Vestre Sandåker
Gnr. 37
Vestre Sandåker var fullgård 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid; hvor stort boltallet var, kan ikke sis med sikkerhet, da skylda i tida 1612-1633 er ført opp med 35 lp., seinere med 20 lp. Sannsynligvis er det siste tallet det rette, og gården har i tilfelle vært på omkring 18 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 1 skpd. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 5 kuer, 5 sauer og 1 gris. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. Ga 1666 tiende av 20 tn. havre, 3 ¾ tn. blandkorn, 5 settinger rug, og 1690 av 12 ½ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 23. Skylda foreslått forhøyet 2 ½ lp. 1838: Nytt matr.nr. 39. Ny skyld 4 daler 4 ort 9 skil. 1865: 203 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jord, derav 31 mål på det seinere bnr. 1, 86 mål på bnr. 2 og 73 mål på bnr. 4. Lettbrukt og godt dyrket. Inntekt av elvefiske 2 spø. Havn for bnr. 2 på en elvetange, men ikke tilstrekkelig.
Offisielle oppgaver over hysdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
2 |
6 |
2 |
7 |
6 |
17 ½ |
|
1723 |
2 |
12 |
8 |
10 ½ |
31 |
||
1760 |
2 |
9 |
9 |
12 |
39 ¼ |
||
1803 |
3 |
6 |
9 |
45 |
|||
1820 |
3 |
9 |
9 |
7 ½ |
33 ¾ |
||
1865 |
2 |
15 |
8 5/8 |
75 |
Høyavling 1723 - 20 lass
- » - 1760 – 34 »
- » - 1865 - 240 skpd.
Husdyrhold og antall tønner utsæd av alle slag 1865.
Hester |
Kuer |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|||
Vestre Sandåker, bnr. 1 |
3 |
1 /8 |
1 /8 |
½ |
1 |
4 |
|
Vestre Sandåker, bnr. 2 |
1 |
6 |
1 ½ |
¼ |
1 ½ |
1 |
3 |
Vestre Sandåker, bnr. 4 |
1 |
6 |
¼ |
¼ |
1 |
1 |
5 |
Eiere.
Mikkel Nilsen på Huseby oppgis fra 1612 som eier av 3 huder. Fra 1633 føres parten opp med en skyld på bare 15 lp. tunge; hva sammenhengen er, er uklart, men det er mest sannsynlig at eieren har krevd dobbelt så stor landskyld som han hadde rettmessig krav på. I 1647 tilhørte parten Mikkel Brasen, i 1660 herr jens på Modum og i 1672 Mathias Wrede. Hans enke, Elisabeth Mikkelsdtr. Brasen solgte i 1702 til brukerne Nils og Lars Jonssønner, som kjøpte henholdsvis 10 og 5 lp. og pantsatte det hele for 120 dlr. til Amund Eriksen Gilhus. Lier prestebol eidde i 1624 en part på 5 lp. Denne skylda hvilte på gården også etter salget til sjøleie i 1702.
Brukere.
Harald nevnes 1528. Tor nevnes 1560, og var kanskje gift med Maren som brukte gården 1593. I) Ola, br. seinest 1604- ca. 1615. Han eidde i 1612 3 pd. salt i Åros i Røyken. II) Gulbrand, br. 16161620, måtte i 1618 betale sikten fordi han ikke hadde kjørt til kongens skip. III) Albert, br. 1620-1626, betalte i 1622 sikten for å ha stukket Ola Unnelsrud med kniv, og et par år seinere måtte han punge ut for å ha stukket Kristen vever på Brakerøya. IV) Arne, br. 1626-1631. V) Ola Persen, f. ca. 1600, br. 1632-1665, var skyss-skaffer. Av sønner nevnes Kristoffer og Hans. Omkring 1665 ble gården delt mellom to brødre.
BRUK I
som omfattet 2/3 av skylda, ble bygslet bort til 1) Nils Jonsen, f. ca. 1640;, d. 1716, g. m. Anne Tollefsdtr. Skauen, d. 1729. Barn: Ola, Erland, Henrik, Jon. Nils kjøpte 10 lp. i gården i 1702 og tok straks pantelån på 80 dlr. hos Amund Gilhus. I 1715 tok han føderåd hos sønnen 2) Ola Nilsen, d. 1755, g. m. Anne Rasmusdtr., d. 1755. Barn: Ingeborg (g. m. Anders Persen Ellevo), Nils, Berte (g. m. Ola Jonsen Grette). Ola overtok pantegjelda, som han økte til 99 dlr. 1718, 140 dlr. 1735 og 290 dlr. 1744. Både gjelda og gården ble i 1755 overtatt av sønnen 3) Nils Olsen, f. 1724. Han innfridde i 1756 gjelda med en ny obligasjon på 400 dlr. I 1759 solgte han 2/3 av bruket for 800 dlr. til 4) Lars Åkesen, Østre Sandåker (se der), som satte opp hus og pantsatte parten for 600 dlr. i 1765. I 1767 utstedte han skjøte for 1190 dlr. til den tidligere eier Nils Olsen, som nå var flyttet til Delekant, og som året etter solgte hele bruket for 1800 dlr. til kjøpmann Peter Helt, Bragnes. Han ble i 1776 også eier av bruk II.
BRUK II
som omfattet 1/3 av Vestre Sandåker, ble omkring 1665 bygslet bort til 1) Lars Jonsen, f. ca. 1643, d. 1732. Hans første kone døde 1689. Så giftet han seg med Live Larsdtr. (stedatter til Nils Bjørnsen Ila), f. 1644, d. 1733. Barn: Randi. Lars kjøpte bygselparten i bruket, 5 lp., i 1702 og tok pantelån på 40 dlr. Han forbeholdt seg to åkerstykker og en engløkke til fritt bruk for levetida da han i 1715 overdro gården for gjeldssummen til svigersønnen 2) Ola Jakobsen, f. ca. 1690, d. 1763, g. m. Randi Larsdtr., d. 1753. Med sin annen kone Marte Persdtr. Øksnevoll-eie, f. 1723, d. 1770, hadde han tre barn: Lars, Jacob, Randi. Ved skiftet etter Ola 1763 var bruttoformuen 347 dlr. og nettoformuen 254 dlr. Gårdtaksten ble 260 dlr. Av husdyr hadde han 1 hest, 4 kuer, 3 sauer og 4 lam. Enka giftet seg med 3) Tollef Olsen Tveiten, f. 1729. Barn: Per. Tollef var ivrig hestehandler, men det ble sjelden noe større utbytte av handelen. En gang hadde han kjøpt en hest for 14 daler. Den byttet han bort mot en annen og ga 8 daler attpå. Handelen «skjedde ved og under brennevins drikk». Snart måtte han selge den nye hesten for 2 dlr. Marte ba «med grædende tåre» om at handelen måtte gå om igjen, og klaget over at hun var blitt «utarmet og ruinert formedelst sådanne hestehandlinger og deslige folks omhandlinger med hennes skrøbelige mann når han gives brennevin». Ved skiftet etter Marte ble sønnens arv bare 5 dlr. Både gården og løsøret ble solgt på auksjon for 500 dlr. til Peder Thams, som med 100 dalers fortjeneste solgte til 4) Jens Holter, Bragnes. Han solgte i 1776 for 500 dlr. til Peter Helt, som fra før hadde bruk I, og nå slo begge brukene sammen igjen.
VESTRE SANDAKER SAMLET
VI) Kjøpmann Peter Helt, Bragnes, overtok som nevnt 2s av Vestre. Sandåker 1768 og resten 1776. Enkefru Kirsten Helt solgte i 1786 for 2100 dlr. til VII) kjøpmann Lars Israelsen, som i tida 1791-1796 overdro gården til sine arvinger; likevel brukte han den visstnok samlet til sin død. Da arvingene solgte sine parter kort etter århundreskiftet, ble gården delt i tre deler, hvorav de to ble sjølstendige bruk, mens den tredje delen kom under Viulstad.
BNR. 2 + 1.
Kjøpmann Israelsens dattersønner fikk i 1803 skjøte fra medarvingene på jorda for 1000 dlr. og på gårdens hus for 126 dlr., og solgte i 1804 for 2290 dlr. til 1) kjøpmann Ole Moe, Bragnes. Stuebygningen besto av stue, kjøkken, tilbygd kammer med halvtak på nordsida og bordkledd bindingsverks svalgang med trapp opp til loftet på østsida. Videre fantes det en bygning med mjølkebu, stall, kornlåve og lade, et vedskur, vognskur og en 6-laftet lade i Ulvestujordet. Det hadde vært en del grøfter, men de var så gjengrodde og tilvokst at det var verre å ta dem opp enn fra først av. Jorda var delvis utmagret. Ved auksjon 1836 gikk tilslaget til sønnen 2) kjøpmann Jens Moe, Bragnes. En takst over hans konkursbo i 1843 viser at stuebygningen var den samme som i 1804. Det var satt opp ladebygning med låve, 3 lader og 2 skykuer og dessuten et bindingsverks vognskur med sommerstall. Utsæden ble satt til 5-6 tønner «når alt beregnes til havre», avlinga til 30-35 tønner og husdyrholdet til 2 hester og 4 kuer. Året etter ble det utstedt auksjonsskjøte for 1601 spd. til 3) kjøpmann Peder Møller, som trolig satt med bruket til 1848, da det ble overtatt av 4) Hans Andreas Hørte. Han solgte i 1852 til 5)Lars Hansen Eik, som i 1872 solgte til 6) Bernt Berntsen Sandåker, f. 1823, g. m. Gunhild Torsdtr., f. 1824 i Nore. Barn: Bernt, Tea, Erik, Martin, Berte Katrine. Bernt hadde fra før bnr. 1. Enka solgte i 1895 til 7) Hagbart Bjørnstad, f. 1867, d. 1950, g. m. Inga Oddevald, f. 1872, d. 1953, begge fra Røyken. Barn: Karlogna, Borghild, Ågot, Jul Hagbart, Harry. Enka overdro i 1952 til sønnene 8 a) Jul Hagbart Bjørnstad, f. 1907, g. m. Dagny Olsen, og 8 b) Harry Selbo Bjørnstad, f. 1912, g. m. Dagny Fuglerud.
BNR. 4.
En tredjepart av Vestre Sandåker ble i 1802 solgt på auksjon for 1200 dlr. til 1) kjøpmann Nils Lerche. Det fantes bare en del uthus på denne parten, og de var stort sett dårlige. Jorda var delvis utmagret. Enka solgte i 1833 for 1100 spd. til. 2) Ola Hansen Hegg, g. m. Kari Arnesdtr. Bruket kom nå til å gå i handel stadig. Ola solgte i 1848 for 2000 spd. til 3) Elling Larsen Sørum, som i 1858 overdro for 2800 spd. til 4) skomaker Jens Hansen Gravnes. Han lot i 1864 bruket gå videre for 2900 spd. til Lars Larsen Li, men noen dager seinere ble det utstedt auksjonsskjøte for 1700 spd. til 5) Guttorm Østensen Bergkvam. I 1869 solgte han til 6) Nils Mikkelsen Lian, som i 1877 utstedte skjøte til 7) Anton Nilsen Egge. Etter at han var gått konkurs, ble det i 1891 utstedt auksjonsskjøte for 8.200 kr. til Andreas 1. Stokke, som straks overdro til 8) Andreas Svendsen. Han overdro visstnok i midten av 1890-åra til 9) Jørgen Næsset, f. 1857, g. m. Anna Monsdtr. Eggum, f. 1865, begge fra Borgund i Sogn. Han overdro i 1935 til 10) Georg Hennum, f. 1911 i Tranby, g. m. Astrid Rød, f. 1913 på Lierskogen. Barn: Nils, Marit. Hennum har foretatt store forbedringer på hovedbygningen og bygd stabbur og uthus. Han har grøftet jorda.