Visjon, mål og strategi
Visjon
Lierskolen – fundament for livet, springbrett til verden
- Overordnet mål: Lierskolen skal gi den enkelte elev de beste muligheter for faglig og sosial utvikling.
Strategi
Sammen bygger vi kapasitet for fremtiden
Læring og kompetanse
Lierskolens tilnærming til læring innebærer læring gjennom aktiv deltakelse og refleksjon sammen med andre. Alle ansatte skal inneha en overbevisning om at alle elever kan lære. Elevene trenger kunnskaper for å kunne utvikle kompetanse.
Mens kunnskap handler om å vite hva, handler kompetanse om å vite hvordan. Først når elevene kan anvende kunnskapen, har de den nødvendige kompetansen.
Lierskolens verdigrunnlag
- Respekt
- Tillit
- Inkludering
- Raushet
- Mangfold
- Lojalitet
I lierskolen skal alle møtes med respekt. Vi jobber for en kultur preget av tillit, hvor det å undre seg, vise usikkerhet, prøve og feile og stille spørsmål, ikke bare er akseptert men ønskelig. Vi tilstreber en kultur preget av raushet hvor vi tar alt i beste mening, vil hverandre vel, spiller på lag og heier hverandre fram i et inkluderende arbeidsfellesskap hvor forskjellighet og mangfold ses på som en ressurs og en normaltilstand, og hvor ulike synspunkter verdsettes. Vi er lojale overfor hverandre og forplikter oss til å følge opp felles bestemmelser.
Vi jobber for en kultur hvor vi ser og bruker hverandres styrker og foredler det vi er gode på. Samtidig er vi løsningsorienterte og bruker tiden på det vi kan få gjort noe med. Sammen finner vi gode tiltak for forbedring. Entusiasme, kreativitet og skaperevne verdsettes på alle nivå i organisasjonen.
Dynamisk tankesett fremmer læring
«Jeg kan det ikke ennå». Det lille ordet «ennå» utgjør den store forskjellen. Ordet indikerer at eleven er i en læringsprosess. Det eleven ikke skjønner i dag vil han/hun sannsynligvis forstå i morgen, eller på et senere tidspunkt. Et slikt dynamisk tankesett fremmer læring, mens et fast tankesett kan hemme læring. En elev med fast tankesett vil si «dette kan jeg ikke». Det kan knyttes til at eleven ikke har de egenskaper som skal til for å lykkes. Disse elevene foretrekker gjerne enklere oppgaver. Det blir viktig å få rett svar og ros for dette. For at elever skal utvikle et dynamisk tankesett må skolen (og foresatte) gi elevene annerkjennelse på innsats, utholdenhet og arbeid, i stedet for å knytte ros til antall oppgaver, rett svar eller personlige egenskaper.
Høye ambisjoner på alle elevenes vegne
Alle elever må møtes med tro på at de kan lykkes. De må få utfordringer de må strekke seg etter for å nå sitt fulle potensiale. Lave forventninger blir ofte selvoppfyllende profetier og resulterer i lav læringseffekt.
- Alle elevene i lierskolen skal derfor møtes med høye forventninger og mestringstro.
Elevmedvirkning og elevmedskaping
Elevmedvirkning er et kjent begrep og et gjeldene prinsipp for opplæringen. Elevmedvirkning innebærer deltakelse i avgjørelser som gjelder læring, både for den enkelte elev og for gruppa. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn. Elevmedvirkning er med på å gjøre elevene mer bevisste egne læringsprosesser, og de får større innvirkning på egen læring. Elevene utvikler demokratiforståelse gjennom deltakelse og elevmedvirkning. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. (Opplæringsloven).
- I lierskolen vil vi gjennom å benytte begrepet elevmedskaping, tydeliggjøre elevenes aktive rolle i egen læringsprosess.
De skal delta aktivt i å skape gode læringssituasjoner i samarbeid med medelever og lærere. Et viktig bidrag i dette arbeidet er elevstyrt utviklingssamtale som gjennomføres ved flere av lierskolene. Dette innebærer at det er eleven som forbereder og leder utviklingssamtalen med støtte fra lærer. Elevene skal ha innflytelse i forhold til valg av fagfordypning og læringsstrategier med en progresjon gjennom læringsløpet. Valgmuligheter, påvirkning og medskaping er viktig for elevenes motivasjon for læring. Gjennom elevmedskaping bevisstgjøres elevene til å ta egne og begrunnede valg, og elevene ansvarliggjøres.
Motivasjon - Mestring - Muligheter
Elevenes manglende motivasjon for læring er en av skolens store utfordringer (meld.st. 22). Vi registrerer en synkende motivasjon gjennom læringsløpet. Dette resulterer i at vi sender fra oss for mange elever med lav motivasjon for læring over til videregående opplæring. Statistiske tall viser hvor avgjørende gjennomført videregående opplæring er for ungdommers fremtid.
Som ungdomsskolemeldingen «Motivasjon – Mestring – Muligheter» påpeker, er motivasjonen lavest på ungdomsskolen, noe vi også ser i Lier. Vi støtter oss til stortingsmelding 22 (2010-2011) som viser til at praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring skal øke elevenes motivasjon for læring.
En annen viktig faktor er mestringsforventning, det at eleven tror at han/hun kommer til å få det til. Dette utvikles gjennom at lærerne møter hver enkelt elev med høye forventninger ut ifra elevens ståsted og sørger for mestringsopplevelser. Elevene må oppleve å bli sett og få støtte og god veiledning i en kultur preget av tillit. De må få bruke sine styrker, sin kreativitet og utforskertrang. De må trene utholdenhet, trene på å ikke gi seg selv om de møter motstand og forstå at det er hardt arbeid som gir resultater.
Vi må sørge for at elevene i lierskolen har de beste muligheter for å lykkes i samfunnet. Da trenger de relevant kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen. Fokuset på fremtidens kompetanser skal utruste elevene til videre skolegang og til å løse fremtidige utfordringer. Dette skal de tilegne seg gjennom fag, fordypning og forståelse.
Gjennom fokus på motivasjon, mestring og muligheter, vil vi sende fra oss elever som er motiverte for læring, og som har tro på at de kommer til å lykkes i det videre skoleløpet.