Søndre Flåtan

Gnr. 32

Gårdsregister

Innhold

Søndre Flåtan var et lite bruk på 5 øyresbol i gammelnorsk tid. Gården var ødegård 1670 og seinere, med skyld 1 dlr. Tiende 1690 av 5 tn. havre. 1723: Matr.nr. 109. Skylda - omregnet 4 lp. - foreslått redusert 1 lp. 1739: Bare åker og eng. 1820: Skog til brensel og gjerdefang. 1838: Nytt matr.nr. 34, ny skyld 1 dlr. 3 ort 3 skil. 1865: 44 mål åker og dyrket eng på flat mark med god jord. Lettbrukt og godt dyrket. Bakket, utilstrekkelig havn. Skog til husbehov og en del ved til salg.

 

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Kuer

Sauer

Utsæd

Avling
     

tn.

tn.

1723

2

  

1

3 1/8

1760

    

1

3

1803

2

  

1 ½

7 ½

1820

3

3

1 ½

4 ½

1865

4

2

1 ¾

16 ¾

Høyavling 1723 – 3 1ass

      - » -        1760 – 7   »

      - » -        1865 - 50 skpd.

Utsæd av alle slag 1865: 1/8 tn. hveite, 1/8 tn. rug, ½ tn. bygg, 1 tn. havre, 2 tn. poteter.

 

Eiere.

Sande prestebol fikk før 1400 4 øyresbol av Halvard Tubbesen og 1 øyresbol av Aslak Sandåker. På 1500-tallet og første halvdel av 1600- tallet gikk gården under navn av «Lian øde», utgjorde en part av Søndre Lian, og skyldte i 1575 2 tylfter bord til Sande prestebol, mens prestebolet hevet 5 lp. landskyld 1647. Etter at gården var kommet inn i regnskapene som sjølstendig matrikkelgård omkring 1670, var landskylda til prestebolet 1 dlr. årlig inntil Johan Winsnes fikk kongeskjøte for 200 spd. 1823. Han brukte gården som avlsgård.

 

Brukere.

I) Ola Arnesen, f. ca. 1615, satt her som husmann under Søndre Lian fra 1650-åra, og var sikkert den som tok gården opp av øde. Fra omkring 1670 bygslet han gården direkte av eieren, og var altså ikke lenger husmann, men leilending. II) Joar brukte gården i tida 1680-1699. Så ble bygsla overtatt av III) Jesper Persen, Bragnes. Han ble i 1701 kalt «stadsbalberer». Han var da stevnet for å ha flyttet et gjerde inn på Stoppens jord, og ble dømt til å flytte det tilbake. Likesom alle de seinere leilendingene her brukte han gården som avlsgård, og var bosatt på Bragnes. IV) Just Halvorsen satt med bygsla i 1720-åra. Omkring 1730 ble gården bygslet til V) Tobias Holm. I 1755 ble det utstedt bygselbrev til VI) Hannibal Holm. Enkefru Karen Holm skaffet seg nytt bygselbrev 1789, og overlot i 1796 bygsla til svigersønnen VII) kjøpmann Johan Winsnes, Bragnes. Han fikk i 1823 kongeskjøte for 200 spd., som han lånte mot pant i gården. Samme året solgte han for 600 spd. til VIII) Håken Håkensen. Nå kom gården til å gå i handel ei tid. I 1827 overdro Håken for 584 spd. til IX) Anders Hansen, Bragnes. Han lot i 1831 gården gå for 495 spd. til X) Knut Gulliksen, Bragnes, som ti år seinere overdro den for 650 spd. til XI) Jakob Olsen Kjos. I 1844 utstedte Jakob skjøte for 500 spd. til XII) Mikkel Larsen, som fra før hadde Nordre Flåtan (se der). Ved skiftet etter ham 1861 ble gården her overlatt til XIII) Lars Mikkelsen, f. 1832, g. m. Anne Hedevig Tidemand Zenikaf, f. 1823, d. 1894. Barn: Martin. Lars solgte i 1898 til Nils Skarstad, og seinere har gården ligget under Nedre Stoppen.

Gårdsregister

Innhold