KJØSTERUD
Kjøsterud ligger på leir- og sandgrunn 12-15 meter over havet ved grensen mot Eiker. I sør grenser gården mot Drammenselva, i vest mot Vines og i øst mot Berskog. I nord grenser gården mot skogen. som strekker seg nordover mot Tverråsvannet og Toblebekken mellom Vines-skogen i Nedre Eiker i vest og Berskog-skogen i øst.
Kjøsterudjuvet i Kjøsterudskogen, rett øst for grensen mot Eiker.
Kjøsterud ( þiòstolfruð, av mannsnavnet þiòstolfr og- ruð= rydning) ble ryddet i tidlig kristen tid og ble alt i middelalderen delt i tre gårder, Vestre Kjøsterud, Mellom-Kjøsterud og Østre Kjøsterud. Vestre Kjøsterud ble delt i to like store bruk i 1835; det ene bruket, seinere bruksnr. 1, ble kalt Nordre Kjøsterud, mens det andre, seinere bruksnr. 2, beholdt navnet Vestre Kjøsterud. Skogen ble skyldsatt fra det første bruket i 1907 og fikk bnr. 11, men ble likevel ikke solgt fra. Bnr. 7, skyld 56 øre, ble solgt fra 1874, og her ble Kjøsterud dampsag bygd. En del mindre parseller ble etter hvert skilt ut etter 1870, slik at det var 7 bruksnr. her 1888, 10 1904 og 19 i 1951. Mellom-Kjøsterud ble delt ved en del innviklede transaksjoner i 1842. Skylddelingen foregikk 4/11 s. å., og resultatet ble ett bruk på snaut ¾ av hele gården, og ett som omfattet resten. Det siste ble oppstykket ved skylddeling 29/4 1853 og 30/9 1865. Det var 5 bruksnr. 1888, 7 i 1904 og 16 i 1951. Fra Østre Kjøsterud ble halvparten skilt ut 1778 og lagt under Berskog; seinere ble det regnet med i matrikkelskylda der. Også den andre halvparten kom under Berskog 1827, men vel det halve av dette ble skilt ut igjen som eget bruk ved skyldddingen 4/10 1845, og fikk seinere bnr. 2. Et jordstykke med skyld 4 ort og 13 skil. ble skilt ut samtidig og fikk seinere bnr. 1. Til dette ble det i 1855 lagt en part på 1 ort 15 skil. av bnr. 2; den parten fikk seinere bnr. 3. Bnr. 1 og 3 brukes sammen under navnet Bekkevoll. Fra bnr. 2 ble bnr. 4 skilt ut med skyld 12 øre 1936.
Av gamle hus minnes ennå det som før sto der hvor hovedbygningen på Bekkevoll står nå. Bruket tilhørte fra 1845 til 1890 Drammensborgere, og huset var et typisk løkkehus med lade i 1. etasje og stor stue og kjøkken i 2. etasje.
Innmarka på de forskjellige brukene synes å ha vært klart skilt. Skogen lå i sameie med grannegårdene, men dele ble trolig gått opp sommeren 1573 da Amund Tryggsen og Sten Kjøsterud og «alle eiendes menn for Li mark og Kjøsterud skog» ble innkalt for å fastsette «rett deile». 21/9 1754 ble delet gått opp mot grannegårdene på ny, og sameia ble delt mellom Kjøsterud-gårdene 21/10 1754. Men en skogteig som gårdene den gang hadde mellom Tverråsvannet og Løken skulle fortsatt ligge i sameie «formedelst den vanskelighet der er ved å dele».
Setra lå oppe i skogen et par timers vei fra bygda. Da halvparten av østre Kjøsterud ble lagt under Berskog 1778, fulgte setra med. Folk kan ennå huske at det sto hus her oppe, men ikke at det var seter. Den siste som bodde på Kjøsterud-setra var Rasmus Lurtopp, som var født på Lurtopp under Landfall 1821. Han levde av å fange storfugl og- fisk. Han tok ørretten i gangstida om høsten ved å sette opp «sledar» i bekken; det vil si at han la kavler i bekken der det var fall, og så rant vannet gjennom mens ørretten ble liggende igjen oppå kavlene.
Det lå i gammel tid kvern i Kjøsterud-bekken. Den nevnes første gang 1705. Et minne om den gamle kverna har en ennå i den stien som kalles «Kvernhusstien». I 1853 var det sag med 3 grinder og i alt 8 sagblad her.
Husmannsplasser. Enga som seinere ble kalt Bakken, var tatt opp under Vestre Kjøsterud mellom elva og veien 1760. Plassen ble ned lagt mellom 1838 og 1865. Stedet ble skyldsatt som småbruk med bnr. 5, skyld 5 øre, i 1884. Det var tatt opp en plass under Mellom Kjøsterud 1803. Sannsynligvis var det den plassen som seinere fikk navnet Jøgersplassen, og som lå tett ved Storveien. Denne plassen ble nedlagt mellom 1842 og 1865. Men Jøgersstua sto her lenge etter den tid. Under Østre Kjøsterud var det i 1723 tatt opp en plass som en ikke kjenner navnet på. Den kom seinere under Berskog.
Krøtterhold og areal. På Vestre (Nordre) Kjøsterud, gnr. 1, bnr. 1, 11, 17, holder en ikke husdyr. Innmarka som er på 100 mål, brukes til vanlig jordbruk. Havnegang 40 mål, skog og utmark 710 mål. Vestre Kjøsterud, gnr. 1, bnr. 2, og gnr. 2, bnr. 5: 2 hester, 10 kuer, 30 griser og 400 høns. Innmarka er 100 mål, derav 4 mål frukthage, 25 mål åker, 50 mål eng, 10 mål poteter, 7 mål rotfrukter og resten grønnsaker. Skogen er 800 mål. Mellom-Kjøsterud, gnr. 2 bnr. 1, 4: 2 hester, 14 kuer, 12 griser og 100 høns. Innmarka er 120 mål, herav 20 mål åker, 20 mål poteter, 8 mål rotfrukter og resten eng. Skogen er 1000 mål. Østre Kjøsterud, gnr. 3 bnr. 2: 2 hester og 8 kuer. 70 mål dyrket mark, derav 10 mål frukthage, 15 mål åker, 30 mål eng, 10 mål poteter, 3 mål rotfrukter og resten grønnsaker. Skogen er 250 mål.
Folketall.
1760 Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn
Vestre Kjøsterud 2 6
Enga 0 2
Mellom Kjøsterud 0 0
Østre Kjøsterud 2 6
Bonde Tjen. Husm.- Arb. Fat.- Andre
folk folk folk folk folk
1801 15 4 6 3 3 0
1865 23 7 0 7 9 1
