YTRE JUSTAD

Gårdsregister

Innhold

Ytre Justad ligger i bakket lende på leir- og sandgrunn mellom Sogna og åskanten. Gården grenser i sør langs Villingbekken mot Ask, i øst mot Landfald, i nord dels langs Sogna og dels langs en bekk mot Egge, og i vest mot skogen, som strekker seg innover på Askfjeldet mellom Ask-skogen i sør og Egge- og Torstad-skogen i nord.

Justad (gno. Igullstadir, av mannsnavnet Igull og staðir - bosted), ble ryddet i vikingtida, og nedlagt etter Mannedauen. Før midten av 1500-tallet ble gården tatt opp igjen av øde, og en gang omkring 1630 ble gården delt i bruk I og I I.

Fra bruk I ble Engebråtan, seinere bnr. 8, skyldsatt 20/10 1832 med skyld 23 skil. 28/6 1850 ble bruk I delt i de seinere bnr. 1 og 3. Bnr. 2 ble skilt ut fra bnr. 1 med skyld 6 skil. 4/10 1854: . Nordengløkka av Nordre Ask ble lagt til bnr. 3 i 1856. Fra bnr. 3 ble bnr. 4 skilt ut ved skyldsetningsforretning tgl. 7/11 1865, bnr. 9 8/10 1877, og bnr. 7, Plasseløkka, og bnr. 10, Sørenga, ved skyldsetningsforretning tgl. 28/1 1884.

Fra bruk II ble Rønningen i nordvestre kant av eiendommen skilt ut 29/10 1800 med skyld 1 ¼ lp. I 1811 ble et stykke med skyld 1 lp. skilt ut, og det lå

 

Hovedbygning på Ytre Justad, bnr. 1. Bygd i 1788.

 

under bruk I til 1828, da det ble selvstendig bruk, seinere bnr. 5. I 1850 ble bruk II delt i bnr. 11 og 12. Laløkka, bnr. 15, ble skyldsatt fra bnr. 11 4/11 1868 tgl. 6/11 s.å. med skyld 3 ort 18 skil. Rønningen ble formelt delt i bnr. 17 og 18 i 1860-åra men de to bruksnumrene har alltid utgjort ett bruk. Bnr. 11 ble delt mellom bnr. 1 og bnr. 12 i 1880-åra; ved skyldsetningen som foregikk 4/11 1902 beholdt den delen som tilfalt bnr. 12. bnr. 11, og den delen som tilfalt bnr. 1, fikk bnr. 20. Det var 19 bruksnumre på Justad i 1886, 20 i 1904 og 27 i 1952.

Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 1 er bygd i 1788 av Nils Pedersen; i røstet på bygningen kan vi lese: «N P S J A D 1788». Huset er to-etasjes med tredelt grunnplan og det har spor etter svalgang. Da bruk II ble delt i 1850, fulgte stuebygningen den delen som seinere fikk bnr. 11. Dette huset, som lå mellom husa på bnr. 1 og bnr. 12, ble revet ved delingen av bruket i 1880-åra. Andreas Evensen Justad, som døde 1937, mente at det var merker i veggene på dette huset av at det hadde vært sperrestue.

Skogen lå i eldre tid i sameie med Ask og Eriksrud (se der).

Setra lå nord-nordøst for varden på Storsteinsfjellet, en times vei fra bygda. Det var to fjøs og,et buskjul her. Seter-Ingebør, som skal ha vært fra Hallingdal, og som bodde på en plass under Justad, var budeie der opp i lang tid. Da hun ble for gammel til å ligge der, var det ingen annen å få, og så ble seterhusa revet. Det var omkring 1880. Seter-Ingebør hadde betaling pr. dyr. Hun både ystet og kjernet. - Etter at setra var nedlagt, pleidde de å sette bort kuer på plassene oppe i skogen. I seinere tid fikk de som tok imot kuer, melka som vederlag. Men før satte de også bort kuer som melket mye, og da var gjerne husmora oppe annenhver uke og «tok opp», d.v.s. ystet og kjernet. Anders Justad forteller at de kunne ha pultost og surprim og annen setermat mye av vinteren.

En plass under bnr. 1 nevnes 1706, men må seinere være nedlagt. En plass nevnes 1723. Det var trolig Rønningen, som nevnes ved navn 1760, og som ble solgt fra bruk II i 1800 som eget bruk. Bråtan var tatt opp under bruk I i 1797 oppe ved skogkanten. Det var trolig denne plassen som ble skyldsatt med navnet Engebråtan i 1832.

Husdyrhold og areal 1955. Gnr. 61, bnr. 1 og 20: 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 40 høner. 60 mål dyrket mark, derav 12 mål frukthage, vesentlig plommer, 2 mål jordbær, 3 mål poteter, 2 ½ mål rotfrukter, 17-18 mål åker og resten eng. 10 mål havn, 250 mål skog. Gnr. 61, bnr. 3: 1 hest, 5-6 kuer, 2-3 griser, 150 høner. 70 mål dyrket mark, derav 15 mål frukthage, 3-5 mål jordbær, 4-5 mål rotfrukter, 12 mål kulturbeite, resten åker og eng. 270 mål skog. Glar. 61, bnr. 6 og 7: 18 mål dyrket jord, 20 mål skog. Gnr. 61, bnr. 8: 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 50 høner. 30 mål dyrket mark og 12 mål kulturbeite. Gnr. 61, bnr. 10, 11 og 12 og gnr. 65, bnr. 16: 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 50 høner. Ca. 50-60 mål dyrket mark, derav 7 mål frukthage med 130 plommetrær og 130 epletrær, 2 mål grønnsaker, 3-4 mål poteter, 3-4 mål rotfrukter, 8-10 mål åker og resten eng. 50 mål havn og 200-250 mål skog. Gnr. 61, bnr. 15: 1 hest, 5 kuer, 2 griser, 10 høns. 50 mål dyrket mark, derav 5 mål frukthage, 15 mål åker, 15 mål eng, 10 mål poteter og 10 mål rotfrukter. Gnr. 61, bnr. 17, 18 og 2, gnr. 65, bnr. 35: 1 hest, 5 kuer, 2 griser, 15-20 høner. 69 mål dyrket mark, derav 15 mål kulturbeite, 3 mål frukthage, 2 mål poteter, 1 mål rotfrukter, 6-7 mål åker, resten eng. 3-4 mål havn. Ca 50 mål skog.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

Justad

3

9

Rønningen

1

7

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

12

2

10

      

1865

35

2

  

16

8

1

 

 

Matrikkelgården Ytre Justad. Gnr. 61.

Ytre Justad var ødegård 1577, halvgård 1593 og fullgård 1617. Det er vanskelig å si hva boltallet kan ha vært i gammelnorsk tid. Skylda i 1647 og seinere var 1 skpd. Gården skattet i 1657 av 3 hester, 8 kuer, 1 ungdyr, 9 sauer og 5 griser. 1661: Skog til brensel. I manntallet 1665 oppgis utsæden til 9 tn. havre og husdyrholdet til 4 hester, 10 kuer, 6 sauer. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 5 tn blandkorn, 5 lettinger hveite, 10 settinger rug og 40 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 2 ½ , tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 37. Skylda foreslått satt opp 10 lp. Sand- og leirgrunn. Skog til «hushjelp», gjerdefang og brensel. Seterhavn. En husmann - sår 3 kvarter havre. 1739 - se Eriksrud. 1760: 3 tlt. bjelker årlig av skogen. Penger til skatter og utgifter skaffes ved salg av brensel og ved bordkjøring. 1803: Skog til husfornødenhet og litt til salg. 1 husmannsplass. 1838: Nytt matr.nr. 63 og ny skyld 6 daler 3 ort 6 skil. 1865: 360 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med vesentlig måtelig jord, derav 60 mål på bnr. 1, 10 mål på bnr. 2, 108 mål på bnr. 3, 16 mål på bnr. 5, 22 mål på bnr. 8, 86 mål på bnr. 11, 33 mål på bnr. 12, 3 mål på bnr. 13, 3 mål på bnr. 14 og 22 mål på bnr. 17--19. Gården har tålelig atkomst, tålelige driftsvilkår og er stort sett middels godt brukt.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

  

8-6

  

8

7

20

1723

3

  

10

  

8

13

42

1760

4

  

10

  

8

10 ½

35

1803

3

  

12

  

11

16 ½

82 ½

1820

4

  

9

  

10

8 ¾

34 ¼

1865

2

  

15

  

17

14 ½

108

 

Høyavling

1723

26

lass

1760

32

lass

1865

236

skpd.

Husdyrhold og utsæd etterfolketellingen 1865.

Bnr.

Hester

Kuer

Sauer

Griser

1

  

2

3

1

2,13

  

1

    

3

1

3

5

1

5

  

2

3

  

8

  

1

1

  

11

1

2

4

1

12

  

2

4

  

14

  

2

    

17 m.m. (Rønningen)

  

1

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

Bnr.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

1

1/8

1/8

½

1

1/16

5

2,13

      

3/8

  

2

3

¼

¼

1

3

  

5

5

1/8

  

¼

1

  

2

8

1/16

  

¼

1 ½

  

2

11

¼

1/16

1/12

2

1/8

6

12

1/8

  

¼

1

  

2

14

    

¼

    

1

17 m.m. (Rønningen)

11/16

  

¼

    

2

 

 

Eiere.

Frogner prestebol eide i 1575 ½ skpd., part 1. Parten lå seinere til Lier prestebol. Bispestolen eide før reformasjonen en part som i 1577 skyldte ½ skpd. med bygsel, part 2. Denne parten ble etter 1600 lagt til lagstolen. I 1648 ble den overlatt til stattholderen Hannibal Sehested, og i 1651 kom parten som det øvrige Sehestedsgodset i Lier under kronen. I 1658 overtok Marselius. Baron Jens Juel utstedte i 1687 skjøte til David Jørgensen, som straks solgte til sorenskriver Mathias Pedersen. Han utstedte i 1699 skjøte til kapellan Laurits Eskildsen. Kapellanen utstedte i 1700 skjøte på 5 lp. med bygsel over halve gården til Lars Olsen Haugerud, og 5 1p. med bygsel over den andre halvparten til Nils Olsen Egge. Nils Egges sønn Per giftet seg med datteren til brukeren Per Nilsen Justad, overtok gården og fikk skjøte av faren og brødrene i 1745 etter takst 200 dlr. Lars Haugeruds part gikk i arv til svigersønnen Harald Pedersen Sørum, Hole prestegjeld, og Gunder Tronsen Egge. Den sistes sønn kjøpte Harald Pedersens part for 120 dlr. i 1733. Gunder Egge anla i 1743 sak mot leilendingen Berte Jakobsdtr. og hennes sønn Jakob Ellingsen, fordi de hadde brukt gården «til største uplikt og skade både ved å forhugge skogen såvelsom ved å selge og føre vekk for og med å bortleie jorden til andre». Gunner tenkte vel å få frigjort gården for sønnen Lars som overtok gården da leilendingen Jakob Ellingsen døde i 1746.

Egge kapell eide omkring 1400 ½ øyresbol. Parten skyldte i 1575 1 album og lå da til Lier kirke. Det ser ut til at den vesle parten ble glemt, og da den ble gjenoppdaget i 1672, ble skylda krevd av Øvre Justad.

 

Brukere.

I) Johannes, br. seinest 1593-1627.

 

Bruk I.

1) Ola nevnes som bruker i tida 1627-1659, og brukte sannsynligvis hele gården alene de første årene. Etter ham overtok 2) Nils Jonsen, f. ca. 1635, d. 1706, g. m. Ragnhild Kristensdtr. Barn: Jon, Børge, Peder, Kirsten (g. m. Erik Eriksen), Kari. Ved skiftet etter Nils i 1707 var bruttoformuen 86 dlr. og nettoformuen 16 dlr. De hadde 2 hester, 5 storfe, 4 sauer og 1 purke. Sammen med sønnen Peder fikk enka bygselskontrakt som halvningsbruker i 1706. Hun skulle bruke halve gården og plassen til halvnings så lengje hun levde. «Derfor nyter landherren årlig en ringe villighet», og enka skulle «som andre gårdebrukende halvningsmenn» svare skyssferd og veiarbeid og holde gård og grind. Landherren skulle hvert år skaffe halvdelen av såkornet og «svare til gårdens alle utgifter så og holde hus og herberge ved forsvarlig reparasjon». Etter at enka var død, skulle gården mot en årlig avgift på 6 dlr. brukes av hennes sønn og medbruker 3) Peder Nilsen, d. 1758. Barn: Lisbet, Nils (til Helgerud). Peder forbeholdt seg fritt hus, Kjoneløkka, et jordstykke langs Ellefsbråten på Ask, fri havn og noen andre ytelser da han i 1730 overlot bygsla til svigersønnen 4) Peder Nilsen Egge, f. 1704, d. 1772, g. m. Lisbet Pedersdtr. Barn: Nils, Peder, Eli (g. m. Kristen Olsen Nordby). Peder var sønn av landherren Nils Olsen Egge, og fikk skjøte av faren og brødrene i 1745. Han tok pantelån på 60 dlr. i 1750. Ved skiftet etter Peder i 1773 var bruttoformuen 532 dlr. og nettoformuen 471 dlr. Taksten på gården ble 400 dlr. Både hus og jordvei var mye forbedret i Peders tid. Enka utstedte i 1777 skjøte til eldste sønn 5) Nils Pedersen, f. 1740, d. 1812, g. m. Anne Johannesdtr., f. ca. 1755. Barn: Larine, Oline (g. m. Jakob Kristensen Ask). Nils tok straks pantelån på 160 dlr. Han bygde hovedbygning i 1788, og den står ennå. Ved skiftet etter Nils i 1812 var bruttoformuen 4344 dlr. og nettoformuen 2630 dlr. Av husdyr hadde de 2 hester, 5 kuer, 2 kviger, 6 sauer og 1 purke. Gården hadde han kort før overdratt til datteren Larine Nilsdtr., f. 1793, d. 1868, som giftet seg i 1813 med 6) Anders Kristensen Ask, f. ca. 1783, d. 1850. Barn: Nils (til Nordre Ask-Enga), Karen Helene (g. m. Herman Andersen Egge), Kristoffer, Kristian, Anne Maria (g. m. Peder Jansen Justad) Anders tok straks pantelån på 212 riksbankdaler sølvverdi. Han hadde i 1811 kjøpt en part på 1 lp. av Fredrik Halvorsen Justad, som tok igjen parten på sønnens odel for 70 spd. i 1828. I 1832 overdro han Engebråtan for 200 spd. til broren Jakob. Anders og kona skiftet mellom barna i 1849, og gården ble så delt mellom sønnene Kristoffer og Kristian.

 

Bnr. 1 (og 20).

1) Kristoffer Andersen, f. 1822, g. m. Boel Ottersdtr. Ask, f. 1825, overtok det seinere bnr. 1. Han solgte i 1854 et lite stykke som seinere fikk bnr. 2, til Ole Jensen for 100 spd. I 1877 overdro han gården til svigersønnen 2) Bernt Eriksen Landfald, f. 1841 på Eriksrud, d. 1903, g. m. Berte Andrea Kristoffersdtr., f. 1850, d. 1899. Barn: Bernhard, Ingeborg, Anders, Karl Edvard. Bernt kjøpte i 1880-åra bnr. 11 sammen med eieren av bnr. 12; de delte jorda, og den delen som tilfalt Bernt, fikk bnr. 20 ved skyldsetningsforretningen som foregikk først 4/11 1902. I 1903 overdro Bernt til sønnen 3) Bernhard Berntsen Justad, som seinere flyttet til Øver-Eriksrud (se der), og i 1913 overlot gården til broren 4) Karl B. Justad, f. 1894, g. m. Gunhild Utengen, f. 1905. Barn: Anne Marie, Kristoffer. Fru Justad hadde i sitt tidligere ekteskap med avdøde Bernt Foss sønnen Nils.

 

Bnr. 3. Nordenga.

1) Kristian Andersen, f. 1827, d. 1880, g. m. Ingeborg Andersdtr. Kors-Valle, f. 1832. Barn: Lovise Marie (g. m. Anton Kristoffersen Viken), Andreas, Halvor, Anton Marinius, Karl. Johan. Kristian overtok halvparten av farens bruk i 1849. I 1856 fikk han skjøte på Nordengløkka av Nordre Ask, og her bygde han hus. Enka solgte i 1884 fra Plasseløkka, bnr. 7, og Sørenga, bnr. 10, og overdro resten til 2) Ole Larsen Kirkebøen, som i 1895 overdro for 10500 kr. til 3) Anton Andersen Ask, f. 1872, g. m. Karen Marie Andreasdtr., f. 1865. Han satt med gården i 10 år, flyttet så til Rjukan og solgte for 12300 kr. til 4) Ole Thorsen Braathen, f. 1866 i Gol, d. 1944, g. m. Brynhild Stavn, f. 1881 i Flå. Barn: Asta, Borghild (g. m. Ole Egge), Gunvor, Thorbjørn, Olaug (g. m. Harald Granli), Knut (g.,m. Bjørg Lærum). Braathen bygde uthus i 1913 og fjøs i 1926. I 1944 overdro han til sønnen 5) Thorbjørn Braathen, f. 1916, g. m. Borgny Paulsen, f. 1915 i Tønsberg. Barn: Torunn, Kari, Bente, Ole Bjørn. De bruker gården nå.

 

Bnr. 6 og 7. Solspillet.

1) Herman Andersen Egge, g. m. Karen Helene Andersdtr. Justad (se ovenfor) kjøpte i 1884 en part, bnr. 7, Plasseløkka, fra Nordenga og slo det sammen med en annen omtrent like stor part, bnr. 6. Enka overdro i 1900 til 2) murmester Lars Johannesen,; som i 1917 solgte til 3) Ole Svang. I 1931 ble bruket overdratt til 4) Barbra Stavn, f. 1883 i Flå, Hallingdal. Hun drev med jordbær- og fruktdyrking. Bruket tilhører nå 5) Erling Johansen.

 

Bruk II.

1) Arne nevnes første gang som bruker her i 1645, men det er mulig at han hadde brukt gården noen år da. I 1659 ble bygsla overtatt av 2) Jon Simensen, f. ca. 1635, d. 1698. Så overtok sønnen 3) Elling Jonsen, f. 1675, d. 1736, g. m. Berte Jakobsdtr. Torstad. Barn: Jon, Hans, Anne (g. m. Peder Olsen Ask), Jakob. Enka beholdt bygsla, men gården ble brukt av sønnen 4) Jakob Ellingsen, f. 1714, d. 1746, g. m. Anne Larsdtr. Barn: Elling, Lars. Ved skiftet etter Jakob i 1746 utgjorde aktiva 79 dlr., mens gjelda beløp seg til 216 dlr., og boet var altså fallitt. Gården ble nå overtatt av 5) Lars Gundersen Egge, g. m. Marte, f. ca. 1706, d. 1776. Lars hadde kjøpt 2 ½ lp. med bygsel over 5 lp. i 1733, og overtok like mye etter sin far. Ved oppgivelsesskifte etter brukerens far Gunder Olsen Egge i 1752 var det synfaring her. Av hus fantes det en sekslaftet stuebygning med kove, loft og forstue, en liten fire-laftet nattstue eller sengestue, en firelaftet bu en fire-laftet lade, et gammelt fire-laftet bryggerhus, en kornlade med en halv låve og skyku, et gammelt vedskur, halvparten i en kjone og et gammelt dårlig fjøs med trev. Lars hadde bygd ny stall med fire spiltaug. På setra var det seterbu og skjul. Aker og eng var «efter anseende nogenledes i passabel tilstand og efter jordens beskaffenhet vel dyrket». Utsæden ble anslått til 6 tn. havre og høyavlinga til 16-18 lass i gode år. Men gården var tung å drive på grunn av de «mange bekker og ulende man har å kjøre over». Lars forbeholdt seg livøre og bruksretten til Laløkka og Veslehagen da han i 1772 solgte for 590 dlr. til brorsønnen 6) Gunder Persen Egge, g. m. Berte Olsdtr. Justad. Barn: Marte, Elen, Pernille, Eli. I slutten av 1770-åra flyttet Gunder til Øvre Egge og brukte gården her som underbruk til han i 1787 solgte for 850 dlr. til 7) Halvor Svensen, f. 1741 på Nordre Ask, d. 1796. Han giftet seg i 1768 med enka Margrete Persdtr. Kjøsterud (se der), f. 1728, d. 1809, og fikk med henne sønnen Fredrik. Han brukte Vestre Kjøsterud fra 1768 til han flyttet hit. Enka solgte i 1800 fra plassen Rønningen for 250 dlr. Samme år ble Sørenga skilt ut, men dette stykket ble lagt til gården igjen i 1805. Enka utstedte i 1802 skjøte til sønnen 8) Fredrik Halvorsen, f. 1769, d. 1849. Han var først gift med Marte Evensdtr., f. ca. 1766, d. 1810. Barn: Margrete, Halvor, Anne (g. m. Hans Kristensen Ask), Even. Fredrik giftet seg annen gang med Andrine Evensdtr., f. ca. 1772, d. 1824. Barn: Martin. Tredje gang giftet han seg med Marte Jonsdtr. Barn: Andreas. Fredrik krevde takst i 1805. Stuebygningen besto av stue og jernkakkelovn, kammer, kleskammer, kjøkken med skorstein og kjeller. Videre var det ladegårdsbygning, stall til 2 hester, fjøs til 9 kuer, huggeskur og halvparten i en badstue. Åker og england var av god jordart, og utsæden ble anslått til 15-16 tn. og husdyrholdet til 2 hester, 9 kuer og en del sauer. Skogen ga nok trevirke til husbruk og noe til salg, og dessuten var det seter og tilstrekkelig sommerhavn i skogen. Fredrik tok samme året pantelån på 500 dlr. I 1811 solgte han et stykke med skyld 1 lp. til naboen Anders Kristensen for 500 dlr., men tok det igjen på odel i sønnen Evens navn for 70 spd. i 1828, og solgte straks for 200 spd. til møller Ola Olsen. Ved skiftet etter Fredrik i 1850 ble gården delt mellom sønnene Halvor og Even.

 

Bnr. 11.

1) Halvor Fredriksen, f. 1797, d. 1857, overtok dette bruket etter faren, og testamenterte det til halvbroren 2) Andreas Fredriksen, f. 1829, g. m. Tolline Rasmusdtr. Justad, f. ca. 1828. Barn: Fredrik, Reinhardt, Marte Karoline. Andreas kjøpte i 1863 en part på l ort 10 skil. av broren Evens bruk, og i 1868 overdro han et stykke på 3 ort 18 skil., d.v.s. halve bruket, bnr. 15 til Simen Knutsen Bjørhuus ved makeskifte, og fikk igjen et skogstykke av S. Eik. Resten solgte han året etter til 3) Karen Marie Hallangen, som før 1875 overdro til 4) Kristian Eriksen Bakke-Meren, f. 1824, g. m. Karen Marie Andreasdtr., f. 1848. Barn: Ellen Marie, Martin, Dortea, Lars. Bruket ble i 1880-åra delt mellom eierne av bnr. 1 og bnr. 12.

 

Bnr. 12 (+ 10 og 11) .

1) Even Fredriksen, f. 1805, d. 1871, overtok halvparten av farens bruk i 1850. Han var gift med Berte Ambrosdtr. Renskoghaugen, f. 1809, d. 1897. Barn: Andreas, Fredrikke (g. m. Håkon Hansen Ask). Even var gårdskar hos fru Lechve på Nordre Renskog før han kom hit, og giftet seg mens han var der. Da han døde, overtok sønnen 2) Andreas Evensen f. 1849, d. 1937, g. m. Andrine Andreasdtr. Ask, f. 1849 i Skiptvet, d. 1914. Barn: Emma (g. m. Julius Ask), Anette (g. m. August Johansen), Anders, Karl. Andreas kjøpte i 1880-åra bnr. 10 og delte bnr. 11 med eieren av bnr. 1. Han bygde uthus i 1909. I 1915 overtok sønnen 3) Anders A. Justad, f. 1881, g. m. Helga Torstad, f. 1885. Barn: Alfhild, Marie (g. m. Reidar Ringstad), Ambjørg (g. m. Knut Hovind). Anders Justad bygde hovedbygning i 1920. Han overdro i 1952 til svigersønnen 4) Karl Fjeldberg, f. 1911, g. m. Alfhild Justad, f. 1916. Barn: Anlaug, Anders. De bruker gården nå.

 

Bnr. 5 (og 4).

Fredrik Halvorsen Justad solgte i 1811 en part på 1 lp. for 500 dlr. til naboen Anders Kristensen. I 1829 tok han igjen stykket på odel i sønnens Evens navn for 70 spd., men solgte det straks for 200 spd. til 1) møller Ole Olsen ved Sjåstad (se Søre Ask). Ola utstedte i 1837 skjøte for 200 spd. til 2) Anders Andersen, f. ca. 1805, visstnok på Rustand, d. 1880. I sitt annet ekteskap med Anne Kristine Svendsdtr. Mørk, f. 1818, d. 1885, hadde Anders barna Ingeborg, Karen Torine (g. m. Jens Edvart Nilsen, Tangen), Sørine (g. m. Simon Gustav Aslesen, Dr.), Johanne. Anders kjøpte til bnr. 4.-Arvingene utstedte i 1882 skjøte til 3) Anton Hermansen, g. m. Johanne Andersdtr. Barn: Andreas, Halfdan Alfred, Karl, Agnes, Agnes Josefine, Jørgen. Anton solgte i 1916 til 4) Lars Hellum, og nå kom bruket til å gå i handel. 5) Anders Gundersen overtok i 1920, og overdro året etter til 6) H. Pedersen, som i 1924 utstedte skjøte til 7) Kalvart Runden. Han hadde tidligere drevet som skredder i Paris i ca. 20 år, og drev som skredder-her også. I 1933 ble det utstedt auksjonsskjøte til 8) Elias .J. Nordseth. Bruket er nå delt mellom bnr. 3 og bnr. 15.

 

Bnr. 8. Engebråtan.

Håken Johannessen, f. ca. 1733, d. 1815, brukte en plass Bråtan under Justad fra seinest 1797, og den plassen er trolig den samme som Engebråtan. Han var først gift med Ingeborg Jakobsdtr., f. ca. 1727, d. 1797. Barn: Hans, Jakob, Ole, Johannes. Så giftet han seg med Mari Olsdtr., f. ca. 1751, d. 1811. Barn: Hans. I 1832 solgte Anders Kristensen Justad fra Engebråtan til sin bror 1) Jakob Kristensen Ask, f. 1791 på Meren, d. 1870, g. m. Oline Nilsdtr. Justad, f. ca. 1796, d. 1863. Barn: Nils, Ellen Maria. Jakob utstedte i 1852 skjøte for 200 spd. til sønnen Nils Jakobsen, men fortsatte likevel å bruke gården til han døde. Nils utstedte da skjøte til 2) Ola Nilsen Egge, f. 1827, g. m. Johanne Sofie Olsdtr. f. 1829 i Sverige. Barn: Anette Gustava, Otto. Seinest 1879 ble gården overtatt av 3) Edvard Eriksen, f. 1846 i Fet, g. m. Eli Iversdtr., f. ca. 1845 d. 1883. Barn: Iver Gunerius, Lars Enevold. Annen gang giftet Edvard seg med Thea Syvertsdtr., f. 1859 i Skiptvet. Barn: Karen Sofie, Elise Otilie, Emil Theodor, Maren Kristine, Antoni Kaspara. Edvard utstedte i 1916 skjøte til 4) Ingebret O. Klemmen, f. 1869 i Gol, g. m. Kristi Haugen fra Gol. Barn: Anna (g. m. Arne Solbjørg, Konnerud), Ole. Ingebret Klemmen var veivokter. I 1939 overtok sønnen 5) Ole Engebråten, f. 1911 i Gol, g. m. Astrid Brenne, f. 1916 på Taraldshus i Modum. Barn: Erik, Tone, Torbjørn, Kristi. Engebråten har restaurert hovedbygningen og plantet til 1 ½ mål med frukttrær. Han driver som snekker om vinteren.

 

Bnr. 15. Laløkka.

Andreas Fredriksen Justad foretok i 1868 et makeskifte hvorved han fikk et skogstykke av Eik mot å overlate dette bruket til 1) Simen Knutsen Bjørhuus. Han solgte i 1872 til Jørgen Nilsen Eriksrud, som visstnok straks overdro bruket til 2) Ole Petter Andreassen, f. 1843 i Rakkestad, g. m. Johanne Olsdtr., f. 1846 på Toten. Barn: Anna Otilie, Maren Hilda, Ole Albert, Johannes, Karoline, Peder, Jeanette, Harald. Petter overdro i 1896 til 3) Andreas Andersen Bjerknes, f. 1870, g. m. Sille Torgersdtr. Ask, f. 1872. Barn: Anstein, Tidemann, Marinius, Sigurd, Anna. Gården brukes nå av sønnen 4) Anstein Bjerknes, f. 1896, g. m. Astrid Pedersdtr. Treffen. Barn: Marie.

 

Rønningen. Bnr. 17, 18 og 2.

Husmenn.

Torger Nilsen nevnes som husmann under justad i 1725, og brukte trolig denne plassen. I 1760 ble plassen brukt av Lage Halvorsen, som før hadde bodd på Egge, og som døde 1762. Av barn nevnes Halvor, Live, Ingeborg, Anders. Plassen ble så brukt av Halvor Lagesen, f. 1745, g. m. Ingeborg Larsdtr., d. 1771. Han brukte trolig plassen til den ble frasolgt.

 

Brukere.

1) Ole Kristensen, f. ca. 1758, d. 1810, fikk skjøte på Rønningen for 250 dlr. i 1800. Han var gift med Mari Nilsdtr. Av barn nevnes Kristian. Ole bygde. nye hus her. Ved skiftet etter ham i 1810 var bruttoformuen 406 dlr. og nettoformuen 371 dlr. Bruket ble taksert for 300 dlr. De hadde 2 kuer og 2 sauer. Enka giftet seg straks med 2) Tor Andersen. Han overdro i 1839 for 200 spel. til broren 3) Anders Andersen Helgeroen, f. ca. 1793, d. 1866, g. m. Marte Hansdtr., f. 1798 i Røyken, d. 1866. Noen år før han døde overdro Anders visstnok en del av bruket, bnr. 18, til 4) Jens Elias Olsen, f. 1839 på Justad-eiet, d. 1916, g. m. Birgitte Olsdtr., f. 1832 i Ål, d. 1921. Barn: Otto Olaves, Gabriel, Bernhard, Anne Marie, Maren Andrea, Gunhild. Jens skaffet seg visstnok dette bruket for å få stemmerett; han var nemlig politisk interessert, og var bl.a. medlem av herredstyret. Omkring 1865 overtok han også resten av bruket, bnr. 17, men fikk skjøte først i 1896. For å få dette skjøtet måtte han la lensmannen ta pant i eiendommen for et skattekrav på kr. 17,21, og ved den påfølgende tvangsauksjon slo han gården til seg for 1000 kr., og dermed fikk han auksjonsskjøte. Han kjøpte også bnr. 2. I 1911 overdro han til svigersønnen 5) Bernhard A. Stenberg f. 1882 på Steinberg ved Sjåstad, g. m. Gunhild Jensdtr. Justad, f. 1884. Barn: Bergljot (g. m. Andreas Egge), Hjørdis (g. m. Alf Ask), Astrid (g. m. Villy Lolland, Sandefjord). Stenberg har kjøpt til 10 mål av Nedre Egge, gnr. 65, bnr. 35, og brutt opp, og har dessuten brutt opp en del ellers. 1 1915 bygde han stall og grisehus og i 1920 bryggerhus, og dessuten har han restaurert hovedbygningen. I 1956 overtok svigersønnen 6) Alf Ask.

 

Husmenn.

Torger Johansen, f. ca. 1630, nevnes 1665. (Om husmenn ellers - se Engebråtan og Rønningen).

Gårdsregister

Innhold