Naturmangfold, utmark og vilt

Ved påkjørsel hvor viltet forblir på skadestedet er det viktig å la dyret få ro. Menneskers tilstedeværelse vil stresse det skadede dyret unødig, og det er viktig at man i slike situasjoner holder god avstand inntil ettersøksgruppa er på plass.

Hvis man, etter å ha fått kontakt med ettersøksgruppa, velger å forlate stedet før personell er på plass, er det viktig at stedet merkes godt.

 Ettersøks- og fallviltgruppa i Lier:

• Leif Erik Horn (Leder) – telefon 918 53 168
• Anne-Mette Kirkemo – telefon 909 86 937
• Lars Erik Hennum – telefon 993 97 943
• Rune Borgersen - telefon 906 42 508
• Leif Otto Helgesen – telefon 913 52 133
• Steinar Hennum – telefon 958 30 606

Om døde dyr

Finner man døde dyr, f.eks. grevlinger og rådyr langs vei, er det ikke ettersøksgruppenes oppgave å rydde opp dette. Hvis veien er kommunal, kontaktes kommunens driftsavdeling. Ved funn av døde dyr langs riks- og fylkesveier, tar man kontakt med Statens vegvesen (tlf 175).

Om forsikring

Viltpåkjørsler fører ofte til skader på kjøretøyet. Dette dekkes gjerne over kaskoforsikringen, men forsikringsselskapet vil normalt kreve en bekreftelse fra kommunen på at kjøretøyet har vært innblandet i en slik kollisjon før utbetaling. En slik bekreftelse kan fås av ettersøksekvipasjen på stedet eller ved å ta kontakt med landbrukskontoret. 

Grevling

Grevlingen er en avslappet og lite aggressiv type. Når den oppsøker oss er det som regel på matsøk, og oldenborrelarver står høyt på ønskelista. Den jobber seg gjerne systematisk over plenen, og etterlater seg traktformete hull og snudde jordlapper etter å ha stukket snuta ned i bakken.

Det finnes ingen kjente stoffer for å holde grevlingen borte fra hagen, men ved å fjerne maten finner ikke grevlingen det lenger attraktivt å endevende plenen din. Det finnes spesielle stoffer beregnet på oldenborrelarver - spør deg frem på et hagesenter.

Landbrukskontoret har utarbeidet en informasjonsfolder som gir svar på de fleste spørsmål angående grevling 

Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Liervassdraget

I 1987 ble Liervassdraget og Drammenselva smittet av den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro). Parasitten har i ettertid spredd seg videre gjennom brakkvannslagene i Drammensfjorden til 4 mindre vassdrag i fjordsystemet (Sandesonen).

Gyro dreper en stor andel av laksungene som fødes i elva, og resultatet er sterk reduksjon i antall voksne laks som vender tilbake til vassdragene. Sjø-ørreten blir ikke selv påvirket av Gyro, men kan spre smitten. Laksestammene i Lierelva og de andre smittede elvene i Drammensregionen er fortsatt intakte, men har blitt betydelig svekket som følge av Gyro. Dersom det ikke gjøres mottiltak mot Gyro kan laksestammer i verste fall gå tapt på sikt.

Så lenge det finnes Gyrosmitte i elvene i Drammensregionen representerer dette også en risiko for smittespredning til friske vassdrag i nærheten, f.eks. Åroselva, Glomma og Numedalslågen. Klimaendringer, med hyppigere storflommer, forsterker denne risikoen. Det er derfor viktig å få bukt med Gyrosmitten så fort som mulig.

I alt 54 norske laksvassdrag har vært smittet, men parasitten har blitt bekjempet i 43 av disse.

5 elver i Driva-regionen er behandlet og fortsatt under friskmelding.  Så nå gjenstår bare de smittede elvene i Drammensregionen før Gyro forhåpentligvis er utryddet fra Norge.

Hva skjer i Lierelva?

De siste årene har det foregått kartlegging og planlegging med sikte på Gyrobekjempelse i hele Drammensregionen. I statsbudsjettet for 2025 kom det midler til å kunne gå i gang med en 4-årig bekjempelsesaksjon. Først ut i bekjempelsen er de smittede elvene i Sandesonen i 2025 og 2026, og så blir det bekjempelse i Drammenselva og Lierelva i 2027 og 2028.

I Drammenselva planlegges det for å benytte klor som bekjempelsesmiddel. Klor ble første gang benyttet i fullskala bekjempelse i to elver i Driva-regionen i 2022-2024, og resultatene derfra ser bra ut. Fordelen med klor som bekjempingsmiddel er at fisken ikke drepes.

Klor brukes i kombinasjon med rotenon, for klor er ikke egnet i alle deler av vassdraget. Rotenon brukes i stillestående vann, i mindre bekker og i større kompliserte bekkesystem, og også i områder i hovedelv med lav gjennomstrømming. Ut ifra erfaringer fra forsøk med klor, og kunnskap om kjemiske og fysiske forhold, planlegges det derfor å bruke rotenon i Lierelva og elvene i Sandesonen.

Ved en rotenonbehandling drepes vertsfisken og dermed parasitten. Mange vannlevende organismer med gjeller, som døgnfluelarver, er følsomme for rotenon og vil dø, mens andre gjelleåndende organismer som snegler og muslinger tåler de konsentrasjonene av rotenon som brukes.  Rotenonbehandling medfører at fiskebestanden i Lierelva midlertidig vil bli slått ut. Med god hjelp fra fiskerforeningen og elveeierlaget har det imidlertid gjennom flere år blitt samlet inn stamfisk, som nå har bygget opp en stor reservebeholdning av laks og sjøørret fra Lierelva på genbank for laksefisk. Etter gjennomført behandling vil materiale fra genbanken tilbakeføres til elva i form av rogn og settefisk, for raskest mulig å re-etablere fiskebestandene. Også reetableringen av andre fiskeslag vil bli overvåket, og dersom de ikke kommer tilbake av seg selv kan det bli aktuelt med utsetting fra andre nærliggende vassdrag.

Hensyn til mennesker, husdyr og grønnsaksdyrking

All håndtering og utdosering av rotenon vil bli gjort av innleid personell som har egnet utstyr og innarbeidete HMS-rutiner. De lave konsentrasjonene av rotenon som finnes i elva under behandlingen utgjør ingen helsefare for mennesker eller dyr som kommer i kontakt med elvevannet.

Rotenonholdig vann skal likevel ikke brukes som drikkevann til mennesker. Videre vil det bli iverksatt tiltak som forhindrer at rotenonholdig vann blir benyttet til vanning/overrisling av grønnsaker for direkte konsum, eller til drikkevann for melkeproduserende kyr. Det finnes ikke noen nasjonale retningslinjer om dette. Men for at det ikke skal oppstå situasjoner der forbrukere opplever utrygghet mht. produktenes kvalitet, er det enkleste å unngå at rotenonholdig vann benyttes i disse produksjonene.  I den videre planleggingen vil alle sensitive produksjoner kartlegges, og dialog opprettes med den enkelte produsent. 

Les mer om Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Liervassdraget