Meld fra om terrengendringer
For å forhindre kvikkleireras oppfordrer Lier kommune innbyggere om å melde fra dersom de oppdager terrengendringer som småskred, sprekker og skjeve trær på elveskråninger, slik at kommunen kan undersøke og eventuelt melde fra videre til NVE.
Har du observert slike terrengendringer kan du melde fra via Meld fra- funksjonen på nettsiden vår
Etter å ha markert hvor i Lier observasjonen er gjort, går du videre til «Velg tema» og velger «Ras/skredfare». Deretter merker du av for ras, terrengendrig eller annet. Så beskriver du observasjonen og legger eventuelt ved bilde.
I Lier kommunens kartportal kan du undersøke kvikkleireforekomst, risikoklasse og faregrad på din eiendom eller et område i Lier. Her finner du en bruksanvisning for hvordan du benytter kartportalen
Veiledning ved observasjon av terrengendringer, skredhendelser og annen naturfare
Målgruppen er grunneiere og andre innbyggere som er berørt av eller har observert terrengendring, skredhendelse eller andre forhold som kan medføre naturfare.
Se egen side om kvikkleire i Lier
Grunneiere
Hvis du som grunneier har observert terrengendring på din eiendom som du mener er farlig for liv og helse, må du kontakte politiet. Dersom du mener at en terrengendring ikke truer liv og helse, men kan true bygninger og infrastruktur, bør du varsle forsikringsselskapet. Du kan også varsle kommunen gjennom meldingsordningen som du finner her. Kommunen kan foreta en befaring og gi veiledning om bl.a. mulighet for geoteknisk vurdering.
Observatører som ikke er grunneiere
Hvis du har observert en terrengendring som truer liv og helse, må du kontakte politiet. Dersom du har observert en terrengendring som du mener ikke truer liv og helse, kan du varsle kommunen gjennom Meld fra- funksjonen på nettsiden vår
Kommunen kan foreta en befaring og gi veiledning om bl.a. mulighet for geoteknisk vurdering.
Hvem er ansvarlig?
Hovedprinsippet er at det er grunneier som er ansvarlig for egen eiendom. Det er eiers ansvar å tegne nødvendige lovpålagte forsikringer. Kommunens ansvar er i hovedsak tredelt.
1. Ansvar som plan- og bygningsmyndighet – gjennom kommuneplanen (hensynsoner faresoner), reguleringsplaner, veiledning, byggetillatelser, tilsyn, pålegg (f.eks. bygge- og deleforbud)
2. Ansvar for beredskap – redning, kriseledelse, varsling, evakuering, ta hånd om lettere skadde, nødinnkvartering, informasjon til berørte og pårørende, psykososial bistand, kommunikasjon med publikum og media
3. Der kommunen er grunneier, gjelder det samme ansvaret som for en privat grunneier.
For mer informasjon, les kapittelet «Ansvar for sikring mot naturfare i kommunen» lenger ned på siden.
Ordforklaringer
- Naturfare: Hendelser og forhold som kan påvirke eller utløse alvorlige og farlige situasjoner som truer liv og helse, miljø eller store materielle verdier.
- Skred – også kalt ras: Kan være jordskred, leirskred, områdeskred, steinsprang, snøskred, sørpeskred. Skredene kan være alt fra mindre og lokale skred til store, katastrofale skred som kan true liv og helse og forårsake dødsfall.
- Trussel mot liv og helse: Fare for dødsfall eller alvorlig skade på mennesker.
Ansvar for sikring mot naturskade
Kort om ansvaret for ny bebyggelse
Ansvaret for sikkerhet mot naturfare for ny bebyggelse, herunder plikten til å gjennomføre nødvendige sikringstiltak, skal ivaretas av tiltakshaver og ansvarlige foretak etter reglene i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Kommunen er plan- og byggesaksmyndighet og skal påse at kravene blir fulgt. Dette vil ikke bli nærmere omtalt i det videre.
Hvem har ansvaret for å kartlegge behov og gjennomføre sikringstiltak mot naturfare for eksisterende bebyggelse?
Ansvaret for håndtering av naturfare er beskrevet i Melding til Stortinget nr. (Meld. St.) 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene kapittel 4. Ansvar for sikring er spesielt omtalt i kapittel 8.2. Nedenfor sammenfattes de rettslige utgangspunktene som fremkommer av stortingsmeldingen.
Grunneierens ansvar - eksisterende bebyggelse
Utgangspunktet er at den enkelte har ansvaret for å beskytte egen eiendom mot naturfare og eventuelt undersøke om eiendommen har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. I Meld. St. 15 er det uttalt på side 48 at: «Det grunnleggende ansvaret for å beskytte egen eiendom ligger på den enkelte. Det finnes likevel ingen lovfestet plikt til sikring mot naturskade for eiere av fast eiendom. De har heller ikke rettskrav på bistand til sikring fra det offentlige. Dette skyldes antakelig at det for eksisterende bebyggelse ikke finnes noen lovfestede krav til sikkerhet mot flom- og skredskader, slik det gjør for nybygg i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.» Alle grunneiere som er forsikret mot brannskade har imidlertid en lovbestemt forsikring mot naturskade, jf. naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd.
Fra 1.1.2018 gir også naturskadeforsikringsloven § 1 fjerde ledd grunneiere rett til dekning på nærmere vilkår for relokalisering av bolig ved fare for ny naturskade. Dette gjelder selv om huset ikke er skadet dersom grunnen under huset er «blitt ustabil som følge av naturulykke». Landbruksdirektoratet forvalter i tillegg ordningen etter naturskadeerstatningsloven som kan gi grunneiere rett til erstatning for skade på eiendom som ikke faller inn under naturskadeforsikringslovens virkeområde.
Kommunens ansvar – eksisterende bebyggelse
Kommunen har hjemmel til å nedlegge bygge- og deleforbud i et område på grunn av naturfare etter både plan- og bygningsloven kapittel 13 og naturskadeloven § 22. I naturskadeloven § 20 er det også bestemt at: «Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a og § 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Med naturskade menes naturskade slik det fremgår av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd.»
I Meld. St 15 på side 48 og 49 uttaler departementet følgende om innholdet i denne bestemmelsen med hensyn til hva som menes med nødvendige sikringstiltak: «Formuleringen «samt ved nødvendige sikringstiltak» indikerer at kommunen har et ansvar for å treffe forholdsregler mot naturskader også på eksisterende bebyggelse. Hvor langt dette ansvaret går, er imidlertid uklart. Forarbeidene gir begrenset grunnlag for tolking av bestemmelsen, men det er neppe grunnlag for å slutte at kommunen skal ha en juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak for egen regning i alle tilfeller der flom- eller skredfare blir avdekket. Det ville innebære en urimelig stor økonomisk byrde for mange kommuner.»
I hvilken grad har kommunen ansvar for kartlegging av naturfare?
Når det gjelder kartlegging av naturfare, foreligger det etter Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) syn ingen lovfestet plikt for kommunen til å gjennomføre detaljkartlegginger av naturfare. Det følger av sivilbeskyttelsesloven § 14 at kommunen «plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen.»
I forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 femte ledd er det videre bestemt at: «Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.» Etter forskriften om kommunal beredskapsplikt skal kommunen ved behov foreta ytterligere analyser, men kan i stedet oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse.
Som redegjort for i Meld. St. 15 på side 49, må det imidlertid forventes at kommunen engasjerer seg der det er spørsmål om kartlegging og sikring. Kommunen har de nødvendige hjemler til å gjennomføre sikringstiltak og eventuelt kreve utgifter refundert av de som nyter godt av tiltakene. NVEs bistandsordning baserer seg også på at det er kommunen som i første rekke bistår den enkelte innbygger.
Egenberedskap - er du forberedt?
Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?
Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
Du finner råd om hva du bør ha hjemme i et beredskapslager på Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskaps nettside
Befolkningsvarsling via telefon og e-post med «Varsling 24»
Lier kommune har tatt i bruk varslingssystemet Varsling 24 for å varsle innbyggere i et geografisk område om hendelser via SMS. Varsling 24 varsler via SMS, e-post og talemelding til fasttelefon.
Når blir systemet brukt?
Kommunen informerer nå våre innbyggere digitalt ved hendelser der dette er hensiktsmessig. Det kan være ved vannavstengning, stengte veier, evakuering, generelle servicemeldinger eller andre forhold som krever rask informasjon.
Hvordan finner vi deg?
Det blir benyttet tre ulike registre for å nå ut med informasjon til deg:
1. Privatpersoner: Kontaktinformasjon blir hentet fra Kontakt- og reservasjonsregisteret til Difi. Vi anbefaler deg å legge inn ditt mobiltelefonnummer og din e-postadresse i dette felles nasjonale kontaktregisteret. De fleste henvendelser fra det offentlige vil hente kontaktinformasjonen herfra, for eksempel angående selvangivelsen.
Oppdater kontaktinformasjon i Kontakt- og reservasjonsregisteret
2. Bedrifter: Ved varsling av bedrifter blir bedriften som tilhører adressen varslet med bakgrunn i oppføring i Enhetsregisteret. Kontaktdata for bedrifter blir hentet fra Altinn. Bedrifter med flere adresser bør registrere disse som underenhet hos Brønnøysundregistrene
3. Tilleggsregister: Tilleggsregister kan du benytte dersom du ønsker å motta varsler for en bedrift eller for en adresse som du ikke er registrert med bostedsadresse på.
Se nettsiden varslemeg.no
Har du ikke blitt varslet?
Er du folkeregistrert på din adresse?
Sjekk Skatteetatens nettside
Har du oppdatert din elektroniske kontaktinformasjon?
Oppdater elektronisk kontaktinformasjon
Hva kan du gjøre?
Oppdater dine opplysninger og meld alltid flytting til Folkeregisteret. Bor du på et annet sted enn der du er folkeregistrert kan du registrere ditt telefonnummer på din adresse i vårt Tilleggsregister. Husk å endre hvis du flytter. Tilleggsregisteret er konfidensielt og benyttes kun av din kommune.
Registrer ditt telefonnummer i kommunens tilleggsregister
Velg Tilleggsoppføring – Legg til ditt telefonnummer (velg Privat)
Sårbare virksomheter
Vårt Tilleggsregister knytter kontaktpersoner til virksomheter med telefonnummer. Kontaktpersonen vil motta varsel på SMS dersom SMS sendes fra kommunen.
Sårbare virksomheter er bedrifter som er avhengig av vann for å drive sin virksomhet.
Eksempler:
- Sykehus og medisinske sentre
- Alders- og sykehjem
- Lege og tannleger
- Barnehager og skoler
- Næringsmiddelprodusenter
- Restauranter og kafeer
Registrer din virksomhet i kommunens Tilleggsregister
Velg Tilleggsoppføring – Legg til ditt telefonnummer (velg Bedrift)
Befolkningsvarsling med varslingsanlegg
Varslingsanlegg med tyfoner (sirener) finnes i de fleste byer og tettsteder. Lier kommune har tre varlingsanlegg med sirener som driftes av Sivilforsvaret.
De tre anleggene er:
1) Rådhuset i Lierbyen
2) Carboline (Star-bygget) på Husebysletta
3) Tranby v/Tranby torg (mobiliseringsanlegg). Ved de to årlige varlingsprøvene testes ikke anlegget på Tranby.
Befolkningsvarsling via mobiltelefon med «Nødvarsel»
Staten har anskaffet et nytt system for å varsle befolkningen via mobiltelefon når det oppstår alvorlige hendelser som berører mange. Systemet er kalt Nødvarsel.
Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen på mobiltelefonen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Det kan være radioaktivt utslipp, alvorlig terror eller andre ulykkes- og katastrofesituasjoner hvor befolkningen må varsles raskt.
Det er politiet og Sivilforsvaret som avgjør hvilket område som skal varsles, og som sender ut selve varselet.
Nødvarsel er et supplement til de kanalene som allerede brukes for å varsle befolkningen -altså et tillegg til tyfonvarslingen og til politiets etablerte varslingsrutiner. I en alvorlig hendelse vil viktig informasjon bli delt i mange kanaler, som for eksempel på radio, tv, nettaviser, myndighetenes egne nettsider og på sosiale medier.
Hva skjer når du får et nødvarsel?
Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva man bør gjøre for å beskytte seg selv. Nødvarsel sendes via mobilnettene og ut til alle mobiltelefoner i et definert område. Dette betyr at både norske og utenlandske mobiltelefoner som befinner seg i området vil motta varselet, enten på norsk eller engelsk.
Dette skjer når du får et nødvarsel:
- Telefonen vibrerer og spiller av en høy sireneaktig lyd.
- På skjermen kommer det en kort tekst som forteller deg hva som skjer og hva du bør gjøre. Hvis telefonen din støtter tekst til tale kan du få meldingen lest opp.
- Når du mottar et nødvarsel skal du stoppe opp, lese eller lytte til varselet og følge rådet.
Varselet mottas og vises på alle mobiltelefoner som er:
- skrudd på
- koblet til mobilnettet (4G/5G)
- oppdatert med nødvendig programvare
Hvem kan motta varsel?
Folk trenger ikke å melde seg på, registrere seg eller gjøre andre ting for kunne motta nødvarselet. De fleste moderne telefoner skal kunne motta varsel. Det er ikke mulig å reservere seg mot å få nødvarsel. Dette betyr at «alle» som har en mobiltelefon, også barn, unge og sårbare grupper, kan motta slike varsler.
Du finner mer informasjon om Nødvarsel på nettsiden www.nodvarsel.no
Tilfluktsrom og oppholdssteder i kriser
Hvor det er lurt å oppholde seg i en krise kommer helt an på hva som har skjedd. Det aller viktigste er å søke informasjon og følge myndighetenes råd og føringer.
Les mer om oppholdssteder i kriser
Det finnes både offentlige og private tilfluktsrom. Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg i et aktuelt område. Typisk ligger disse i tilknytning til idrettshaller, offentlige bygg eller parkeringsanlegg. Rommene skal kunne ryddes og klargjøres i løpet av 72 timer hvis situasjonen skulle kreve det. Lier kommune har ett offentlig tilfluktsrom - det er på Lierbyen skole.
De private tilfluktsrommene er for personer som normalt oppholder seg på en eiendom eller i et bygg. De aller fleste tilfluktsrommene i Norge er private. Det kan for eksempel være tilfluktsrom som er plassert i kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag, bedrifter, butikker og hoteller.
Les mer om tilfluktsrom i Norge og se oversikt over offentlige tilfluktsrom
Evakuering i krig
Evakuering i krig kan også omtales som krigsutflytting. Krigsutflytting handler om å flytte hele eller deler av befolkningen i et område til et tryggere sted. Under den kalde krigen hadde Norge planer for krigsutflytting. Myndighetene, herunder Sivilforsvaret, har igangsatt et arbeid for å vurdere fremtidig løsning for slik evakuering. Som del av arbeidet vil det bli vurdert om det er behov for justeringer i gjeldende regelverk, og om det er behov for å tilpasse planverket til dagens situasjonsbilde og samfunnsstruktur
Hvor det er lurt å oppholde seg er helt avhengig av hendelsen. Det aller viktigste er å søke informasjon og følge myndighetenes råd og føringer.
I mange tilfeller er det tryggeste å holde seg hjemme. Andre ganger kan det være nødvendig å forlate hjemmet på kort varsel. Eksempler på kriser som kan true liv og helse er ekstremvær, omfattende branner eller ulykker med farlig utslipp.
Ved krigshandlinger kan det varsles om å søke dekning. Dersom det ikke finnes tilfluktsrom i umiddelbar nærhet, bør du søke dekning i kjeller eller rom i midten av bygg. Unngå vinduer.
Jodberedskap ved atomhendelse
Ved radioaktivt utslipp anbefaler Helsedirektoratet jodtablett til målgruppen, som er barn, ungdom, gravide og ammende. Barnehager og skoler i Lier har lokalt lager av jodtabletter. Vi anbefaler i tillegg at alle husholdninger med personer under 40 år har jodtabletter hjemme.
Les mer om Lier kommunes beredskap for jodtabletter
Les mer om jodtabletter på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets nettside
Iodine emergency preparedness in the Municipality of Lier
ኣብ ሊየር ኮሙና ድልውነት ኣዮዲናዊ ከኒና /ታብሌት/
Gotowość kryzysowa dotycząca tabletek z jodem w gminie Lier
تحضير أقراص اليود في بلدية لير
Drikkevannskilder og radioaktivt nedfall
Det er svært lav helserisiko forbundet med å drikke vann fra springen dersom en alvorlig atomhendelse ved et kjernekraftverk skulle føre til radioaktivt nedfall i vårt område. Du kan lese mer på Glitrevannverkets nettside
Vakt- og nødnummer
Nødnummer:
- Brannvesen: 110
- Politi: 112
- Ambulanse: 113
Legevakt: 116 117
Barnevernvakt: 32 04 65 00
Vakttelefon for vei, vann og avløp
- Vei, vann og avløp: 32 22 55 50 (døgnbemannet)
- Bygningsdrift: 409 22 244
Veterinærvakt: 32 83 35 03
Viltnemnda: Se Landbrukskontorets nettside for melding om skadet eller dødt vilt
Overordnet beredskapsplan
Overordnet beredskapsplan for Lier kommune (vedtatt av kommunestyret 5.november 2024)
Helhetlig risiko-og sårbarhetsanalyse
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Lier kommune (sist oppdatert 03.11.2020)
Kontakt kriseledelsen i Lier kommune
Lier kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår.
Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med kommunens beredskapsplaner.
Kommunen har et beredskapsråd som ledes av ordføreren. Beredskapsrådet består av interne og eksterne aktører i beredskapsarbeidet som brannvesen, politi, frivillige organisasjoner, representanter for vei, vann, avløp og kommunens ledelse.
Ved en større hendelse vil det normalt settes krisestab.
Strategisk kriseledelse trer sammen på kriseleders beslutning. Medlemmer er:
- kommunedirektør (kriseleder)
- ordfører
- kommunalsjef(er)
- kommunikasjonssjef
- kommuneoverlege
- beredskapssjef
- Eventuelt representanter for nødetatene og andre aktuelle instanser
Kriseledelsens funksjon er å ha myndighet og kunnskaper til å kunne ta raske og viktige beslutninger i en krisesituasjon. Personer i kriseledelsen vil parallelt være ledere i sine faste funksjoner i kommunen, men skal kunne komme sammen for å koordinere krisehåndteringen.
Kommunedirektør:
Sikke Næsheim
Mobil: 911 78 068
E-post: sikke.naesheim@lier.kommune.no
Beredskapssjef:
Morten Egeberg
Mobil: 482 38 037
E-post: morten.egeberg@lier.kommune.no
Kommunalsjef forebyggende tjenester og organisasjonsutvikling:
Hanne Stubberud
Mobil: 971 06 401
E-post: hanne.stubberud@lier.kommune.no
Kommunalsjef for oppvekst:
Kari-Ann Dale
Mobil: 958 20 423
E-post: kari-ann.dale@lier.kommune.no
Kommunalsjef for helse, omsorg og velferd:
Jill Åse Fredriksen
Mobil: 470 54 221
E-post: jill.ase.fredriksen@lier.kommune.no
Kommunalsjef for samfunnsutvikling og kultur:
Knut Kjennerud
Mobil: 908 35 424
E-post: knut.kjennerud@lier.kommune.no
Kommunalsjef for økonomi og virksomhetsstyring:
Eivind Lien
Mobil: 982 20 110
E-post: eivind.lien@lier.kommune.no
Kommuneoverlege:
Ingrid Bjerring
Mobil: 419 07 666
E-post: ingrid.bjerring@lier.kommune.no
Kommunikasjonssjef:
Marianne Heimdal
Mobil: 924 07 755
E-post: marianne.heimdal@lier.kommune.no