Vestre Enger

Gnr. 195

Gårdsregister

Innhold

Vestre Enger var ødegård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid var gården trolig på 4 2/3 øyresbol. I 1624 og senere var skylda 7 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 1 hest, 4 kuer, 2 kviger, 5 sauer og 1 svin. 1661: Skog stil gårdsfornødenhet. Tiende 1666 av 5/16 tn. rug og 30 brugder lin, og 1690 av 12 ½ tn. havre og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 191. Sandjord. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått redusert med 2 lp. 1739: (Ingen skog) bare åker og enger. 1803: Ingen skog eller sommerhamn. 2 plasser. 1820: Strandleie av de lastehandlende i Drammen. 1838: Nytt matr.nr. 200, ny skyld 2 daler 1 ort 8 skil. 1865: 150 mål åker og dyrket eng på flat mark, derav 66 mål med måtelig jord på bnr. 1, 60 mål med dels god, dels dårlig jord på bnr. 2 og 24 mål med dårlig jord på Bakken, bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1 og 2, men den er utilstrekkelig. Tålelig atkomst, lette

driftsvilkår og bnr. 1 er dårlig dyrket, mens bnr. 2 og 3 er måtelig dyrket.

 

Engergårdene. Til høyre sees dt tidligere katolske kapell og Svang. I bakgrunnen Syllinggårdene med Sylling kirke og Kirkerud. I midten Sylling sentrum med Sylling skole. Til venstre Valstadgårdene.

 

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

1

4

 

2

3

4

10

1723

½

 

3

 

3

2 ¾

9 ¾

1803

1

 

4

 

4

6

24

1820

1

 

4

 

4

4

16

1865

1

 

6

   

5 ¾

31 ¾

Høyavling 1723 - 3 lass, 1865 - 70 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

1

2

2

Hagen, plass

 

1

1

Bnr. 3

 

1

 

Sletta, plass

2

   

 

 

Hveite

Bygg

Havre

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1/8

½

¾

4

Hagen, plass

1/16

1/8

½

4

Bnr. 3

1/16

¼

1 ¼

4

Sletta, plass

 

1/8

 

2

 

Eiere.

Omkring 1390 eide Frogner prestebol 3 øyresbol i en Enger-gård. Samtidig føres Sylling prestebol opp med 5 ertogbol i en av Engergårdene. I begge tilfellene gjaldt det sannsynligvis Vestre Enger. I 1624 og senere eide Lier prestebol hele skylda, dvs. 7 lp. Brukeren Lars Hansen fikk kongeskjøte for 650 sild. i 1823.

 

Brukere.

I) Alf, senest 1618-1623. Så nevnes II) Lars, br. til 1626. Han ble etterfulgt av III) Håken. Ca. 1632 ble gården bygslet til IV) Halvor. Omkring 1636 overtok V) Lars, nevnt til 1542. Så ble bygsla overlatt til VI) Christen Andersen, f. ca. 1615, d. i slutten av 1660-åra, g.m. Ane, d. 1688. Av barn nevnes Anders (til Svangstrand - se nedenfor) og Jon. Christen lånte 16 dlr. mot pant i 3 kuer og 2 kviger i 1666. Han betalte ikke landskylda i rett tid, og sognepresten gikk derfor samme året til rettssak for å få den inndrevet. Det samme skjedde i 1669, men nå var det enka som ble stevnet. Presten gjorde krav på landskyld for 2 år, pluss åbotsfall. Sønnen Jon møtte for retten og opplyste at hans mor ville betale landskyld og julemark om hun fikk beholde gården. Saksøkeren krevde også kost og tæring og dessuten to garanter. Retten mente at enka hadde forbrutt bygsla, og hun ble dømt stil å betale landskyld og åbotsfall. Så ble gården bygslet il VII) Karl. Han hadde flere barn, men vi vet ikke hva de het. Omkring 1680 overtok VIII) Johannes, d. 1717? Hans kone døde i 1714. Av barn nevnes Jørgen (til Kovestad), Rasmus, Pål, Ole, Åse (g.m. Christen Ingebretsen Svang - til Torsrud), Kari (d. ung), Håken (d. ung). Så ble gården bygslet til sønnen IX) Rasmus Johannesen, f. ca. 1671, d. 1757; g.m. I Kirsten Olsdtr. Tveiten, d. 1706; barn: Johannes, Kirsti; g.m. II Kirsti Hansdtr., f. ca. 1679, d. 1758; barn: Hans, Håken, Marte (g.m. Jens båtsmann), Berte, Kari (d. ung), Hans (til Ulven). Ved skiftet etter hans første kone i 1709 var bruttoformuen 54 dlr. og nettoformuen 33 dlr. Buskapen bestod av 1 hest, 3 storfe, 4 sauer og 2 griser. Trolig i begynnelsen av 1740-åra overtok sønnen X) Hans Rasmussen, f. 1709, d. 1768, g.m. Johanne Larsdtr. Funnesdal, f. 1723, d. 1806. Barn: Rasmus ( d. ung), Kari (g.m. I Ole Aslesen Hvam; g.m. II Anders Hansen Eik eller Skauen), Marte, Kirsti, Maren (g.m. Jakob Olsen på plassen Hagen —se nedenfor), Lars. I nødsåra 1742-43 lånte han korn for 2 dlr., og betegnes som fattig. Det heter at han brukte en liten gårdpart. Ved skiftet i 1768 var bruttoformuen 137 dlr. og nettoformuen 59 dIr. Blant løsøret nevnes en del tinngjenstander. En bryggegryte ble verdsatt til 5 dlr. Enka giftet seg så med XI) Syvert Larsen Hellum, f. på Hegg, døpt 1742, d. 1813. Han fikk festebrev i 1771. I 1791 ble gården bygslet til stesønnen XII) Lars Hansen, f. 1760, d. 1839, g.m. Tolline Torstensdtr. Skånarud, Torsrud, f. 1768, d. 1849. Barn: Hans, Rasmus, Kirsti (g.m. Anders Bentsen Fuglerud), Johanne, Kari, Tolline (ugift), Sørine, Siri (ugift). Han fikk kongeskjøte for 650 spd. i 1823, og utstedte da en pantobligasjon for hele beløpet til Opplysningsvesenets fond. Etter hans død ble gården utlagt for 566 spd. til sønnen XIII) Hans Larsen, f. 1792, d. 1867, ugift. I 1841 solgte han fra Amundsløkka eller Bakken, bnr. 3, skyldsats til 1 ort 10 skil. Halvparten av det som gjenstod ble solgt fra i 1844.

 

Bruk I, bnr. 1.

Hans Larsen testamenterte dette bruket til sin søster Tolline Larsdtr. og sin søsterdatter Randi Isaksdtr. Tolline overdro i 1868 sin del for livøre og dekning av begravelsesomkostningene til Randis mann 1) Ole Christensen Huseby (sønn av Christen Rasmussen Stein), f. 1814, d. 1878, g.m. Randi Isaksdtr. Enger (datter av Isak Hansen Haslum og Sørine Larsdtr. Enger), f. 1836, d. 1890. Barn: Christian, Karen Sofie (f. blind - d. ung), Thea. Så gikk bruket i arv til sønnen 2) Christian Olsen, f. 1868. I 1894 utstedte han skjøte til Hans Christoffersen, som like etter overdro til 3) Nils Olausen (sønn av Olaus Nilsen på plassen Sletta), f. 1858 på Guransrud-eie, g.m. Andrea Jørgensdtr. Svangstrand, f. 1861. Barn: Marie Helene, Magda Jørgine. I 1925 solgte han til 4) Erik Sørflaten, g.m. Borghild. Barn: Harald, Magne. Enka utstedte i 1931 skjøte til 5) Anders Olsen, som i 1935 overdro til 6) Gudmund Mehren, f. 1903, g.m. Agnes Ivesdal, f. 1910 i Lier. Barn: Einar, Liv, Sverre. I 1939 kjøpte han til Lierbanen, bnr. 4. I 1975 overtok sønnen 7) Sverre Mehren, f. 1947, g.m. Bente Berg, f. 1947. Barn: Anders.

 

Bruk II, bnr. 2.

I 1844 solgte Hans Larsen halvparten av gården for 200 spd. til Josef Knutsen Asdøldalen, som like etter overdro til 1) Sven Narvesen Enger (se Midtre Enger). I 1850 utstedte han skjøte til sønnen 2) Tollef Svensen, f. 1829, d. 1886, g.m. Anette Jørgine Knutsdtr. (datter av Knut Trulsen Hønen og hustru Karen Andrea, f. Grorud, på Bråk i Norderhov), f. 1824, d. 1896. Barn: Marte Karine (g.m. Engebret Christensen, Asker), Anne Severine (g.m. Anders Olsen Øvergård - eier av gården Spangberg i Stange), Marie (g.m. William Westblad), Sven (gårdbruker i Norderhov). Han var gårdbruker på Bråk i Norderhov i 1854, da den eldste datteren ble født. Men innen 1860 flyttet han til Øvre Justad, hvor han var bruksfullmektig i mange år. Denne halvparten av Vestre Enger ble brukt under Midtre Enger. Tollef Svensen utstedte i 1876 skjøte til broren Christoffer Svensen, som eide Midtre Enger (se der).

 

Bakken, bnr. 3.

I 1841 utstedte Hans Larsen skjøte på Amundsløkka for 70 spd. (pluss forholdsvis andel i livøre til selgerens mor og søster) til 1) Gunder Jensen Bakken på Svangstrand, g.m. Maria Hansdtr. Av barn nevnes Johanne. Han utstedte straks en pantobligasjon på 150 spd. med pant i Amundsløkka og Bakken, samt i avling og løsøre. I 1850 solgte han bruket (1 ort 10 skil.) for 300 spd. til 2) Christian Olsen Asdøl (se Kopperudstua u. Asdøl). Han tok pantelån på 380 spd. Både Larine og Christian døde på Kopperud. Deute bruket ble overtatt av sønnen, 3) snekker Svend Christiansen, f. 1827 på Kopperud-eie, d. 1909, g.m. I Ellen Marie Toresdtr. Haslum, f. 1819, d. 1876. Barn: Christian, Thorvald, Erik. Annen gang giftet han seg med Anne Marie Olsdtr., f. 1840 på Hiellum-eie. Han fikk skjøte først i 1887. Svend Bache var kjent bl.a. som orgelbygger. I 1907 kjøpte han til en liten part kalt Engerbakken, bnr. 8 (utskilt fra bnr. 1). Dødsboet solgte i 1910 til 4) Svend Thorvaldsen Bache, som i 1912 utstedte skjøte til 5) Marthe Aas. I 1917 overdro hun til 6) Leo Aas. Han solgte i 1918 til 7) Halfdan Thoresen og Tore Strand, som i 1922 utstedte skjøte til 8) Johan Andersen Rundbråten, Hørte. I 1925 solgte han bnr. 8 til Hans Helgerud, og i 1926 overdro han omkring halv parten av bnr. 3, Nordvang, bnr. 16, til den samme. Samme året solgte han resten av bnr. 3 til 9) Karl H. Opsahl, som i 1934 utstedte skjøte til 10) Olav Sylling. Noen mindre parter ble kjøpt til i 1935 (bnr. 17) og 1943 (bnr. 11 og 12). I 1947 solgte Victoria Sylling til 11) Dorothea Rostad. Hun kjøpte til bnr. 19 i 1951. I 1974 utstedte hun skjøte til sine døtre 12) Marit Johanne Rostad Flynn, Gerd Dorothea Holtar og Liv Elisabeth Grid.

 

Husmenn.

Svangstrand.

Fra 1684 nevnes Anders Christensen (sønn av Christen Andersen Vestre Enger) på Svangstrand. Vi vet ikke med sikkerhet om han bodde på den del av stranda som hørte til Vestre Enger, men en av sønnene døde i hvertfall på Svangstrand under Vestre Enger. Med sin første kone, Berte Christoffersidtr., hadde Anders sønnen Ole (til Fuglerud i Tranby). Så giftet han seg med Berte Andersdtr., d. 1741? Barn: Christen (til Sylling), Bård, Lars. Fra 1729 nevnes sønnen Bård Andersen, f. 1687, d. 1758, g.m. I Mari Pedersdtr. Auvi, f. 1695, d. 1730; g.m. II enka Ambjørg Olsdtr. Valstad (tidligere gift med Hans Ellingsen Valstad). Bård kjøpte Midtre Enger i 1746, men solgte til stesønnen Ole Hansen Valsetad i 1750. Han forbeholdt seg da et jordstykke av gården. I 1758 var det skifte på Svangstrand, og da var bruttoformuen 610 dlr. og nettoformuen 462 dlr. På Svangstrand nevnes også Rasmus Rasmussen, f. ca. 1719, d. 1787. Han bodde her fra senest 1747, da han giftet seg med Ingeborg Nilsdtr., f. ca. 1719, d. 1805. Barn: Rasmus, Nils (til Bakkerud av Tveiten), Anne, Ole. I 1771 utstedte han en pantobligasjon på 40 dlr. til sønnen Ole, med pant i husene, en jernkakkelovn og ei ku. Plassen ble i 1787 overtatt av sønnen, skredder Ole Rasmussen, f. 1759, d. 1811, g.m. Kirstine Madsdtr. Gampedalen, Kirkerud, f. 1772, d. 1848. Barn: Katrine, Rasmus, Jørgen. I 1812 ble husene utlagt for 240 dlr. til enka og barna. Kirstine Madsdtr. giftet seg i slutten av det etterfølgende året med enkem. Hans Ingebretsen Mørk, og flyttet til Øvre Mørk.

 

Hagen.

Innen 1786 ble denne plassen tatt i bruk av Jakob Olsen, f. ca. 1759, d. 1827, g.m. Mari Hansdtr. Enger, f. 1756, d. 1847. Barn: Ole, Rasmus, Marte (mor til Torger Ellingsen på Enga u. Skjeggerud), Syvert, Christen, Lars (til Svangstrand), Ellen. Så overtok sønnen, skomaker Ellen Jakobsen, f. 1801, d. 1872, g.m. Petronelle Hansdtr., f. 1799 på Hørte-eie. Barn: Mari, Helle (g.m. Christoffer Andersen på Valstad), Jakob (til Solli u. Tveiten), Karen (g.m. Fredrik Waldorf på Kroft). Innen 1875 overtok Jon Ellingsen, som tidligere hadde bodd på Røynehagen (se der). Jon døde her i 1900, mens kona levde til 1907.

En plass vi ikke kjenner navnet på, var i 1801 bebodd av Anders Andersen, f. ca. 1731, g.m. Ingeborg Christensdtr., f. ca. 1743. Av barn nevnes Hans.

 

Sletta.

I 1847 ble det utstedt festebrev på hustomt m.m. til Gunder Hansen, f. 1820 på Langbratan u. Østre Enger (Skjæret), g.m. Olia Fredriksdtr., f. 1814 på Guransrud-eie. Barn: Berte, Hans, Lene. De flyttet herfra etter 1865. Innen 1875 ble plassen tatt i bruk av Olaus Nilsen, som tidligere hadde bodd på Nordenga u. Syiling (se der). Olaus døde her i 1908.

Gårdsregister

Innhold