Høyavling 1723- 40 lass

      -»-          1760- 70   »

      -»-          1865- 385 skpd.

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.

Det var bare ett bruk på Store Landfall, og her var utsæden 2 tn. hveite, ⁵/₈ tn. rug, 1 ¾ tn. bygg, 5 tn. havre og 6 tn. poteter.

 

Eiere.

Omkring 1400 eidde Frogner kirke en part på 1 skpd. salt og 4 ertogbol. Parten kan ikke følges, men en kan konstatere at den må være blitt adelsgods, sannsynligvis ved makeskifte. Jacob Rosenkrantz rådde for bygsla i 1617, og hans arvinger eidde i 1624/25 lp., part 1. Denne parten var i 1639 gått i arv til Chrfr. Urne, som i 1648 makeskiftet den til Hannibal Sehested. I 1651 ble den inndratt under kronen, og i 1658 pantsatt til Marselius, som i 1675 fikk skjøte på parten. Amtmannen over Eiker og Modum, Mathias Tonsberg fikk skjøte på parten 1682, og tok gården i bruk.

I 1386 eidde Sigurd Reidarson 5 øyresbol, som tidligere hadde tilhørt Aule på Landfall, og seinere sønnen hans Tore Aulesen. Sigurd tok ½ skpd. korn og to par sko i landskyld av denne parten. Vi finner den igjen 1615, fremdeles som bondegods. Eieren var nå Tallak Bølstad, og skylda var 6 lp., part 2. I 1647 tilhørte den Claus Trondsen, Bragnes, og fra seinest 1660 Jens Pedersen, Bragnes. Han solgte parten til Tonsberg i 1690.

 

Brukere.

Aule er nevnt 1386 og levde trolig i første halvdel av 1300- tallet. Han hadde fire sønner, hvorav Tore nevnes. Amund brukte gården 1386. Roald 1528. Torbjørn 1572. Seming 1593-94.

I) Anders, br. 1604-1614. II) Ola Nilsen, br. ca. 1615-1648. Kristoffer Olsen Landfall som i 1650 bygslet en tomt på Øren, var sikkert sønnen. Bygsla her var da overtatt av III) Anders, som i 1653 ble etterfulgt av sønnen IV) Søren Andersen, d. ca. 1660, g. m. Kari, d. 1667. Barn:Anna (g. m. Jakob Pålsen, Bragnes), Birgitte. Enka giftet seg seinest 1664 med V) Erland Nilsen, f. ca. 1635, d. 1698. I 1682 ble gården tatt i bruk av den nye eieren VI) amtmann, seinere stiftsbefalingsmann Mathias Tonsberg. Han kjøpte samtidig halvparten av den andre Landfall-gården og seinere dessuten en fjerdepart av Myre og dreiv det sammen ved hjelp av sine egne tjenere. Hans enke, Anna Catharina Mechlenborg, hadde to tjenestegutter og to tjenestejenter her i 1711. Selv bodde hun i Bragnes. På denne tid var det at gården byttet navn med nabogården og ble hetende Store Landfall. Fra omkring 1720 overlot fru Tonsberg gården til en halvningsbruker, VII) Svend. VIII) Lars Kristensen brukte gården «til halvnings» fra seinest 1736 til 1740. Barn: Kari, Kristen, Gunhild. Så overtok IX) Nils Kristoffersen, d. 1746, g. m. Karen Andersdtr., f. ca. 1708. Barn: Kristoffer, Ola, Nils. Ved skiftet etter Nils 1746 var bruttoformuen 177 dlr. og nettoformuen 55 dlr. Besetningen var 3 hester, 3 kuer, 2 kviger og 1 grisepurke. Året før var det synfaring og takst på gården i forbindelse med skiftet etter fru Tonsberg: «Befantes da vånebygningene av 3 store underværelaer og et kammer samt kjøkken. I samme værelser befinnes 2 jernkakkelovner og i kjøkkenet en oppmuret skorsten med 2 store støpte jernplater i. I samme kjøkken befinnes og en vel innrettet spøllesten og retterbenk samt naglefaste slagbord og et stort skap. Ovenover vånebygningen befinnes en stor sal innredet og panelt. Ovenpå bygningen finnes tegltak i temmelig god stand og under bygningen muret kjelder. På den nordre side i den første innhegnede gård befinnes en melkebod med oppsatt jernkakkelovn i, derved en matbod og bryggerhus, hvori finnes skorsten og bakerovn. På den søndre side av våningen finnes en stue med skorsten og jernkakkelovn, nok en stue i samme bygning med skorsten i, derhos en kornbod, og på er bestående et vedskur, en hestestall av 7 spiltaug, med 2 høytrev ovenpå og stallkammer dertil. På den vestre side i bakgården befinnes 2 lader med en låve dertil og underlåve dertil, en halmskiku derhos, og derunder et sledeskur. På den nordre side i bakgården befinnes et storfehus, omtrent av mm til 30 kjør, med 2 høytrev ovenover og et mellemtrev hvortil man kan kjøre opp. Til gården er en stor badstue med en oppsatt stor jernkakkelovn i, samt 4 tørkekarmer. Likeledes er til gården en kjone eller tørkehus. På alle husene er det gode tegltak. Nok finnes til gården 2 utenglader med skur imellem og tekket med hon». Videre beså retten husmannsplassen Landfallplassen, der det «forefantes følgende hus som følger gården: Et stuehus med jernkakkelovn> og dertil hørende kammer og kjøkken, låve og lade samt fehus og en smide». Gården hadde temmelig stor gran- og furuskog hvor det kunne hogges bjelkelast og sagtømmer. Halvningsbrukeren anga utsæden til 36 tn. havre, 4 tn. bygg, ½ tn. hveite, ½ tn. erter og ¼ tn. eller mer lin, og høyavlingen til 220 favner. (Favn bruktes før som rommål også for høy). Av dette falt 11 tn. av utsæden og 16 favner av høyavlinga på den parten som var skilt ut fra Myre. Den parten ble taksert særskilt for 200 dlr.) mens taksten på gården for øvrig ble 2000 dlr.

Enka etter den siste halvningsbrukeren, Karen Andersdtr. fortsatte å bruke gården som halvningsbruker. Ved dødsboauksjonen 1746 ble gården solgt for 3210 dlr. til rittmester Mathias Tønsberg, som snart solgte for 3990 dlr. til prosten Hans Jacob Bloch. Han pantsatte den straks som brukelig pant for 2500 dlr. til toller Tore Knutsen Berg. I 1752 solgte Bloch til Anton Skøyendahl. Ved dødsboauksjon etter ham året etter gikk tilslaget for 2732 dlr. til Anders Nilsen og Peder Bech, begge fra Bragnes. Nilsen utløste straks Bech og ble ene-eier. Han krevde åbutakst 1754 og taksten ble 1335 dlr. Vitnene hevdet at husene hadde vært like dårlige i fru Tonsbergs tid. Nilsen hadde satt opp nytt fjøs til 200 dlr. Han tok pantelån på 3000 dlr. 1754 og solgte to år seinere for 3990 dlr. til X) Johannes Rasmussen, f. 1707, g. m. Åse Augustinusdtr. Kjøsterud, f. 1703. Barn: Rasmus, Kristen, Mari (g. m. Erik Eriksen, Bragnes), Anne (g. m. Hans Hansen Brastad), Eli (g. m. Hans Halvorsen Holmen på Landfalløya), Ingeborg (g. m. Kristoffer Jakobsen Narverud, Eiker), Kirsti (g. m. Abraham Gregersen). Johannes tok pantelån på 700 dlr. 1756. I 1764 måtte han punge ut med 1000 dlr. på grunn av et odelskrav. Da Johannes kjøpte gården, bygslet han bort Landfalltjernet til selgeren, som i 1764 også fikk skjøte på tjernet med fiskerett og demningsrett for 150 dlr. Kort etter overtok Peder Bech, Bragnes, tjernet, og etter at han hadde demmet det opp så mye at det medførte skade på skogen, ble det sak mellom han og Johannes. Johannes hadde krevd en erstatning på 24 dlr. for skaden, og det hadde Bech gått med på. Men i et dokument om dette hadde Bech etter det Johannes påsto, føyd til at det skulle være vederlag også for fremtidig skade, og Johannes som ikke kunne lese, hadde ikke oppdaget det. Men Johannes kunne ikke bevise dette, og retten godkjente dokumentet. Johannes satt imidlertid godt i det. I en annen rettssak hevdet motparten, prokurator Kyhn, at Johannes ikke hadde trengt å «gjøre seg så meget besvær og omkostning med å bekoste den ene prokurator efter den annen fra Kristiania, som dog intet annet har utrettet enn å sjikanere Kyhn med uefterrettelige og intrikate besvarelser og hvormed Johannes Landfall virkelig selv i sin tid blir brøstholden og prostituert hvor stor han endog er og hvor mange penger han enn eier». Ved skiftet etter Johannes 1777 var bruttoformuen 4044 dlr. og nettoformuen 2364 dlr. Etter omtakst ble tallene henholdsvis 5044 og 3120. Jordegodset, 61 lp. med bygsel over 3/8 lp. Mer, ble først taksert for 3000 dlr., seinere for 4000 dlr. Den parten av Myre som lå under gården her, hadde sønnene overtatt for 500 dlr. 1758. Innbo og løsøre ble taksert for 544 dlr. Husene synes stort sett å ha vært de samme som i 1745. Hovedbygningen besto av en stor stue med 4 fag dobbelte vinduer med blyinnfatning. På vestre side av stua var det et stort og et mindre sengekammer og på østre side av stua var det et sengekammer. Dessuten var det kjøkken med skorsten. Over stua var det sal, men over sengekammerne var det ingen værelser. Bygningen var «brøstfeldig» på grunn av alderdom. Husmannsplassen ble nå kalt Smedplassen. I skogen kunne en hogge 4-5 tit. bjelker til salg årlig. Utsæden ble angitt til 20 tn. havre, 2 tn. bygg, ½ tn. hveite, ½ tn. erter. Det var våtlendt her. Arvingene ble uenige om dette skiftet, noe som førte til omtaksten, og som dessuten medførte rettssaker både i 1779 og 1787. Svigersønnen Abraham Gregersen førte vitner på at det hadde vært 5 hester, et føll, 10 voksne kuer, 3-4 små kviger, 3 voksne svin og 3 mindre, og visstnok 8-9 sauer. Gården ble nå delt mellom brødrene. Den yngste broren Kristen fikk den delen av gården som opprinnelig hadde tilhørt Lille Landfall, unntatt 4 ½ lp. Resten av Landfall og Myreparten overtok XI) Rasmus Johannesen, f. 1736, d. 1800. Han og hans hustru Berte Marie Amundsdtr., f. 1754, hadde ingen barn og opprettet 1788 gjensidig testamente om at den lengstlevende ved eventuelt nytt ekteskap skulle utbetale avdødes arvinger 1800 dlr. Det skjedde i 1803, da enka giftet seg med XII) Kristoffer Trondsen Stenbekk. Han flyttet i 1810 til den delen av gården som opprinnelig var skilt ut fra Myre, og solgte resten av gården for 12000 dlr. til forrige brukers bror XIII) Kristen Johannesen, f. 1741, d. 1818, som før hadde overtatt en del av Lille Landfall (se der), og som nå dreiv begge brukene sammen til sin død. Enka overdro da Lille Landfall til svigersønnen og Store Landfall til sønnen XIV) Johannes Kristensen, f. 1779. Han døde ugift i 1820, og gården gikk da i arv til søstersønnen XV) Augustinus Johannesen (sønn av Johannes Larsen fra Vines), f. 1810, d. 1874, g. m. Anne Dortea Nilsdtr., f. 1811 i Eiker, d. 1892. Barn: Thea, Johannes, Nils Kristian, Ingeborg Marie, Andreas, Karl. Augustinus arvet i 1840 en fjerdepart av Lille Landfall etter sin mor og kjøpte i 1855 ytterligere en part på 1 dlr. 4 ort 14 skil. for 2900 spd. Han tok pantdån på 3000 spd. i 1856. Størsteparten av Lille Landfall overdro han i 1868 til sønnen Nils, mens sønnen Andreas fikk resten av Augustinus' part i Lille Landfall og en del av Store Landfall. Enka brukte hovedbølet til sin død. Så ble det overdratt for 22000 kr. til yngste sønn XVI) Karl Augustinussen, f. 1849, g. m. Guro Andersdtr., f. 1863 i Gol. Barn: Live, Karl, Gina, Agnes, Gunhild, Johannes, Ragnhild. Karl solgte i 1903 for 34000 kr. til XVII) Hans Pedersen Narverud, som måtte gi gården fra seg igjen to år seinere til odelsmannen XVIII) August Mørk, f. 1873 i Lier, d. 1939, g. m. Elida Jonsen, f. 1870, d. 1909. Barn: Arthur, Martinius, Margit, Borghild, Charlotte, Einar, Aleksander, Hjalmar, Elsa, Bergljot, Ellida Vilhelmine. I 1934 ble gården overtatt av sønnen XIX) Arthur Mørk, f. 1892, g. m. Klara Kristiansen fra Drammen, f. 1895. Da Mørk overtok, var det 120 mål innmark og 1120 mål skog. Mørk har solgt fra mye av skogen og solgt innmarka til byggetomter.

Gårdsregister

Innhold