Beredskap og egenberedskap

 

Egenberedskap - er du forberedt?

De fleste av oss er avhengig av strøm til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.

Det kan oppstå situasjoner der man for eksempel er uten strøm i mange døgn, eller at man ikke kan drikke vann fra springen hjemme. Da bør man være forberedt. De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.      

Du finner råd om hva du bør ha hjemme i et beredskapslager på Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskaps nettside

Meld fra om terrengendringer

For å forhindre kvikkleireras oppfordrer Lier kommune innbyggere om å melde fra dersom de oppdager terrengendringer som småskred, sprekker og skjeve trær på elveskråninger, slik at kommunen kan undersøke og eventuelt melde fra videre til NVE.

Har du observert slike terrengendringer kan du melde fra via Meld fra- funksjonen på nettsiden vår

Etter å ha markert hvor i Lier observasjonen er gjort, går du videre til «Velg tema» og velger «Ras/skredfare». Deretter merker du av for ras, terrengendrig eller annet. Så beskriver du observasjonen og legger eventuelt ved bilde. 

Lier kommunens kartportal kan du undersøke kvikkleireforekomst, risikoklasse og faregrad på din eiendom eller et område i Lier. Her finner du en bruksanvisning for hvordan du benytter kartportalen  

Veiledning ved observasjon av terrengendringer, skredhendelser og annen naturfare

Målgruppen er grunneiere og andre innbyggere som er berørt av eller har observert terrengendring, skredhendelse eller andre forhold som kan medføre naturfare.

Grunneiere

Hvis du som grunneier har observert terrengendring på din eiendom som du mener er farlig for liv og helse, må du kontakte politiet. Dersom du mener at en terrengendring ikke truer liv og helse, men kan true bygninger og infrastruktur, bør du varsle forsikringsselskapet. Du kan også varsle kommunen gjennom meldingsordningen som du finner her. Kommunen kan foreta en befaring og gi veiledning om bl.a. mulighet for geoteknisk vurdering.

Observatører som ikke er grunneiere

Hvis du har observert en terrengendring som truer liv og helse, må du kontakte politiet. Dersom du har observert en terrengendring som du mener ikke truer liv og helse, kan du varsle kommunen gjennom Meld fra- funksjonen på nettsiden vår
Kommunen kan foreta en befaring og gi veiledning om bl.a. mulighet for geoteknisk vurdering.

Hvem er ansvarlig?

Hovedprinsippet er at det er grunneier som er ansvarlig for egen eiendom. Det er eiers ansvar å tegne nødvendige lovpålagte forsikringer. Kommunens ansvar er i hovedsak tredelt.

1. Ansvar som plan- og bygningsmyndighet – gjennom kommuneplanen (hensynsoner faresoner), reguleringsplaner, veiledning, byggetillatelser, tilsyn, pålegg (f.eks. bygge- og deleforbud)

2. Ansvar for beredskap – redning, kriseledelse, varsling, evakuering, ta hånd om lettere skadde, nødinnkvartering, informasjon til berørte og pårørende, psykososial bistand, kommunikasjon med publikum og media

3. Der kommunen er grunneier, gjelder det samme ansvaret som for en privat grunneier.

For mer informasjon, les kapittelet «Ansvar for sikring mot naturfare i kommunen» lenger ned på siden.

Ordforklaringer

  • Naturfare: Hendelser og forhold som kan påvirke eller utløse alvorlige og farlige situasjoner som truer liv og helse, miljø eller store materielle verdier.

  • Skred – også kalt ras: Kan være jordskred, leirskred, områdeskred, steinsprang, snøskred, sørpeskred. Skredene kan være alt fra mindre og lokale skred til store, katastrofale skred som kan true liv og helse og forårsake dødsfall.

  • Trussel mot liv og helse: Fare for dødsfall eller alvorlig skade på mennesker.
Ansvar for sikring mot naturskade 

Kort om ansvaret for ny bebyggelse

Ansvaret for sikkerhet mot naturfare for ny bebyggelse, herunder plikten til å gjennomføre nødvendige sikringstiltak, skal ivaretas av tiltakshaver og ansvarlige foretak etter reglene i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Kommunen er plan- og byggesaksmyndighet og skal påse at kravene blir fulgt. Dette vil ikke bli nærmere omtalt i det videre.

Hvem har ansvaret for å kartlegge behov og gjennomføre sikringstiltak mot naturfare for eksisterende bebyggelse?

Ansvaret for håndtering av naturfare er beskrevet i Melding til Stortinget nr. (Meld. St.) 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene kapittel 4. Ansvar for sikring er spesielt omtalt i kapittel 8.2. Nedenfor sammenfattes de rettslige utgangspunktene som fremkommer av stortingsmeldingen.

Grunneierens ansvar - eksisterende bebyggelse

Utgangspunktet er at den enkelte har ansvaret for å beskytte egen eiendom mot naturfare og eventuelt undersøke om eiendommen har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. I Meld. St. 15 er det uttalt på side 48 at:  «Det grunnleggende ansvaret for å beskytte egen eiendom ligger på den enkelte. Det finnes likevel ingen lovfestet plikt til sikring mot naturskade for eiere av fast eiendom. De har heller ikke rettskrav på bistand til sikring fra det offentlige. Dette skyldes antakelig at det for eksisterende bebyggelse ikke finnes noen lovfestede krav til sikkerhet mot flom- og skredskader, slik det gjør for nybygg i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.» Alle grunneiere som er forsikret mot brannskade har imidlertid en lovbestemt forsikring mot naturskade, jf. naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd.

Fra 1.1.2018 gir også naturskadeforsikringsloven § 1 fjerde ledd grunneiere rett til dekning på nærmere vilkår for relokalisering av bolig ved fare for ny naturskade. Dette gjelder selv om huset ikke er skadet dersom grunnen under huset er «blitt ustabil som følge av naturulykke». Landbruksdirektoratet forvalter i tillegg ordningen etter naturskadeerstatningsloven som kan gi grunneiere rett til erstatning for skade på eiendom som ikke faller inn under naturskadeforsikringslovens virkeområde.  

Kommunens ansvar – eksisterende bebyggelse

Kommunen har hjemmel til å nedlegge bygge- og deleforbud i et område på grunn av naturfare etter både plan- og bygningsloven kapittel 13 og naturskadeloven § 22. I naturskadeloven § 20 er det også bestemt at:  «Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a og § 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Med naturskade menes naturskade slik det fremgår av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd.»

I Meld. St 15 på side 48 og 49 uttaler departementet følgende om innholdet i denne bestemmelsen med hensyn til hva som menes med nødvendige sikringstiltak:  «Formuleringen «samt ved nødvendige sikringstiltak» indikerer at kommunen har et ansvar for å treffe forholdsregler mot naturskader også på eksisterende bebyggelse. Hvor langt dette ansvaret går, er imidlertid uklart. Forarbeidene gir begrenset grunnlag for tolking av bestemmelsen, men det er neppe grunnlag for å slutte at kommunen skal ha en juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak for egen regning i alle tilfeller der flom- eller skredfare blir avdekket. Det ville innebære en urimelig stor økonomisk byrde for mange kommuner.»  

I hvilken grad har kommunen ansvar for kartlegging av naturfare?

Når det gjelder kartlegging av naturfare, foreligger det etter Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) syn ingen lovfestet plikt for kommunen til å gjennomføre detaljkartlegginger av naturfare. Det følger av sivilbeskyttelsesloven § 14 at kommunen «plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen.»

I forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 femte ledd er det videre bestemt at:  «Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.» Etter forskriften om kommunal beredskapsplikt skal kommunen ved behov foreta ytterligere analyser, men kan i stedet oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse.

Som redegjort for i Meld. St. 15 på side 49, må det imidlertid forventes at kommunen engasjerer seg der det er spørsmål om kartlegging og sikring. Kommunen har de nødvendige hjemler til å gjennomføre sikringstiltak og eventuelt kreve utgifter refundert av de som nyter godt av tiltakene. NVEs bistandsordning baserer seg også på at det er kommunen som i første rekke bistår den enkelte innbygger.   

Befolkningsvarsling med sms, e-post og talemelding

Lier kommune har tatt i bruk varslingssystemet Varsling 24 for å varsle innbyggere i et geografisk område om hendelser via SMS. Varsling 24 varsler via SMS, e-post og talemelding til fasttelefon.

Når blir systemet brukt?

Kommunen informerer nå våre innbyggere digitalt ved hendelser der dette er hensiktsmessig. Det kan være ved vannavstengning, stengte veier, evakuering, generelle servicemeldinger eller andre forhold som krever rask informasjon.

Hvordan finner vi deg?

Det blir benyttet tre ulike registre for å nå ut med informasjon til deg:

1. Privatpersoner: Kontaktinformasjon blir hentet fra Kontakt- og reservasjonsregisteret til Difi. Vi anbefaler deg å legge inn ditt mobiltelefonnummer og din e-postadresse i dette felles nasjonale kontaktregisteret. De fleste henvendelser fra det offentlige vil hente kontaktinformasjonen herfra, for eksempel angående selvangivelsen.
Oppdater kontaktinformasjon i Kontakt- og reservasjonsregisteret 

2. Bedrifter: Ved varsling av bedrifter blir bedriften som tilhører adressen varslet med bakgrunn i oppføring i Enhetsregisteret. Kontaktdata for bedrifter blir hentet fra Altinn. Bedrifter med flere adresser bør registrere disse som underenhet hos Brønnøysundregistrene

3. Tilleggsregister: Tilleggsregister kan du benytte dersom du ønsker å motta varsler for en bedrift eller for en adresse som du ikke er registrert med bostedsadresse på.
Se nettsiden varslemeg.no

Har du ikke blitt varslet?

Er du folkeregistrert på din adresse?
Sjekk Skatteetatens nettside

Har du oppdatert din elektroniske kontaktinformasjon?
Oppdater elektronisk kontaktinformasjon

Hva kan du gjøre?

Oppdater dine opplysninger og meld alltid flytting til Folkeregisteret. Bor du på et annet sted enn der du er folkeregistrert kan du registrere ditt telefonnummer på din adresse i vårt Tilleggsregister. Husk å endre hvis du flytter. Tilleggsregisteret er konfidensielt og benyttes kun av din kommune.

Registrer ditt telefonnummer i kommunens tilleggsregister 

Velg Tilleggsoppføring – Legg til ditt telefonnummer (velg Privat)

Sårbare virksomheter

Vårt Tilleggsregister knytter kontaktpersoner til virksomheter med telefonnummer. Kontaktpersonen vil motta varsel på SMS dersom SMS sendes fra kommunen.

Sårbare virksomheter er bedrifter som er avhengig av vann for å drive sin virksomhet.

Eksempler:

  • Sykehus og medisinske sentre            
  • Alders- og sykehjem            
  • Lege og tannleger            
  • Barnehager og skoler            
  • Næringsmiddelprodusenter            
  • Restauranter og kafeer

Registrer din virksomhet i kommunens Tilleggsregister 

Velg Tilleggsoppføring – Legg til ditt telefonnummer (velg Bedrift)  

Befolkningsvarsling med varslingsanlegg

Varslingsanlegg med tyfoner (sirener) finnes i de fleste byer og tettsteder. Lier kommune har tre varlingsanlegg med sirener som driftes av Sivilforsvaret.
De tre anleggene er:
1) Rådhuset i Lierbyen
2) Carboline (Star-bygget) på Husebysletta
3) Tranby v/Tranby torg (mobiliseringsanlegg). Ved de to årlige varlingsprøvene testes ikke anlegget på Tranby.

Tilfluktsrom

Kommunen har ett offentlig tilfluktsrom - det er på Lierbyen skole. Se kart fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap

Nye bygg får dispensasjon fra kravet om tilfluktsrom. Mange eldre bygg har tilfluktsrom beregnet på de som oppholder seg i bygget. Disse kalles private tilfluktsrom.  

Jodberedskap ved atomhendelse

Ved radioaktivt utslipp anbefaler Helsedirektoratet jodtablett til målgruppen, som er barn, ungdom, gravide og ammende. Barnehager og skoler i Lier har lokalt lager av jodtabletter. Vi anbefaler i tillegg at alle husholdninger med personer under 40 år har jodtabletter hjemme. 

Les mer om Lier kommunes beredskap for jodtabletter

Les mer om jodtabletter på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets nettside

Iodine emergency preparedness in the Municipality of Lier

ኣብ ሊየር ኮሙና ድልውነት ኣዮዲናዊ ከኒና /ታብሌት/

Gotowość kryzysowa dotycząca tabletek z jodem w gminie Lier

تحضير أقراص اليود في بلدية لير

Drikkevannskilder og radioaktivt nedfall

Det er svært lav helserisiko forbundet med å drikke vann fra springen dersom en alvorlig atomhendelse ved et kjernekraftverk skulle føre til radioaktivt nedfall i vårt område. Du kan lese mer på Glitrevannverkets nettside

Vakt- og nødnummer

Nødnummer:

  • Brannvesen: 110
  • Politi: 112
  • Ambulanse: 113

Legevakt: 116 117

Barnevernvakt: 32 04 65 00

Vakttelefon for vei, vann og avløp 

  • Vei, vann og avløp: 32 22 55 50 (døgnbemannet)
  • Bygningsdrift: 409 22 244

Veterinærvakt: 32 83 35 03

Viltnemnda: Se Landbrukskontorets nettside for melding om skadet eller dødt vilt

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan for Lier kommune (sist oppdatert 31. 01.2022)

Helhetlig risiko-og sårbarhetsanalyse

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Lier kommune (sist oppdatert 03.11.2020)

Kontakt kriseledelsen i Lier kommune

Lier kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår.
Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med kommunens beredskapsplaner. 
 
Kommunen har et beredskapsråd som ledes av ordføreren. Beredskapsrådet består av interne og eksterne aktører i beredskapsarbeidet som brannvesen, politi, frivillige organisasjoner, representanter for vei, vann, avløp og kommunens ledelse.

Ved en større hendelse vil det normalt settes krisestab.

Strategisk kriseledelse trer sammen på kriseleders beslutning. Medlemmer er:

  • kommunedirektør (kriseleder)
  • ordfører
  • kommunalsjef(er)
  • kommunikasjonssjef
  • kommuneoverlege
  • beredskapsleder
  • Eventuelt representanter for nødetatene og andre aktuelle instanser

Kriseledelsens funksjon er å ha myndighet og kunnskaper til å kunne ta raske og viktige beslutninger i en krisesituasjon. Personer i kriseledelsen vil parallelt være ledere i sine faste funksjoner i kommunen, men skal kunne komme sammen for å koordinere krisehåndteringen.

Kommunedirektør:
Sikke Næsheim
Mobil: 911 78 068
E-post: sikke.naesheim@lier.kommune.no

Kommunalsjef helse, omsorg og velferd:
Hanne Stubberud
Mobil: 971 06 401
E-post: hanne.stubberud@lier.kommune.no

Kommunalsjef oppvekst:
Kari-Ann Dale
Mobil: 958 20 423
E-post: kari-ann.dale@lier.kommune.no

Konstituert kommunalsjef steds- og samfunnsutvikling: 
Thorgeir Bjerknes
Mobil: 959 82 256
E-post: thorgeir.bjerknes@lier.kommune.no

Kommunalsjef for økonomi og virksomhetsstyring:
Eivind Lien
Mobil: 982 20 110 
E-post: eivind.lien@lier.kommune.no

Kommunikasjonssjef:
Marianne Heimdal
Mobil: 924 07 755
E-post: marianne.heimdal@lier.kommune.no

 

 

Sist oppdatert: 22. juni 2022