Eiere.
I 1393 solgte Tora Togjulsdtr. 2 øyresbol i Stymbugard (Stymbugard) for
4 kyrlag til bisp Øystein. Bispen ervervet også gods i gården ved
makeskifte mot «Liosponsrud» (ukjent gård) og ved gave fra sira Hongeir
(en prest). Dermed eide han tilsammen 3 markebol eller 24 øyresbol, dvs.
hele Stymbugard. Dette ble overdradd til Halvardsalteret, som før 1400
overdro det til Korsbrødrenes kommune. Etter reformasjonen ble denne
parten, som i 1595 og senere skyldte 1 skpd., kanonigods, og fulgte
kanselliskriver Karsten Vogt i 1595, Laurids Hansen i Oslo i 1617, Johan
Garmann d.y. i Oslo i 1647, Bremers kanoni i 1660, Lars Larsens kanoni i
1672 og Jørgen Larsen på Hanen i Norderhov fra 1686. I 1687 ble Vestre
Sylling delt, og det ble da slått fast at kanoniparten var den østre
halvdelen av gården, dvs. bruk II. I 1706 solgte Otte von Cappelen til Hans
Hansen Horn, og i 1722 ble det utstedt skjøte til Christen Andersen, som
tok denne delen i bruk.
Resten av Vestre Sylling (det opprinnelige Nordre Sylling), 1 skpd., var
bondegods og tilhørte i 1617 visstnok Gulbrand Askestad i Røyken; i 1647
Even Kjekstad i Røyken og i 1660-åra hans arvinger. Svigersønnen Auen
Jonsen Tordenstjerne på Gullaug føres opp som eneeier fra 1672. I 1686
kjøpte han odelsretten av Amund Gilhus, og samme året makeskiftet han
parten, til Halvor Stensen Hørte. I 1687 ble gården delt i to like store
bruk. Bondeparten skulle være den vestlige del av gården, dvs. bruk I. I
1699 solgte Halvor Hørte sitt gods i Sylling til svogeren Hans Hansen Horn,
som i 1720 utstedte skjøte til den forrige eierens sønn Sten Halvorsen.
Han tok noen år senere gården i bruk.
Brukere.
Bjørn eller Gunner var bruker i 1528. I 1593/94 nevnes Peder. I 1604
nevnes Daniel. I) Asle Pedersen (sønn av den tidligere brukeren Peder), br.
senest 1612-1640. Han var gift med Gyri. Barn: Peder, Jon, Ragne (g.m.
Christoffer Rasmussen Valstad). Enka fortsatte som bruker etter mannens
død, hun nevnes til 1659. Så overtok sønnen II) Peder Aslesen, f. ca.
1615, trolig bruker til begynnelsen av 1670-åra. Fra 1672 nevnes IIIa) Asle
Olsen Solberg, f. ca. 1638, d. 1693, g.m. Ingeborg Andersdtr., f. ca. 1650,
d. 1731. Barn: Jens, Ole (til Kornerud), Kari (g.m. I Hans Andersen Sylling;
g.m. II Hans Tronsen), Mari (g.m. Simon Toresen Brevik - til Gampedalen u.
Kirkerud). Asle brukte visstnok gården sammen med ovennevnte Peder Aslesen
en kort tid, men da denne sluttet, overtok IIIb) Ansten Amundsen, nevnt
mellom 1673 og 1677. Han var gift med Åse Hansdtr. Solberg. De fikk ett
barn mens de bodde på Sylling. Deretter brukte Asle Olsen gården alene i
en del år, trolig inntil 1687 da den ble delt i to like store deler (se
ovenfor).
Bruk I.
Den vestlige halvparten av gården brukte Asle Olsen inntil han døde i
1693. Samme året giftet enka seg med Mikkel Helgesen Renskog, f. ca. 1663,
d. 1742. Barn: Anne (g.m. Erik Larsen Borkebu, Modum), Gyri (g.m. Knut
Fjulsrud (Hole?)). Mikkel og enka på Solberg nektet i 1713 å skysse
kapellan Michael Sverdrup til Sylling kirke. De mente at bøndene i
hovedsognet også skulle være med å skysse prestene til annekskirken. Men
retten påla dem en bot på 2 dlr. hver. Dessuten måtte de begge ut med 2
ort til kapellanen, til dekning av hans skyssutgifter, og 1 dlr. i
saksomkostninger. Mikkel drev bruket til ca. 1725, da det ble overtatt av
eieren 2) Sten Halvorsen Hørte, f.1696, d. 1748, g.m. Marte Christensdtr. I
1724 og 1725 var det rettssaker angående grensa mellom de to brukene på
Vestre Sylling (se ovenfor). Eiendommen ble i 1748 utlagt til Stens svoger
Lars Svennen Røyne, som straks solgte for 600 dlr. til 3) Peder Eriksen
Olbsal (se Søndre Røyne). Han solgte samme året fra husmannsplassen Myra.
Peder lånte 240 dlr. I 1751 makeskiftethan bruket mot Søndre Røyne til
den forrige eieren 4) Lars Svensen Røyne, f. 1701 på Østre Sylling, d.
1795, g.m. enka Ambjørg Halvorsdtr. Røyne (tidligere gift med Didrik
Andersen Røyne), f. 1694 på Hørte, d. 1785. Barn: Sven, Didrik (til
Østre Sylling), Helle (g.m. Sven Pedersen Gunnerud). Han tok i 1753
pantelån på 290 dlr. I 1760 krevde Lars takst. Det opplyses at
stuebygningen, bryggerhuset, vedskurene og melkebua var strøket med i en
brann 5 uker før jul i 1751, før Lars hadde flyttet hit. Brannen hadde
oppstått i bryggerhuset da den forrige eieren holdt på med brygginga. Lars
måtte bygge opp igjen husene på nye tomter og samtidig flytte uthusene.
Dette kostet mye, og han ville derfor ha takst som bevis. Den nye
stuebygningen inneholdt stue, kjøkken og kammer i første etasje, 2 kammer
ovenpå, kjeller og endelig sval av tømmer og bord utenfor. Tømmeret var
kjøpt fra fremmede skoger. Taksten, som ikke inkluderte 3 jernkakkelovner,
ble satt til 146 dlr. De andre nye bygningene var bryggerhus med kove,
skorstein, bakerovn og never- og torvtak (46 dlr.), vedskuer med hontak (8
dlr.), privet (3 dlr.) og 5 hon- og spontekte skikuer av tømmer ved låven
og ladene. De gamle uthusene som var flyttet fra de gamle tomtene, som var
naboens grunn, bestod bl.a. av treskelåve og 2 lader, stall med trev eller
høylaft og kjørelåve og saue- og svinehus. Disse husene befant seg under
ett tak som var belagt med spon, og flytting og forbedring ble taksert til
80 dlr. De andre bygningene som ble flyttet og forbedret, var et fjøs med
høyloft og båsrom til 18 kuer, ei stolpebu, et linhus og ei kjone. Taksten
for disse ble 30 dlr. Det var foretatt reparasjoner på utengladene
Almedalladen og Kelteladen til en verdi av 4 dlr. Det ville koste 3 dlr. å
reparere Nordengladen. Lars hadde ryddet åkerland til 5 tønners utsæd av
øde mark. Dessuten hadde han ryddet en del eng for stubber og trær, og
lagt ut til åker. Den samlede åbot beløp seg til 393 dlr. Lars solgte i
1760 halvparten av bruket for 250 dlr. til sønnen 5) Sven Larsen, f. 1729,
d. 1802, g.m. Ingeborg Pedersdtr. Gunnerud, f. 1732, d. 1822. De hadde tre
døtre, men alle døde som spebarn. Sven fikk skjøte på resten av gården
i 1762, og lånte da 50 dlr. med pant i et innhegnet jordstykke kalt
Kirkeløkka. Han forpliktet seg til å gi foreldrene 5 dlr. årlig og fritt
opphold. Hvis de gamle skulle ønske å stelle for seg selv, skulle de ha en
hel del varer. Dessuten skulle Sven betale sin bror Didrik 120 dlr., sin
søster Helle 60 dlr. og sin halvbror Peder Didriksen på Bragernes 60 dlr.
I 1802 utstedte han skjøte for 1000 dlr. til brorsønnen 6) Sven Didriksen,
f. 1774, d. 1856, g.m. enka Kirsti Jonsdtr. Sylling (datter av vaktmester
Jon Rasmussen Rød og hustru Eli Pedersdtr., f. Gunnerud), f. 1778,d. 1842.
Barn: Jon, Sven (til Sørsdal), Eli (g.m. Ole Hansen Toverud), Ingeborg
Kirstine (g.m. I Amund Hansen Torsrud; g.m. II Nils Olsen Opsal), Hans,
Didrik, Ole (til Overn). Kirsti Jonsdtr. hadde tidligere vært gift med
Svens bror Anders, og hadde med ham sønnen Jon. I skjøtet på gården
heter det at selgeren skulle få bruke den så lenge han ville. Først når
Sven Didriksen overtok, skulle han utrede kjøpesummen. I 1802 måtte han ut
med 1600 dlr. for odelsretten til sin far, og et par år senere matte han
kjøpe odelsretten for 1399 dlr. av broren Lars på Østre Sylling. Ifølge
en kontrakt av 1805 skulle Lars Didriksen ha rett til å lauve og ta
tollebar på brorens eiendom. Sven overtok bruket i 1807, da han fikk
skjøte på løsøre for 600 dlr. Han gav da enka etter sin onkel
levebrødskontrakt. I 1834 nevnes et 1.-prior. pantelån på 500 spd.
Sønnene Hans og Didrik fikk i 1843 skjøte på hver sin halvpart av bruket.
Skylddelingen fant sted i 1850.
Bruk I, bnr. 1.
I 1843 ble det gitt skjøte for 900 spd. og livøre til 1) Hans Svensen,
f. 1817, d. 1894, g.m. Anne Marie Tronsdtr. Enger, f. 1827 på Brevik, d.
1898. Barn: Svend, Karen (g.m. Hans Jonsen Kornerud), Randi (g.m. Tron
Narvesen Enger), Tron, Kristoffer (til Nittedal og Hønefoss, g.m. Anne
Marie Andersdtr. Enger), Katrine (g.m. Karl Julius Amundsen Asdøl). I 1865
tok han pantelån på 500 sed. Så overtok sønnen 2) Svend Hansen Sylling,
f. 1848, d. 1934, g.m. Anette Amundsdtr. Opsal, f. 1851 på Asdøl, d. 1921.
Barn:, Hans, Amund (til Øksne), Olaf (forretningsmann,
Nakkerud), Kristine Johanne, Anne Marie (g.m. Jørgen Gurandsrud), Karl (til
Ulland i Ø.Eiker), Anna (g.m. Toralf Swang). Tidligere hadde han drevet
bnr. I på Nedre Opsal, som hans kone eide, og bnr. 2 på Asdøl. Han
overtak også Svarteberg, gnr. 179, etter sine foreldre. Skjøte på bnr. 1
på Vestre Sylling fikk han av sine medarvinger først i 1920. Året etter
fikk han auksjonsskjøte på Svarteberg. Sylling og Svarteberg ble i 1928
overtatt av sønnen 3) Hans S. Sylling, som hadde kjøpt bnr. 1 på Østre
Solberg i 1905 (se Solberg). I 1937 solgte han Solberg til sønnen Ole H.
Sylling. Sylling med Svarteberg overdro han i 1949 til sønnen 4) Svend H.
Sylling, f. 1908, g.m. Linda Christiansen, f. 1913 i Vang, Hedmark. Barn:
Hans Erik. Han kjøpte et skogstykke av Sørsdal, gnr. 135, bnr. 13, i 1953.
Denne skogen holdt han igjen da han i 1972 solgte til sønnen 5) Hans Erik
Sylling, f. 1950, g.m. Elin Gulbiksen, f. 1950. Barn: Karina.
Bruk Ib, bnr. 2.
I 1843 solgte Sven Didriksen halvparten av bruk I for 900 sod. til
sønnen 1) Didrik Svensen, f. 1819, g.m. Anne Marie Christensdtr. Enger, f.
1820, d. 1897. Barn: Sven, Christen (til Chicago), Karl. Innen 1900 overtok
sønnene 2a) Sven D. Sylling, f. 1850, d. 1919, ugift, og 2b) Karl D.
Sylling, f. 1862, d. 1948, g.m. Anette Paulsdtr. Hørte, f. 1866, d. 1948.
Barn: Didrik (til Chicago), Paul, Alf (forpakter av Nesøen hovedgård,
senere forpakter av Fusdal i Asker), Marie Lovise (g.m. Hans Toverud),
Sverre (forpakter av Saue, senere forpakter av Søndre Renskog). Karl
Sylling hadde i 1892 kjøpt Gampedalenga, gnr. 177, bnr. 5. Han ble eneeier
av bnr. 2 på Vestre Sylling i 1919. I 1936 kjøpte han Nordenga, gnr. 175,
bnr. 6, Enga, gnr. 176, bnr. 5, Dalebråtan, gnr. 178, bnr. 4, Rundbråtan,
gnr. 178, bnr. 5, og Dalebråtan, gnr. 178, bnr. 15. I 1938 overtok sønnen
3) Paul K. Sylling, f. 1900, g.m. Gudrun Sylling fra Øksne, (f. 1908. Barn:
Anne Marie. I 1974 utstedte de skjøte til datteren 4) Anne Marie Sylling,
f. 1949. Hun forpakter bort jorda.
Bruk II.
I 1687 ble den østre halvparten av gården tatt i bruk av 1) Peder
Andersen, f. omkring 1665, visstnok d. 1693. I 1725 opplyses det at Peder
hadde drevet bruket som avlsgård og ført fôret vekk. I 1693 ble det
utstedt bygselbrev til 2) Nils Nilsen Nordal, d. 1695, g.m. Årsle Bårdsdtr.
Gunnerud, f. ca. 1663, d. 1747. Årsle giftet seg i 1695 med enkemannen Hans
Christensen Kirkerud, men hun føres opp som bruker her til 1697. Så ble
bygsla overtatt av 3) Erik. Barn: Jens, Torger. I 1722 ble bruket kjøpt til
selveie av 4) skredder Christen Andersen (sønnesønn av Christen Andersen
Vestre Enger), f. 1685, d. 1756, g.m. Kirsti Pedersdtr., f. ca. 1675, d.
1762. Barn: Dorte (g.m. Jens Christoffersen Ståbekk), Marte (g.m. Anders
Svensen Sylling), Anne (g.m. Hans Hansen Kittelsrud), Anders (d. ung),
Amund. Det var rettssaker angående grensa mellom de to brukene på Vestre
Sylling i 1724 og 1725 (se ovenfor). Christen fikk forstrekningskorn for 3
½ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. I 1744 tok han
pantelån på 290 dlr. Gårdsbruket ble i 1755 overlatt til sønnen 5) Amund
Christensen, f. 1721, d. 1756, g.m. Berte Pedersdtr. Gunnerud, f. 1730, d.
1768. Barn: Anne (g.m. Nils Olsen Egge), Amund, Kristine (g.m. Hans Nilsen
Eriksrud). Før han giftet seg, hadde han datteren Kirsti med Sofie Larsdtr.
Amund skulle overta gjelda og betale sine tre søstre 45 dlr. Foreldrene
skulle ha et meget rommelig opphold, som skulle bestå av 5 dlr. pr. år i
penger, 8 tnner havre, 2 tønner blandkorn, 3 kvarter hvete, 2 kvarter rug,
3 kvarter erter, 3 tønner malt, et slaktenaut til 3-4 dlr. og 2 sauer til
slakt. Dessuten skulle Amund fø en sau og 3 kuer hvert år for de gamle,
skaffe dem fisk, salt, vann, brennevin, hest til kirken og andre steder,
husvære og endelig en kristelig begravelse. Amund døde like etter sin far
året etter, og ved skiftet var bruttoformuen 755 dlr. og nettoformuen 347
dlr. Bruket ble taksert til 400 dlr. Av husdyr var det 3 hester, 15 storfe,
9 sauer med hvert sitt lam, 5 griser, derav 1 voksen purke, og 15 gjess.
Blant løsøret var det 3 sølvskjeer med innskriften C.A.S. - K.P.D.,
verdsatt til 4 ½ dlr. Et gevær ble satt til 1 dlr. Enka giftet seg i 1757
med 6) Vern Svensen Toverud, f. 1729, d.1807. Barn: Sven (husmann på
Kulberg i 1809), Gunhild (g.m. Erik Bjertnes, Modum), Peder (innerst på
Jensvoll i 1809), Berte (g.m. Casper Larsen Solberg-eie). Så giftet han seg
med enka Mari Pedersdtr. Fjulsrud, Hole, f. ca. 1730, d. 1809. I 1758 tok
han pantelån på 190 dlr. for å kjøpe tilbake de 14 ½ lp. i gården som
ved skiftet etter Amund Christensen var blitt utlagt til panthaveren Elling
Valstad. To år senere lånte han 30 dlr. Ved skiftet etter Berte Pedersdtr.
i 1768 var bruttoformuen 645 dlr. og nettoformuen 172 dlr. Boet eide 14 ½
lp. i gården som ble verdsatt til 290 dlr. Det var løsøre for 284 dlr.
Sølvtøyet bestod av et krus med sølvlokk (8 dlr.), et staup (4 dlr.) og 5
gamle skjeer (712 dlr.). Ellers kan nevnes en brøstfeldig kopperkjel (3 dlr.),
et stort tinnfat ( ¾ dlr.) og flere småfat og tallerkner av tinn. I 1769
innfridde Vern gjelda ved å ta et pantelån på 280 dlr. Han overtok en
plass under gården i 1772, da bruket ble tatt igjen på odel for 220 dlr.
av stesønnen 7) Amund Amundsen, f. 1756, d. 1835, g.m. Ingeborg Hansdtr.
Svangstrand, f. 1760, d. 1838. Barn: Amund, Gunhild, Hans (til Høvik-eie),
Sten, Anders (til Røyne), Katrine (g.m. enkem. Rasmus Hansen Enger), Berte
(g.m. Anders Hansen Kirkerud, senere Eik). Han tok straks pantelån på 200
dlr., og økte gjelda til 300 dlr. i 1775. I 1784 ble Amund av Bragernes
byrett dømt til å betale en gjeld på 50 dlr., pluss omkostninger. Mellom
1794 og 1798 drev han gjestgiveriet Svangstrand, som hans svigerfar
tidligere hadde hatt. I 1798 utstedte han skjøte for 799 dlr. til sønnen
8) Amund Amundsen, f. 1777, d. 1835, g.m. Åse Iversdtr. (datter av Iver
Olsen og Marte Helgesdtr. Orholt i Modum), f. 1778, d. 1866. Barn: Amund,
Marte (g.m. enkem. Jon Andersen Brevik), Ingeborg (g.m. Erik Olsen Eriksrud).
Foreldrene skulle imidlertid få bruke hele gården til den ene av dem
døde. Når det skjedde, skulle sønnen overta halvparten; resten skulle han
ta i bruk når den siste av foreldrene var borte. Skulle de gamle få lyst
til å gi fra seg bruket før, skulle de bruke jordstykket Langjordet. Det
ser ut til at Amund overtok halvparten av bruket alt i 1800, da han tok
pantelån på 400 dlr. I 1835 solgte han for 1200 spd. og livøre til
sønnen 9) Amund Amundsen, f. 1804, g.m. Kari Larsdtr. Kittelsrud, f. 1806,
d. 1859. Barn: Amund, Åse Kirstine (se nedenfor), Lars, Jørgen, Karen
Dorthea (g.m. skipper Johannes Jensen, Kragerø). Amund, som
nevnes som gjestgiver på Hornstua fra 1830, gav sine foreldre brukskontrakt
på halvparten av bruket i 1835. Han flyttet til Sylling i sluttert av året
1836 eller i begynnelsen av det etterfølgende år. I 1835 lånte han 200
spd., og i 1841 nevnes et lån på 550 spd. I 1843 utstedte han så en
2.-prior. pantobligasjon på 600 spd. Amund fortsatte å låne penger i
1850-åra, og det resulterte i at det flere ganger ble tatt utlegg
eiendommen for gjeld. 1 1862 delte han bruket i tre like store deler. En
tredjepart beholdt han selv inntil videre, mens de to andre delene ble
overtatt av sønnene 10a) Amund Amundsen, f. 1833, d. 1867, og 10b) Lars
Amundsen, f. 1839. Jørgen Amundsen ble ved skiftet etter sin mor i 1864
utlagt den delen av gården hans far brukte, men den ble tatt i bruk av
svogeren 10c) Nils Jensen Dignes, f. 1833 i Modum, g.m. Åse Kirstine
Amundsdtr. Sylling, f. 1835. Barn: Karen. I 1865 utstedte de tre eierne en
pantobligasjon på 1100 spd., men alt året etter ble deres eiendom solgt
ved auksjon for 2700 spd. til Johannes Rasmussen Svang og
skolelærer Andreas Rasmussen. Dermed ble tredelingen av bruk II opphevet, i
stedet delte kjøperne det i to. Den ene halvparten fikk bnr. 3, mens resten
ble gitt bnr. 4. Bnr. 4 har siden vært brukt under Svang.
Bnr. 3.
1) lærer Andreas Rasmussen, f. 1833 på Eriksrud, d. 1878, g.m. Gunhild
Olsdtr. Tveiten, f. 1840, d. 1878. Barn: Ragnvald (prest, g.m. Anne Marie
Swang), Ole. Ved skiftet i 1879 ble eiendommen utlagt til de to sønnene,
som samme året solgte til sin tantes mann, 2) lærer Gunder Olsen, f. 1840
på plassen Enga u. Eikeberg, d. 1916, g.m. Anne Marie Olsdtr. Tveiten, f.
1845, d. 1929. Barn: Elise (se nedenfor), Olga Petronelle (g.m. Hagbart
Stampe, Skjeggerud), Olav (forretningsmann, Oslo). I 1906 utstedte han
skjøte til svigersønnen 3) Ole O. Horn, f. 1878, d. 1972, g.m. Elise
Olsen, f. 1878, d. 1951. Barn: Stine Marie (g.m. Tron Enger), Olaf,
Elisabeth. Han kjøpte til Ner Sylling (bnr. 3 på Østre Sylling) i 1913,
og i 1929 fikk han skjøte på Fagerli av Østre Solberg. Fagerli solgte han
til sønnen Olaf Horn i 1937. Sylling ble i 1959 overtatt av datteren 4)
Elisabeth Horn, f. 1918. I 1976 overtok hennes brordatters mann, 5) Ole
Andreas Myhrene, Hurum, f. 1944, g.m. Ingrid Horn, f. 1947. Barn: Simen
Andreas, Fridtjof.
Sørli, bnr. 5,
ble i 1891 utskilt fra bnr. 4 (Svangjordet) og overtatt av 1) Knut
Iversen (sønn av husmann Iver Knutsen og hustru Gunhild Larsdtr.), f. 1840
på Sylling-eie, d. 1915, g.m. Andrine Olsdtr. fra Labråtan u. Gunnerud, f.
1842 på Guransrud-eie, d. 1914. Barn: Gina Helene (g.m. tjener Sven
Larsen), Iver, Ole, Lovise (g.m. støperiformer Hans Pedersen på Asdøl),
Karl Johan, Lars Emil. Han hadde tidligere vært selveier på Kvistås av
Nordre Meren. I 1898 fikk han skjøte på Sørli. Han solgte i 1909 til
sønnen 2) Ole K. Sørli, f. 1875 på Kvistås, d. 1959, g.m. Ragna Gustava
Gulliksdtr. fra Modum, f. 1883, d. 1966. Barn: Marie (g.m. Torbjørn
Heyerdahl), Knut, Gustav, Andrine (g. m. Per Fuglerud, Røyne), Randi (g.m.
Olaf Torsrud), Johan, Ragnhild (g.m. Arne Larsen). I 1951 overtok sønnen 3)
Johan Sørli, f. 1914, d. 1963, g.m. Thora Røine, f. 1923. Barn: Thor,
Bjørg, Marit.
Husmenn.
Skuggebekk.
Mellom 1708 og 1723 nevnes Halvor Nilsen. Barn: Peder, Ingebret, Anders,
Hans, Sissel, Laug, Ellef. Det ser ut til at de som bodde her mellom 1865 og
1900 var arbeidsfolk, ikke husmannsfolk med jord.
Myra.
Fra 1737 nevnes Halvor Jonsen, f. ca. 1708, d. 1774, g.m. Eli Hansdtr.,
f. ca. 1713, d. 1787. Barn: Maren (g.m. enken. Nils Olsen Delekant,
Vefferstad), Hans, Asle (g.m. Ole Svensen Skustad). I 1748 fikk han skjøte
på plassen for 120 dlr. Inkludert i handelen var «en bakke som holder til
Kirketeien og har sin begyndelse fra Nordengen og indtil Kyllerudløkken».
Halvor skulle ha brensel og gjerdefang fra gårdens skog og dessuten beite
til 3 kuer og 1 kvige. I 1766 inngikk han en kontrakt med Sven Hansen
Sylling. Når Halvor eller kona døde, skulle den gjenlevende betale en
årlig avgift på 5 dlr. Når de begge var døde, skulle plassen falle
tilbake til gården, mot at eieren av Sylling betalte etterkommerne 120 dlr.
Husene på plassen skulle tilhøre arvingene. Så overtok sønnen Hans
Halvorsen, f. 1740, d. 1776, g.m. Mari Knutsdtr. Solberg, f. ca. 1732, d.
1809. Barn: Halvor, Ole, Eli (g.m. Jon Larsen på plassen Båshammer u.
Kirkerud). Ved skiftet etter ham i 1777 var bruttoformuen 275 dlr. og
nettoformuen 199 dlr. Husene ble taksert til 70 dlr. Stuebygningen på
plassen var 6-laftet og inneholdt stue, kjøkken og kammer. Enka giftet seg
så med Ole Johannessen, f. 1755 på Svang-eie. Barn: Hans (til Svarteberg).
Kyllerud.
Denne plassen ble en gang mellom 1756 og 1758 tatt i bruk av Ole Olsen
(bror til Jørgen Olsen Hvam-eie), f. ca. 1729 (på Ilebro u. Guransrud?),
d. 1762, g.m. Pauline Paulsdtr. Barn: Abel, Ole. Ved skiftet etter ham i
1763 var bruttoformuen 53 dlr. og nettoformuen 47 dlr. Husene her tilhørte
boet og var gamle og brøstfeldige. De ble taksert til 20 dlr. Av husdyr var
det 2 kuer, 4 sauer og 1 lam. Enka giftet seg samme året med Anders Knutsen
Solberg. Barn: Paul. Det var trolig her Knut Torkildsen, f. ca. 1762, d.
1830, bodde fra senest 1789. Han var gift med Mari Olsdtr., f. ca. 1764, d.
1840. Barn: Mari; Christoffer, Torkild, Ole (til Kirketeigen), Anders (til
Sanden av Hørte), Hans. Både Knut og Mari døde på Sylling-eie. Før 1865
overtok Torger Christoffersen, f. 1821 på Sylling-eie, d. 1893, ugift. Han
døde her som fattiglem. Det var visstnok på Kyllerud Andreas Christensen,
f. 1849 på Runsevoll u. Hørte, bodde fra senest 1871. Han var gift med
Berte Olsdtr., f. 1846 på Fuglerud-eie. Barn: Karen Johanne, Olava, Anette;
Ole, Kristen. I 1881 emigrerte de til Queensland i Australia. En gang mellom
1895 og 1900 ble plassen tatt i bruk av skogsarbeider Andreas Jørgensen, f.
1855 på Kirketeigen, g.m. Kari Evensdtr. (datter av Even Ellingsen
Solberg-eie), f. 1856. Barn: Jørgen, Ragnvald, Ingeborg, Elise. De nevnes
på Hørtebråtan i 1895. Tidligere hadde de bodd på Bekkom u. Østre
Solberg. I 1900 ble plassen solgt til Karl Andersen Teigen, som i 1911
utstedte skjøte til Thorbjørn Andreassen.
Langjaren.
Plassen ble fra senest 1790 brukt av Gulbrand Eriksen, f. ca. 1727, d.
1813 på Sylling-eie, g.m. II Marte Pedersdtr. Hvam-eie, f. ca. 1755, d.
1817 på Sylling-eie. Barn: Christen, Anders (til Båshammer u. Kirkerud).
(Se bygdehist.).
En annen plass var i 1801 bebodd av soldat Jakob Andersen, f. ca. 1775
(på Brevik-eie ?), g.m. Inger Gulbrandsdtr., f. ca. 1774. Barn: Gulbrand,
Anders. Tidligere hadde de bodd på Gunnerud-eie og Horn-eie.
Syllingbråtan.
Fra 1861 nevnes Jørgen Andersen, som senere overtok en del av
Kirketeigen (se der). Fra 1896 nevnes Kristian Olsen, f. ca. 1857, g.m.
Anette Andersdtr., f. ca. 1857. Barn: Gustav, Andreas, Anna Karoline, Karl.
De hadde tidligere bodd på Gunnerud-eie og Guransrud-eie.
Nordenga.
Fra 1864 nevnes Olaus Nilsen, f. 1823 på Haskoll-eie, d. 1908, g.m.
Maren Helene Olsdtr. Horn, f. 1822. Barn: Nikoline, Bernt, Berte Maria, Nils
(til Vestre Enger), Hans Johan, Karl. Før de kom hit, bodde de på
Guransrud-eie. Senere flyttet de til Sletta u. Vestre Enger. Det var trolig
denne plassen som i 1873 ble overtatt av Elling Olsen, f. ca. 1850 i Modum,
g.m. Grete Jørgine Christiansdtr., f. ca. 1850. Barn: Karl, Ole. De flyttet
herfra etter 1875. Plassen ble utskilt fra bnr. 2 som bnr. 6 i 1892.
På en plass under Sylling, uvisst under hvilken Sylling-gård, bodde fra
ca. 1875 Ole Pedersen, f. 1843 på Røynedokka, g.m. Larine Olsdlr., f. 1845
på Skustad. Barn: Peder, Otto, Karoline.
Gårdsregister
Innhold
