BRASTAD
Brastad ble som nevnt ryddet i vikingtida, og ble i gammelnorsk tid delt i fire gårder: Nordre (før ofte kalt Lille) Brastad, Øvre Brastad, Mellom Brastad og Nedre Brastad.
Nordre Brastad (gnr. 98) ble ca. 1725 delt i bruk I (seinere bnr. 1) og bruk II (seinere bnr. 6). Fra bruk I ble Kloppenga skilt ut i 1750 og snart lagt til Mellom Brastad. Gamlevollen, bnr. 5, ble skyldsatt 4/9 1841 til 22 skilling, bnr. 4, Sandmølen, ble skyldsatt 28/8 1855, bnr. 3 ble skyldsatt 7/1 1861 og solgt til skolegård, og bnr. 2 ble skyldsatt 24/6 1876. Det var 6 bruksnr. på Nordre Brastad i 1886, 8 i 1904 og 10 i 1952.
Fra Øvre Brastad (gnr. 99) ble bnr. 2 skyldsatt 3/10 1873. Her var det bare 2 bruksnr. i 1886 og 1904 og 3 i 1952.
Mellom Brastad (gnr. 100) ble delt i bruk I (seinere bnr. 1) og bruk II (seinere bnr. 3) i 1668. Den tidligere husmannsplass Haugen, ble skyldsatt fra bruk II med skyld 15/16 lp. tunge 10/5 1770, seinere bnr. 6, og samtidig ble Holmen skilt ut og kom under Kors-Valle. Halvparten av bruk II ble lagt til bruk I i 1773. Fra bruk I ble Kjonerud skilt ut i 1789. Dette bruket ble oppdelt ved skylddeling 30/12 1801; en del ble straks lagt under Kors-Valle, en annen del var selvstendig bruk til 1841, da det ble lagt til Nordre Stokke bnr. 4. En tredje del fikk seinere bnr. 4 og kalles nå Baldershagen, og den siste delen fikk bnr. 5. Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 og lagt til jernbanens grustak i 1877. Det var 6 bruksnr. på Mellom Brastad i 1886, 9 i 1904 og 23 i 1952.
Nedre Brastad (gnr. 101) ble delt 1672 i bruk I (seinere bnr. 1) og bruk II (seinere bnr. 2). 19/6 1773 ble plassen Grevle skyldsatt fra begge bruk med skyld 11/2 lp. Fra bruk II ble Brastadenga frasolgt med skyld 11/2 lp. i 1787, og fikk ved skyldsetning 13/11 1799 tillagt ennå 1/3 lp. fra samme bruk. Fra bnr. 2 ble bnr. 3 skyldsatt 1869 og - kanskje noe seinere - lagt til bnr. 4. Det var 5 bruksnr. på Nedre Brastad i 1886, 7 i 1904 og 13 i 1952.
Innmarka. På Nordre Brastad ble det foretatt jordedele 1/5 1739. Bruk I skulle ha åker- og engjordet Lia og åkeren Nesleenga sønnafor husa, Kloppenga ved elva, åker- og engjordet Rinden og Kjonejordet nordafor husa, åker- og engsletta søndre Steinteigen vestafor husa og endelig det udyrkede stykke Haugen ved Nordre Stokke og Haslum. Bruk II skulle ha åker- og engjordet Bekkejordet og engjordet nordre Steinteigen nordafor husa, engjordet Rønningen vestafor husa, engjordet Snippen sønnafor husa og endelig engjordet Grevleløkka sør for husa med grense mot Nedre Brastad og Søndre Stokke. Husa ble delt 2/6 samme året. Bruk I fikk som stuehus en gammel forfallen sperrestue, en gammel forfallen bu, den østre laden med 3/5 av låven og underlåven, en stall på sørsida av denne laden, en god skyku som skulle flyttes fra den vestre laden til den østre, et nytt fjøs og 3/5 av kjonehuset. Bruk II fikk en god stuebygning med sval foran, den vestre laden med 2/5 av låven og underlåven, en stall på sørsida av laden, et fjøs og 2/5 av kjona. Seterfjøset skulle foreløpig brukes i fellesskap, men i seterbua skulle bruk I ha 3/5 og bruk II resten. Humlegården tett ved husa, jordstykket Sandmølen sør for husa, et stykke «hampelende» ved Brastad-setra, kvernstøet i bekken og laksefisket i elva skulle brukes i fellesskap. Brukerne på Mellom Brastad ble enige om frivillig deling som ble foretatt 9/11 og tgl. 3/12 1753.
Skogen som tilhørte Nordre Brastad, ble 2/6 1739 delt mellom de to brukene. Den var lang og smal, og lå mellom Søndre Stokkes skog på den ene og Store Reistads skog på den andre siden, og strakte seg nordøstover til Brastadsetra og videre østover til «Overskyldstedet». Denne skogen ble nå oppdelt ved linjer i retning nordvest-sørøst i ti teiger «i henseende til den forskjell der befantes på skogens bonitet og bekvemmelighet på adskillige steder». Ved loddtrekningen tilfalt teig nr. 2, 3, 7 og 9 bruk II, mens bruk I fikk de 6 andre stykkene. Resultatet ble altså tre adskilte skogstykker på bruk II og fire på bruk I.
Plasser. Grevle under Nedre Brastad var tatt opp ved veien mellom Brastad og Reistad 1691, og ble skilt ut som småbruk 1773 (kom seinere under Øvre Brastad). Haugen under Mellom Brastad var tatt opp i skogkanten ovafor Nordre Brastad 1735, og ble skilt ut som småbruk 1769. Tulterud under Mellom Brastad var tatt opp ved Damtjern 1782 og ble nedlagt kort etter 1800. Stoppopp under Nedre Brastad var tatt opp i 1812 i skogen ovafor Nordre Stokke, og var nedlagt 1865. Jutil'n under Mellom Brastad var tatt opp i nærheten av Stoppopp i 1826 og var nedlagt som plass 1865, men huset sto der og ble leid bort. Bråtan under Mellom Brastad, bnr. 3, nevnes 1875.
Folketall.
1760: |
Menn, 15-50 år |
Gamle, kvinner, barn |
Gårdene |
12 |
20 |
Plassene |
1 |
4 |
Bondefolk |
Tjen.folk |
Husm.folk |
Håndv.folk |
Arb.folk |
Fat.folk |
|
1801 |
40 |
6 |
14 |
1 |
2 |
2 |
1865 |
44 |
11 |
0 |
15 |
16 |
11 |