Vestre Kjøsterud
Gnr. 1
Vestre Kjøstertid var fullgård 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid. Etter det gjennomsnittlige boltall for fullgårder beregnet på grunnlag av skylda i 1647 kan gården ha vært på 31-32 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 1 skpd. 15 lp. Kvegskatt 1628 av 6 kuer og 3 sauer, og 1657 av 3 hester, 9 kuer, 3 ungdyr, 2 sauer og 1 gris. 1661: Skog til bjelker og annen småtast. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 10 settinger hveite og 60 brugder lin (brugder er bunter på den størrelsen at en kan gripe om dem med fingrene), og 1690 av 20 tn. havre, 2½ tn. blandkorn og 1¼ tn. bygg. Ryttergårdsbesiktelse 1689-91: 2 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 3 sauer, 4 griser. Utsæd 12 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Høyavling 30 sommerlass. Skog bare til gjerdefang og brensel. For dårlig til ryttergård. 1723: Skog til «hushjelp» og litt brensel. Seter. Bekkekvern. Skylda ble foreslått satt ned 12½ lp. Gården fikk matr.nr. 1.1739: Skog i sameie med de to andre Kjøsterud-gårdene; den strakte seg vel 7 km nordover i en bredde av 700 m. Det var mest fjellgrunn. 1803: Skog til husfornødenhet og noe til salg. 1 plass. 1820: Særdeles god beliggenhet. Skog til gjerdefang, brensel og hus- reparasjoner, og dessuten til årlig salg av 3 tlt. tømmer. 1838: Ny skyld 7 dlr. 3 ort 20 skil. 1865: 224 mål åker og dyrket eng på flat mark med god jordbunn; derav på Nordre Kjøsterud 113 mål og på Vestre Kjøsterud 111 mål. Det første bruket har litt udyrket men dyrkbar jord. Lett atkomst, lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Havnegangen ligger bra til, men har steinet jordbunn og er utilstrekkelig. Av skogen kan en i alt selge 30 favner brensel årlig.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
2 |
9 |
3 |
10 ½ |
22 ½ |
||
1723 |
2 |
8 |
4 |
9 |
27 ½ |
||
1760 |
1 |
7 |
7 |
6 ¾ |
20 |
||
1803 |
2 |
7 |
4 |
11 |
50 |
||
1820 |
2 |
8 |
8 |
8 |
36 |
||
1865 |
3 |
14 |
10½ |
102 |
Høyavling 1723 - 20 lass
- »
- 1760 -
24 »
- » -
1865 - 280 skpd.
Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.
Buskap og utsæd på hvert bruk.
Hester |
Kuer |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|||
Nordre Kjøsterud (bnr. 1) |
1 |
6 |
¾ |
½ |
1 ½ |
2 |
8 |
Vestre Kjøsterud (bnr. 2) |
2 |
8 |
¾ |
½ |
1 ½ |
3 |
8 |
Eiere.
I 1557 tilhørte 1¼ skpd., part 1, kronen, og parten omtales det året som «det gamle krongods». I 1577 er det tale om denne parten «som Rasmus Harildsen forbrøt ved kronen». Det er likevel spørsmål om ikke i hvert fall en del har vært geistlig gods som kom under kronen ved reformasjonen. I 1529 nevnes det nemlig ikke noe krongods her, og Værnø kloster kjøpte i 1410/-11 8 øyresbol av Loden Torgersen og i 1413/-14 5 øyresbol av Amund Toraldsen. Part 1 ble makeskiftet fra kronen til stattholder Hannibal Sehested, og fikk etter det samme skjebne som Sehesteds øvrige store godsmengder i Lier. Parten ble inndratt under kronen igjen da Sehested falt i unåde i 1651, og i 1658 pantsatt til det mektige nederlandske handels huset Marselius, som i 1675 fikk skjøte på godset. I 1687 var baron Jens Juel blitt eier av parten, og han overdro den til Tollef Jonsen Landfall, som også kjøpte resten av gården. Part 2, ½ skpd., var bondegods ennå på begynnelsen av 1600-tallet og tilhørte fra 1612 brukeren Amund. I 1647 eidde Ola Helle i Numedal parten, men snart ble den overtatt av Tosten Halsteinsen Ramberg fra Flesberg, som i 1655 solgte for 40 dlr. til futen i Numedal, Karsten Hansen. Han overlot trolig parten som brukelig pant til Rasmus Riber, som igjen pantsatte parten for 23 dlr. til futen Søren Pedersen på Bragnes i 1657. Ca. 1670 innløste Karsten Hansen pantet igjen satt som eier inntil 1678, da Kristen Eskildsen Gris overtok. I 1690 finner vi Hans Karstensen, rådmann i Oslo, som eier, og han solgte s.å. til Tollef Jonsen Landfall som dermed eidde hele gården. Ved auksjonen over hans dødsbo i 1699 ble den ene halvparten solgt for 100 dlr. til Anders Erlandsen Vines, og den andre halvparten for samme pris til Kristoffer Olsen, Bragnes, som i 1702 solgte for 138 dlr. til Per Børgesen Eknes i Eiker. Han overdro en kvernfoss til sin bror Augustinus på Østre Kjøsterud, og solgte resten for 147 dlr. til Erland Andersen Vines. Han arvet også sin fars, Anders Erlandsens part, og dreiv gården som underbruk under Vines fra 1717.
Brukere.
Sigurd nevnes 1528; han brukte også Mellom-Kjøsterud. I) Sten nevnes 1557 og 1573. Etter ham overtok svigersønnen II) Tore, br. seinest 1593-1611. Også han brukte i hvert fall en tid Mellom Kjøsterud. Han var gift med Ingeborg Stensdtr. Barn: Simen. Etter Tores død giftet enka seg med III) Amund Sørensen. Han måtte i 1617 erstatte åbufallet «mangelfullt vedlikehold» på to bryggerhus («steggerhus») på de to Kjøsterud-gårdene som han brukte. I 1625 flyttet han til Lille Landfall (se der) og overlot snart bygsla her til IV) Tollef Brodsen, d. seinest 1645. Han var gift med Marte, og hadde en sønn og tre døtre. For førstebygsla betalte han 34 dlr. i 1627. Enka fortsatte å drive til 1652, da bygsla ble overtatt av V) Kristen Kristoffersen, f. ca. 1625 d. 1673. Han hadde en sønn som hette Bernt, og en datter som visstnok hette Åse. Så overtok svigersønnen VI) Lars Larsen, f. ca. 1630 d. 1716, g. Åse (?) Kristensdtr., d.1717(?). Barn: Lars. I 1717 ble gården tatt i bruk av eieren VII) Erland Andersen, som bodde på Nordre Vines og dreiv gården her som underbruk. Ved hans død i 1738 overtok sønnen VIII) Fredrik Erlandsen, f. 1718 d. 1764, som bodde her. Han var gift med Margrete Persdtr., f. 1728 d. 1809. Barn: Margrete (g. m. Per Persen Sand, Eiker), Eli (g. m. Ola Håkensen), Erland, Åse (g. m. I.ars Johannesen Vines), Marie, Per. Ved skiftet etter Fredrik 1764 var bruttoformuen 706 dlr., og det var ingen gjeld. Gården ble taksert til 482 dlr. Løsøret ble satt til 199 dlr. Av sølv var det 7 skjeer og et støp med årstallet 1714, av tinn var det to par fat, 15 tallerkener og en liten smørkanne, og av kopper var det en stor panne på 36 pund og en mindre på 18 pund, og dessuten en morter med støter. En gammel huspostil og en gammel bønnebok var det som fantes av bøker. Blant uteredskapen nevnes et plogjern og en harv med 36 tinner. Husdyr holdet var 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr. Enka giftet seg med IX) Halvor Svensen, Ask, f. 1741 d. 1796. Barn: Fredrik. Halvor flyttet seinere til Ytre Justad og solgte i 1783 sin halvpart i gården her for 600 dlr. til stesønnen X) Erland Fredriksen, f. 1757 d. 1826, g. m. Nicoline Omsted, f. 1762 d. 1858. Barn: Nicolai, Fredrik, Hans Henrich, Anichen Røer. Erland fikk skjøte av sine søsken for 186 dlr. 1779 og av stefaren for 600 dlr. 1783. Han tok pantelån på 250 dlr. 1780 og på 2000 dlr. 1793. Erland flyttet til Bragnes og tok borgerskap der som handelsmann år 1800. Det førte til at han lot husene på gården forfalle. Ved taksten i forbindelse med skiftet etter Erland 1826 heter det at alle husene «er i måtelig stand, og for å kunne være beboelige, måtte de til dels av ny oppføres». Av ovner fantes det bare en gammel dårlig kakkelovn. Alle husene på husmannsplassen var også i slett forfatning. Taksten på husene ble 300 spd. Derimot var «selve gårdens jordvei i god stand og temmelig opphevdet og oppbrukt (!)».
Husdyrholdet ble oppgitt til 2 hester, 8 storfe, 8 småfe, og utsæden var 8-9 tn. korn, som i alminnelighet ga 5-6 foll. Av poteter kunne det settes 4 tn. Taksten på jordveien ble 2500 spd. Skogen, der en kunne hogge 2 tlt. årlig, var til dels bra, og ble taksert til 700 spd. Skjøte ble nå utstedt for 1600 spd. til sønnen XI) kjøpmann Fredrik Erlandsen, Bragnes, f. 1791 d. 1845. Da han solgte gården i 1835, ble den delt mellom to forskjellige kjøpere, som betalte 2000 spd. hver. Den delen som ble kalt
NORDRE KJØSTERUD
ble overtatt av 1) Arne Simensen, som brukte gården under Mellom-Kjøsterud (se der). I 1842 ble gården solgt for 2300 spd. til 2) skomaker Knut Jørgensen, Drammen, som bosatte seg her. Han var gift med Abelone Nilsdtr. Av barn nevnes Johan Anton og Emilie Otilie. I 1861 solgte han for 5000 spd. til 3) Per Kristensen Landfall, f. 1829, g. m. Åse Mathea Olsdtr., f. 1832 i Lier. Barn: Julie Antonia, Klara Otilia, Pauline, Jenny, Kristen, Olaf. Han overdro i 1868 for 3600 spd. til 4) Erik Kristoffersen Lie, som dreiv gården som underbruk under Li (se der). I hans tid brente husene her, og etter å ha bygd dem opp igjen, flyttet han hit i 1880-årene. Arvingene overdro i 1907 gården for 18000 kr. til hans svigersønn 5) Peder Johannessen Winnes, f. 1852, g. m. Andrea Alette Lie, f. 1855. Barn: Julie, Erikka, Johannes. Seinere har gården stadig gått i handel. Peder Winnes solgte alt i 1910 til svigersønnen 6) Alf Narverud, f. 1881, g. m. Julie Winnes, f. 1882. Barn: Per, Erling, Yngvar. Narverud fikk skjøte for 26000 kr. i 1913, og solgte for 56000 kr. i 1917 til 7) kontorsjef Bjarne Danielsen. Han brukte gården i fire år og overdro den så til 8) Olaf Årvold fra Sogndal, som alt i 1923 solgte til 9) Borger Borgenhaug, g. m. Agnes Nathalie Jørgine Jensen. Barn: Anna Kari, Berit Solveig, Borger. I 1931 overtok sønnen 10) Borger Borgenhaug jr., f. 1907, g. m. Borghild Midtbruket, f. 1908. Barn: Roald, Synnøve, Rudolf Borger. I 1944 ble gården overtatt av den nåværende eier 11) skipsreder Hans Fr. Grann, f. 1903 i Brevik, g. m. Margot Holtan, f. i Bamble 1905. Barn: Hans Fredrik.
VESTRE KJØSTERUD, (bnr. 2),
ble i 1835 overtatt av 1) Hans Persen Kolberg fra Eiker, f. 1797, d. 1870, g. m. Live Simensdtr. fra Mellom-Kjøsterud, f. 1805, d. 1890. Barn: Per (se Østre Kjøsterud), Simen, Lena, Kristen, Arne, Hans Andreas, Julie Antonia, Julie Elise. Da Hans døde, overtok sønnen 2) Kristen Hansen, f. 1840, g. m. Margit Olsdtr., f. 1846 i Vestre Slidre. Kristen ble en rik mann ved sitt giftermål, og kostet mye på husene her. Gårdsdriften var han mindre interessert i; han ofret seg heller for sine forskjellige tillitsverv. Bl. a. var han styremedlem i Lier Sparebank. I 1902 solgte han for 20000 kr. til 3) Anton Ludvig Johannessen, g. m. Birgithe Kraft. Barn: Rudolf, Einar, Emma, Aksel, Bertrand, Gustav, Ågoth. Johannessen var slakteborger og hadde en gårdskar til å ta seg av gården. Omkring 1914 ble gården brukt et års tid av 4) Ludvig Feet, som ikke hadde skjøte. Johannessen utstedte i 1915 skjøte til 5) Håkon N. Hiåsen, f. 1848, d. 1921, g. m. Sigrid. Barn: Stina, Helga, Netta, Ole, Narve, Gudrun, Borghild, Solveig Helene, Live Gunhild, Hildborg Marie. Hans enke dreiv gården til 1928, da hun solgte til 6) Kristen Pedersen Thorrud, f. 1901 i Hoff i Vestfold, g. m. Marie Wigen, f. 1906 i N. Eiker. Barn: Per, Ole, Liv Marie, Lina Kristine, Anders Magne. Thorrud driver mye med grønnsaker. Han anla de første drivbenkene i 1939, og har nå 50 drivbenkvinduer. Thorrud har vært medlem av ligningsnemnda, og har vært skogbrannmester.