UNNELSRUD

(Unnersrud)

Gårdsregister

Innhold

Unnelsrud ligger 180 meter over havet i bakket lende oppe ved skogkanten ca. 2 km. nordvest for Frogner kirke og ¾ km. nordafor Stein.

Grensen mot Rød i nord og øst følger en bekk; ellers grenser gården i øst mot Gåserud, i sør mot Eik og i vest mot skogen. (Om grensen mot Eik-skogen - se Eik).

Unnelsrud (av mannsnavnet Arnulfr og ruð= rydning) ble ryddet i kristen tid og nedlagt etter Mannedauen. På slutten av 1500-tallet ble

 

Stuebygngen på Unnelsrud før ombygningen i 1922. Etter maleri på Unnelsrud.

 

gården tatt opp av øde. Bnr. 2, Nordli, ble skilt ut med skyld 14 øre 1903. Det var bare 2 bruksnr. her i 1952.

Stuebygningen som ble restaurert i 1922, er gammel.

Skog har det før vært lite av til Unnelsrud, men gården har hatt seter mellom Skimten og Storsteinsfjellet, ca. 5 kvarters vei fra gården. Det ble slutt på setringa omkring 1880. Før den tid tok de imot leiekuer der. Folk mins ennå at det sto fjøs på setervollen.

Husdyrhold og areal i dag. 2 hester, 10 kuer, 2 griser, 50 høns. 80 mål dyrket mark og 10 mål udyrket. 4 mål frukthage med ca. 100 trær, 2-3 mål jordbær, 15 mål åker, 5 mål poteter, 5 mål rotfrukter og resten eng.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

1

2

1801 - 7 bondefolk.

1865 - 2 bondefolk, 2 tjenestefolk, 1 fattigfolk.

 

Matrikkelgården Unnelsrud. - Gnr. 44.

Unnelsrud var ødegård 1604 og seinere. Gården var på minst 8 øyresbol i gammelnorsk tid. Skyld 1647 og seinere 8 lp. Kvegskatt 1657 av 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 5 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til gjerdefang. 1665: Sår 3 tønner, før 6 kuer og 2 sauer. Tiende 1666 av 5 tønner havre, og 1690 av 5 tønner havre og 1 ¼ tønne blandkorn. 1723: Matr.nr. 111. Skylda foreslått nedsatt 1 lp. Jordart: Stein-ur. 1739: Ingen skog, bare havnehage. 1760: Penger til skatter og avgifter skaffes ved kjøring og håndverk. 1803: Har hverken skog eller sommerhavn. 1838: Nytt nr. 46, ny skyld 4 dlr. 2 ort. 1865: 88 mål åker og dyrket eng, vesentlig skrånet og bakket mark med måtelig jord. Havnegangen som er en steinbråte, er utilstrekkelig, men ligger bra til. Gården er i måtelig hevd, og er ikke lettbrukt.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

skj.

Avling
           

tn.

  

tn.

1661

  

4

  

1

2

2

  

7 ½

1723

½

  

3

  

2

3

  

8 ¾

1760

1

  

3

  

2

4

1 ½

10 ¾

1803

1

  

3

  

4

3 ½

  

14

1820

1

  

2

  

2

2

  

6

1865

1

  

5

4

4

4 ½

  

23 ¼

 

Høyavling

1723

 6

lass

1760

 10

lass

1865

 80

skpd.

Utsæd av alle slag 1865: 1/8 tn. hveite, 1/8 tn. rug, ¾ tn. bygg. 3 ½ tn. havre og 5 tn. poteter.

 

Eiere.

Frogner prestebol eidde omkring 1400 8 øyresbol, som trolig utgjorde hele skylda. Gården tilhørte seinere Lier prestebol, og skylda var da 8 lp. I 1825 ble gården solgt til brukeren Jakob Jakobsen for 320 dlr.

 

Brukere.

I) Tore nevnes 1604 og 1614, og var kanskje den som tok gården opp av øde på slutten av 1500-tallet. Så overtok II) Ola, br. seinest 1618-1653, g. m. Berte. Barn: Ola (til Rype), Sissel, Anne. Enka fortsatte å bruke til omkring 1660, da bygsla ble overtatt av III) Ola Olsen, f. ca. 1615. I 1668 overtok IV) Per, som i 1679 ble etterfulgt av V) Børge. Et par år seinere ble gården brukt av VI) Tosten, inntil den seinest 1684 ble bygslet bort til VII) Jon Asbjørnsen, f. ca. 1653, d.1724 (kanskje g. m. Gunhild, f. 1650, d. 1726). Barn: Augustinus, Hans, Mari, Åse. Bygsla ble i 1726 overtatt av sønnen VIII) Augustinus Jonsen, f. 1680, d. 1765, g. m. Berte Larsdtr., f. 1694, d. 1726. Barn: Lars, Jon. Ved skiftet etter Berte 1726 var bruttoformuen 90 dlr. og nettoformuen 51 dlr. Besetningen besto av 2 hester, 4 storfe, 10 sauer, 1 purke. Av våpen nevnes en børse og en kårde. Augustinus giftet seg så med Kari Jakobsdtr., f. 1678, d. 1748. 1 1742-43 fikk han «kornforstrekning» til en verdi av 3 ½ dlr. I forbindelse med den saken heter det: «Han har hatt stor ulykke på hester og fe, så han er av de fattigste gårdbrukere i bygda». Augustinus tok i 1757 livøre hos sønnen IX) Jon Augustinussen, f. 1725, d. 1786, g. m. Anne Jakobsdtr., d. 1788. De hadde ingen barn. Ved skiftet etter Jon var bruttoformuen 196 dlr. og nettoformuen 78 dlr. Enka tok kort før sin død føderåd og solgte løsøret for 52 dlr. til X) Jakob Jakobsen Frognerhagen, f. ca. 1754, d. 1850, g. m. Marte Gunnersdtr., f. ca. 1758, d. 1836. Barn: Gunner, Ingeborg (g. m. Didrik Kristoffersen Landfallhaugen), Anders, Kristen, Mari (g. m. Nils Hansen Katterud). Jakob fikk kongeskjøte for 320 spd. i 1825, og pantsatte gården for hele beløpet. I 1833 utstedte han skjøte for 420 spd. til sønnen XI) Kristen Jakobsen, f. 1795, som i 1857 tok Iivøre hos XII) Kristen Sebjørnsen Åmot, f. 1817, g. m. Ellen Maria Kristensdtr., f. 1818. 4 år seinere solgte han for 1750 spd. til XII) Hans Andersen, f. 1831, g. m. Randine Tronsdtr., f. ca. 1836, d. 1884. Barn: Anders. Mot slutten av 1890-åra overtok sønnen, som straks forpaktet bort gården til Ola Andersen Bekken fra Østfold, f. 1839. Omkring hundreårsskiftet kjøpte XIII) Ludvik Olsen, som i 1910 solgte til XIV) Elling Sauve, f. 1884, g. m. Elise Steen, f. 1883. Barn: Jørgen (g. m. Gudrun Wam), Borghild (g. m. Toralf Torsteinsen, Drammen), Gudrun (g. m. Helge Hoel), Kåre, Astrid (g. m. Rolf Eriksrud). Sauve restaurerte hovedbygningen 1922 og satte opp stabbur 1942. Gården brukes nå av sønnen XV) Kåre Sauve, f. 1922, g. m. Anna Skogheim, f. 1919 i Losna. Barn: Torild.

Gårdsregister

Innhold