Høyavling 1723 - 16 lass; 1760 - 20 lass; 1865 - 160 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
VestreEgge, bnr. 1	1	6	6	1
« 4	1	3	4
« 8		1
Stokkerud bnr. 12	1	1	2
« 14		2	1

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Vestre Egge, bnr. 1	1/8	3/16	2	2	¼	8
« 4	1/8		¾	3	¼	7
« 8			1/8			1
Stokkerud bnr. 12	1/8		¼	1½		2
« 14			¼	1½		3 ½

 

Eiere.

Gården tilhørte før reformasjonen Portio choralium, og var i 1595 forlenet lesemesteren Halvard Gunnarsøn. I 1617 var gården tillagt mester Abraham, kannik i Oslo. På en eller annen måte kom den seinere i bondeeie og tilhørte i 1650 Ola Auvi, og hans sønn Håken, som var bruker på Vestre Egge, arvet ⅔ etter faren i 1685 og resten etter broren i 1693.

 

Brukere.

Håken nevnes 1528; han leverte da 1 tlt. bord som hjelp til Akershus slott. Lars nevnes 1593/94. Per nevnes 1604. I) Ellef, br. seinest 1617-1624. II) Ola, br. 1625-1631. Så ble bygsla overtatt av (sønnen?) III) Erik Olsen, f.ca. 1595. I første ekteskap hadde han sønnen Amund (til Gilhus). Annen gang giftet han seg med Sigrid. I 1672 ble det opplyst at det var en ringe bekkekvern under gården, men i 1674 lå den nede «for mangel på skur som i denne besværlige tid ei kan tilveiebringes.» Fra 1672 var bygsla ei tid delt mellom to brukere: IV) Asbjørn, d. 1677. Enka brukte gården ca. 10 år før hun overlot bruket til medbrukeren V) Håken Olsen Auvi, f.ca. 1645, d. 1738, g.m. Maren Olsdtr., f.ca. 1645, d. 1738. Barn: Helge, Ole, Tor, Siri. Håken arvet i 1685 ⅔ av gården etter sin far og i 1693 resten etter broren. Han tok i 1694 pantelån på 100 dlr., som økte til 197 dlr. i 1721. I 1717 solgte han fra plassen Myra, og 1729 solgte han halve gården, slik at det ei tid igjen var to brukere her. Håken og kona delte boet mellom barna ved skiftekontrakt i 1736. Den eldste sønnen Ole skulle bruke plassen Ståkari (Stokkerud) mot 2 dlr. årlig avgift til eieren av gården. De to andre skulle dele resten og gi foreldrene underhold. Ole innløste gården i 1741 og pantsatte den for 100 dlr. Men han holdt til på plassen sin, og forpaktet den trolig til VI) Ole Bosen Renskog, f. 1689, d. 1772, som hadde kjøpt halve Vestre Egge i 1729. Han var først gift med Kari Rasmusdtr. Egge, d. 1738. Barn: Rasmus, Asbjørn, Boel, Martine, Nils, Jørgen. Hans annen kone hette Kari Andersdtr., d. 1742, og hans tredje Ingeborg, d. 1744. Ole betalte 300 dlr. for halve gården og pantsatte den for 100 dlr. Han solgte i 1739 sin halvpart av plassen Brenna for 46 rdl. og årlig avgift ½ dlr. Ole forbeholdt seg husrom, et jordstykke og plass til for og noen dyr da han i 1752 solgte sin del av gården til Ingebret Rasmussen Nedre Egge, som året før hadde kjøpt den delen av gården som arvingene etter Håken Olsen hadde hatt. Vestre Egge ble så brukt under Nedre Egge. I 1776 solgte Ingebret fra fjerdeparten av Vestre Egge. Ingebrets svigersønn, Gunder Christensen, overtok resten av Vestre Egge sammen med Nedre Egge. Ved skiftet etter, Gunder i

 

Hovedbygning på Vestre Egge, bnr.1.

 

1795 ble de 15 lp. i Vestre Egge tatt i bruk av sønnen VII) Bernt Gundersen (se Nedre Egge). Hans mor ga ham skjøte i 1808, men den eldste broren Christopher protesterte, og skjøtet ble underkjent i 1810. Ved skiftet etter mora i 1818 overtok han hennes bruk av Nedre Egge, men måtte gi fra seg halvdelen av bruket her, 7½ lp., til broren Christopher. Dermed var Vestre Egge igjen underbruk under Nedre Egge. I 1834 fikk Bernt skjøte på brorens part av brorens enke for 550 spd., og året etter overdro han Vestre Egge til sønnene Ole, Nils og Jørgen. Bruket ble etter dette oppdelt. En del ble lagt til Nedre Egge, mens resten ble to selvstendige bruk.

 

Bruksnr. 1

som utgjorde snaut halvparten av gården, ble i 1838 overdratt for 1400 spd. til 1) Andreas Guttormsen Helgerud, f 1816, d. 1893. Han flyttet hit i 1840, og giftet seg med Karen Jakobsdtr. Ovnerud, f.ca. 1813 i Røyken, d. 1896. Barn: Mathea (g.m. Hans Eriksen Meren-Utenga), Gabriel, Julius (til N. Eiker), Anton, Kirstine (g.m. lærer Ola Arnesen Asen). Andreas Egge deltok ivrig i det offentlige liv. Han var ordfører i Lier og stortingsrepresentant for Buskerud. Andreas Egge solgte i 1845 fra et skogstykke, seinere bnr. 3, til Torger Ellefsen Saue, og i 1850 overdro han et annet skogstykke, bnr. 2, til lensmann Alme. Han bygde stall og låve i 1844 på ny tomt; husa lå før oppe ved Øver-Egge-gata. I 1864 bygde han fjøs, og det er trolig Liers eldste mursteinsfjøs. 1 1894 overtok sønnen 2) Gabriel Andreassen Egge, f. 1846, d. 1935, g.m. Grete Eriksdtr. Udengen, f. 1853, d. 1941. Barn: Andreas, Einar, Karen, Petter, Guttorm. Han plantet stor frukthage. Enka utstedte i 1941 skjøte til datteren 3) Karen Egge, f. 1886. Hun solgte i 1954 til 4) Gudmund Mehren, som har en Sylling-gård. Sønnen Einar Mehren, f. 1939, g.m. Berit Ask, f. 1940, bor her. Barn: Terje.

 

Bruksnr. 4

ble overtatt av Bernt Gundersens sønn 1) Gunder Berntsen, f. 1797, d. 1864, g.m. Mari Abrahamsdtr. Egge, f 1802, d. 1827. Barn: Sille (g.m. Sven Hermansen Justad), Maren Johanne (g.m. Otter Hansen Heggsbru), Kristine (g.m. Anders Olsen Sørum). Gunder giftet seg 2. gang i 1831 med Oline Pedersdtr. Egge, f.ca. 1803. Barn: Bernt, Malene (g.m. Hans Jørgensen Svangstrand), Andreas, Simen, Mari. 1 1850 utstedte Gunder, skjøte til svigersønnen Otter Hansen Heggsbru, som i 1874 også kjøpte bnr. 4 og 7 av Mellom-Egge, og dermed ble brukene slått sammen (se Mellom-Egge).

 

Bruksnr. 7

ble skilt ut fra bnr. 4 i 1881 og overdratt til 1) Gabriel Andreassen Egge, men da han i 1894 overtok farsgården, Vestre Egge bnr. 1, solgte han dette bruket til 2) Ansgar Hansen Egge, f. ,1866 i Ringstad, d. 1912, g.m. Karen Stokke, f. 1864, d. 1948: Barn: Regine, Hans, Joveig (g.m. Anders Gundersen), Andreas (til Fjell i Skoger). Ansgar Egge bygde uthus i 1901. Enka overdro i 1933 til sønnen 3) Hans A. Egge, f. 1898, g.m. Sigrid Eriksrud, f. 1902. Barn: Kari.

 

Stokkerud.

Ole Håkensen, g.m. Kari Kristensdtr., f.ca. 1676, d. 1758, fikk kontrakt på denne plassen ved skiftet etter faren Håken Olsen Vestre Egge i 1736. Barn: Håken (g.m. Sissel Henriksdtr.), Johannes, Anne (g.m. Sven Nilsen Kikkut), Mari, Åse (g.m. Lage Halvorsen, Bærum). Ved skiftet etter Ole var bruttoformuen 233 dlr. og nettoformuen 88 dlr. De hadde 1 hest, 2 kuer og 4 sauer. I 1751 ble plassen overtatt av svigersønnen Ole Envoldsen Utenga, g.m. Mari Olsdtr. Stokkerud. Ole fikk i 1776 skjøte på plassen Stokkerud, Sørenga, Framskogen og Eggesetra for 360 dlr. sammen med svigersønnen Ole Fredriksen, g.m. Berte Olsdtr., f. 1752. Barn: Fredrik, Anne, Markus, Mari, Andrine. Ved en synfaring her i 1776 fantes det stuebygning med stue, kjøkken og loft, tekt med never og torv, stall til 2 hester, fjøs med 5 båser og sauebinge, låve med 2 lader, 2 skykuer tekt med never og torv og torvtekt kjone. Husdyrholdet ble anslått til 5-6 storfe og 5-6 sauer, og avlinga til 26-30 tn. korn av havre, bygg og hveite, når «jorden blir forsvarlig brukt og dyrket». Det var skog bare til gjerdefang og brensel. I 1785 ble Ole Fredriksen stevnet for retten på grunn av uanstendig oppførsel og overfall på Rasmus Ambrosiussen Egge. Omtrent samtidig måtte han svare fordi han hadde overfalt regimentsbøssemaker Jonas Berg i Paradisbakkene og forfulgt ham lang vei med en gardstaur. Ole som holdt på med veiarbeid, krevde drikkepenger, «en fordring som ikke sjelden høres ved alle møtende leiligheter av sådant veiarbeid, og som er ikke annet enn en uskikk, men som ikke desto mindre ei sjeldnere foruleiliger de reisende i alminnelighet, og aller mest når fordringen som her ledsages tillike med vold og overlast.» Ole måtte bøte 60 dlr. til kongens kasse for dette og dessuten betale saksomkostninger. Pantegjelda var steget fra 150 dlr. i 1777 til mer enn det dobbelte i 1780. I 1783 slo den ene panthaveren, fru Elisabeth: Astrup, bruket under seg, men Ole Fredriksen fortsatte å bruke gården, trolig som lottbruker. Seinere var brukeren Anders Ellefsen, f.ca. 1743, g.m. Katrine Torsdtr., f.ca. 1747. Barn: Rasmus, Anders. Fru Astrups datter, Anne Mathea Astrup, sikret seg et slags føderåd da hun i 1827 solgte for 500 spd. til Hans Olsen, f.ca. 1779, d. 1839, g.m. Ellen Marie Olsdtr. Enka solgte i 1842 for 400 spd. til Kristoffer Nilsen Meren. Han solgte den ene halvparten til Bernt Hansen og den andre til Nils Olsen. Dermed ble Stokkerud delt i to jevnstore bruk, bnr. 12 og 14.

 

Bruksnr. 12

ble overtatt av 1) Nils Olsen, g.m. Marte Hansdtr. Barn: Hans, Nils, Anne, Maren, Olea, Ingeborg. Ved skiftet etter Nils i 1845 ble bruket utlagt til enka for 420 spd., og hun solgte det i 1852 for 600 spd. til 2) Nils Hansen, f.ca. 1800, d. 1880, g.m. Anne Hansdtr., f.ca. 1800. Barn: Ole, Hans. Nils solgte i 1855 fra en part på 12 skil. til Ole Andersen, som hadde bnr. 8 av Øvre Egge, og i 1868 solgte han også bnr. 13 til Ole. I 1870-åra overtok sønnen 3) Hans Nilsen, f. 1839, g.m. Ellen Johanne Olsdtr., f 1835. Barn: Nils (til Brenna), Anne Marie, Olava (til Amerika). I 1894 solgte enka til Peder Christiansen på nabobruket, som slo brukene sammen. I 1908 ble dette bruket overdratt til Oluf Olsen Egge, som slo dette bruket sammen med sitt bruk på Øvre Egge, bnr. 8.

 

Bruksnr. 14

ble overtatt av 1) Bernt Hansen, f.ca. 1811, g.m. Kristine Arnesdtr., Torstad, f. 1810. Barn: Marte Karine, Mari, Randi, Karen Helene, Erik. Seinest 1865 overtok 2) Ellen Halvorsen, f. 1828. Barn: Hans, Maren Kirstine, Anne Marie, Gunhild. I 1885 overdro Ellen til svigersønnen 3) Peder Christiansen, f. 1858, g.m. Gunhild Ellensdtr., f. 1867. Av barn nevnes: Karl, Andreas, Edvard, Marte Marie, Petter, Andrea, Borghild, Gunhild Johanne. I tida 1894-1908 eide og brukte han også bnr. 12. Peder Christensen solgte fra flere parseller før han i 1918 solgte til 4) Peder Lofstad, som i 1923 overdro til Fredrik Fleischer, og han utstedte året etter skjøte til 5) Jørgen Gran. I 1936 solgte han til 6) Håkon Fuglerud, f. 1905 i Vestfossen, g.m. Margit Opsahl, f. 1910 på Sørsdal. Barn: Halvard Torstein, Marie Othilie.

 

Brenna.

Tor, f.ca. 1647, d. 1724 nevnes her fra 1699. Ole Larsen, d. 1737. 1) Peder Olsen, f.ca. 1703, d. 1761, fikk i 1739 skjøte på Vestre Egges del av Brenna, det vil si halve plassen og halvparten av husa, for 46 dlr. og ½ dlr. i årlig avgift til eieren av Vestre Egge. Han brukte også den halvparten som hørte under Øvre Egge. Han var først gift med Gunhild Jakobsdtr., d. 1736. Barn: Berte: Kjersti. Så giftet han seg med Ragnhild Svendsdtr. Enka overdro bruket til stedatterens mann 2) Ole Larsen, f.ca. 1731, d. 1785, g.m. Berte Persdtr., f. 1728, d. 1763. Barn: Ole, Gunhild. Ved skiftet etter Berte var bruttoformuen 79 dlr. og nettoformuen 52 dlr. De hadde 2 kuer og 2 sauer. Ole giftet seg så med Kari Olsdtr. Egge, f.ca. 1725, d. 1765. Barn: Kari, Dorte. Tredje gang giftet Ole seg med Marte Pedersdtr. Griserud. Ved skiftet etter Ole i 1785 var boet fallitt med et underskudd på 8 dlr. Bruket ble overtatt av sønnen 3) Ole Olsen, f. 1758, d. 1799, g.m. Barbro Olsdtr., f.ca. 1755. Barn: Bernt, Ole, Berte, Maria. I 1810 overdro arvingene bruket for 400 dlr. til 4) Magnus Olsen Øksne. Brenna ble dermed brukt under Øksne. Arvingene krevde takst i 1818. Det fantes da en forfallen husmannsstue og to andre forfalne hus her. I 1835 ble det utstedt auksjonsskjøte til Erik Olsen Øde-Øksne, og dermed ble bruket lagt under Øde-Øksne.

 

Husmenn.

Sagrin.

1) Ingebret nevnes 1729. Barn: Hans, Berte (g.m. Tommes Halvorsen), Maren. Etter ham overtok svigersønnen 2) Tor Håkensen, trolig fra Vestre Egge, d. 1748, g.m. Maren Ingebretsdtr., d. 1748. Barn: Ingebret (g.m. Marte^, Olsdtr. Meren), Mari, Ragne, Gunhild. Ved skiftet etter Tor var bruttoformuen 26 dlr. og nettoformuen 16 dlr. De hadde ei ku, en stutkalv og 4 sauer. Plassen ble så overlatt til 3) Johannes Olsen, som nevnes her i tida 1755-1765. Av barn nevnes Ole, Håken, Anders. Seinere overtok trolig sønnen 4) Ole Johannessen, f.ca. 1749, d. 1793. Plassen ble så festet til 5) Karl Henriksen, f.ca. 1753, d. 1827, g.m. Eline Jonsdtr., f.ca. 1749. Av barn nevnes Henrik (g.m. Anne Karine Isaksdtr. Egge), Kari. Avgifta for plassen var 7 dlr. I 1798 ville husbonden legge på avgifta 2 dlr., men Karl ville ikke gå med på dette og stevnet ham for forlikskommisjonen. Det ble til at han skulle beholde plassen for levetida mot samme avgift. Husmannens arbeid skulle betales med 12 skil. dagen på husbondens kost i slåtten og under vedhogsten, i vintertida fra 6 uker førjul til 6 uker etter jul skulle han ha 6 skil., og resten av året skulle daglønna være 8 skil. Brensel og gjerdefang skulle han ta på plassen. Og endelig ble det bestemt at husmannen skulle få festeseddel og kvitteringsbok der de nevnte bestemmelsene skulle stå. Det ser ut til at Karl var siste husmannen her.

 

Sognaringen

ble i 1824 festet bort til Jørgen Hansen, g.m. Tolline Gulbrandsdtr. Barn: Ragne Helene, Hans.

 

Kjeldalen.

Knut Larsen, f.ca. 1727, d. 1807, g.m. Siri Kittelsdtr., f.ca. 1730, d. 1793. Annen gang giftet han seg med Sissel Olsdtr., f.ca. 1730, d. 1809. Knut eide i tida 1772-1778 en del av Nedre Egge, og da han solgte, forbeholdt han seg denne «jordveien» mot årlig avgift på 4 dlr. og skur av 4 mål åker. Husbonden skulle sette opp stuehus, låve og lade, mens det fantes fjøs fra før. Husbonden beskyldte i 1801 Knut for å ha latt husa forfalle, og krevde dessuten avgift av ham for året ut. Knut mente at husa var bra, enda det motsatte var fastslått ved synfaring. Knut ville ikke betale avgiften, «for vel skal han svare 4 dlr. årlig avgift, men derimot tilkommer det citanten (d.v.s. husbonden) uten betaling å pløye så meget for ham som kan behøves årlig, hvilket ikke skjedde forrige år, hvorfor husmannen måtte leie andre til det, og det kostet ham 4 dlr. 18 skil.» I 1803 stevnet Knut sin kone for forlikskommisjonen og beskyldte henne for «ufredelig liv i ekteskap med ham som 76 års aldrende og hjelpeløs mann.» Det var vanskelig å forlike dem, og det ble spørsmål om separasjon. Knut tilbød Sissel halve boet og 2 tn. havre årlig mot at han skulle få beholde plassen, men Sissel ville ikke høre tale om separasjon, og det ble nok til at Knut måtte finne seg i å leve i lag med henne til han døde tre år etter. Plassen ble så overlatt til Knut Gulliksen, g.m. Kari Torstensdtr., f.ca. 1770, d. 1842. Av barn nevnes Gullik og Gunhild. De var visstnok de siste husmannsfolka her.

 

Brudalen

ble i 1825 bygslet til Ole Nilsen, g.m. Anne Nilsdtr. Av barn nevnes Marte.

 

Egge-Ringen

ble i 1855 festet bort til Bernt Hansen. Hans enke Kristine Arnesdtr. solgte i 1871 husa til Ingeborg Evensdtr. Ikke lenge etter ble plassen nedlagt.

 

Garsjøbråtan eller Eiksetra.

(Se også under Øvre Egge, bnr. 12).

Anders Eriksen utstedte i 1811 festekontrakt til Palme Bjørnsen, f.ca. 1753, d. 1835, g.m. Anne Gulbrandsdtr., begge trolig fra Sigdal. Avgifta skulle være 8 dlr. årlig. Datteren Gjertrud fikk en sønn med Hans Olsen Stokkerud, og da Palme døde, ble plassen overtatt av denne dattersønnen Ole Hansen, f. 1821, d. 1872, g.m. Mari Madsdtr. Årkvisla-eie, f.ca. 1803. Han var trolig siste husmannen her.

 

Bergan.

Alf Halstensen, f.ca. 1760, d. 1825, g.m. Anne Jakobsdtr., brukte denne plassen fra seinest 1815. Alf drev som maler og hadde med seg en malerdreng som hette Tidemand og som bodde i Drammen. Ved skiftet etter Alf i 1826 ble det opplyst at gangklærne hans ved begravelsen var overlatt til de to minste jentene, Siri, 13 år, og Anne Karine, 7 år, da disse var aldeles blottede for klær. De to eldste jentene, Haline og Marte Karine, var i tjeneste. Boets aktiva utgjorde 23 dlr. og passiva 20 dlr. Husa her var i 1865 leid ut til Ole Torsen. Han var 76 år, og hadde kanskje vært husmann før han ble for gammel.

 

Nylendet

ble i 1824 festet til Jakob Arnesen Torstad. Han kjøpte i 1829 bnr. 8 av Øvre Egge (se der) og flyttet dit. I 1862 ble plassen bygslet til Ole Arnesen, g.m. Maren Thomine Kristoffersdtr. Seinere ble plassen lagt under Torstad.

Gårdsregister

Innhold