LANDFALL
Landfall ligger på slett leirgrunn 10-15 meter over havet i tettbebyggelsen på Åssida. Riksveien går over gården. Grensen mot Øren i øst har trolig fulgt bekken som kommer fra Landfalltjernet. I sør grenser gården mot elva, i vest mot Myre og i nord mot skogen, som strekker seg nordover til Skimttjernet.
Landfall (navnet betyr jordfall, jordskred) ble trolig ryddet i vikingtida og delt alt i gammelnorsk tid i to gårder som i seinere tid er kjent under navnene Store og Lille Landfall. På 1600-tallet ble navnet Store Landfall brukt om den gården vi kjenner som Lille Landfall, og omvendt, men det kan vi se bort fra her. Det fantes dessuten to gårder til innafor Landfalls seinere grenser. Den ene var Stomperud som ble ryddet i kristen tid, sannsynligvis oppe ved skogkanten; den ble nedlagt etter Mannedauen og lagt inn under Lille Landfall. Den andre var Sukka som trolig ble ryddet samtidig ikke langt unna. Også denne gården ble nedlagt etter Mannedauen og lagt inn under Lille Landfall. Lille Landfall ble to-delt ca. 1645, i bruk I og II. Det første av disse brukene lå under Store Landfall i tida 1688-1777. Samtidig hørte en fjerdepart av Myre inn under Store Landfall, som derved ble den største av de to gårdene. Fra bruk I av Lille Landfall ble det i 1812 skilt ut en part på 1 lp. og lagt ut til lastetomter og byggetomter. I 1840 ble bruk I delt; halvparten ble lagt til Store Landfall straks og i 1855 gikk en part på 1 dlr. 4 ort 14 skil. samme veien, mens resten ble fullstendig oppstykket på samme tid. Lille Landfall bruk I ble skilt ut fra Store Landfall igjen i 1868 i to deler, seinere gnr. 9 bnr. 1 og 5, som ble slått sammen 1889. Lille Landfall bruk II ble fullstendig oppstykket i tida 1850-1900, og mesteparten ble lagt under Drammen 1870. Bruk I er stykket ut de siste 20-30 årene. De siste rester av Store Landfall var under utparsellering i 1951. I 1904 var det 12 bruksnr. på Store Landfall og 42 på Lille Landfall; i 1951 var tallene henholdsvis 119 og 712.
Av gamle hus finner en ennå den gamle hovedbygningen på Store Landfall. Det er spor etter en firkantet tunordning her.
Innmarka ser ut til å ha vært klart delt mellom brukene. Utmarka lå i sameie med nabogårdene. I 1702 ble grensen gått opp mot Myre (se der). 23/9 1711 ble skogen delt mellom Landfall-gårdene og Øren. Det kom da fram at det hadde vært gjerde mellom Landfallgårdenes skog fra 1686. Men mens enkelte vitner hevdet at skogen ellers hadde ligget i sameie, påsto andre at det hadde dannet seg visse deler ved hevd. Lille Landfalls skog kom nå ikke til å gå så langt nordover som de andre gårdenes skog, «formedelst han (d. v. s. eieren av Lille Landfall)
Hovedbygningen- på Store Landfall.
har tomter og evjen tillike med en liten ø nær ved sin bopel, som i så måte ansåes meget nyttigere efter proporsjon av storhet enn et like stort stykke oppe i skogen».
Det hørte seter til Store Landfall 1723; den er nedlagt for lang tid siden. I følge kart fra 1762 og 1844 lå den rett øst for Myresetra, 3-4 km. fra gården; det ser ut til at Myre og Landfall hadde felles setervoll.
Landfall hadde laksefiske i elva og det kunne i eldre tid være ganske verdifullt. Helt fra begynnelsen av 1600-tallet kjenner vi til at eierne av Lille Landfall bygslet bort tomter for årlig grunnavgift. Til den samme gården hørte det fra gammel tid en bekkekvern som eieren hadde satt i stand i 1754. Det året ble det åstedssak her fordi futen ikke ville nøye seg med den avgiften på 12 dlr. som eieren hadde tilbudt. Retten beså kvernhuset, fossen, rennene og andre innretninger, men fant at det var så lite vann at en kunne male bare en kort stund i flomtida; avgiften ble derfor ikke satt opp. I 1760-årene demmet eieren opp Landfalltjernet og kunne dermed sikkert utvide driften. Det var både siktemølle og grynmølle her 1773. I 1801 ble det også anlagt et sagbruk som skar for eksport ved denne bekken, og i 1840og 1850-åra var det både sagbruk og møllebruk her.
Husmannsplasser. Landfallplassen under Store Landfall lå i skogkanten ved grensen mot Myre og var tatt opp 1745. I 1770-årene ble den kalt Smedplassen. Den ble nedlagt og lagt til innmarka 1876, men tuftene etter husene synes ennå. Berget under Lille Landfall, bruk II, lå trolig oppe i lia. Den var tatt opp 1749 og ble sannsynligvis nedlagt omkring 1800. Plassen Mølla under Lille Landfall, bruk II, ble tatt opp 1787 i nærheten av møllebruket. Den ble nedlagt mellom 1865 og 1875 og solgt fra som tomter. Lurtopp som lå i nærheten av Landfallplassen, var tatt opp under Store Landfall 1801, og ble nedlagt i slutten av forrige århundre. Bråtan som lå oppe i skogen, var tatt opp under Lille Landfall 1861, ble nedlagt og trolig lagt til skogen mellom 1865 og 1875. Under Lille Landfall fantes det i 1865 ennå et par plasser som en ikke kjenner navnet på.
Folketall.
1760. Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn
På gårdene 2 14
På plassen 1 1
Bonde- Tjen.- Husm.- Håndv.- Arb.- Sjø- Lærer- Fat.- Andre
folk folk folk folk folk folk folk folk
1801 5 6 10 13 34 4 0 3 0
1865 24 11 19 145 195 8 10 13 9
