FLÅTAN
Flåtan ligger 154 m. o. h. på sandgrunn i delvis bakket lende ved den gamle Drammensveien oppe ved åskanten nordafor Stoppen. Navnet er best. form av gno. flati m, som betyr slette, flate. Gården grenser i sør mot Stoppen, i øst og nord mot Lian, og i vest mot skogen, som strekker seg nordvestover til Svarttjern. Den 20. juni 1701 var det rettssak om grensen mot Stoppen (se der).
Flåtan ble ryddet i gammelnorsk tid og snart delt i to, Søndre og Nordre Flåtan. Gården ble nedlagt etter Mannedauen. Nordre Flåtan ble trolig tatt opp i siste halvpart av 1500-tallet. Søndre Flåtan lå til omkring midten av 1600-tallet som havn under Søndre Lian. Så ble det tatt opp en husmannsplass her, og fra omkring 1670 var det en sjølstendig gård.
Fra Nordre Flåtan ble sjuendeparten skilt ut 1829 og lagt til Lian 1920. Det året ble bruksnr. 3 skilt ut, slik at det var tre bruksnr. på Nordre Flåtan og et bruksnr. på Søndre Flåtan 1952. Imidlertid var både bruksnr. 1 av Nordre Flåtan og hele Søndre Flåtan lagt som underbruk under Nedre Stoppen 1898.
Skogen lå fra gammelt av i sameie med Stoppen (se der), og ble skilt ut av sameia 1704. Stoppen- og Lian-bøndene hadde i den tida Flåtan lå øde, lagt skogs- og ferekselsveien sin over Søndre Flåtan. Her ville de ha slutt på det, da gården ikke lenger lå «øde under fetrå», men var «innhegnet og jorden dyrket», og så ble det åstedssak her den 25. juni 1680. Veien ble da også flyttet.
Folketall.
1760. Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn
1 4
Bondefolk Tjenestefolk Håndv.folk Arb.folk
1801 2 3
1865 9 1 1 1
