Nedre Brastad
Gnr. 101
Nedre Brastad var fullgård 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 27 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 16 lp. tunge, ½ skpd. salt, ¾ bismerpund humle (omregnet 283/4 lp. tunge). Kvegskatt 1628 av 7 storfe, 11 sauer, og 1657 av 2 hester, 8 kuer, 3 kviger, 10 sauer, 3 grisen. 1661: Skog til bjelker, juffer og sperrer. Bekkekvern. Tiende 1666 av 25 tn. havre, 61/4 tn. blandkorn, ¼ tn. hveite, 13/4 tn. rug og 50 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og ½ tn. rug. 1723: Skog til gjerdefang og brensel. Seter, Bekkekvern. En husmannsplass, sår ½ tn. havre. Skylda foreslått forhøyet 11/4 lp. Gården fikk matr.nr. 61. 1739 - se Nordre Stokke. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. En plass, Grevle, sår 11/4 tn. havre, avler 4 tn. havre og 11/2 lass høy, og før 1 ku og 2 sauer. 1803: Skog til husfornødenhet. 1820: Fiske i elva, verdsatt til 50 spd. Jordfall og oversvømmelse på et av brukene. 1838: Nytt matr.nr. 104, ny skyld 6 skylddaler 4 ort 1 skill. 1865: 210 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med god jord, derav 86 mål på bnr. 1, 82 mål på bnr. 2 (som var to-delt), 30 mål på bnr. 4 og 12 mål på bnr. 5. 6-7 tlt. bjelker årlig av skogen. Inntekt av fiske 2-3 spd. til bnr. 1 og 4. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
Hester |
Kuer |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||
1661 |
2 |
10 |
6 |
8 ½ |
32 ½ |
1723 |
2 |
10 |
6 |
11 ¾ |
37 |
1760 |
4 |
10 |
10 |
9 |
34 ½ |
1803 |
4 |
12 |
12 |
13 ¾ |
83 |
1820 |
3 |
12 |
8 |
13 |
51 ½ |
1865 |
2 |
14 |
9 |
10 ¾ |
95 |
Høyavling 1723 - 20 lass; 1760 - 44 lass; 1865 - 205 skpd.
Husdyrhold og utsæd etterfolketellingen 1865.
Hester |
Kuer |
Sauer |
Griser |
|
Bnr. 1 |
2 |
6 |
7 |
2 |
« 2 |
1 |
4 |
12 |
2 |
« 4 |
4 |
1 |
||
« 5 |
2 |
4 |
6 |
1 |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Erter |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|
Bnr. l |
¼ |
¼ |
¾ |
3 |
1 /8 |
12 |
« 2 |
½ |
¼ |
¾ |
3 |
¼ |
10 |
« 4 |
1 /8 |
1 /8 |
¼ |
½ |
1 |
|
« 5 |
½ |
3 |
Eiere.
Trond Bjørnsen ga ved midten 1300-tallet 19 øyresbol til Korsbrødrenes kommune. Denne parten ble seinere delt mellom tre eiere. Part 1, ½ skpd. tilhørte Kommunen og fulgte i 1595 kantor Claus Berg som kanonigods. I 1648 ble den overlatt til Hannibal Sehested. Part 2, 10 lp. salt, hadde tilhørt Reditus æditui, og fulgte 1595 og seinere klokkeren i Kristiania.
Part 3, 6 lp. tg., tilhørte Kristiania Domkapitel, og han som hadde godset som præbende, Sevald Thommesen, pantsatte det i 1640 til Nils Jensen i Bragernes, seinere Skien. Han overlot i 1648 parten til Hannibal Sehested, som også fikk part 1. Part 1 og 3, i alt 16 lp. tg., kom så under kronen i 1651, ble overlatt til Marselius i 1658. Baron Jens Juel satt med godset i 1680-åra, og solgte i 1687 til sorenskriver Mathias Pedersen, og han solgte i 1690 halvdelen til brukeren Ole Rasmussen, som i 1694 tok pantelån på 991/2 dlr. Men samme året flyttet han til Valle og bygslet bort gården her. Da han døde, giftet enka seg med brukeren her, Jon Larsen, som derved ble eier av de 8 lp. Han flyttet til Valle, men drev bruk I som underbruk. - Den andre halvparten av part 1 og 3 solgte sorenskriver Mathias Pedersen til Anders Olsen Øvre Brastad. Hans svigersønn Knut Larsen Heggedal i Asker solgte i 1715 for 250 dlr. til Sven Larsen Askestad, som endelig i 1731 overdro de 8 lp. til brukeren Peder Tostensen på bruk II.
Part 4, ½ øyresbol, lå omkring 1400 til Frogner prestebol. Parten skyldte seinere 6 mark humle og lå til Lier prestebol.
Part 5, ½ bismerpund humle, hadde tilhørt Mariakirkens prosti, og fulgte i 1595 slottspredikanten på Akershus, i 1647 magister Rodius, i 1670 Jakob Didriksen, i 1672 Nils Toller, og i 1730 hans arvinger. Etter den tid mangler det klare opplysninger om parten.
Brukere.
Asbjørn måtte i 1528 betale kongen en tylvt hoggenbord som han skyldte en utlegg mann. 1) Ole, br. seinest 1594-1644. Bygsla ble så overlatt til sønnen II) Rasmus Olsen, f.ca. 1610, g.m. Ambjørg, d. 1690. Omkring 1670 ble gården delt.
Bruk I - Bnr. 1
ble bygslet til Rasmus' svigersønn 1) Jon Larsen, g.m. Åse Rasmusdtr., d. 1715. Barn: Lars, Nils, Mari (g.m. Kristen Olsen Jensvoll), Marte (g.m. Tommes Evensen Eriksrud), Ambjørg, Ragnhild. Jon giftet seg annen gang med Torbjørg Gunnersdtr. Valle, d. 1739 (enke etter Jons svoger Ole Rasmussen). Barn: Johanne, Ola, Lars, Mari, Gunner. Jon fikk i 1675 tingsvitne om at han hadde vært syk og skrøpelig et halvt års tid siden han kom fra arbeid i Fredrikstad. Han dugde ikke lenger til soldat. Ved skiftet etter Åse i 1715 var bruttoformuen 112 dlr. og nettoformuen 48 dlr. De hadde 2 hester, 11 storfe, 7 sauer og 2 griser. Jon flyttet til Valle i 1717 og brukte gården her som underbruk. Jon fikk 4 lp. tg. i gården som medgift, og stebarna hans eide 4 lp. Omkring 1740 ble gården overtatt av stedatteren Martes annen mann 2) Peder Iversen, g.m. enka Marte Olsdtr. Oppsal (sønnedatter av bruker nr. II ovafor, Rasmus Olsen). Barn: Jon, Ole, Anne, Lars, Kristen (til Øvre Mørk), Ragne. Peder fikk 8 lp. i gården her med sin kone, hvis første mann, Jon Halvorsen Oppsal, hadde fått skjøte av medarvingene på parten i 1738. Ved kontrakter med svogeren Lars Hansen Gommerud i 1746 og 1748 sikret han seg opphold der, og gården her ble bygslet til 3) Jens Olsen på Nordby, som flyttet til Mellom Brastad (se der) da gården i 1751 ble overtatt av 3) Mikkel Torstensen Rostøe fra Ådal, f.ca. 1705, d. 1770, g.m. Kirsti Gudmundsdtr., f.ca. 1706, d. 1782. Barn: Tosten, Guri (g.m. Bernt Evensen Brastad), Kari, g.m. Rasmus Olsen Svang). Mikkel fikk i 1751 skjøte for 400 dlr. og betalte 300 dlr. med pantobligasjon. Ved skiftet etter Mikkel i 1770 var bruttoformuen 562 dlr. og nettoformuen 247 dlr. Enka tok i 1778 føderåd og overdro for 400 dlr. til sønnen 4) Torsten Mikkelsen. Torsten flyttet til Øvre Mørk (se der) og overlot i 1795 gården her for 800 dlr. til sønnen 5) Ole Torstensen, f.ca. 1774, d. 1808, g.m. Anne Arnesdtr. Bakkene, f.ca. 1769. Barn: Torsten, Ingeborg Kirstine. Ole tok straks pantelån på 300 dlr. og økte lånet til 800 dlr. i 1802. Ole var innkalt i krigen og døde på sykehuset i Fredrikstad i 1808. Ved skiftet etter ham var bruttoformuen 2284 dlr. og nettoformuen 1073 dlr. Gården ble taksert for 1400 dlr. Pantegjelda utgjorde 800 dlr. De hadde 2 hester, 4 kuer og 4 sauer. Utsæden i 1808 var 6 tn. havre, 2 kvarter bygg, 1 kvarter hveite, 2 skjepper vinterrug. Enka giftet seg med Gunder Pedersen Sørsdal og solgte i 1809 gården her for 1766 dlr. til 6) Johannes Hansen Øvre Brastad (se der). Han betalte straks 250 dlr. for odelsskjøte. Gården ble i 1813 tatt på odel på vegne av forrige brukers datter, og overdratt for 7800 dlr. til kjøpmann, seinere lensmann Bjørn, som visstnok forpaktet gården til 7) Tosten Halvorsen Berg. Bjørn solgte i 1822 for 2700 spd. til 8) Christen Andersen Ila, f. 1794, g.m. Anne Olsdtr. Barn: Anders, Ole, Christian, Martin, Lars, Maren. Christen tok i 1834 pantelån på 990 dlr. Han hadde store økonomiske vansker i 1830-åra, og i 1837 ble gården tvangssolgt. Tilslaget gikk for 1167 spd. til en av panthaverne, Jens Thams, som i 1843 utstedte skjøte for 1500 spd. til Christens sønn 9) Anders Christensen, f. 1819, g.m. Karen Olsdtr. Solstad, f. 1820. Barn: Andrea (g.m. Hans Larsen Stokke), Lovise (g.m. snekker Hans Hansen Fuglerud), Kristine (g.m. Svend Hansen Brastad), Christen, Johan, Lars, Maren. Anders overdro i 1893 til sønnen 11) Johan Andersen Engen, f. 1855, g.m. Olava Kristensen Tormodsrud, f. 1879, d. 1955. Barn: Anna. (g.m. Martin Stokke), Gabriel Kristoffer, Signe Margrete, Karsten Andreas, Johanne Olava, Karen Andrea, Ruth Marie (g.m. A1f Johansen), Ivar William (g.m. Thea Ødegård). Enka overdro i 1839 til sønnen 12) Gabriel Engen, f. 1894, g.m. Ingeborg Johannesen Sanden, f. 1891 i Lardal. Barn: Ingrid (g.m. Alvar Jakobsen), Johan, Kari (g.m. Johan Dugstad), Synnøve (g.m. Erling Hamarstrøm), Ove, Gudrun (g.m. Thomas Norup).
Bruk II - bnr. 2
ble omkring 1670 overtatt av Rasmus Olsens sønn 1) Ole Rasmussen, d. 1717. Han fikk skjøte på bygselparten, 8 lp. tg., i 1690, og pantsatte den i 1694 for 991/2 dlr. til Amund Gilhus. Året etter giftet han seg med enka Gunhild Simensdtr. Kors-Valle og flyttet dit. Som bruker den følgende tida er oppgitt Amund; sannsynligvis er det panthaveren Amund Gilhus som har drevet gården som underbruk. I 1709 ble gården bygslet til 2) Peder Torstensen, g.m. Berte Simensdtr., d. 1738. Av barn nevnes Eli, Ingeborg og Simen. Peder fikk skjøte på 8 lp. i 1731. Han tok i 1734 føderåd hos svigersønnen 3) Lars Andersen, f.ca. 1710, d. 1765, g.m. Ingeborg Pedersdtr., f. 1713, d. 1748. Barn: Simen. Annen gang giftet Lars seg med Abigael Kristoffersdtr. Kjenner. Barn: Anders, Kristoffer, Peder, Ingeborg. Lars tok pantelån på 150 dlr. i 1734. Ved skiftet etter Ingeborg i 1748 var bruttoformuen 494 dlr. og nettoformuen 241 dlr. Jordegodset, 8 lp. i gården her, ble verdsatt til 350 dlr. De hadde 2 hester, 8 storfe, 4 sauer med 4 lam, 1 ,bukk og 5 griser. Til gården hørte det halvparten i en fossekvern. Abigael giftet seg med Hans Larsen Ila. Gården ble overlatt til odelsgutten 4) Simen Larsen, f. 1717, d. 1797, g.m. Ambjørg Jensdtr. Nordre Stokke, f.ca. 1732, d. 1796. Barn: Lars, Berte (g.m. Sven Johansen Grevle). Simen tok i 1767 pantelån på 160 dlr., og økte lånet til 200 dlr. 10 år etter. Sammen med enka på bruk I solgte han plassen Grevle for 120 dlr. i 1773, og i 1787 solgte han fra Brastadenga for 196 dlr. Da Simen døde, overtok sønnen 5) Lars Simensen, f. 1772. Han hadde datteren Marte med Gjertrud Hansdtr. Brastad og datteren Maren Johanne med Christine Johannesdtr. Brastad. I 1804 giftet han seg med Berte Olsdtr. Skjåstad-eie. Barn: Simen. Lars overlot i 1799 1/3 lp. tg. til svogeren Sven Johansen i Nordenga. I 1799 tok han pantelån på 500 dlr. Han forpaktet i tida 1801-1804 til 6) Ole Eriksen Kjelstad (se der). Så solgte han for 1450 dlr. til 7) Torsten Gulbrandsen, f.ca. 1745, d. 1818. Han overtok pantelånet på 500 dlr. Han betalte i 1807 140 dlr. for odelsskjøte og i 1810 ytterligere 600 dlr. 1 1824 ble det utstedt skjøte til sønnene: 8a) Nils Torstensen, f.ca. 1785, d. 1861, g.m. Brynhild Paulsdtr. Brastad, f.ca. 1785, d. 1870. Barn: Torsten, Paul, Erik, Elisabeth, Anne Kirstine, Peder, Andreas. Nils hadde tidligere sønnen Nils med Ingeborg Christensdtr. Brastad. 8b) Ellen Torstensen, f.ca. 1789, d. 1864, g.m. Marte Kristoffersdtr. Ila, f.ca. 1790, d. 1874. Nils overdro i 1840 gården med løsøre for føderåd og 600 spd. til sønnen 9 a) Torsten Nilsen, f. 1814, g.m. enka Jensine Johanne Larsdtr. fra Drammen, f.ca. 1831. Ellens bruk ble overtatt av brorsønnen 9b) Peder Nilsen, f. 1824, d. 1915, g.m. Birgitte Tollefsdtr. fra Ål, f. 1823, d. 1895. Torsten og Peder utstedte i 1890 skjøte på begge brukene til Peders sønn 10) Andreas Pedersen Brastad, f. 1868 i Drammen, d. 1903, g.m. Anna Henriette Kolbræk, f. 1867 i Drammen. Barn: Hulda Marie (g.m. 1. Erik Stokke, g.m. 2. Bernholt Ødegård), Per, Ragnhild Birgitte (g.m. Martinius Ødegård), Arne (g.m. Vigil Selmer). Andreas bygde våningshus i 1900. Enka kjøpte til gnr. 98, bnr. 9 og overdro i 1921 det hele til sønnen 11) Per Brastad, f. 1895, g.m. Anna Kaspara Hauge, f. 1889 i Haug, Øvre Eiker, d. 1955. Barn: Alf (g.m. Kirsten Kristoffersen), Per, Hans (g.m. Anne Rakkestad), Randi, Kari (g.m. Georg Gundersen), Liv (g.m. Karl Bernhart Egge), Anders, Bjørn, Knut. Per Brastad bygde uthus etter brann ca. 1930. Per Brastad driver vesentlig med hagebruk og grønnsaker, og har ca. 10 mål frukthage. Han hadde kjøpt Brastad-skolen, gnr. 98, bnr. 3, før han overtok her.
Nordenga - bnr. 4 + 3
ble i 1787 overdratt for 196 dlr. til 1) Nils Danielsen, g.m. Mari Eriksdtr. Av barn nevnes Erik og Johannes. Nils bodde før på Store Reistad. Han tok straks pantelån på 50 dlr. I 1793 solgte han for 235 dlr. til 2) Peder Larsen Ila, g.m. Marte Andersdtr. Alt året etter overdro Peder for 210 dlr. til 3) Sven Johansen, f.ca. 1768, d. 1860, g.m. Berte Simensdtr. Nedre Brastad, f. 1769, d. 1832. Barn: Simen, Johannes, Anders, Markus (g.m. Anne Hansdtr. Nordre Stokke), Otter, Ingeborg Marie (g.m. Anders Hansen Stokke), Maren. Sven fikk i 1799 skjøte på 1/3 1p. til av Nedre Brastad fra svogeren Lars Simensen. I 1832 overdro han bruket for 500 spd. til sønnen 4) Simen Svensen, f. 1794, g.m. Anne Kirstine Eriksdtr. Store Valle, f.ca.. 1814 i Modum. Barn: Elise Bernhardine, Anne. Simen solgte i 1845 til broren 5) Anders Svensen, f. 1800, d. 1883, som i 1883 også kjøpte til bnr. 3 fra Torsten Nilsen på bnr. 2. Året etter ble det utstedt auksjonsskjøte til 6) buntmaker A. S. Rustad, som også eide gnr. 99, bnr. 2. Han forpaktet bort gården. I 1907 overtok Johan A. Engen, som før hadde bnr. 1. Enka solgte i 1925 bnr. 3 og 4 til sønnen 7) Karsten Engen, f 1899, g.m. Ginhild Heieren, Tyristrand, d. 1953. Barn: Ragnhild (g.m. Olaf Borge), Gerd (g.m. Jørgen Ellingsen), Johan Nikolai.
Grevle.
Husmenn.
Christen, d. 1691. Hans Christensen nevnes fra 1725, f.ca. 1680, d. 1760. Hans første kone døde 1728. Barn: Christen, Ambjørg (g.m. Gregers Pedersen, Kongsberg), Anne. Annen gang giftet Hans seg med Ragne Jørgensdtr. Plassen ble i 1760 overlatt til svigersønnen Christoler Simonsen Gommerud, g.m. Anne Hansdet., f. 1712, d. 1780. I 1773 ble Grevle solgt som småbruk.
Brukere.
Amund Olsen Sørum, f.ca. 1742, fikk skjøte på plassen for 120 dlr. i 1773 og pantsatte den for 50 dlr. Han var gift med enka Ingeborg Torkildsdtr., f.ca. 1752. Barn: Torkild, Johannes, Maren (g.m. Even Berntsen), Ellen (g.m. 1. Peder Jakobsen Stokke,; g.m. 2. Ole Sagvollen). Amund solgte i 1810 for 200 dlr. til sønnen 2) Torkild Amundsen, som i 1828 overdro bruket for 100 spd. til broren 3) Johannes Amundsen, f.ca. 1794, g.m. Anne Bjørnsdtr. Brastad, f.ca. 1798. Av barn nevnes Andrine og Bernt. Johannes solgte i 1840 for 200 spd. til Lars Andersen Stokke, som brukte Grevle under Søndre Stokke, bnr. 3. Ved skiftet etter ham ble bruket her utlagt til sønnen Hans Larsen, som la bruket her under Øvre Brastad, bnr. 1, da han i 1869 kjøpte den gården.
Husmenn.
Tulterud.
Søren Pedersen, f.ca. 1736, d. 1801, g.m. Marte Larsdtr. Barn: Peder, Hans. Annen gang giftet Søren seg med Ingeborg Jonsdtr., f.ca. 1759. Barn: Anders, Marte. Ved skiftet etter Søren var bruttoformuen 22 dlr., hvorav verdien av husa utgjorde 20 dlr. Nettoformuen var 1 ½ dlr.
Stoppopp
ble i 1812 festet til Ole Christoffersen.
Bråtan
ble i 1875 brukt av Hans Olsen, f.ca.. 1801 i Frogner, d. 1877, g.m. Gunhild Palmesdtr., f.ca. 1800, d.,1872.