Melding om skadet eller dødt vilt
Med fallvilt menes vilt som påtreffes dødt, vilt som blir skadet på en slik måte at det utifra dyrevernhensyn må avlives og vilt som felles som skadedyr. Skader i forbindelse med påkjørsler i trafikken er den største årsaken til fallvilt. Det er svært viktig at det meldes ifra umiddelbart etter viltpåkjørsler, og likeså viktig at det oppgis en god stedsangivelse til ettersøksekvipasjene for å spare et skadet dyr for unødige lidelser.
Ved påkjørsel hvor viltet forblir på skadestedet er det viktig å la dyret få ro. Menneskers tilstedeværelse vil stresse det skadede dyret unødig, og det er viktig at man i slike situasjoner holder god avstand inntil ettersøksgruppa er på plass.
Hvis man, etter å ha fått kontakt med ettersøksgruppa, velger å forlate stedet før personell er på plass, er det viktig at stedet merkes godt.
Ettersøks- og fallviltgruppa i Lier:
- Leif Erik Horn (Leder) – telefon 918 53 168
- Anne-Mette Kirkemo – telefon 909 86 937
- Lars Erik Hennum – telefon 993 97 943
- Rune Borgersen - telefon 906 42 508
- Leif Otto Helgesen – telefon 913 52 133
- Steinar Hennum – telefon 958 30 606
Om døde dyr
Finner man døde dyr, f.eks. grevlinger og rådyr langs vei, er det ikke ettersøksgruppenes oppgave å rydde opp dette. Hvis veien er kommunal, kontaktes kommunens driftsavdeling. Ved funn av døde dyr langs riks- og fylkesveier, tar man kontakt med Statens vegvesen (tlf 175).
Om forsikring
Viltpåkjørsler fører ofte til skader på kjøretøyet. Dette dekkes gjerne over kaskoforsikringen, men forsikringsselskapet vil normalt kreve en bekreftelse fra kommunen på at kjøretøyet har vært innblandet i en slik kollisjon før utbetaling. En slik bekreftelse kan fås av ettersøksekvipasjen på stedet eller ved å ta kontakt med landbrukskontoret.
Båndtvang
Alle hunder, uansett rase, har båndtvang i perioden 1. april til 20. august. Da må hundene være i bånd, forsvarlig inngjerdet eller avstengt. Dette er av hensyn til vilt og husdyr.
I tillegg til ordinær båndtvang (f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august), er det utvidet båndtvang* av hensyn til husdyr i følgende områder:
- I Vestmarka f.o.m 21. august t.o.m 20. september.
- I Finnemarka f.o.m 21. august t.o.m 30. september.
- Hele året i områder der husdyr går på inngjerdet beite. Forskrift for hundehold i Lier
Her finner du oversikt over båndtvangsperioden i de ulike områdene
Her er båndtvangsplakat du kan skrive ut og henge opp om du vil
Det er båndtvang hele året i boligområder, handleområder, parker, kirkegårder, idrettsanlegg og offentlige friområder. Det er båndtvang i alle kommunens lysløyper i tidsrommet de brukes til skigåing.
Hunder har ikke adgang til barnehager eller skolegårder uten avtale mellom hundeeier/-fører og den som er ansvarlig for barnehagen eller skolegården.
Kommunen kan, etter søknad, dispensere fra båndtvangsbestemmelsene og §4.
*) Gjelder ikke for hund som brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver.
Jakttider
Jakttidene fastsettes av Miljødirektoratet for fem år av gangen. Her finner du gjeldende forskrift om jakt- og fangsttider.
Mens det tidligere var store lokale variasjoner, er det nå i utgangspunktet samme jakttid for elg, hjort og rådyr i hele landet. Jakttidene følger av forskrift om jakt- og fangsttider:
|
Art |
Jakttid |
|
Elg |
25. sept – 23. des |
|
Hjort |
1. sept – 23. des |
|
Rådyr |
25. sept – 23 des |
|
Voksen rådyrbukk |
10. aug – 23. des |
Det er ikke tillatt å jakte elg på lørdager og søndager i den delen av Lier kommune som ligger øst for riksvei 285 og Holsfjorden.
Jegerprøven
Alle nye jegere må ta jegerprøven som består av en teoretisk prøve og et praktisk kurs.
Aldersgrense for å ta prøven er 14 år, men man må være fylt 16 år for å kunne drive selvstendig småviltjakt og fangst, og 18 år for å drive selvstendig storviltjakt. Består du prøven blir du registrert i jegerregisteret. Jegerprøven holdes normalt av de lokale jeger- og fiskeforeningene. En oversikt over disse finner på nettsidene til Norges jeger- og fiskerforbund, Buskerud. Deler av pensumet kan tilegnes via nettbasert undervisning. For mer informasjon om jegerprøven se Miljødirektoratet
Jegeravgift
Jegeravgiften er en årlig avgift som må betales hvis man skal jakte i Norge. Avgiften går til Direktoratet for naturforvaltning ved Viltfondet, og brukes på administrasjon, statistikk, forskning og lokal viltpleie. Avgiften gjelder for sesongen 1. april-31. mars ("jaktåret"). Den som er registrert i jegerregisteret får hvert år tilsendt et jegeravgiftskort som man er pliktig å medbringe under jakten. På kortet skal det være kvittering for betalt jegeravgift og eventuelt påført godkjent skyteprøve. Jegeravgiftskortet kan også brukes til å dokumentere at du er registrert jeger ved søknad om erverv av våpen hos politiet og butikken ved kjøp av ammunisjon. Du kan bestille og betale jegeravgiftskort via internettsidene til Brønnøysundregisteret såfremt du er registrert jeger (se om jegerprøven over). Mer informasjon om jegeravgift finner du på Miljødirektoratets nettsider
Kommunen administrerer ikke kortsalg for småviltjakt. Forhør deg eventuelt med den lokale jeger- og fiskerforeningen, eller det lokale grunneierlaget, og hør om disse tilbyr dette.
Utfylling av "sett-elg-data" og slaktevekter
Sett elg og slaktevekter kan nå kun fylles ut på nettsiden www.settogskutt.no
Her finner du en kortfattet instruksjon
Grevling
Grevlingen er en avslappet og lite aggressiv type. Når den oppsøker oss er det som regel på matsøk, og oldenborrelarver står høyt på ønskelista. Den jobber seg gjerne systematisk over plenen, og etterlater seg traktformete hull og snudde jordlapper etter å ha stukket snuta ned i bakken.
Det finnes ingen kjente stoffer for å holde grevlingen borte fra hagen, men ved å fjerne maten finner ikke grevlingen det lenger attraktivt å endevende plenen din. Det finnes spesielle stoffer beregnet på oldenborrelarver - spør deg frem på et hagesenter.