OPSAL

Nedre Opsal

Øvre Opsal

Gårdsregister

Innhold

Opsal ligger 100-140 meter over havet i vekslende lende nord for Sørsdal. Grunnen består av leir- og sandmold. Ringeriksveien går over gården.

Gården grenser i sør mot Sørsdal, i vest mot Lierelva, i nord mot Torsrud, hovedsakelig langs en bekk, og i øst mot skogen.

Gårdsnavnet kommer av gno. Uppsalir og betyr «det høytliggende bostedet». Opsal ble ryddet i vikingtida. I løpet av gammelnorsk tid ble gården todelt.

Nedre Opsal (gnr. 138): Flittigenga ved Lierelva ble solgt fra og lagt til bruk II på Øvre Opsal i 1738. 30/8 1742 ble gården delt i to like store bruk. Fra bruk I, den søndre delen, ble Hestehagen, 1 lp., skilt ut og lagt til Haugen av Øvre Opsal i 1770. Plassen Kampenhaug ble skilt ut fra bruk I med skyld ca. 1 2/3 lp. 13/11 1795. Denne parten ble i 1851 slått sammen med 1 ort 8 skil. av Torsrud til bnr. 19 (Torsrudhaugen). Et skogstykke med Rodedalen, 123 lp., ble skyldsatt fra bruk I 29/8 1804. Sammen med et skogstykke på 1 2/3 lp. av Øvre Opsal fikk denne parten bnr. 20 på Øvre Opsal. I 1809 ble resten av bruk I delt i to like store deler, bruk Ia og bruk Ib. Bråtehaugen, skyldsatt til 1 lp., ble skilt ut fra bruk Ia 2216 1818. Denne delen ble i 1849 slått sammen med størsteparten av bruk IIa til bnr. 5. I 1827 ble bruk Ia delt i to like store deler. Tre parter av bruk IIa, nemlig Sørjordet, «Wendemyhr» (ei innhegnet seterløkke) og Lia (et skogstykke på fjellpynten) ble i 1838 lagt til den ene halvparten av bruk Ia (bruk Ia1), som senere fikk bnr. 1. Fra den andre halvparten av bruk la ble Midtenga, bnr. 3, skilt ut med skyld 2,19 mark 2/3 1885. Resten av bruk Ia2, Nordhagen, fikk bnr. 2. Ørterud og et skogstykke, bnr. 16, ble solgt fra bruk Ib med skyld 3 ort 18 skil. i 1834 (skjøte tinglyst i 1855). Resten av bruk Ib ble delt i to parter på 1 daler hver 5/5 1849. Den ene delen fikk bnr. 17. Fra den andre halvparten ble 3 ort 18 skil., bnr. 15, skilt ut 10/4 1866. Resten, 1 ort 6 skil., fikk bnr. 18. Fra bruk II ble plassen Åsen, vel 1 1/3 lp., solgt i 1764. Til denne parten ble 18 skil., som opprinnelig hadde hørt med til bruk IIa, lagt i 1864, og bruket fikk bnr. 4. I 1778 ble det utstedt skjøte på bruk II til to kjøpere, og dermed ble bruket delt i to like store deler, bruk IIa og bruk IIb. Nordhagen, bnr. 10, med skyld vel ½ lp., ble solgt fra bruk IIa i 1834. Tre parter på tilsammen ca. 2 2/3 lp. eller 1 daler, nemlig Sørjordet, ei innhegnet seterløkke kalt «Wendemyhr» og et lite skogstykke på fjellpynten kalt Lia, ble i 1838 solgt fra bruk IIa og lagt til bruk Ia1, som senere fikk bnr. 1. Bakkejordet og hamnehagen Nordhagen, 2 ort 15 skil., ble solgt fra bruk IIa i 1839 og slått sammen med bruk IIa på Øvre Opsal til bnr. 12 på Øvre Opsal. Fra det som gjenstod av bruk IIa, ble 2/3, eller 1 daler 1 ort 7 skil. («Simensrud»), skyldsatt 20/7 1848. I 1849 ble Bråtehaugen av bruk la lagt til bruket, som fikk bnr. 5. Av den siste tredjedel av bruk IIa ble 18 skil. lagt til Åsen (bnr. 4) i 1862. Resten av denne tredjedelen fikk bnr. 6, 7, 8 og 9. En fehage på nordsida av gården ble skilt ut fra bruk IIb med skyld 1 lp. 25/6 1798. Denne parten gikk inn i Torsrud. Et lite skogstykke «beliggende øverst på Opsalfjellet», og som hørte til bruk IIb, ble i 1801 solgt sammen med en del av Klemmetsdal. Et kalkberg på 4 skil., bnr. 12, ble skilt ut fra bruk IIb 317 1863. Resten av bruk IIb ble delt i to 28/12 1885. Bnr. 11 ble skyldsatt til 1 daler 1 ort 23 skil., mens bnr. 14 fikk en skyld som var 1 skil. mindre.

Øvre Opsal (bnr. 139) ble kjøpt av de to leilendingene i 1715, og dermed ble gården delt i bruk I og bruk II. Bruk I ble delt i to like store deler, bruk Ia og bruk Ib, i 1840. Bruk la ble delt ved skyldsetningsforretning 11/7 1860. En part på 1 daler 3 ort 23 skil. fikk bnr. 1, mens resten, 1 daler 1 ort 10 skil. (Nerenga), fikk bnr. 2. Fra bruk Ib ble bnr. 4, 3 ort 8 skil., skyldsatt 9/3 1867. Libråtan, bnr. 7, 1 daler 16 skil., ble skilt ut fra bruk Ib 14/3 1876. Bnr. 8, 1 ort 15 skil., og bnr. 10, 1 ort 18 skil., ble skyldsatt fra bnr. 7 henholdsvis 25/1 1877 og 29/4 1878. Resten av bruk Ib fikk bnr. 3. Flittigenga av Nedre Opsal ble lagt til bruk II i 1738. Opsalhaugen ble solgt fra bruk II i 1768. Parten fikk en skyld på 5 ½ lp. To år senere ble 1 lp., Hestehagen, av Nedre Opsal lagt til. 5/12 1804 ble et skogstykke på 2/3 lp., «beliggende ovenfjells», skilt ut fra Opsalhaugen. Denne parten ble slått sammen med et skogstykke på 12/3 lp. av bruk I på Nedre Opsal til bnr. 20 på Øvre Opsal. Resten av Opsalhaugen fikk bnr. 19. I 1785 ble 4 ¼ lp., pluss 1 ¼ lp. av prestebolets part, skilt ut fra bruk II. Den utskilte delen, som bestod av Åsløkka, Haugen og litt utmark, ble senere kalt Tamburhaugen. Herfra ble halvparten, 2 ort 21 skil., bnr. 15, skilt ut 294 1854. De resterende 2 ort 21 skil. fikk bnr. 13. Til det som gjenstod av bruk II, bruk IIa, ble Bakkejordet og Nordhaugen, 2 ort 15 skil. av bruk IIa på Nedre Opsal, lagt i 1839. Dette bruket fikk bnr. 12 på Øvre Opsal.

 

Opsalgårder, sett mot Sjåstad.

Foto: Johan Brun

 

Antall bruksnr. på Opsal.
 

1886

1904

ca.1970

Nedre Opsal, gnr. 138

19

22

44

Øvre Opsal, gnr. 139

21

26

46

 

Gamle hus. På Nedre Opsal er det gamle stuebygninger på bnr. 1 (m.fl.), 5, 11, 15 + 17 (m.fl.) og Torsrudhaugen, bnr. 19. Ellers kan nevnes et gammelt stabbur og en gammel sidebygning (påbygd i 1934) på bnr. 15 + 17. Gamle stuebygninger har også bnr. 1 (m.fl.) og bnr. 12 på Øvre Opsal, Dessuten finnes det på Opsalhaugen, gnr. 139, bnr. 19, en stuebygning fra ca. 1820 og et gammelt stabbur.

Skogen og innmarka på Nedre Opsal ble delt mellom bruk I og II 30/ 8 1742. Skogen på Øvre Opsal ble delt 1/12 1742. Det ble da bestemt at den søndre delen skulle tilhøre bruk I, mens bruk II skulle aha den nordre halvparten. Det ble foretatt utskifning både på Nedre og Øvre Opsal i 1917 og 1944.

Setrer hadde Opsal-gårdene senest fra 1720-åra. Opsalsetra lå inne i skogen like nord for Stormyra, øst for gårdene.

En liten bekkekvern med tilbehør nevnes under Nedre Opsal i 1712.

Fiske i elva nevnes som herlighet til Øvre Opsal på 1800-tallet. Plasser under Nedre Opsal: Asen ble tatt opp omkring midten av 1700-tallet, og ble frasolgt som eget bruk i 1764 (se ovenfor). Kampenhaug nevnes første gang i 1764, men ble trolig taft opp før 1723. Plassen ble skilt ut som eget bruk i 1795 (se ovenfor). I 1801 var det to husmenn med jord under Nedre Opsal, og den ene av disse bodde kanskje på Bråtan, som omtales første gang i 1827. Denne plassen ble nedlagt i slutten av 1800-tallet. Haugen var tatt opp 1853, og var nedlagt i 1900. Taje var trolig tatt opp i 1860, og ble nedlagt før 1900. Kampen og Myra var begge tatt opp i 1865, og ble nedlagt før århundreskiftet. I andre halvpart av 1800-tallet var det minst to plasser til, men vi vet ikke hva de ble kalt.

Plasser under Øvre Opsal: Ollestua nevnes i 1716. Denne plassen ble nedlagt innen 1866. Det ble også den andre plassen som nevnes i 1801, men som vi ikke kjenner navnet på.

Areal og husdyrhold i dag. Nedre Opsal, gnr. 138, bnr. 1, 6 og 4, pluss gnr. 139, bnr. 31: 70 mål dyrket mark (traktorjord) - hovedsakelig korn. 200 mål prod. skog. Det ble slutt med kuer for ca. 10 år siden. Nedre Opsal, gnr. 138, bnr. 2 (Nordhagen) og bnr. 18, pluss gnr. 139, bnr. 33 (Vesle Flittig): 45 mål dyrket mark - eng. 5 kuer og 4-5 ungdyr. 50 høner. Nedre Opsal, gnr. 138, bnr. 5, pluss Bakke-Meren, gnr. 76, bnr. 30: 95 mål dyrket mark - eng, korn og kålrot. 41 mål skog. 10 kuer og 10 ungdyr. Nedre Opsal, gnr. 138, bnr. 11: 41 mål dyrket mark - korn og poteter. Vel 90 mål prod. skog. Det ble slutt med husdyr for 7 år siden. Nedre Opsal, gnr. 138, bnr. 15 og 17, pluss halvparten av Midtenga, gnr. 138, bnr. 3, 16 og 35: 96 mål dyrket mark - eng, 20 mål korn og litt poteter og kålrot. 100 mål skog. 7 kuer og 5 ungdyr. 50 høner. Torsrudhaugen, gnr. 138, bnr. 19: 50 mål dyrket mark. Øvre Opsal, gnr. 139, bnr. 1, 6 og 11: 70 mål dyrket mark (derav 30 mål traktorjord) - eng, poteter, kålrot, jordbær og bringebær. 300 mål prod. skog. 1 ku. Øvre Opsal, gnr. 139, bnr. 3 og 24: 78 mål dyrket mark (derav 60-65 mål traktorjord) - eng, korn, poteter og rotvekster. 70 mål prod. skog. 1 ku. Libråtan, gnr. 139, bnr. 7, 8 og 10: 70 mål dyrket mark. 50 griser. Øvre Opsal, gnr. 139, bnr. 12 og 43: 144 mål dyrket mark - eng og korn, pluss 120 mål dyrket mark på Øvre Mørk, gnr. 79, bnr. 2 og 7. 530 mål skog. 18 kuer og noen ungdyr. Tamburhaugen, gnr. 139, bnr. 13, 14, 16 og 28, pluss Nerenga, gnr. 139, bnr. 2, og gnr. 138, bnr. 20: 100 mål dyrket mark - korn, grønnsaker og eng. 80 mål prod. skog. 15-20 foringsdyr. Opsalhaugen, gnr. 139, bnr. 19: 89 mål dyrket mark - korn, eng, poteter og kålrot. 65 mål prod. skog. 3 kuer.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

51

9

11

1

1

1

1865

102

8

25

6

10

2

Gårdsregister

Innhold