Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	2	9		4	8	8 ½	45
1723	4		16		20	15 ½	48 ¾
1803	8		21		20	25	125
1820	7		18		15	18 ½	80 ¾
1865	7		25		15	25 1/8	144 ¼

Høyavling 1723 - 50 lass, 1865 - 440 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	1	4	8
Nerenga, bnr. 2	1	3	5
Bnr. 12*	4	11	19	2
Bnr. 13 og 14	1	1
Bnr. 16	1	2	4
Bnr. 18		1	3
Opsalhaugen, bnr. 19	1	7	9	1

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	¼		1	2	¼	5
Nerenga, bnr. 2	¼	1/8	½	2	1/8	7
Bnr. 3-10	3/8		1	4		6
Bnr. 12*	½	¼	2	6	¼	10
Bnr. 13 og 14	¼			1		2
Bnr. 16	1/8		½	1	1/8	5
Bnr. 18			¼			3
Opsalhaugen, bnr. 19	¼	1/8	1	3	¼	4

* Ble brukt under ett med Torsrud, gnr. 140, bnr. 6.

 

Eiere

I 1617 og 1624 var 10 lp. adelsgods og tilhørte Rosenkrantz. I 1647 var Christoffer Urne eier, og han makeskiftet året etter til stattholderen Hannibal Sehested, som ervervet ytterligere 18 lp. i gården. Begge partene kom under kronen i 1651, og ble i 1658 overlatt til handelshuset Marselis. Baron Juel solgte i 1689 til herr Jens Pedersen, som utstedte pantebrev på 130 dlr. til selgeren. Senere samme året solgte herr Jens for 280 dlr. til Christen Stillesen på Bragernes, som i 1695 overdro til Anton Olsen Justad. Vel et halvt år senere utstedte han skjøte til Torger Ellingsens Sjåstad, som senere nevnes som bruker. I skjøtene oppgis en skyld på 1 skpd. 15 ½ lp., men det er vel 2 ½ lp. for lite. Torger Ellingsen Holtsmark makeskiftet i 1707 17 ¹⁴/₁₆ lp. i Øvre Opsal mot 16 lp. i Holtsmark til svogeren Nils Bentsen Sørsdal. Denne handelen må ha gått om igjen, for i 1712 makeskiftet Torger Ellingsen 1 skpd. 15 ½ lp. i Øvre Opsal mot 15 ¹⁰/₁₆ lp. tunge i Holtsmark til svogeren Hans Bentsen Rævo, Sande. Den sistnevnte måtte dessuten ut med 100 dlr. i mellomlag. Hans Bentsen solgte i 1715 for 720 dlr. til brukerne Hans Olsen og Jon Halvorsen.

I 1617 eide brukeren 12 lp. som, sammen med ytterligere 6 lp., i 1636 var overtatt av Marte Huseby, Mikkel Nilsens enke. Parten gikk så over til sønnen Christen Mikkelsen på Strømm, som overdro den til Sehested (se ovenfor).

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 2 øyresbol. Derav var halvparten gitt av Helga på Hellum. I 1575 er det ikke nevnt at presten eide noe her. Men Lier prestebol hadde i 1624 og senere hele 10 lp., så det har sannsynligvis foregått et makeskifte.

Mariakirkens kommune eide 6 lp., som fulgte kanselliskriver Carsten Vogt i 1595. Omkring 1660 kalles parten Bremers kanoni.

 

Brukere.

I 1528 het brukeren Ansten eller Tollak. I) Tron, br. senest 1593-1631. Så overtok II) Sven, br. til 1663. Fra omkring 1647 hadde han medbrukeren III) Ole Haldorsen, f.ca. 1603, nevnt som bruker til 1666. Han brukte ¼ av gården i 1665. Av barn nevnes Jon og Rasmus. Første gang i 1664 nevnes IV) Tron Svensen, f.ca. 1633, d. 1694. Han hadde minst fem barn, hvorav det nest yngste het Gunhild. Som bruker nevnes han til 1684. Halvparten av gården ble fra senest 1665 drevet av V) Mons Halvorsen, f.ca. 1642, d. 1724. Hans var sønn av Halvor Olsen Kosrud. Hans første kone døde i 1677. Barn: Ole. Mons giftet seg annen gang med Ingeborg Bårdsdtr. Barn: Eli. I 1693 ble han stevnet for skyldig landskyld og utsagt, men han nevnes som bruker til 1701. Første gang i 1672 omtales VIa) Halvor Halvorsen, f. omkring 1647, d. 1712, g.m. Berte Danielsdtr. De hadde minst fire eller fem barn, og av disse døde i hvert. fall datteren Karen som liten. Ellers nevnes sønnen Ole. Helt harmonisk kan ikke forholdet mellom ektefellene ha vært, for en gang i 1680-åra stod Halvor tiltalt for å ha slått og mishandlet sin kone, slik at hun om natta hadde mått rømme ut i kulde og frost og gjemme seg i kirsebærhagen. Senere hadde hun løpt til naboen Lars på Nedre Opsal for å søke tilflukt og beskyttelse der. Halvor ble i 1710 stevnet for åbotsfall av Nils Bentsen Sørsdal, og han måtte da love å sette husene, i behørlig stand innen ett år. Fra omkring 1685 nevnes VIb) Christer Andersen, f.ca. 1634, d. 1712, g.m. Helge (Helge) Jonsdtr. (søster til Peder Jonsen og Maren Jonsdtr., g.m. Simon Meren), d. 1712. Ved skiftet etter Helge i 1712 var bruttoformuen knapt 64 dlr. og nettoformuen 1 dlr. 1 ort 12 skil. Besetningen bestod av 2 hester, pluss ¼ i dragonhesten, 6 storfe og 5 sauer. Åbotsfallet ble satt til 10 dlr. Av hus nevnes stuehuset, bryggerhuset, laden og fehuset. Fra 1702 nevnes også eieren VIc) Torger Ellingsen Holtsmark (se der) som bruker (se eiere).

 

Bruk I.

I 1710 ble det utstedt bygselbrev på vel 8 lp. til 1) Hans Olsen, d. 1717, g.m. Kari Alfsdtr., d. 1737. Barn: Ole, Christen, Eli (g.m. Peder Olsen), Jon. I 1715 kjøpte han gården av bygsla for 720 dlr. sammen med den andre brukeren, Jon Halvorsen. De lånte 600 dlr. sammen av Erik Amundsen Gilhus. I renter skulle de enten betale 15 favner godt grønt uforfalsket høy og 15 dlr., eller 30 dlr. årlig. Enka giftet seg annen gang med 2) Halvor Halvorsen, f.ca. 1686, d. 1759, g.m. II Berte Danielsdtr. Hvam. I 1744 betalte han 2 dlr. i skatt av en formue på 100 dlr. Som medbruker fikk han stesønnen 3) Ole Hansen, f. 1709, d. 1763, g.m. Barbro Nilsdtr. Opsal, f. 1710 (eller 1709), d. 1785. Barn: Hans, Halvor, Nils (til bruk IIa), Ole. I 1738 fikk han skjøte på 5 lp. 2 remål for 228 dlr. av sine medarvinger. I 1750 kjøpte Ole 7 lp. 1 ½ remål for 250 dlr. av stefaren. Gamle Halvor, som ikke hadde noen barn, opprettet i 1757 kontrakt med stesønnen angående det løsøret han eide. Ole skulle få overta dette mot å hjelpe Halvor og gi ham en sømmelig begravelse. Ifølge kontrakten skulle Halvors brorbarn Hans Bentsen og Ingeborg Bentsdtr. ha henholdsvis 20 dlr. og 10 dlr. Ved skiftet etter Ole i 1763 var bruttoformuen 833 dlr. og nettoformuen 784 dlr. Bruket ble taksert til 600 dlr. Buskapen bestod av 2 hester, 17 storfe (med stort og smått), 12 sauer med lam, 1 purke med 4 unger og 3 andre griser. Sølvtøyet, verd 5 dlr., bestod av et tinnkrus med sølvlokk med bokstavene H.H.K., et staup med innskriften 1730 H.H.S.O. - K.A.D. og 6 skjeer. Enka kjøpte en arvepart etter sin mann for 22 dlr. i 1778. Hun utstedte i 1781, sammen med sønnen Nils, skjøte for 170 dlr. og livøre til sønnen 4) Halvor Olsen, f. 1743, g.m. Marte Guttormsdtr. Opsal. Han lånte straks 329 ½ dlr. av sin mor. I slutten av året lånte han 82 dlr. av sine brorbarn, samtidig som han tok et 2.-prior. pantelån på 200 dlr. I 1785 nevnes et 1.-prior. lån på 330 dlr. Så ble bruket tatt på odel av brorsønnen 5) Ole Hansen, f. 1767, d. 1839, g.m. Eli Kirstine Sebjørnsdtr. Buttedal, f. 1775. Barn: Berte, Hans, Nils, Sven, Anders (til Nordal), Marte, Anne, Lars. I overensstemmelse med en høyesterettsdom av 1792 fikk han i 1793 skjøte for løsningssummen 600 dlr., pluss 22 dlr. for forbedringer. Ole tok pantelån på 800 dlr. i 1798. I 1824 og 1828 nevnes lån på henholdsvis 300 spd. og 172 spd. I 1804 hadde Ole blitt anklaget for slag og hogg av enka Anne Olsdtr. på Tamburhaugen. Grunnen til uvennskapen ser ut til å ha vært at krøttera til den ene hadde kommet inn på den annens eiendom. De ble imidlertid forlikte om at de innen våren neste år skulle sette i stand gjerder og grinder mellom eiendommene. Ved skiftet etter Ole i 1840 ble bruket delt mellom sønnene Hans og Sven.

 

Bruk Ia

ble i 1840 utlagt til 1) Hans Olsen, som i 1827 hadde giftet seg til bruk I på Ne. Sø. Sørsdal (se der). Han lånte 500 spd. i 1840. Hans døde i .1842, og året etter ble det utstedt auksjonsskjøte for 1265 spd. til 2) Ole Jonsen Meren, som samme året solgte sin del av Søndre Meren. Ole hadde før han flyttet til Meren, bodd på Hellumbråtan (se der). Han utstedte en pantobligasjon på 600 spd. i 1849. I 1851 og 1852 ble gjelda økt med henholdsvis 71 spd. og 200 spd., og endelig lånte han i 1854 ytterligere 160 spd. I 1860 delte han bruket mellom sønnene Johan og Christoffer.

 

Bnr. 1,

skyldsatt til 1 daler 3 ort 23 skil., ble i 1860 overtatt av 1) Johan Olsen, f. 1831 på Hellumbråtan, g.m. Helle Nikoline Olsdtr. Opsal, f. 1823, d. 1876. Barn: Marte, Jørgen, Otto, Martin, KÅren. Skjøte fikk han først i 1871. Faren tok livøre og dessuten skulle han ha rett til å bruke Sydjordet. Johan solgte i 1887 til 2) Anders Torstensen Hårberg, f. 1848, d. 1907, g.m. I Louise Gundersdtr. Hennum, f. 1849, d. 1884; barn: Torsten; g.m. II Nella Olsdtr., f. 1859 i Sør-Odal; barn: Ludvig, Gunhild Marie. I 1909 ble det utstedt skjøte til sønnen 3) Torsten A. Opsahl, f. 1876, d. 1947, g.m. Marie Kristiansdtr. Opsal, f. 1879, d. 1956. Barn: Anders, Kristian, Martinius, Lovise (g.m. Ragnar Skui på Opsalhaugen), Margit, Thora, Ragna. Han fikk auksjonsskjøte på bnr. 11 i 1930. I 1946 solgte han til sønnen 4) Anders Opsahl, f. 1900, d. 1958, g.m. Amalie Sørsdal, f. 1895, d. 1968. Barn: Trygve Arnold. I 1964 overtok sønnen 5) Trygve Arnold Opsahl, f. 1925, g.m. Helene Randi Jonsrud fra Ask i Norderhov, f. 1926. Barn: Anders Thorsten, Anne Berit.

 

Opsalgårder.

Foto: Johan Brun

 

Nerenga, bnr. 2,

skyldsatt til 1 daler 1 ort 10 skil., ble i 1860 overtatt av 1) Christoffer Olsen, f. 1834 på Hellumbråtan, g.m. Kirstine Christiansdtr. Kopperud, f. 1830. Barn: Ingeborg, Nlarte, Olava, KÅren. Han fikk ikke Skjøte på eiendommen, for hans far solgte i 1871 til 2) Søren Ellensen, f. 1827 i Frogner, d. 1888, g.m. Anne Dorthea Jakobsdtr. Bakke-Meren, f. 1822, d. 1909. Barn: Anne Jørgine (g.m. Amund Nilsen Opsal - se nedenfor bnr. 12), Elling, Helene, Karoline (g.m. Hansten Toresen Bolstad, Kristiania). Søren hadde tidligere vært husmann på Grette. I 1888 utstedte han skjøte til sønnen 3) Elling Sørensen, f. 1852 på Sjåstadeie, g.m. Margrethe Pedersdtr., f. 1875. Barn: Anne Dorthea, Karoline Sofie, Søren, Karoline, Johannes, Ester Marie. I 1892 overtok han Sydenga, bnr. 20 på Nedre Opsal. Denne parten ble da skilt ut fra bnr. 14, men Elling fikk skjøte på den først i 1924, samme året som han solgte til sønnen 4) Søren Ellingsen, f. 1902, g.m. Hanna Andersen, Kongsberg. I 1958 ble eiendommen (unntatt skogen) kjøpt av Rolf Lyngås, som eier Tamburhaugen (se nedenfor).

 

Bruk Ib (bnr. 3)

ble i 1840 utlagt til 1) Sven Olsen, som i 1832 hadde kjøpt bruk I på Ne. No. Sørsdal av sin svigerfar (se Sørsdal). I 1860 utstedte han skjøte for 1900 spd. til sønnen 2) Gunder Svensen, f. 1837, g.m. I Olava Olsdtr. Opsal, f. 1837, d. 1860; barn: Sven; g.m. II Karen Andersdtr. Opsal, f. 1847; barn: Olava, Andreas. Gunder tok pantelån på tilsammen 793 spd. i 1865. Senere samme året utstedte hans bo kjøpekontrakt for 2500 spd. til Anders Knutsen. I 1867 ble det imidlertid utstedt auksjonsskjøte til Gunders enke, som i 1873 giftet seg med 3) Hans Hansen Opsal, f.ca. 1844 i Sylling. Barn: Marte, Hans, Helene, Andreas. En rekke parter av eiendommen ble nå solgt fra. Bl.a. ble bnr. 4, 3 ort 8 skil., skilt ut i 1868 og bnr. bnr. 3, ble i 1880 solgt til 4) Erik Larsen Grøstad, f. 1840, g.m. Anne Helene Nilsdtr. Grøstad, f. 1837, d. 1897. Barn: Kirstine, Lars, Talline, Nils. I 1918 utstedte arvingene etter Lars Eriksen Opsahl skjøte til 5) Nils Eriksen Opsahl, f. 1876, d. 1934, g.m. Birgitte Skånarud, f. 1875, d. 1964. Barn: Helga, Hans, Erik (til Torsrudhaugen av Nedre Opsal), Bertha, Klara. Han hadde kjøpt Gravdal, bnr. 24, i 1912 (utskilt fra bnr. 3 i 1897). Enka solgte i 1947 til sønnen 6) Hans Opsahl, f. 1904.

 

Libråtan (bnr. 7).

I 1876 ble en part på 1 daler 16 skil. skilt ut fra bruk Ib og overdratt til 1) Lars Larsen (se Nedre Opsal). Bnr. 8, 1 ort 15 skil., og bnr. 10, 1 ort 18 skil., ble skilt ut i 1877 og 1878. Det sistnevnte året solgte han de resterende 2 ort 7 skil., bnr. 7, til 2) Christian Andersen Opsahl (se Nedre Opsal). Han utstedte i 1912 skjøte til sønnen 3) Reinhart Opsahl, f. 1877, d. 1953, g.m. Martha Andreassen, f. 1888 i Sylling, d. 1972. Barn: Kristian, Emma, Andreas, Magda, Reidar (til Nedre Opsal), Marthe, Signe, Olga, Ragnhild (g.m. Olav Hennum), Torbjørg (g.m. Anders Hennum), Karen. Han kjøpte bnr. 8 og 10 i 1913 og Åsen, bnr. 4 og 8 på Nedre Opsal, i 1926. I 1968 overtok sønnen 4) Andreas Opsahl, f. 1910, g.m. Klara Opsahl, f. 1911, d. 1945. Barn: Klara (se nedenfor). I 1973 overdro han til svigersønnen 5) Bjørn Moe, f. 1939, g.m. Klara Opsahl, f. 1945.

 

Bruk II.

I 1715 ble det utstedt bygselbrev på ca. 18 lp. til 1) Jon Halvorsen, d. 1739, g.m. I Ragne Jonsdtr. Hennum, d. 1729; barn: Ole, Sven, Hans, Lars, Eli (g.m. Peder Eriksen Skauen, senere Sylling og Røyne); g.m. II Marte Olsdtr. Kors-Valle, f. 1713. Jon fikk i slutten av året 1715 skjøte på gården for 720 dlr. sammen med Hans Olsen. De tok straks pantelån på 600 dlr. sammen. I 1738 kjøpte han til Flittigenga av Nedre Opsal. Enka giftet seg i 1739 med Peder Iversen Nedre Brastad, senere Hårberg. Bruket ble overtatt av sønnen 2) Ole Jonsen, f. 1720, d. 1791, g.m. Eli Ellensdtr. Meren. Barn: Live, Jonille (g.m. smed Jon Andersen Haskoll-eie), Elen, Anne (g.m. tambur Peder Olsen Sørsdaleie, senere til Tamburhaugen - se nedenfor), Kirsti (g.m. Bjørn Guttormsen Selvikeie, Hurum), Jon. I 1750 fikk han skjøte på arveparter for tilsammen 452 dlr. Han tok da pantelån på 500 dlr., og økte gjelda med 220 dlr. i 1755. Ole tok en rekke pantelån senere, men da dreide det seg vesentlig om omplassering av gammel gjeld. I 1767 påtok han seg å kjøre en del bord for Gabriel Smith, men han lot disse bordene bli liggende ved sin egen lade. Oppdragsgiveren stevnet da Ole for retten fordi han mistenkte ham for å ville tilegne seg trelasten. Ole tok så ut kontrastevning og krevde erstatning og oppreisning for spott og skade. Retten mente at han ikke hadde forsøkt å stjele bordene, men at han hadde forsømt seg og derfor måtte betale saksomkostningene. I 1768 solgte han fra Opsalhaugen (bnr. 19), som ble skyldsatt til 5 ¾ lp. Resten av bruket ble i 1785 solgt ved tvangsauksjon, men Ole fikk straks kjøpe tilbake en part på 5 ½ lp., senere kalt Tamburhaugen. Han lånte 510 dlr. i 1787. Ved skiftet etter ham i 1791 var boet fallitt. Aktiva beløp seg til 432 dlr., men det var en udekket gjeld på 197 dlr. Den del av gården som tilhørte boet, ble solgt ved auksjon.

 

Bruk IIa (bnr, 12).

Bruk II ble i 1785 solgt ved tvangsauksjon for 942 dlr. til 1) Nils Olsen Opsal (sønn av Ole Hansen på bruk I), f. 1747, d. 1805, g.m. I Marte Hansdtr. Enger, f. 1749, d. 1798; barn: Ole; g.m. II Lisbeth Andersdtr. Lyngås (tidligere gift med Iver Hansen Lyngår), f.ca. 1747, d. 1833. Han solgte straks 5 ½ lp. (Tamburhaugen) for 242 dlr. til den forrige eieren. I 1788 måtte Nils ut med 45 dlr. for å fri seg fra odelskrav. Ved skiftet etter Marte Hansdtr. i 1798 var bruttoformuen 1440 dlr. og nettoformuen 1321 dlr. Taksten ble 700 dlr. Av sølvgjenstander nevnes et krus med sølvlokk (navnetrekk i lokket og årstallet 1704), 2 spiseskjeer med utslitte navn og årstallet 1766 og 2 spiseskjeer hvorpå det stod henholdsvis 1706 og 1740. En kleskiste hadde innskriften K.M.D. 1763 og på en annen kiste stod det O.H.S.D. 1731. Da det var skifte etter Nils i 1805-06, var bruttoformuen 2706 dlr. og nettoformuen 2170 dlr. Det opplyses at utsæden på Opsal i 1805 var på 9 tønner havre, 1 tønne blandkorn og 1 ½ kvarttønne hvete. I 1805 ble det utstedt forpaktningskontrakt til Nils Olsens svoger 2) Rasmus Hansen Enger (se der). Kontrakten skulle gjelde inntil Ole Nilsen kunne overta. Avgiften ble satt til 4 prosent av skiftetakstsummen. Husene var i en dårlig forfatning og derfor ble Rasmus pålagt å koste nye uthus. Han skulle også sette opp nye framhus, men det skulle skje på Ole Nilsens bekostning. Rasmus forpliktet seg til å ha nevøen hos seg og gi ham kost, pleie, klær og oppdragelse. Innen 1820 overtok så 3) Ole Nilsen, f. 1791, d. 1858, g.m. Marte Narvesdtr. Enger, f.ca. 1800, d. 1867. Barn: Marte (g.m. Hans Halvorsen Funnesdal), Helle Nikoline (g.m. Johan Olsen - se ovenfor, bnr. 1) Narve, Rasmus (til Øv. No. Sørsdal), Maren, Christoffer, Olava (g.m. Gunder Svensen - se ovenfor, bruk Ib), Karen. Ole kjøpte i 1839 til Bakkejordet og hamnehagen Nordhagen, 2 ort 5 skil. av bruk IIa på Nedre Opsal, for 200 spd. Han ble valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap). Senere satt han også i formannskapet. Bruket ble i 1858 utlagt for 3100 spd. til sønnen 4) Nils Olsen Torsrud, f. 1821, d. 1896, g.m. enka Ingeborg Kirstine Svensdtr. Torsrud (tidligere gift med Amund Hansen Torsrud), f. 1815 på Sylling, d. 1867. Barn: Amund, Marte, Karen (g.m. Johan Christoffersen Sørum på Viker), Ole, Christoffer. Nils hadde fått skjøte på farens del av Nedre Opsal for 100 spd. i 1846. Denne parten ble slått sammen med bruk IIa på Øvre Opsal til bnr. 12 her. Nils drev også bnr. 6 på Torsrud. Han tok pantelån på 1200 spd. i 1860. I 1882 overdro han bnr. 12 til sønnen 5) Amund Nilsen, f. 1849, d. 1917, g.m. I Anne Jørgine Sørensdtr. Opsal, f. 1851 på Bakke-Meren, d. 1884; barn: Ingeborg Kirstine, Nils; g.m. 11 Marie Olsdtr. Holter, f. 1867 i Sør-Odal, d. 1925; barn: Anne Jørgine, Marta, Ole, Nelly Kirstine, Aslaug (g.m. Alf Bjørnstad på Ila), Sigrid. Enka utstedte i 1919 skjøte til sønnen 6) Ole A. Opsahl, f. 1893, d. 1966, g.m. Amanda Opsahl, f. 1889, d. 1972. Barn: Helene (g.m. Martin Skaugen på Valstad), Marie, Nils Amund. Han solgte i 1953 til sønnen 7) Nils Amund Opsahl, f. 1926, g.m. Karen Dahlgren, f. 1926. Barn: Ingrid, Kari Amanda. Han kjøpte skogen til Nerenga (bnr. 43) i 1958. Bnr. 2 og 7 på Øvre Mørk blir drevet som underbruk.

 

Opsalhaugen, bnr. 19.

I 1768 solgte Ole Jonsen 5 ½ lp. for 700 dlr. til 1) Anders Pedersen Kosrud, f.ca. 1722, d. 1804, g.m. I Marte Andersdtr., f.ca. 1719, d. 1776; g.m. II Kari Pedersdtr., f.ca. 1738, d. 1820; barn: Peder, Ole (til Ellevog), Anders. Han utstedte straks en pantobligasjon på 250 dlr. I 1770 kjøpte han en liten hage, Hestehagen, av Nedre Opsal for 150 dlr. Denne parten ble skyldsatt til 1 lp., og det opplyses at den hadde en omkrets på 478 favner og at den strekte seg til Store Flittiggropa. Anders hadde sin ferdsel over denne hagen, og det var grunnen til at han bad om å få kjøpe den. I 1785 økte pantegjelda med 53 dlr. Eiret før var han blått dømt til å betale en gjeld på 60 dlr. med renter og omkostninger innen 15 dager. Anders utstedte en 1.-prior. pantobligasjon på 254 ½ dlr. i 1797. I 1799 utstedte han skjøte for 700 dlr. og livøre til sønnen 2) Peder Andersen, f. 1776, d. 1811, g.m. Gunhild Jonsdtr. Ask, f.ca. 1776, d. 1844. Barn: Anne, Ingeborg (g.m. Torger Knutsen Ask), Helle, Christen, Ellen Johanne. Han lånte straks 464 dlr. I 1804 solgte han fra en skog, «beliggende ovenfjells», for 1000 dlr. til kjøpmann Casper Holter på Bragernes. Denne parten ble skyldsatt til ²/₃ lp. Enka giftet seg i 1816 med 3) Gunvald Halvorsen, Bragernes, f.ca. 1768, d. 1855. Barn: Peder. Han tok pantelån på 100 spd. i 1819. I 1829 ble det utstedt skjøte for 800 spd. og livøre til stesønnen 4) Christen Pedersen, f. 1808. I slutten av året solgte han for 980 spd. til 5) Jens Gulbrandsen Klemnietsdal, f. 1801, d. 1870, g.m. Kari Pedersdtr. Hårberg, f. 1806, d. 1871. Barn: Petronelle, Stine, Gulbrand, Peder. Han tok 3.-prior. pantelån på 280 spd. i 1830. I 1845 utstedte han en 1.-prior. pantobligasjon på 150 spd. I 1851 nevnes først et lån på 71 spd. og senere et 4.-prior. lån på 150 spd. Enka utstedte i 1871 skjøte til sønnene 6a) Gulbrand Jensen, f. 1841, og 6b) Peder Jensen, f. 1846, g.m. Berte Marie Andersdtr. Torsrud, f. 1848. De solgte i 1910 til 7) Karl Hansen Thorsrud (se Skånarud), som i 1925 utstedte skjøte til 8) Ragnar Skui, f. 1899 på Storenga, Sørsdal, g.m. Lovise Opsahl, f. 1907. Barn: Helge, Torbjørn, Randi. I 1971 solgte han til sønnen 9) Torbjørn Skui, f. 1937, g.m. Laila Jensen, f. 1949. Barn: Ragnar. Det ble satt opp ny stuebygning her i 1971.

 

Tamburhaugen.

Da Nils Olsen hadde kjøpt bruk II ved auksjon i 1785, solgte han straks en part på 5 ½ lp. for 242 dlr. til den tidligere eieren 1) Ole Jensen (se ovenfor). Denne eiendommen bestod av Åsløkka og Haugen, samt en del utmark. Da Ole døde i 1791, ble bruket solgt for 340 dlr. til svigersønnen, 2) tambur Peder Olsen (se plassen Tamburløkka under Øv. No. Sørsdal). Han lånte straks 400 dlr. Ved skiftet etter ham i 1794 var bruttoformuen 444 dlr. og nettoformuen 8 dlr. Taksten ble 400 dlr. Enka Anne Olsdtr. foretok omplassering av gjelda et par ganger. Hun anklaget i 1804 Ole Hansen på bruk I for slag og hogg (se ovenfor). I 1805 utstedte hun skjøte for 1200 dlr. til 3) Henrik Pedersen, som hun giftet seg med året etter. Han lånte 200 dlr. i 1806. Senere møtte Henrik for forlikskommisjonen for gjeldssaker to ganger. Han utstedte en pantobligasjon på 900 dlr. i 1810. Tre år senere ble det tatt utlegg i eiendommen for gjeld. I 1814 ble så bruket solgt ved auksjon for 1724 riksbankdaler navneverdi til Erik Pedersen Sukka, som knapt to måneder senere overdro for 2333 riksbankdaler navneverdi til 4) Gulbrand Helgesen Eikeberg, g.m. Kirsti Torkildsdtr. Barn: Torine, Live, Randi, Helge. Han lånte 100 spd. i 1822. Året etter solgte han for 750 spd. til 5) Jens Nilsen Hellum, f. 1795, g.m. Berte Gulbrandsdtr., f.ca. 1790, d. 1845. Barn: Nils, Peder, Gunhild Kirstine (g.m. Tollef Larsen Onstad - se nedenfor, bnr. 16). Han tok 1.-prior. pantelån på 150 spd. i 1845. I 1851 nevnes lån på henholdsvis 71 spd. og 150 spd., hvorav det siste oppgis å være 4.-prior. lån. I 1854 ble bruket delt.

 

Bnr. 13.

Senest i 1856 ble 2 ort 21 skil. overtatt av Jens Nilsens sønn 1) Nils Jensen, f. 1825, g.m. Anne Maria Christensdtr. Hennum, f. 1824. Barn: Karl, Jens, Berte. Han tok pantelån på 210 spd. i 1856. I 1863 solgte han bruket for 300 spd., og litt senere nevnes han som husmann på plassen Ølla under Øv. Sø. Sørsdal. Kjøper var 2) Peder Eilertsen, som i 1864 utstedte skjøte for samme pris til 3) Eilert Jonsen, f.ca. 1795 i Sande, d. 1879, g.m. Berte Pedersdtr., f.ca. 1799 i Modum, d. 1884. Barn: Peder, Johan. Eilert hadde tidligere vært husmann på Gilhus og Huseby. I 1874 solgte han til sønnen 4) Johan Eilertsen, f. 1842 på Husebyeie, g.m. Olava Aslesdtr. Opsal, f. 1851 på Røyne, d. 1893. Barn: Edvard, Karoline, Anton (til Nordre Berskog), Bernhard, Herman. Han drev landhandel. I 1877 og 1878 kjøpte han bnr. 8 og 10 av bnr. 7. Hans arvinger solgte i 1913 til Anton Johansen Opsahl og Alfred Gundersen Opsahl. De utstedte samme året skjøte på bnr. 13 til Johan Tollefsen Opsahl, som eide bnr. 16 (se nedenfor).

 

Bnr. 16.

I 1854 ble 2 ort 21 skil. overtatt av 1) Sven Svensen. To år senere ble eiendommen tatt på odel av Jens Nilsens- datter Gunhild Kirstine, f. 1832, d. 1907, g.m. 2) Tollef Larsen Onstad, f. 1826, d. 1871. Barn: Lars, Jens, Berte, Johan. Løsningssummen var 700 spd. I 1870 kjøpte han bnr. 14, som ble skilt ut fra bnr. 13 samme dato. Enka solgte i 1888 til sønnen 3) Jens Tollefsen, f. 1861, g.m. Ingeborg Andersdtr. Barn: Gunhild Kirstine, Thora Lovise, Karen, Andrea. I 1901 solgte han bnr. 14 og 16 til broren 4) Johan Tollefsen, f. 1869, g.m. Thora Christensdtr., f. 1868 på Holtsmarkeie. Barn: Thora (g.m. Trygve Røed på Kikut, Overn), Kristine. Han kjøpte også Flatvendbakken, bnr. 26, som i 1901 ble skilt ut fra bnr. 13. I 1913 fikk han skjøte på resten av bnr. 13. I 1920 solgte han til 5) Martin Lyngås, f. 1893, g.m. Maren Skjæggerud, f. 1895. Barn: Georg, Dorthea, Einar, Margrethe, Rolf, Solveig. Han utstedte i 1957 skjøte til sønnen 6) Rolf Lyngås, f.1928, g.m. Gerd Inger Glesne, f. 1926 i Krødsherad. Barn: Inger Elisabeth, Solveig, Ragnhild. I 1958 kjøpte han Nerenga (unntatt skogen). Lyngås satte opp nye hus i 1957-58, etter at de gamle husene brente i 1957.

 

Husmenn.

Ollestua.

Mellom 1716 og 1751 nevnes Jakob Christensen. Barn: Ragnhild, Karl, Mari, Maren, Berte. Etter at han var blitt enkemann, giftet han seg med enka Astrid Jensdtr. I 1750 giftet han seg med Mari Toresdtr. Rinnen. Med henne hadde han sønnen Tor. Fra senest 1796 ble plassen brukt av Anders Jonsen, f.ca. 1766, g.m. I Dorte Larsdtr., f.ca. 1744, d. 1796; barn: Anne; g.m. II Dorte Amundsdtr., f.ca. 1776; barn: Ole, Oline (g.m. husmann Anders Hansen på Nedre Opsal). Anders bodde trolig på Opsal ennå i 1819.

Husmann med jord i 1801 var også Lars Olsen, f.ca. 1757, g.m. I Kristine Larsdtr., f.ca. 1759, d. 1790; barn: Ole, Rasmus, Marte: g.m. II Gjertrud Tronsdtr., f.ca. 1754. Lars hadde tidligere bodd på Sørsdaleie. Han nevnes som tjener hos Nils Opsal i 1799, da det var skifte etter hans første kone. Det ble foretatt skifte da fordi Lars skulle gifte seg på nytt. Ved samme anledning opplyses det at sønnen Ole tjente på Hennum og at datteren Marte, som var 13 år, tjente på Brurberg. Rasmus, den yngste sønnen, var vanfør og bodde hos mosteren på Meren-eie.

Gårdsregister

Innhold