnen 5) Hans Hermansen, f. 1767, d. 1828, g.m. Ase Torgersdtr. Holtsmark, f. ca. 1772, d. 1844. Barn: Herman, Johanne (g. m. Bent Åsnes, Sande), Åse (g.m. Torger Ellingsen Vefferstad), Torger (til Krokstad), Sille, Helle (g.m. Jørgen Ellingsen Vefferstad, senere Guransrud), Kirsti. 1 1790 fikk han skjøte på sin søster Helles arvepart i gården, ca. 5 ¹/₃ lp., for 668 dlr. Hans kjøpte i 1805 gården Vasslia i Sigdal sammen med Mads Justad og Nils Eriksen Synsteby. I 1836 overlot enka bruket for 3300 spd. og livøre til sønnen 6) Herman Hansen Berger, f. 1791. Han tok da pantelån på 2500 spd. Det ser ikke ut til at Herman bodde på Solberg; han, kalles borger av Strømsø i 1854, da han utstedte skjøte for 7800 spd. til 7) Anders Olsen Berg og Ellef Knutsen Berg, Soknedalen. De lånte 4800 spd. I 1855 solgte de ¹/₃ av eiendommen til 8) handelshuset Storm og Christensen, som i 1859 fikk kjøpe en like stor part av Anders Berg, for 4800 spd. Storm og Christen utstedte i 1862 skjøte på det de eide i gården for 6600 spd. til 9) Stener Olsen Vassendrud, Krødsherad, f. 1794, d. 1864, g.m. Live Andersdtr. Glesne, Krødsherad, f. 1795, d. 1858. Barn: Turid (g.m. Lars Aslesen Skinnes - til Tales i Sigdal), Ole (til Vassendrud), Live (g.m. Jul Hansen Skinnes, Krødsherad), Åse (g.m. Anders Olsen Koppseng, Eggedal), Kristi (g,m. Hans Jørgensen Skinnes - til Haug på Ringerike), Gunhild (se nedenfor), Ole d.y. (til Vassendrud), Marte (g.m. Peder Andersen Kroken, Sigdal - til Myre i Eiker), Vil (g.m. Hans Jørgen Eriksen Skinnes - til Solum i Sigdal), Truls (se nedenfor). Han hadde fått auksjonsskjøte på Rudstaden for 1600 spd. i 1845. Den siste tredjedelen av bruk I på Vestre Solberg kjøpte han av Ellef Berg for 3300 spd. i 1863. I 1866 utstedte hans boskjøte på Solberg og Rudstaden, samt Askjum i Modum, for 12000 spd. til sønnen 10) Truls Stenersen, f. 1838 i Krødsherad, d. 1873, ugift. Han utstedte straks en pantobligasjon for hele kjøpesummen til sine foreldres dødsbo. Ved auksjonsskjøte av 1874 ble eiendommen overtatt av fire nieser, men bruket ble drevet av deres mor 11) Gunhild Stenersdtr., f. 1825 i Krødsherad, d. 1892, enke etter Torkild Torkildsen Flaskerud fra Ådal. Barn: Karoline Lovise (g.m Elling Monsen Finsand), Maren, Stina (se nedenfor). Dessuten hadde Gunhild en datter Marie Syversdtr. (g.m. Anders Olsen Hørthe). I 1890 ble størsteparten av skogen, bnr. 4, solgt til O. Haugan for 31 000 kroner. Samtidig utstedte Marie Syversdtr. og Karoline Lovise og Maren Torkildsdøtre skjøte på bnr. 1 til svogeren 12) Andreas Jørgensen Skaug på Viulstad, f. 1859 på Kittelsrud, g.m. Stina Torkildsdtr., f. 1861 i Botne. Barn: Gunhild (se nedenfor), Olga (g.m. Ole A. Hørthe). Han solgte i 1916 til svigersønnen 13) Martin O. Hørthe, f. 1885 på Skustad, d. 1963, g.m. Gunhild Skaug, f. 1886, d. 1969. Samtidig kjøpte han Steinringen, bnr. 33, utgått fra bnr. 2. 1 1940 overdro han bnr. 1 og 33 til 14) buntmaker Sigurd Sahlin Sveberg, f. 1892, g.m. Karin Viola Nilson. Barn: Ivar. I 1946 utstedte han skjøte til 15) Peder Ødegård, f. 1906 i Borgund i Sogn, g.m. Fredrikke Rustan, Sigdal, f. 1907. Barn: Arne, Erling, Birger. I 1966 overtok sønnen 16) Arne Ødegård, f. 1939, g.m. Anne Marie Wam, f. 1945. Barn: Tore, Line. Alle husene på bruket brant ned i 1967. Jorda blir nå forpaktet bort.

 

Bruk II, bnr. 2.

Halvpartenav gården ble i 1712 bygslet til 1) Lars Andersen, d. 1755. Han giftet seg med Ingeborg Olsdtr., enke etter den tidligere brukeren Sven Jensen (se ovenfor). Ingeborg og Lars hadde bare ett barn sammen, nemlig sønnen Sven. I 1711 hadde Lars fått bygselbrev på prestebolets part i gården, men da han tinglyste det i slutten av året, protesterte Otte von Cappelen, som mente han hadde bygselrett til hele gården. Cappelen ville også si ut Lars Andersens tilkommende kone fra den delen av gården hun og hennes avdøde mann hadde brukt, med virkning fra førstkommende juleaften. Da Lars gjorde presten kjent med dette, fikk han bygselpengene tilbake. «Ved godtfolks intercession» kom han imidlertid til forståelse med Cappelen, slik at han fikk overta halve gården. I 1743 fikk de to brukerne på Vestre Solberg auksjonsskjøte for 1605 dlr. De tok pantelån sammen for 1500 dlr. 1 1754 lot Ingeborg og Lars utstedte en skiftekontrakt. Fordi de var blitt gamle og svake, ville de med virkning fra 1755 overlate bruket til sønnen 2) Sven Larsen, f. 1716, d. 1772, g.m. Berte Olsdtr. Guansrud, f. 1705 på Brevik, d. 1775. Barn: Maren (g.m. Truls Narvesen Solberg - se nedenfor), Ingeborg (g.m. Ole Ellengen Meren), Gunhild (g.m. I Gunder Helgesen Kopperud; g.m. II Ole Rasmussen Svang), Oline. Sven skulle overta alt, unntatt 300 dlr. som skulle stå i gården som de gamles eiendom. De forbeholdt seg et rommelig opphold, bl.a. skulle de ha 3 tylfter bjelker framkjørt til elva, for til 3 kuer og ikke så rent lite korn. Svens halvsøter skulle arve 180 dlr. I 1739 hadde han fått skjøte på Guransrud av sin svigerfar. Denne gården solgte han igjen i 1758. I 1756 hadde Sven og eieren av bruk I måttet utstede skjøte for tilsammen 1983 dlr. til Johan von Cappelen, som gjorde bruk av sin odelsrett. De fikk kjøpe tilbake gården med det samme, og Sven måtte da ut med 1341 dlr. Ti år senere kostet et odelskrav fra Johan von Cappelens sønn ham 250 dlr. I 1760 hadde Sven krevd takst. På bruket var det en 8-laftet stuebygning med kjeller og skorstein, et nytt privet vis à vis stua, ei stolpebu, et bryggerhus med skorstein, bakerovn og innmurt bryggepanne, et nytt vedskur, et nytt svinehus, en gammel låve med lade, en stall, et fjøs og en utenglade. Halvparten av ei ny seterbu hørte med til bruket. Det nevnes også fjøs på setra. Det opplyses videre at kvernhuset, som tilhørte de to oppsitterne i fellesskap, var så forfallen at det ville bli nødvendig å sette opp nytt. Rennene til kverna var nye. Det var også bygd en ny dam til kverna i utmarka. Sven eide ³/₈ av ei sag. Renna fra dammen til saga måtte erstattes med en ny. Dessuten trengtes det enkelte nye deler til saga. Åboten ble utregnet til 781 dlr., som inkluderte de reparasjoner Sven hadde foretatt siden han kjøpte, og de som ennå trengtes. I 1773 overlot enka bruket til svigersønnen 3) Truls Narvesen, som eide Østre Solberg (se der). Ved samfrendeskifte i 1776 ble mesteparten av bruket utlagt til sønnen 4) Narve Trulsen, f. 1763, d. 1805, g.m. Helle Christoffersdtr. Enger, f. 1767, d. 1821. Barn: Truls, Tron (til Brevik, senere til Østre Enger), Marte, Sven (til Midtre Enger). I 1789 fikk han skjøte på resten, 3 lp. og part i saga, for 600 dlr. av sin far. Ved skiftet etter Narve i 1808-09 var bruttoformuen 5813 dlr. og nettoformuen 4770 dlr. Gårdsbruket med parter i kvern, sag, dragonhest og Lier kirke, pluss 4 kakkelovner og bryggepanne, ble taksert til 3500 dlr. Besetningen bestod av 3 vallaker, 7 kuer, 12 sauer og 2 griser. I stua stod det en grønnmalt skjenk på fot med dobbelte dører (6 dlr.), og i den fantes bl.a. 3 par messingstaker og 12 par tekopper av Københavnsk porselen. Ellers nevnes i stua et skatoll av or, et speil med forgylt ramme (6 dlr.), et lite skilderi med glass, 6 gipsskilderier og 2 gardiner. I kammeret var det bl.a. et 8-dagers stueur til 16 dlr. På salen registreres bl.a. et nytt oreskatoll med lås (10 dlr.), en grønmalt dragkiste (10 dlr.) og 3 toppsenger med dyner. I «kammeret derved» nevnes bl.a. en kleskiste med inskripsjonen I.H.D. 1739, 20 par strielakener og mange duker. I kjøkkenet var det to sengesteder, og på låven fantes en kolleseng. Drengestua var utstyrt med en gammel seng med himmel, sofabenk og trekksengested. Redskapet i smia ble verdsatt til 26 dlr. Boet eide også en arbeidsvogn til 18 dlr. og en ny spiss-slede til 20 dlr. En kopperpanne ble satt til 3 dlr. Det var sølv for ca. 80 dlr., deriblant en sukkerbøsse (10 dlr.), 6 spiseskjeer med bokstavene I.M.B., 6 ditto med bokstavene O.D.S., en ditto med innskriften H.H.H., 12 spiseskjeer (hvorav 6 var krusete på skaftene) og et stein ølkrus med sølvlokk med navnene Hans Poulsen Røe, Malene Aslaksdatter Kiegstad og årstallet 1779 (10 dlr.). Enka Helle Christoffersdtr. giftet seg i 1808 med 5) Rasmus Hansen Enger (se der). Snart overtok stesønnen 6) Truls Narvesen, f. 1791, d. 1857, g.m. Berte Olsdtr. Svang, f. 1791, d. 1864. Barn: Narve (til Vestre Hennum), Ole, Christoffer, Åse Nikoline (g.m. Peder Ingebretsen Lyngås), Herman, Maren (g.m. Rasmus Olsen Opsal, senere til Øv. No. Sørsdal). Truls ble gjort umyndig, og han måtte derfor ha sin verges samtykke da han i 1829 lånte 800 spd. I 1833 utstedte han en ny 1.-prior. pantobligasjon på 850 spd. til samme långiver, og i 1843 innfridde han den gamle gjelda ved å låne 900 spd.; gjelda steg med 500 spd. i 1846. Bruket ble i 1858 utlagt til sønnen 7) Ole Trulsen, f. 1815, d. 1883, ugift. I 1862 solgte han mesteparten av skogen, bnr. 3, skyldsatt til 4 daler 4 ort 1 skil., for 2000 spd. til Jørgen og Peder Torgersønner Skjeggerud. Hans arvinger overdro i 1884 bnr. 2 til Oles brorsønn 8) Truls Narvesen, f. 1857 på Hennum, g.m. Maren Paulsdtr., f. 1847 på Justad-eie, d. 1905. Barn: Nelly Pauline (til U.S.A., g.m. barber Lars Andersen Skjeggerud-eie), Ovidia (til U.S.A.), Ole, Karoline Birgitte (til U.S.A.), Thora Marie (til U.S.A.), Magda (til U.S.A.). Deres dødsbo solgte i 1908 til sønnen 9) Ole Trulsen Solberg, f. f883, d. 1975, g.m. Birgit Sorteberg, f. 1884 i Al. Barn: Magda (g.m. Olaf Østvold på Hørtebråtan), Truls, Bergliot (g.m. Tveføtterud, Modum); Aslaug (g.m. Einar Olsen), Tron, Olga, Narve, Håkon, Gunvor (g.m. Oddvar Ranheim fra Fagernes), Odd, Jonny. I 1915 utstedte han skjøte til 10) Ole Torgersen Røine, som året etter solgte til 11) Nils A. Hals (se Mellom-Gullaug) og Tore Strand. Den førstnevnte ble eneeier i 1918. I 1923 solgte han til 12) Hansine Krogsvold. Hun gikk konkurs, og i 1930 ble det utstedt skjøte til 13) Martin N. Røine, f. 1897, g.m. Ragnhild Justad. Barn: Elise. De solgte i 1964 til datteren 14) Elise Wiig, g.m. Øivind Wiig. De forpakter bort jorda. I 1974 ble ¹/₁₀ av eiendommen overdradd til sønnen Morten Wiig, f. 1956.

 

Husmenn.

Brahus.

Første gang i 1674 nevnes Rasmus Larsen, d. 1698. Barn: Karen (se nedenfor), Lars, Rasmus. Fra 1688 bodde også svigersønnen Christen Pedersen her. Han var gift med Karen Rasmusdtr. Av barn nevnes Peder og Mari, men det ser ut (til apt de begge døde som små. Fra 1703 nevnes svogeren Rasmus Rasmussen, trolig f. 1679, d. 1737, g.m. Abel Olsdtr. Solberg. Barn: Karen, Kirsti (g.m. Ole Rasmussen), Berte, Rasmus, Marte. Rasmus bodde på plassen til han døde.

 

Bratthus.

I 1865 nevnes Andreas Auensen, f. ca. 1829, g.m. Lise Mattisdtr., f. ca. 1832. Barn: Anton, Martin.

Anders Tommesen bodde på en plass vi ikke kjenner navnet på fra senest 1742-43, da han lånte korn for 1 ¼ dlr. og betegnes som fattig. Han eide selv husene på plassen. Annen pinsedag 1749 ble de lagt i aske, og Anders klarte bare å redde ei ku og noen klær. Husmannen stod fram på høsttinget samme året for å tingsvitne om at han hadde mistet alt han eide.

En plass under gården ble fra senest 1773 brukt av Anders Olsen, f. 1735 på Sjåstadhammeren, d. 1815, g.m. Ase Halvorsdtr. Haverstad, trolig f. 1739 på Øksne-eie, d. 1813. Barn: Anne (trolig g.m. enkem. Ole Olsen Trondstad, Vefferstad-eie), Lars, Gunhild, Anders. Både Åse og Anders døde på Solberg-eie.

En annen plass var fra senest 1793 bebodd av Ole Andersen, f. ca. 1767, g.m. Maria Amundsdtr. Delekant, Vefferstad, f. ca. 1767. Barn: Åse, Kirsti (g.m. Nils Pedersen på plassen Tamburløkka u. Sørsdal), Gunhild, Anne (g.m. Sven Nilsen Vefferstad-eie). De bodde her ennå i 1826.

 

Nordhagen.

Hit flyttet en gang mellom 1793 og 1795 Jakob Christensen, trolig f. 1770 på Ellevog, d. 1822, g.m. I Kirsti Andersdtr., f. ca. 1771, d. 1819; barn: Marie (g.m. Anders Gulbrandsen Svang-eie), Christen, Anne, Kari, Oline, Anders, Jon (til Kirketeigen), Otter, Johan; g.m. II Maria Halvorsdtr. Solberg, f. ca. 1779. Jakob døde her «i yderlig armod». I 1852 ble det gitt husmannskontrakt til Markus Olsen, g.m. Lisabet. Deres sønn Hans ble født i 1855. Senest i 1865 overtok Lars Olsen, f. 1837 på Sylling-eie, g.m. I Kari Olsdtre., f. ca. 1834 i Lier, d. 1873; barn: Ole, Olava, Martin, Maren Johanne, Sven; g.m. II Lovise Kristiansdtr., f. ca. 1852 i Modum; barn: Andreas, Ingeborg, Jørgen, Ingvald, Sigurd. De bodde her ennå i 1910.

På en ukjent plass under Solberg nevnes mellom 1800 og 1805 Lars Andersen, f. ca. 1778, g.m. Kirsti Gundersdtr., f. ca. 1767. Barn: Ase, Gunhild (g.m. Markus Andersen Skustad).

En annen plass ble samtidig brukt av navnebroren Lars Andersen, f. ca. 1767, g.m. Guro Klausdtr., trolig f. 1765. på Landfall-eie, d. 1806 på Solberg-eie. Barn: Marte.

Heller ikke vet vi hvilken plass Hans Olsen, f. ca. 1747, bodde på i 1801. Han var gift med Alet Nilsdtr., f. ca. 1753.

 

Runterud.

Fra 1805 nevnes Gulbrand Gundersen, g.m. Kari Nilsdtr. Barn: Nils. Gulbrand døde under garnisonstjeneste i Fredrikstad, og det var skifte etter ham i 1808-09. Fra 1860-åra ble plassen brukt av Paul Nilsen fra Rud-eie i Hole, f. ca. 1830, g.m. Mari Andersdtr. Kirkerud-eie, trolig f. 1838 på Hørte-eie. Barn: Nils, Mathea (g.m. tjener Johannes Olsen Solberg-eie), Anton (til Eikbråtan), Hans. De flyttet visstnok herfra i 1890-åra. Husmann her i 1900 var Martin Christensen, trolig f. 1852 på Runsevoll u. Hørte, g.m. Ingeborg Nilsdtr. Solberg-eie, f. ca. 1846 i Lier. Barn: Karl, Karoline, Nils Kristian, Andreas, Inga, Hans, Ingvald (til Pålsrud av Horn). De nevnes på Solberg-eie første gang i 1873. Martin fikk skjøte på plassen i 1905.

 

Tomas.

I 1852 overtok Ole Monsen. Noen år senere nevnes Gullik Gulliksen, f. ca. 1817 i Sør-Aurdal, g.m. Trine Marie Gulliksdtr., f. ca. 1820 i Botne. Barn: Rasmus, Lars (til Øverby av Brevik), Marie, Gunhild (til Amerika), Lise. De bodde her ennå i 1881. Ca. 1896 overtok Gunnerius Andersen, f. 1866 på Skustad, g.m. Nikoline Larsdtr. Holtsmark-eie, f. 1867. Barn: Adolf, Ludvig, Kirstine, Anna, Bernt, Georg Nikolai. De hadde tidligere bodd på Rudstaden. Gunnerius fikk skjøte på plassen i 1897. Andreas Martinsen Thomas utstedte i 1915 skjøte, med Gunnerius A. Thomas' samtykke, til Jørgine Martinsen, som i 1917 overdro til Gunhild Olsen. I 1926 ble det utstedt auksjonsskjøte til Ole Helgesen, f. 1898 i Eidskog, g.m. Margit Fauske, f. 1899. Barn: Randi Marie (g.m. Leif Sivertsen, Slemmestad), Arne Ingvar (bosatt i Lier), Guro Margrethe (g.m. Martin Lausund fra Alesund), Knut Andreas (bosatt på Åssida), Gudrun Ambjørg (g.m. Ole Lunde, Asker), Anne Marie (g.m. banksjef Arne Amundsen i Lier), Oddvar Henry (ingeniør, bosatt i California, U.S.A.), Jorunn Synnøve (g.m. Kjell Ore, Asker).

 

Trolldalen.

I 1865 nevnes Ole Svensen, trolig f. 1818 på Solberg-eie, d. 1865, g.m. Randi Knutsdtr. Solberg-eie, f. ca. 1816 i Sigdal. Barn: Sven.

Gårdsregister

Innhold