HØVIK
Høvik ligger på leirgrunn i slett lende på det lave avleiringsområdet ved fjorden øst for Nøste. Riksveien til Drammen og jernbanelinja går over gården. Navnet kommer av gno. * Heyvik. Første ledd er gno. hey n. = høy, og siste ledd er gno. vik f. - vik, fjordbukt.
Grensene mot grannegårdene har gjennomgått mange forandringar gjennom tidene, slik at en ikke kan si nøyaktig hvor de opprinnelig har gått. I sør har gården alltid nådd ned til fjorden. I vest grenser den til Nøste; grensen fulgte før Kjerkerudbekken her. I nord grenser gården til Stoppen og i øst til Jensvoll.
Høvik ble trolig ryddet i vikingtida, og i gammelnorsk tid ble gården delt i to, Søndre og Nordre Høvik, som også ofte ble kalt Lille og Store Høvik. I gammelnorsk tid lå det ennå en gård her; den ble nedlagt etter Mannedauen og seinere brukt under Nordre Høvik. Denne ødegården nevnes i 1624 og 1648, men navnet på den kjenner vi ikke. - Søndre Høvik, som nå oftest kalles Boeche-Høvik etter en tidligere bruker, var udelt ennå 1886, men etter den tid er det skilt ut en mengde tomter. I 1904 var det 25 bruksnr., og i 1952 var det 54. Nordre Høvik ble formelt delt i 11 stykker i 1732, men den inndelingen ble ikke varig. Stykke 8 og 9, tils. 4 lp., ble straks slått sammen, og fra 1756 ble også stykke 10, 3 ½ lp., brukt sammen med de førstnevnte stykkene. Bruket fikk seinere navnet Roede-Høvik etter en av brukerne. En del av Jensvoll ble lagt til dette bruket i 1791. Fra 1827 til 1836 lå Roede-Høvik under Jensvoll. Bruket fikk seinere bnr. 6. Et par mindre parter er lagt til etter den tid. - Stykkene 3, 4, 5, tils. 9 ¼ lp., ble brukt sammen til ca. 1790, men ble så delt i en østre og en vestre del. Den østre delen ble seinere kalt Münster-Høvik; den skyldte 4 5/8 lp., seinere 1 dlr. 18 skil. Etter 1904 er det skilt ut mange tomter fra den delen. Den vestre delen av stykkene 3, 4, 5, som seinere fikk bnr. 9, er slått sammen med flere andre stykker. Stykkene 6 og 7 som skyldte 6 ½ lp., seinere 1 dlr. 16 skil., ble i 1854 slått sammen med bnr. 9 og fikk bnr. 10. Stykke 1, 2 lp., og stykke 2, 2 ¼ lp., ble slått sammen 1819. De fikk seinere bnr. 11, skyld 4 ort 21 skil., og ble slått sammen med bnr. 9 og 10 ca. 1870. Navnet på bruket ble Michely-Høvik, etter en av brukerne. Stykke 11, ½ lp., har hørt så til ett og så til et annet av brukene inntil mesteparten kom under Michely-Høvik i. 1854. De tre bnr. 9, 10 og 11 ble slått sammen til ett, nemlig nr. 9 i 1896. To år etter ble bruket delt, og den fraskilte delen, Nyquist-Høvik, fikk bnr. 14. Til dette bruket ble også lagt bnr. 23, som ble utskilt fra bnr. 9 i 1906. Det var 11 bruksnr. på Nordre Høvik i 1886. Etter den tid er det skilt ut mange tomter, slik at det var 22 bruksnr. her i 1904 og 60 i 1952.
Av gamle hus kan nevnes hovedbygningen på Michely-Høvik, som ble satt opp i 1848. Den gamle tømmerlåven her ble bygd et par år seinere. På Roede-Høvik sto det inntil 1918 en hovedbygning som sannsynligvis var satt opp i begynnelsen av forrige århundre. Det er mulig at hovedbygningen på Søndre Høvik er den samme som ble satt opp omkring 1840, men om den er så gammel, er den i tilfelle full-stendig ombygd seinere.
Av utmark har det ikke vart annet enn noe skog langs fjordkanten. Seter er ikke nevnt.
Søndre Høvik har hatt rett til laksefiske i fjorden, men det ser ikke ut til at Nordre Høvik opprinnelig har hatt noen fiskerett.
Areal og krøtterhold i dag. På Søndre Høvik drives det nå teglverk, og mye av jorda forpaktes bort. På Roede-Høvik er det 160 mål innmark, og dessuten forpaktes det bort. 60 mål. Av arealet er 100 mål frukthage, 28 mål åker, 3 mål poteter og ca. 20 mål eng. 20 mål skog er innkjøpt fra Lian. Husdyr: 1 hest, 1 ku, 6-7 høns. På Münster-Høvik er det 30 mål innmark, hvorav et par mål frukthage, resten grønnsaker. Husdyr: 1 hest, 1 kvige, noen slaktegriser og smågriser og 8-10 høns. Michely-Høvik har 7-8 mål dyrket mark, vesentlig frukthage. Husdyr: 1 hest, 2 kuer, 60-70 griser, ca. 50 høns. Nyquist-Høvik har 80 mål innmark, hvorav 14 mål frukthage, ca. 15 mål åker. 7 mål poteter 10 mål rotfrukter og resten eng. 2 hester, 10 kuer, 3 griser.
Folketall.
1760. Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn
Nordre Høvik 0 3
Strandsittere 2 10
(Søndre Høvik ikke nevnt).
Tj.folk Håndv.folk Arb.folk Sjøfolk Fat.folk Andre
1801 1 3 18 0 1 0
1865 8 32 107 21 8 4
