Høyavling 1723 - 16 lass
- » -
1865 - 225 skpd.
Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.
Det var bare et bruk her, og utsæden var ½ tn. kveite, ¾ tn. rug, 1 ½
tn. bygg og 5 tn. havre.
Eiere.
Mikkel Nilsen på Huseby eidde hele gården fra seinest 1612. Omkring
1640 gikk den i arv til sønnen Åge Mikkelsen som dreiv gården som
underbruk under Gilhus. I 1649 pantsatte han den til borgeren Hans
Lauritsen, Bragnes, som brukte gården selv.
Brukere.
I) Tore, br. seinest fra 1593 til 1622. II) Halvor, br. fra 1622 til
omkring 1640. Så ble gården brukt som underbruk av III) Age Mikkelsen på
Gilhus, som arvet denne gården sammen gned flere andre etter faren Mikkel
Nilsen på Huseby. Åge flyttet seinere til Viker og overdro i 1649 gården
her som brukelig pant for 255 dlr. til IV) Hans Lauritsen på Bragnes, g. m.
Anne Fallentinsdtr. Han brukte gården selv inntil han i 1664 avsto pantet
for den sum som Åge skyldte ham da, nemlig 300 dlr., til V) David Sinclar,
som var fut over Buskerud. Hans Lauritsen forbeholdt seg imidlertid retten
til i 12 år å samle den vrakveden som kunne falle på halve stranda, og
likeså «et rudstøed på gårdens grunner». Sinclar fikk skjøte av Åge
Mikkelsen 1666. Det ser ut til at Sinclars enke, Maren Andersdtr., hadde en
halvningsbruker, V b) Asbjørn, i tida fra midten av 1680-åra til omkring
1700. I 1687 tok Maren Andersdtr. pantelån på 300 dlr. hos Amund Eriksen
Gilhus. Han transporterte i 1701 pantet til debitors datter VI) Elsebeth
Sinelar, sal. Edvard Steers. Gjelda var da steget til 478 dlr., som hun
betalte. Gården gikk omkring 1720 i arv til VII) Johan Søeboholm, g. m.
Maren Edvardsdtr. Steer. Aslak Amundsen Kjekstad hadde da pant i gården for
et lån på 110 dlr., og den nye eieren økte straks pantegjelda til 400 dlr.
Også han hadde en halvningsbruker, VII b) Anders Larsen. Søeboholm solgte
i 1736 for 1450 dlr. til VIII) prokurator Engelhard Robsahm, som trolig satt
med gården til 1750. Da tilhørte den Iver Olsen Kolsrud fra Sigdal, som
bygslet den bort til IX) enka Maren Rasmusdtr. I 1754 ble gården solgt på
auksjon for 1200 dlr. til X) oberstløytnant Johan Ludvig von Loutzow. Han
ble gravlagt under kirkegulvet like foran alteret i Frogner kirke, og
gravplaten fikk denne inskriften: «Herunder skjules de jordiske levninger
av Johan Ludvig von Loutzow av infanteriet. Inngikk ved fødselen til
verdens møye A° 1705, d. 11. april udi Fredrichstad, utgikk fra
forkrenkelighet til herlighet A° 1762, d. 25. januar på Høvik i Lier.
Hans vandel i verden var en kjede av oppriktighet, i lidelse, tålmodighet
og tro; ti blev hans belønning efter døden en evig herlighet og en herlig
evighet». Før sin død testamenterte han gården til søsteren Magdalene
Elisabeth, som var enke etter kanselliråd og lagmann Wilhelm Hoff, og som
året etter brorens død giftet seg med XI) høyedle og velbårne
flügeladjutant Iver Andreas von Günther. Ved skiftet etter ham i 1772
beholdt enka hele gården. I 1778 solgte hun for 2800 dlr. til
datterdatterens mann XII) kjøpmann Ole Holter, Bragnes, g. m. Magdalene
Elisabeth Rødder, f. 1752. 1 1783 tok Holters svigermor, Ahled Maria
Günther sal. Rødders, gården fra ham på odel. Kjøpesummen var sikkert
2800 dlr., og Holter måtte ut med 700 dlr. mer for å få skjøte på ny.
Han solgte da straks for samme pris til XIII) kammerråd Gustavus Strømboe,
som betalte 200 dlr. kontant og resten med pantobligasjon. I 1788 ble det
avholdt branntakst lier, for øvrig en av de aller første i Lier.
Hovedbygningen var bordkledd, hvitmalt og tegltekt, og hadde engelske
vinduer. I 1. etasje var det 8 rom, hvorav 5 med kakkelovn og et, nemlig
kjøkken, med skorstein. Tre av rommene var «betrukket». 12. etasje var
det avdelinger til 10 rom, men ingen var innredd. Utenfor bygningen var det
en «skjønn marmortrappe av 14 trinn». Bygningen som var omtrent 20 år
gammel, ble taksert for 800 dlr. Av hus ellers fantes det en gammel
to-etasjes sidebygning med tre rom i hver etasje, hvorav et med ovn, en
annen bygning med 6 rom, som var innrettet til drengestue, bryggerhus og
buer o. l., stall med plass til 8 hester og med trev, fjøs med 17 båser,
en portbygning og en låve med to lader og skyku. Taksten for alt ble 1150
dlr. I 1791 overdro Strømboe gården til Holter igjen for samme pris som
han selv hadde gitt. Holter tok straks pantelån på 2000 dlr. Hans enke
bygde ny låvebygning og innredde før 1807 et rom i 2. etasje. Men 10 år
seinere var 2. etasje fjernet. Bygningen var vel 45 alen lang og 23 alen
bred. Gården sto på den tid fremdeles i enkefru Holters navn, men var
visstnok i realiteten overtatt av sønnen XIV) kjøpmann Iver Andreas
Günther Holter, f. 1781 i Drammen, d. 1860, g. m. Wilhelmine Margarethe
Røde, f. 1782, d. 1838. Barn: Olava Magdalena, Anna Lucie, Ellen. Holter
bodde her fra 1817 til bort imot 1840, men ble likevel regnet som borger i
Drammen. Han var meget ansett og hadde mange tillitsverv. I 1812 ble han
ridder av Danneborg, i 1814 deltok han i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og
seinere var han stortingsmann. Holter dreiv stort med trelasthandel fra
1801, men i kriseårene fra 1817 gikk han konkurs. Etter det skal han ha
strevd i nesten 40 år med å betale sin gjeld. - Holters mor utstedte i
1838 skjøte for 4300 spd. til hans svigersønn XV) Cæsar Boech, f. 1807,
g. m. Ellen Holter, f. 1819. Barn: Vilhelmine Margrethe ( g. m. Thomas Bang,
Drammen), Cæsar. Gården kalles etter ham ofte Boeche-Høvik. Boech var
skipsreder, og gamle folk minnes ennå at en av skutene hans,
«Nordstjernen», lå fortøyd ute på fjorden. I 1842 hadde Boech satt opp
ny hovedbygning med 6 rom, kjøkken, spiskammer og forstue i 1. etasje og
med to rom i kvisten. Den var 27 ½ alen lang og 18 alen bred. Han bygde
videre nytt fjøs, og dessuten en potetkjeller på 15 alen X 13 alen, noe
som vel kunne trengs, da han i følge en takst fra 1842 satte omlag 30 tn.
poteter. Utsæden av korn ble på samme tid anslått til 16 tn., og
husdyrholdet til 2 hester, 10 kuer og 10-12 småkrøtter. Jorda var i god
hevd. - Etter å ha vært i samme slekts eie i nesten uavbrutt 130 år kom
gården til å gå i handel da den i 1885 ble solgt for 32.000 kr. til XVI)
H. Ottum, som i 1896 overdro for 42.000 kr. til XVII) Hans S. Sæthren. Han
brukte gården i 11 år, og solgte så for 57.000 kr. til XVIII) Emil Breien.
I 1910 skjøtet han den til XIX) Georg Mæhle. Av ham kjøpte XX) Felix
Hofmann gården i 1917, men to år seinere overdro han den til selgeren
igjen med stor fortjeneste. I 1928 ble gården overdratt til XXI) Johan
Thorbeck, som nå driver teglverk her og forpakter bort mye av jorda.
Gårdsregister
Innhold
