VIULSTAD

Gårdsregister

Innhold

Viulstad ligger 50-70 meter over havet på leirgrunn i bakket lende ved Sandåkerelva. Gården grenser i øst mot Sandåker og Grette, i sør mot Lian, i vest mot Tormodsrud og i nord mot. Eik, prestegården og Hval. Hvor grensene opprinnelig gikk, er det uråd å si på grunn av de mange forandringene som er foregått de siste par hundre årene. Om. en ikke finner naturlige grenser mot grannegårdene nå, kan det derfor likevel ha vært det før. Skogen ligger på sørsida av elva og strekker seg vestover fra Haug på sørsida av Tormodsrud mellom Stoppen-skogen og by-marka i sør og Tormodsrud og Hval-skogen i nord.

Viulstad (av mannsnavnet Vifill eller Vigull og stadðir, flt. - bosted) ble ryddet i vikingtida og ble delt i Nordre og Søndre Viulstad i middelalderen. Haug ble sannsynligvis ryddet i vikingtida. Denne gården

 

Den gamle hovedbygningen på Nordre Viulstad. Den var «gammel, men beboelig» i 1786. I 1807 ga v. Cappelen den til skolehus. Opprinnelig var det et to-etasjes hus, men annen etasje ble tatt av i 1856.

 

ble nedlagt etter Mannedauen og lagt inn under Viulstad. All jorda på sørsida av elva tilhørte sikkert opprinnelig Haug.

Nordre Viulstad var delt i tida fra 1667 til omkring 1720. Søndre Viulstad ble delt 1708 i en nordre del, bruk I, og en Søndre del, bruk 11. Det siste kom under Nordre Viulstad 1809. Det første ble to-delt 1779. Den ene halvparten er det nåværende bruksnr. 22 m. fl., mens den andre halvparten kom under Nordre Viulstad i året 1800. To parter, hver på 3 lp., ble skilt ut fra Nordre og Søndre Viulstad i 1782 og 1784, og kom straks under bruk I b av Søndre Viulstad, som i året 1800 ble slått sammen med Nordre Viulstad. Dambråtan oppsto ved utskilling av en part på 1 ½ lp. fra bruk II 1788 og ½ lp. fra bruk 1 1794, begge parter fra Søndre Viulstad. Bruket ligger sønnafor elva og lenger vest enn de andre brukene.

Nordre Viulstad omfattet altså i begynnelsen av forrige århundre også omtrent ¾ av Søndre Viulstad, og dessuten hørte fra 1802 halvparten av Hval og tredjeparten av Vestre Sandåker til Nordre Viulstad. I 1870-åra ble gården delt i tre. En part med skyld 11 dlr. 1 ort 10 skil., bnr. 3, ble lagt til Grette, men mesteparten av dette ble skilt ut igjen med navnet Østvoll 1926. Resten av Nordre Viulstad ble delt i to 1874, men ble slått sammen igjen 1889. Fra 1870-åra foregikk det en stadig utskilling av mindre bruk og parseller fra Viulstad, slik at det var 24 bruksnr. i 1888, 41 1 1904 og 72 1 1952.

Nordre og Søndre Viulstad hadde inntil omkring 1800 tun tett ved hverandre der skolen og Søndre Viulstad ligger nå. Selve skolehuset var hovedbygning på Nordre Viulstad før 1807, da Cappelen ga huset til skole. Bygningen må være satt opp før midten av 1700-tallet; den omtales nemlig som «gammel, men beboelig» i 1786. (Se ellers bygdehist.) På Søndre Viulstad ble det i 1902 revet en bygning som skal ha vært gammel, og som må være satt opp mellom 1766 og 1790. Den hadde opprinnelig vært to-etasjes, men hadde bare en etasje da den ble revet. Hovedbygningen nede i dalen bygde Cappelen i tida fra 1802 og utover. I følge bisp Jens Nilssøn var det «alminnelig stevnestue» på Viulstad i 1595.

Et kart fra 1781 viser at innmarka på Nordre og Søndre Viulstad lå i gjennomført teigblanding. Men ved at mesteparten av jorda ble samlet under Nordre Viulstad, ser det ut til at teigblandingen i innmarka stort sett ble avviklet. En havnegang ved elva lå også i sameie 1781. Dette sambeitet skulle deles 1822, men da Cappelen hadde satt opp flere hus for bruksfolka der, ble det for innviklet å gjennomføre delinga. Nordre Viulstad beholdt derfor hele sambeitet mot at Søndre Viulstad fikk et engjorde i vederlag.

Skogen har sikkert hørt til Haug og ikke til Viulstad; det viser beliggenheten på sørsida av elva. Ennå så seint som 1739 heter det at. skogen lå i sameie, men det er trolig at delinga ble gjennomført på den tid. I hvert fall var skogen delt i 1781. Søndre Viulstads del lå sør for Tormodsrud og Nordre Viulstads del lå vestafor. Delet fulgte bekken som renner ut ved Hølet. På 1700-tallet ble det drevet atskillig bråtabruk i skogen her, særlig nærmest gården.

På Søndre Viulstad havnet de i skogen og hadde seter med bu og fjøs på Materud ved grensen mot Tormodsrud. I 1781 omtales rudera (ruiner) av husa her. Nordre Viulstad hadde derimot ikke seter i egen skog før 1780. De leidde seterhavn på Lelangen og andre steder. Derfor hadde ikke brukeren på Nordre Viulstad hevd på noen ferekselsvei til skogen. I 1780 tok han til å sende gjeterjenta til skogs med krøttera, og det gikk bra det året, men året etter stengte brukerne på Søndre Viulstad veien gjennom deres skog for krøttera hans. Det ble en langvarig rettssak, som visstnok endte med at saka ble henlagt.

Den viktigste herligheten til gården var elva med fossene. Brukeren på Nordre Viulstad betalte 1 ort i landskyld av fossen fra seinest 1624, og det hørte sikkert bekkekverner til begge gårdene lenge før 1661, da de nevnes første gang. Utviklingen i retning av industri tok til her etter 1782, da madame Hierm på Linnesvollen anla flere forskjellige slags kverner her, og særlig fra 1790-åra tok utviklingen fart, med bygging av store kverner og sager. (Se ellers bygdebist.)

Husmannsplasser. Skjerpa var tatt opp under Søndre Viulstad 1665 sønnafor Grette, og ble visstnok nedlagt på slutten av 1700-tallet. Jorda her kom under Grette 1872. Hølet var tatt opp 1723 i skogkanten ved Svarttjern-bekken vestafor Tormodsrud på grunn som var sameie for begge Viulstad-gårdene. Plassen ble nedlagt omkring 1880 og er skilt ut med navnet Elvestad. Dalen var tatt opp under Søndre Viulstad tett ved mølla, sikkert som plass for mølleren, og ble lagt ned omkring 1800, da det ble industrisentrum her. Materud ble tatt opp som plass 1781 rett østafor Tormodsrud, der det før hadde vært seter for Søndre Viulstad. I bygselbrevet heter det at plassen lå ved en bekk som delte mellom Flåtan og Viulstad. Plassen ble lagt ned i slutten av forrige århundre og lagt ut til havn. Bråtan eller Kubråtan under Søndre Viulstad var tatt opp 1812, og lå mellom Dambråtan og Materud. Plassen ble lagt ut til havn i slutten av forrige århundre.

Husdyrhold og areal i dag. Nordre Viulstad, gnr. 39, bnr. 1, 19, 20: 2 hester, 20 kuer, 2 griser, 20 høns. Dyrket mark- 225 mål, derav noe kulturbeite, 25 mål frukthage, 80 mål åker, 5-10 mål poteter, resten eng. 400 mål skog. Østvoll og Stenset, gnr. 39, bnr. 65, gnr. 38, bnr. 3: 2 hester, 3 kuer, 4 griser, 50 høns. 130 mål dyrket mark og 5 mål udyrket. 45 mål frukthage med ca. 950 trær, 10 mål åker, 25 mål eng, 10 mål poteter og 10 mål rotfrukter, resten grønnsaker og bær. Søndre Viulstad, gnr. 39, bnr. 22, 26, 62: 2 hester, 10 kuer, 10 høns. Ca. 70 mål dyrket mark og 10-15 mål kulturbeite. Ca. 15 mål frukthage med 250 frukttrær, 3-4 mål jordbær, 4-5 mål grønnsaker, 15 mål åker, 15-20 mål eng, 6-7 mål poteter og 5-6 mål rotfrukter, 45 mål skog. Dambråtan, gnr. 39, bnr. 24, 29, 34: 2 hester, 1 ku, 2 kviger, 2 griser. 42 mål dyrket mark og et par mål udyrket. Ca. 10 mål frukthage, 4-5 mål åker, 2 mål poteter og resten eng. 10 mål skog.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

6

19

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Arb.folk

Sjøfolk

Borgere

Fat.folk

1801

12

3

9

  

60

  

7

  

1865

18

1

18

27

47

1

4

2

 

 

Marikkelgården Nordre

og Søndre Viulstad. - Gnr. 39.

 

NORDRE VIULSTAD

var fullgård 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 22-23 øyresbol, beregnet etter skylda 1647; da var sjølve gården på 25 lp. I tillegg til dette kom skylda av ødegården Haug, ½ bismerpund humle, og av fossen, 1 ort. Fra 1672 var den samlede skyld 1 skpd. tunge, 1 bismerpund humle, 1 ort. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 3 kuer, 3 kviger, 9 sauer, 3 svin. 1661: Har skog til smålast. En liten bekkekvern til gården. Tiende 1666 av 27 ½ tn. havre og 5 settinger rug, og 1690 av 22 ¼ tn. havre, 2 tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 26. Skylda - omregnet 28 lp. - foreslått redusert 3 lp. Skog til litt «hushjelp», gjerdefang og brensel. 1 bekkekvern. Husmannsplass - sammen med Søndre Viulstad - med 1 tn. utsæd. 1739: Skog i sameie med Søndre Viulstad. For en stor del bra grunn, men hardt hogd nærmest gårdene. Skogen var nesten 300 m. bred og strakte seg nesten 2,1 km. vestover. 1503: Skog til husfornødenhet og noe til salg. 2 husmannsplasser og en del hus som eieren har ført opp for sine bruksfolk. Til gården ligger et sagbruk, hvorpå skjæres bord til utskipning etter bevilling av 1801 for 10 år, et møllebruk, assurert for 4500 dlr., og et teglverk, assurert for 1500 dlr. 1820: Matrikkelgården omfattet nå også ¾ av Søndre Viulstad, matr.nr. 25. 3 fosser. God beliggenhet. 1838: Matrikkelgården omfattet Nordre og Søndre Viulstad. Nytt matr.nr. 41, ny skyld 18 dlr. 3 ort 21 skil. 1865: Matrikkelgården omfattet for uten det nevnte også 1/3 av Vestre Sandåker og halvparten av Hval. 789 mål åker og dyrket eng, derav 671 mål på Nordre Viulstad, 70 mål på Søndre Viulstad og 45 mål på Dambråtan. Dels flat og dels bakket mark med god jord. Godt dyrket, men dels tungbrukt. Lett atkomst. Nordre Viulstad har bekvem, men bakket og utilstrekkelig havn. Skog til husbruk og 30-35 tylfter bjelker til salg. Inntekt av fiske 2 spd. årlig. Inntekten av fossene satt til 20 spd. årlig. Servitutter for damrettigheter 2 tn. rug og frimaling av 8 tn. Noen plasser. Søndre Viulstad hadde havn med bekvem beliggenhet, dels utlagt av dyrket mark. Skog til husbehov og 3 tlt. bjelker til salg årlig. En husmannsplass. Dambråtan hadde rettigheter til havn. ved, gjerdefang og tømmer til husreparasjoner i skogen.

 

SØNDRE VIULSTAD

var fullgård 1593 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 27 øyresbol, beregnet etter skylda 1647 da sjølve gården var på 30 lp. I tillegg til dette kom skylda av ødegården Haug, 5 lp. Kvegskatt 1628 av 6 kuer og kviger og 2 sauer, og 1657 av 3 hester, 7 kuer, 9 kviger, 10 sauer og 5 svin. 1661: Skog til smålast. En bekkekvern, som brukeren kan «hjelpe seg selv med». Tiende 1666 av 35 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 10 settinger bygg, 5 settinger hveite, 10 lettinger rug, 30 brugder lin, og 1690 av 25 tn. havre og 5 skjepper rug. 1723: Matr.nr. 25. Skylda foreslått forhøyet 2 ½ lp. Skog til litt «hushjelp», gjerdefang og brensel. 1 bekkekvern. Husmannsplass sammen med Nordre Viulstad, med utsæd ¼ tn. havre. 1739: se Nordre Viulstad.1803: Skog til husfornødenhet. 1 husmannsplass. 1838: Matr. gården Søndre Viulstad slått sammen med matr.gården Nordre Viulstad.

 

HAUG

var ødegård 1577 og seinere, og lå delvis under Nordre og delvis under Søndre Viulstad. 1 1647 var skylda av begge delene 8 ½ lp., og beregnet etter forholdet mellom boltallet på en av partene i 1400 og skylda 1647, må boltallet på hele gården ha vært omkring 15 øyresbol i gammelnorsk tid. En part med skyld 5 lp. kom under Søndre Viulstad og ½ bismerpund (el. 3 ½ lp.) kom under Nordre Viulstad. Dermed ble gården slettet av matrikkelen som særskilt nummer.

 

 

Offisielle oppgaver over husdyrhold og utsæd gjennom 200 år frå Nordre (N) og Søndre (S) Viulstad.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd tn.

Avling tn.
 

N S

N

  

S

N S

N S

N S

1661

2 2

9

  

11

6 7

6 ½ 10

? 40

1723

2 3

10

  

12

8 10

9 15

28 ¾ 46 ½

1760

3 4

9

  

14

8 16

9 ¼ 17 ¼

37 50

1803

3 3

10

  

13

6

13 13

65 65

1820

5 1

14

  

4

11 4

12 2 ½

54 11 ¼

1865

9

  

47

    

33 1/8

330

Høyavling 1723 - 20 lass på N og 30 lass på S

      - » -        1760 - 50 lass på N og 40 lass på S

      - » -        1865 - 835 skpd.

 

Husdyrhold og antall tønner utsæd av alle slag 1865.
 

Hester

Kuer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
     

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Nordre Viulstad

7

40

5

3

5

20

2

Søndre Viulstad

1

5

¼

¼

1

2

5

Dambråtan

1

2

1/8

  

½

1

2 ½

 

 

Eiere.

NORDRE VIULSTAD OG HAUG

Rosenkrantz rådde for bygsla 1617, og eidde sikkert da som 1624 ½ skpd. tunge i Nordre Viulstad, og dessuten ½ bismerpund humle av Haug ødegård og 1 ort i fossen. Alt dette, tilsammen part 1, var i 1639 overtatt av Chrfr. Urne, som i 1648 makeskiftet godset til stattholderen Hannibal Seliested. Fra ham kom parten som det øvrige Sehestedsgodset i Lier, tilbake til kronen i 1651, og ble i 1658 overlatt Marselius. Christen Stillesen fikk skjøte i 1687.

10 lp. tunge, part 2, tilhørte i 1647 Halvor Knive i Sande, og fra 1660-åra Christen Stillesen, som fra 1687 altså eidde både part 1 og 2. Han solgte i 1708 til klokkeren i Lier, Henrik Larsen, som snart tok gården i bruk.

Asker prestebol eidde en part som i 1575 ble ført opp med skyld 5 lp., Part 3. Fra 1670 ble skylda av parten betalt med ½ bismerpund humle. I 1676 ble det tvist om skylda på parten, men det ble ingen forandringer i denne skylda, som seinere hvilte på gården som løs landskyld.

 

SØNDRE VIULSTAD OG HAUG

Søndre Viulstad synes alt ved begynnelsen av 1300-tallet å ha ligget til Nonneseter kloster, som i 1589 oppgis som eier av hele skylda, 30 lp. Dette ble makeskiftet til Sehested 1648, og kom som det øvrige Sehesteds-godset i Lier under kronen 1651 og ble overlatt Marselius 1658. 1687 fikk Eggert Stockfleth skjøte, og han overdro i 1690-åra til oberstløytnant Nicolai Sibbern, som visstnok brukte gården sjøl som avlsgård.

Frogner prestebol eidde omkring 1400 6 øyresbol og Egge prestebol 3 øyresbol i Haug. Partene ble slått sammen, og den samlede skylda var i 1575 1 tylft bord. I 1624 og seinere var skylda 5 lispund tunge, og Lier-presten rådde for bygsla. Brukeren på Nordre Viulstad, J. H. C. Grauer, fikk kongeskjøte på 3 ¾ lp. for 400 spd. 1831, og brukeren på Søndre Viulstad, Ola Nilsen, fikk samtidig skjøte på ¼ lp. for 200 spd.

 

Brukere på Nordre Viulstad.

Halvard nevnes 1528. I) Engebret, br. seinest 1593-1619. II) Lars;, br. 1619-1641. Etter at enka Ellen hadde brukt gården et par år, overtok III) Engebret, br. 1643- ca. 1655. IV) Pål nevnes som bruker 1657, men fra 1658 opplyses det at gården lå øde. I 1661 var den bygslet av V) Søren Persen, og året etter ble den overtatt av VI) Baltzer Threbsdorf, postmester på Bragnes, br. 1662-1666. Etter den tid var gården lenge delt mellom to brukere.

 

BRUK I

ble i 1667 bygslet av 1) Anders Hansen, d. 1690, g. m. Kari Bentsdtr. Barn: Ola, Hans, Anne (g. m. Sven Monsen Korsrud), Eli (g. m. Ola Monsen Opsal), Gunhild. Skiftet etter Anders ble holdt først 1709. Bruttoformuen var da 96 dlr. og nettoformuen 68 dlr. Besetningen besto av 2 hester, 5 storfe, 4 sauer og 2 griser. Sølvtøyet, en sølvskål og en sølvskje, var pantsatt til Amund Gilhus for 7 dlr. 2 ort 12 skil. På samme tid ble bruket overtatt av Henrik Larsen, som seinere også overtok det andre bruket (se nedafor).

 

BRUK II

ble i 1667 bygslet av 1) Halvor Larsen. Hans første hustru og to barn døde 1677. I 1682 giftet han seg med Angjerd Andersdtr., d. 1686. Omkring 1685 ble bygsla overlatt til 2) Hans Sørensen, d. 1699, g. m. Kirsten Larsdtr. Barn: Rønnaug (se nedafor), Ragne (?) (g. m. Ola Bentsen Helgerud). Eieren, Truls Andersen, Bragnes, overdro i 1701 halve gården til Arne Kristoffersen Linnes på det vilkår at han skulle gifte seg med Rønnaug, datter til Hans Sørensen; han hadde nemlig fått et barn med henne. Men det ble ikke noe av giftermålet. Arne tilbød Rønnaug 20 dlr. «fordi han hadde besovet henne» og «for hennes erlidende spott». Rønnaug krevde 30 dlr., men helst ville hun ha gården fri for landskyld i 10 år. Da vilkåret for handelen ikke ble oppfylt, krevde Truls at handelen skulle gå om igjen. I stedet bygslet han trolig bort gården til 3) Anders Persen, f. 1680, d. 1721, g. m. Rønnaug Hansdtr. Barn: Per, Kirsti, Ola, Anders, Lars. Da Anders døde, ble også dette bruket overtatt av Henrik Larsen. Dermed var igjen

 

NORDRE VIULSTAD SAMLET

VII) Henrik Larsen, f. ca. 1678, d. 1741, fikk skjøte av Truls Andersen 1708, og tok året etter halve gården i bruk, og seinest 1721 resten. Han var klokker i Lier. Gården gikk i arv til hans eneste sønn VIII) Petter Henriksen Holm, f. 1712, d. 1776, g. m. Anne Dorthea Bey. Han tok pantelån på 450 dlr. 1752. Petter var underklokker. Han var utsatt for epletyver i hagen sin, og lyste da ut på tinget at heretter skulle tyvene få føle «lovens straff for sådan brøde». Han ville lage til noen innretninger som skulle «fange og skade tyvene på person og lemmer». I 1754 solgte han for 800 dlr. til kaptein Peder Lassen von Post og flyttet til plassen Utenga under Hval (Hvalsenga). Kjøperen solgte straks for 1000 dlr. til IX) Sibylla Hedvig v. Sesterfleth, f. 1687, d. 1774 (enke etter kammerråd Riddermand). Hun overdro i 1756 til universalarvingene X) kaptein Sigismund Julius v. Rabe og hans hustru Maren Lund, f. 1726, d. 1805. Barn: Anna Juliana, Johanne Henrikka, Helena, Fredrik Sigmund. Rabe hadde dessuten datteren Maria med Berte Larsdtr. Gilhus. Fru Rabe forbeholdt seg i 1776 den største stuebygningen, frukt- og urtehagen, rom til sleder og karjoler og plass for en hest og to kuer, da hun overdro gården mot en pantobligasjon på 1100 dlr. til XI) Andreas Torgersen Lian. I 1780 reduserte han pantegjelda til 400 dlr. To år seinere solgte han to kvernfosser, kvernhuset og to kvernsteiner for 350 dlr. til madame Hierm på Linnesvollen. Andreas slo seg ned i Bragnes og solgte i 1784 resten av gården for 930 dlr. til XII) Per Persen Kagstad fra Modum, g. m. Anneken Olsdtr. Han tok straks pantelån på 300 dlr., og fordoblet lånet to år seinere. I 1787 pantsatte han dessuten løsøret for 400 dlr. Per krevde takst 1786. Hovedbygningen besto av storstue, dagligstue, to kammer og kjøkken i første etasje og 5 overværelser. Den hadde sval, var bordkledd, og var gammel, men beboelig. Sidebygningen hadde stue og kjøkken i 1. etasje og to kaminer i 2. etasje, og hadde bordkledd sval. Videre fantes det to matbuer, smie, låve med to lader, stall, et fjøs med 12 båser og et med 3 båser. Halvparten av plassen Hølet og husa der tilhørte gården. Aker og eng var i «særdeles god og hendelig stand, av god jordart, samt av temmelig stor vidde», slik at det kunne føs 3 hester, 12-13 krøtter og 18-20 sauer. Utsæden var 16-18 tønner. Gården hadde frukt- og urtehage. Skogen var uthogd, men kunne likevel gi tømmer både til gårdens behov og til salg, og både der og «i særdeleshet i denne gårds engejord - var det - en stor mengde av alle sorter løvtrær, hvorav eieren i knappe forår har fornøden løning og skanning til kreaturene og er ikke av liten nytte». Taksten ble 1400 dlr. Per solgte i 1789 for 1295 dlr. til XIII) oberst Carl Alexander Stricker, som i 1792 solgte videre med 100 dlr. fortjeneste til XIV) Per Nilsen fra Modum, som tok pantelån på 998 dlr. Han flyttet til Nordre Eik og solgte i 1794 for 2290 dlr. til XV) Ola Nilsen fra Modum, g. m. Massi Torgersdtr. Ola solgte i 1798 fra en part på 2 lp. til Casper von Cappelen. I 1799 overdro han resten for 2799 dlr. til enka etter sagfuten Anders Nilsen Moss, XVI) Maren Kirstine Fredriksdtr. fra Hønefoss, som året etter solgte for 2700 dlr. til XVII) Casper von Cappelen, Bragnes, f. 1762, d.1823, g. m. Johanne Antoinette Dorpli, f. 1768, d. 1857.

Cappelen kjøpte i 1798 Moestues eiendommer, som besto av 10 ½ lp. av Søndre Viulstad og 3 lp. av Nordre Viulstad, et vann i Eikmarka med 4 dammer og rettighet til Svarttjernvannet. På disse eiendommene fantes det tre mindre våningshus, uthus, fosser, møllebruk, sag og atskillig skog. Det hele ble taksert for 5890 dlr. i 1796, men skjøtet lød på 4500 dlr. Samme året kjøpte han en part på 2 lp. av Nordre Viulstad og dessuten plassene Materud og Haugen, skyld 112 lp., for 699 dlr. av Fingar Tostensen på Søndre Viulstad. Etter kjøpet i 1800 eidde Cappelen hele Nordre Viulstad og omtrent halve Søndre Viulstad; av den siste gården kjøpte han i 1809 også bruk II av skyld 12 lp. med bygsel over 212 lp. mer. Dessuten kjøpte han i 1802 en tredjepart av Vestre Sandåker og omtrent halvparten av Hval. Han skaffet seg ved avtaler rettigheter til vann, demninger og veier, og bygde opp en større bedrift her (se bygdehistorien). På de bruka som ble slått sammen, fantes det mange hus, og Cappelen satte opp fler, så det ville føre for vidt å nevne alle. Men det må nevnes at han i 1802 til eget bruk hadde satt opp en 12-laftet tømret bygning med forsval, to stuer, kammer og kjøkken. 1 1806 hade han bygd på en etasje, nå var det to stuer, tre kammere og en forstue her, og i annen etasje skulle det bli en stor sal og to mindre rom. Bygningen var på langt nær ferdig. Ved siden av den var det bygd til en sidebygning med kjøkken og et rom i 1. etasje, og i 2. etasje skulle det bli tre rom. Begge husa står der den dag i dag. I 1807 ga Cappelen bort den største av de gamle våningshusa på Nordre Viulstad til skolehus. Huset var gammelt og dårlig, og hadde knapt tålt den flytningen som var planlagt, og giveren bestemte kort etter at den skulle bli stående (se bygdehistorien).

I 1825 solgte Cappelens enke for 14000 spd. til XVIII) Joh. H. C. Grauer, Bragnes. Han fikk kongeskjøte på 3 ¾ lp. i Haug for 400 spd.

 

Hovedbygningen i Viulstaddalen, bygd av v. Cappelen i åra fra 1802 og utover.

 

i 1831. I 1838 solgte han for 19620 spd. til XIX) kjøpmann Jørgen Christiansen, Larvik. Han forbeholdt seg klesfabrikken, som skulle flyttes, og solgte i 1865 jordeiendommene, møller, fosser, hus og besetning på 32 kuer og 7 hester for 21000 spd. til XX) Kristen Olsen, f. 1821, g. m. Marte Knutsdtr., f. 1823 i Ål. Barn: Ola, Adolf, Kristian, Gustav, Regine, Anne. Han utstedte pantobligasjon for hele kjøpesummen. Gården gikk visstnok seinere tilbake til selgeren. I 1870-åra ble den store eiendommen delt i tre deler, samtidig som en del småparter ble skilt ut. Christiansen solgte i 1872 fra bnr. 3 av skyld 11 dlr. 1 ort 10 skil., som ble lagt til Grette. Resten ble i 1872 delt mellom to brødre: XXI a) Hans Larsen Eik fra Sylling, f. 1825, g. m. Maren Dorthea Hilsen, f. 1825 på Hegg. Barn: Lars. XXI b) Andreas Larsen Eik, f. 1831. Enka etter Hans solgte i 1880 til XXII) Guttorm Aasenius Gilhuus, f. 1851, d. 1900, g. m. Cecilie Katrine Holtsmark, f. 1855, d. 1901. Barn: Anna, Aksel, Olaf. Så ble gården overtatt av: XXIII a) Aksel Gilhuus, f. 1885, g. m. Agnes Lorentze Gilhuus, f. 1893. Barn: Cecilie Kathrine (g. m. Kristian Hedenskjold Heen), Aase Johanne (g. m. Simen Loe, Hokksund), Aagot Louise (g. m. kjøpmann Hans Laache), Adolf Johan (g. m. Liv Woll). XXIII b) Anna Gilhuus, f. 1882, g. m. Lars Skarstad, f. 1875. Gilhuus og Skarstad brukte gården sammen til 1916. Da overtok Skarstad en del som ble skilt ut, mens Gilhuus beholdt hovedbølet.

 

ØSTVOLL OG STENSET

Den delen som ble frasolgt Nordre Viulstad i 1872, ble lagt til Grette, men i 1926 ble mesteparten skilt fra Grette igjen og overtatt av 1) Ragna Østvoll, født Sørnes, f. 1890, enke etter Olav østvoll, f. 1877, d. 1919. Fru Østvoll satt før med Stenset av Sandåker, og slo nå de to bruka sammen. I 1951 overdro hun til sønnene: 2 a) Knut Østvoll, f. 1913, g. m. Astrid Mikkelsen fra Gjøvik, f. 1907. Barn: Kari, Tore, Jørn. 2 b) Erling Østvoll. f. 1916, g. m. Ellen Lundheim, f. 1916. Barn: Brita, Randi, Jorun.

 

DALEN. BNR. 8, 31, 35 m. fl.

I 1890 ble det utstedt skjøte på vegne av Andreas Larsen Eik på bnr. 8 for 4.750 kr. til 1) ingeniør Julius Haug. I 1895 fikk han skjøte fra G. Gilhuus på bnr. 31 for 1.000 kr., og i 1898 fikk han skjøte også på bnr. 35 for 3.400 kr. Han utstedte i 1906 skjøte på bnr. 31 og på bnr. 45, som var utskilt fra bnr. 35, for 5.500 kr. til 2) møller Petter Paulsen, f. 1866, g. m. Anna Kristine Wassum, f. 1866, begge fra Frogn. I 1916 fikk Paulsen skjøte av Haug også på bnr. 8 og 35. 1 1929 overlot han gården til sønnen 3) Otto Paulsen, f. 1899, g. m. Walborg Quinnie. Barn: Petter Otto.

 

Brukere på Søndre Viulstad.

Tor nevnes 1528. 1) Klemet, br. seinest 1593-1617. II) Jens Madsen, tingskriver, br. 1619-1635. III) Ola, br. 1636-1659, g. m. Barbro. Ola betalte i 1635/36 sikten for å ha «tilfordristet seg å bruke ulovlig kjøpmannskap». Sønnen Hans nevnes. Seinest 1664 overtok IV) Torkjel Sørensen fra Mellom-Lian, f. ca. 1635, d. 1709. Han giftet seg for annen gang 1696 med Mari Kristendtr., som han i 1699 innsatte til enearving. Ola Persen Huseby hadde betalt ham 2 dlr. for å bli medeier i kverna hans, og hadde etter det fri maling. I 1677 gjorde Olas arving Nils Buttedal krav på del i kverna, og fikk sitt krav godkjent av retten. Torkjel fikk i 1690 «bevilgningsseddel» på plassen Skjerpa, sikkert som et slags føderåd. For den følgende tida er opplysningene mangelfulle, men det ser ut til at eieren V) oberstløytnant Nicolai Sibbern brukte gården som avlsgård fra omkring 1690 til han solgte den i 1708. Ved salget ble gården delt.

 

DET NORDRE BRUKET, BRUK I

ble solgt til Gregers Kristoffersen Stoppen og overtatt av hans sønn 1) Ambrosius Gregersen, f. 1683, d. 1764. Hans første hustru hette Ingeborg Hansdtr., d.1724. Barn: Gregers (til Eikeberg), Hans, Kristoffer, Kirsten (g. m. Hans Henriksen Schrøder). Ved skiftet etter Ingeborg 1724 var bruttoformuen 520 dlr. og nettoformuen 380 dlr. Besetningen besto av 2 hester, 15 storfe, 16 sauer, 8 griser. Sølvtøyet, et par begere, et par krus med sølvlokk og noen skjeer, ble taksert for 36 dlr. Så giftet han seg med Ingeborg Eriksdtr., d. 1729. Tredje gangen giftet han seg med Ragne Rasmusdtr. (Egge?), d. 1742. Barn: Rasmus (til Egge), Ingeborg (g. m. Hans Håkensen Stryken, Eiker), Erik, Svend. Hans fjerde hustru hette Johanne Samuelsdtr. Heide, (enke etter Hågen Otto Grønvold), d. 1751, og hans femte og siste hustru var Mari Jensdtr., som overlevde ham. Barn: Johan og Anne Marie. - Ambrosius Vivelstad var lensmann i Lier. Han arvet halvparten i bruk I etter faren og kjøpte den andre halvparten av broren 1713. I 1728 tok han pantelån på 200 dlr., og økte det til 250 dlr. i 1735. Fra 1730 til 1747 satt han også med halvparten av bruk II. Det ser ut til at skiftene etter de mange konene tok på hans økonomi, og da han forlangte frivillig skifte 1764, utgjorde boets aktiva 71 dlr., men gjelda var 8 dlr. større. Ambrosius hadde tatt føderåd for seg og kona hos sønnen 2) Rasmus Ambrosiusen, f. 1734, g. m. Ambjørg Asbjørnsdtr. Barn: Hans, Ragne. Han tok pantelån på 400 dlr. i 1760. Tre år seinere solgte han for 1088 dlr. til 3) Hans Reiersera. Det første året etter handelen hadde selgeren rett til å bruke halvparten av husa, bl. a. halve kjøkkenet. Rasmus og Hans beskyldte hverandre gjensidig for høytyveri. I den forbindelse kom det fram at budeia ikke holdt krøttera i bedre stand enn at de måtte ha hjelp når de skulle reise seg, men vitnene kunne ikke si om det skyldtes for dårlig stell eller mangel på for og vann. I 1765 ble gården tatt på odel av Gregers Ambrosiusen Eikeberg på vegne av sønnen Ambrosius, men kort etter solgte han for 1375 dlr. til 4) Gulbrand Eriksen Stoppen, trolig gift 1. gang med Live Larsdtr. Drag, f. 1692, d. 1772 (?), og 2. gang med Sigrid Jørgensdtr. fra Strømsø. Barn: Live. Gulbrand tok pantelån på 900 dlr. Han krevde straks takst her. Av hus fantes det en forfallen stuebygning med stue, kjøkken og sval i 1. etasje og sal, loft og dessuten «commoditet» (do) i 2. etasje. Aboten ble satt til 102 dlr. En nesten ny kårbygning hadde stue og bryggerhus i 1. etasje og et rom i 2. etasje. Videre fantes det kornbu, et gammelt forfallent fjøs, stall, svinehus, låve med to lader, halvparten i en kjone og en utenglåve på Dambråtan. Alle uthusa var forfalne, og det var også møllebruket, som Gulbrand eidde halvparten i. Likeså eidde han halvparten i husa på plassen Dalen, og fjerdeparten i husa på plassen Hølet. Det var frukthage til gården. Aboten ble taksert til 344 dlr. Gulbrand erklærte at han ville rydde vekk småskogen på Haug og Skjerpa. I 1778 slo panthaveren Christian Klein gården til auksjon, og skjøte ble utstedt for 1060 dlr. til Ola Erlandsen Meren. Gulbrand flyttet til Nord-Eik som forpakter. Derpå ble bruket delt.

 

BRUK I a

ble solgt for 650 dlr. til 1) Jon Bjørnsen, Sigdal, g.m. Helga Rasmusdtr. Av barn nevnes Gjertrud, Kari, Helle, Lars. Noen jordstykker og en damstø under bruk 1 a og b ble skyldsatt 1784 for 3 lp. og overdratt for 250 dlr. til madame Hierm på Linnesvollen; parten fulgte seinere bruk I b da hun også kjøpte det. Jon solgte for 700 dlr. til 2) Nils Olsen Hval, f. 1747, d. 1819, g. m. Ingeborg Fingarsdtr., f. 1742, d.1787. Barn: Ola, Massi, Åse, Anne. Nils giftet seg annen gang med Katrine Hansdtr. Flåtan, f. 1743, d. 1817. En takst i 1790 viste at husa nå var i god forfatning. Stuebygningen hadde 5 rom, og ellers fantes det lade, låve, stall og fjøs. Jordveien var av «temmelig vidde og i veldyrket stand». Den kunne fø 6-7 krøtter og 2 hester. Utsæden ble satt til 10-12 tønner. I skogen kunne det hogges 2-3 tylfter bjelker årlig, og det var dessuten nok til hustømmer, brensel og gjerdefang. Taksten ble 900 dlr. Nils hadde pantelån på 120 dlr. fra 1788, og økte det til 250 dlr. I 1794 solgte han fra ½ lp., Dambråtan, til Anders Jakobsen. Ved skiftet i 1821 ble gården utlagt til sønnen 3) Ola Nilsen, f. 1785, d. 1864, g. m. Olea Andersdtr. Dambråtan (Viulstad), f. 1792, d. 1844. Barn: Nils, Johan. Ola fikk kongeskjøte på ¼ lp. i Haug for 200 spd. 1831. I 1863 tok han føderåd hos sønnen 4) Nils Olsen, f. 1824, g. m. Karen Matea Mikkelsdtr. Flåtan, f. 1828. Barn: Ola, Mikkel, Elsine, Ovidie, Johan, Kristian. I 1884 ble det utstedt auksjonsskjøte til 5) Andreas Jørgensen Skaugen, som i 1891 solgte til 6) Martin Sørensen Rivelsrud. Han overdro to år seinere for 7.300 kr. til norsk-amerikaneren 7) Johannes T. Ivesdal, f. 1848, g. m. Ingeborg Jørgensdtr. Eikeland, f. 1848, d. 1899, begge fra Bjerkreim. Barn: Tollef, Ingrid, Peder, Thor. Johannes tok i 1923 livøre hos sønnen 8) Tollef J. Ivesdal, f. 1877 i Pigeoncreek, g. m. Else Røisland fra Bjerkreim. Barn: Ingeborg, Johan, Torkel, Sigurd, Peder, Sigrid, Bjarne, Ragnhild. Han overdro i 1948 til sønnen 9) Peder Ivesdal, f. 1911, g. m. Levie Olsen, f. 1913 i Lofoten. Barn: Tor Leonard. De bruker gården nå, og driver først og fremst med frukt og bærdyrking.

 

BRUK I b

ble i 1779 solgt for 650 dlr. til 1) Torger Narvesen, Sigdal, og han overdro året etter for 630 dlr. til 2) Per Eriksen, Modum, som tok pantelån på 450 dlr. I 1782 ble gården solgt ved tvangsauksjon for 702 dlr. til 3) Ola Andersen Enger, som pantsatte gården for 400 dlr. I 1785 ble det utstedt skjøte for 551 dlr. til 4) madame Hierm på Linnesvollen, som året før hadde ervervet en part på 3 lp. i Søndre Viulstad og i 1782 en lignende part av Nordre Viulstad. Dette pantsatte hun for 500 dlr. i 1787, og solgte det i 1789 sammen med andre eiendommer til 5) kjøpmann Ole Holter, Bragnes, som i 1790 overdro til 6) rådmann Jens Moestue. Da han i 1798 solgte til Cappelen, ble bruket lagt inn under Nordre Viulstad.

 

DET SØNDRE BRUKET, BRUK II

ble i 1708 overdratt til 1) Per Alfsen Mjøsund, d. 1717, g. m. Berte Persdtr., d. 1728. Etter at Per var død, kom naboen Ambrosius med et par «buteljer» brennevin og skjenket enka; da hun var sanseløs av beruselse, fikk han løfte av henne om at han skulle overta bruket når hun døde. Seinere ville hun ikke oppfylle løftet, og Ambrosius stevnet henne da for retten, men der ble hans framgangsmåte fordømt på det sterkeste. Enka giftet seg i 1722 med 2) Ola Kristoffersen Kjelstad, f. 1675, d. 1738. Han giftet seg annen gang med Kari Andersdtr., f. 1691, d. 1766. Barn: Berte. Ola beholdt bare halvparten av bruket da hans første kone døde; resten ble overdratt til Ambrosius Vivelstad i 1730, men parten kom tilbake til bruket igjen da Ambrosius i 1747 solgte den for 256 dlr. til Karis annen mann 3) Bent Ellensen, f. 1694, d. 1761, br. 1738-63. Han mottok «forstrekningskorn» for 1 ¼ dlr. 1742-43. Bent og Kari brukte fra omkring 1750 sammen med hennes svigersønn 3 b) Kristen Rasmussen Lian, g. m. Berte Olsdtr., f. 1732. Barn: Ola, Rasmus, Marte, Anne, Bent. Bent solgte i 1764 sin halvpart for 850 dlr. til 4 a) Christian Georgius Schwencke, Bragnes, som straks tok pantelån på 600 dlr. Kristen Rasmussen flyttet til Overn og solgte i 1763 sin halvpart for 700 dlr. til 4 b) sersjant Per Andersen, som straks tok pantelån på 300 dlr. Schwencke fikk i 1769 skjøte på denne halvparten for 1000 dlr. og pantsatte den for 700 dlr. I forbindelse med skiftet etter Schwencke ble det takst i 1773. Av hus fantes det en stuebygning med stue, kjøkken og overværelser, og en bygning med stue og avpanelt kjøkken. Videre var det låve med to lader og to skykuer, stall, fjøs til 14 kuer og halvparten i en kjone. Fjerdeparten av plassen Hølet hørte til gården, som dessuten hadde andel i kvernbruket. Skogen var uthogd og gjerdene forfalne. Taksten ble 1200 dlr., men ved auksjonen gikk tilslaget for 1500 dlr. til 5) Jens Munch, Bragnes. Da kvernbruket var tatt av flommen 1773, fraskrev han seg retten til det til fordel for Gulbrand Eriksen på bruk I mot å få frimaling av det kornet han trengte til husbruk. I 1775 solgte han for 1496 dlr. til 6) Kristen Larsen Øhrn, som ga selgeren pantobligasjon på 1443 dlr. I 1778 krevde Munch at summen skulle betales, og da Kristen ikke greidde det, tok Munch gården igjen. Han solgte i 1782 for 1300 dlr. til 7) Fingar Tostensen, f. ca. 1744, d. 1828, g. m. Berit Larsdtr. Barn: Lars, Tosten, Helge. Ved skiftet etter Berit 1790 var bruttoformuen 1260 dlr., hvorav verdien av gården utgjorde 1100 dlr. og løsdret 160 dlr. Nettoformuen utgjorde 300 dlr. Fingar giftet seg så med Maren Hansdtr. Sandåker, f. ca. 1762, d. 1831. Han tok pantelån på 650 dlr. 1782. I 1788 solgte han fra Damhagan, 1 ½ lp., for 198 dlr. til Anders Jakobsen. Størsteparten av bruket med hus og hage, 8 ½ lp., solgte han i 1790. I 1793 solgte han 3 ½ lp. for 700 dlr. til Herbrand Kittelsen Eik, men det kom inn under dette bruket igjen 1802. Det siste Fingar hadde, Materud og Haugen, solgte han til Cappelen for 699 dlr. 1798. Seinere flyttet han til Lund på Haugerud. 8) Prokurator Christen Alfsen, f. 1753 (?), fikk skjøte på hovedparten, 8 ½ lp. for 740 dlr. 1790. Han tok pantelån på 600 dlr. og økte det til 1060 dlr. 1799. Alfsen var gift med Karen Skores, f. ca. 1771. Barn: Skores, Ane Kirstine, Ole. Alfsen fikk i 1802 skjøte på de 3 ½ lp., som var skilt ut 1793, for 810 dlr., og to år seinere solgte han alt for 2700 dlr. til 9) Simen Pålsen Haskoll, som straks tok pantelån på 500 dlr. og fordoblet det i 1808. Da han året etter solgte for 3000 dlr. til Cappelen, ble bruket slått sammen med Nordre Viulstad.

 

DAMBRÅTAN

1) Anders Jakobsen, f. ca. 1768, d. 1744, kjøpte i 1788 Damhagan, 1 ½ lp., fra bruk II på Søndre Viulstad for 198 dlr., og i 1794 kjøpte han Dambråtan, ½ lp., fra bruk I a på Søndre Viulstad for 98 dlr. Han var gift med Kirsti Andersdtr., f. 1766, d. 1841. Barn: Olea (g. m. Tosten Iversen), Helene Karine, Olea (!) (g. m. Ola Nilsen Viulstad), Hans, Anders, Jens, Kirstine (g. m. Jakob Larsen, Bragnes), Maren (g. m. Kristen Hansen, Viulstad-eie). I 1842 tok Anders levebrød hos sønnen 2) Hans Andersen, f. 1794, som året etter solgte for 500 spd. til broren 3) Jens Andersen, f. 1804, og han overdro i 1847 for 700 spd. til 4) Kristoffer Nilsen Gåserud fra Modum, f. 1805, d. 1877, g. m. Anne Johannesdtr., f. 1806, d. 1850. Annen gang giftet han seg med Karen Johannesdtr. Dauerud, f. 1811, d. 1872. I 1874 tok Kristoffer føderåd hos 5) Henrik Bentsen, f. 1839, g. m. Hanna Jørgine Eriksdtr., f. 1842. Barn: Lovise, Erik, Karen, Bent, Johan. Det er trolig at de brukte gården ei tid selv om de straks utstedte skjøte for 2.800 kr. til 6) Ola Andersen Myrås. Han solgte i 1880 til 7) Anders Nilsen, som overdro i 1884 til svigersønnen 8) typograf Nils Julius Larsen, g. m. Nikoline Andersdtr. I 1896 solgte han for 3.500 kr. til 9) Tønnes Olsen Laxesvele fra Bjerkreim, f. 1856, d. 1947, g. m. Inger Fanuelsen, f. 1861, d. 1940. Barn: Jørgine, Olav, Gurine, Fredrik, Alfred, Torleiv, Sigurd, Ivar. De satte opp uthus i 1919 og hovedbygning 1935. Tønnes Olsen utstedte i 1935 skjøte til 10) søsknene Svele, som bruker gården nå.

 

STORHAUG. BNR. 28.

Dette bruket ble skyldsatt fra bnr. 22 i 1891, og overdratt til 1) Nils A. Maudal, f. ca. 1837, g. m. Berte Helene Ivarsdtr., f. ca. 1839, d. 1905, begge fra Bjerkreim. 2) Ivar N. Maudal, f. 1870, g. m. Karen Johanne Gabrielsdtr., f. 1877, fikk skjøte i 1918. Så ble gården overtatt av 3) Selmer Maudal, g. m. Lovise Larsen, som i 1932 overlot til sønnen 4) Leif Maudal, f. 1907, g. m. Karen Ashjem, Annebu. Barn: Aud, Marit.

 

Husmenn.

Skjerpa.

Jakob, f. ca. 1595, nevnes her i 1660-åra. Simen nevnes 1674. Av barn nevnes Ingeborg (g. m. Lars Tommesen Hval).

I 1760-åra nevnes Kristoffer Nilsen som husmann under Søndre Viulstad, og på Nordre Viulstad var det samtidig en husmann ved navn Kristoffer Knutsen, g. m. Marte, f. 1684, d. 1764.

Materud.

Den første husmannen her var Hans Gulbrandsen, f. 1749, g. m. Barbro Andersdtr., f. 1745. Barn: Kari, Guro, Knut, Gulbrand. Da de fikk brev på plassen 1781, var den ikke ryddet og det fantes ikke hus. Avgiften var 2 dlr. årlig, og Hans skulle arbeide på gården når han ble tilsagt. Ved skiftet etter Barbro 1803 var bruttoformuen 127 dlr. og nettoformuen 96 dlr. Husa ble solgt på auksjon for 70 dlr. - I 1860-70-åra ble plassen brukt av Hans Kristiansen, f. ca. 1817, g. m. Guri Tollefsdtr., f. ca. 1818 i Gol. Barn: Anders, Oluf, Jørgen, Kristen, Mari, Hans, Bolette.

Bråtan

under Søndre Viulstad ble i 1812 festet bort til Nils Kristensen på livstid.

Hølet

ble i 1828 bygslet bort til Hans Toresen. 1 1865 hette husmannen her Ola Olsen, f. 1828 i Telemark, g. m. Inger Larsdtr., f. 1828 i Sandsvær. Barn: Olava, Lars, Martin, Ingeborg Marie, Torvald.

Gårdsregister

Innhold