ULVEN

Gårdsregister

Innhold

Ulven ligger i slett lende ved Ulvenvannets sørvestre ende, og grenser mot Asker-delet i øst. Gården er omgitt av skog på alle kanter, så nær som mot vannet. Høyden over havet er omkring 190 meter, og jordsmonnet består av leir- og sandmold.

Første ledd i gårdsnavnet er trolig gno. ulfr m. - ulv, og siste ledd er vin f. - grasslette, beitemark. Ulven ble rimeligvis ryddet i vikingtida. Etter Svartedauen ble gården nedlagt, men innen 1575 ble den gjenryddet.

21/6 1866 ble 2 daler, bnr. 2, skyldsatt fra. Fra bnr. 2 ble plassen Myrhagen, 0,63 mark, skilt ut som bnr. 3 5/6 1886. Ulven Nordre, 3,00 mark, ble skyldsatt fra bnr. 1 som bnr. 13 30/12 1947. Det var 3 bruksnr. på Ulven i 1886, 4 i 1904 og 22 i 1976.

Gamle hus. Hovedbygningen skal være fra 1700-tallet.

En koppergruve på Ulven nevnes av Jens Kraft i første halvdel av 1800-tallet.

Husmannsplasser. Tangen var tatt opp på en tange i Ulvenvannet i 1790, og ble nedlagt før 1865. Skomakerplassen ble kanskje tatt opp før 1800, ihvertfall bodde det folk her fra 1829. Plassen ble nedlagt mellom 1875 og 1900. Like i nærheten lå Myrhagen, som var bebodd fra senest 1862. Denne plassen ble skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 3 i 1886. Myrhagen er nå en del av gårdens innmark.

Areal og husdyrhold idag. Ulven, gnr. 160, bnr. 1, 2, 3 m fl.:

230 mål dyrket mark - vesentlig korn. 1900 mål skog. Griser og foringsdyr. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1962-63.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

2

4

4

2

1

1865

6

1

7

1

1

 

Matrikkelgården Ulven. Gnr. 160.

Ulven var ødegård i 1593 /94 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på 3-4 øyresbol. Skylda var i 1624 og senere 5 lp. salt, omregnet 3 ¾ lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 1 hest, 3 kuer og 2 sauer. 1661: Skog til bjelker og annen smålast av gran. Tiende 1666 av 7 ½ tn. havre, 5/8 tn. blandkorn og 5/16 tn. rug, og 1690 av 10 tn. havre og 5/8 tn. rug. 1723: Matr. nr. 151. Rød sandjord, frostlendt. Skog til hushjelp, gjerdefang og brenneved. Skylda ble foreslått forhøyet med 4 ¼ lp. 1739: Skogen er 1325 meter lang og 350-400 meter bred. Grunnen er halvmiddelmådig og halvt slett. Skogen består av bjørk, gran, osp og furu. Mot Kjenner er den helt uthogd og grunnen er brent til bråter; men på noen av disse stedene kommer 5- og 10årig skog atter fram. Den slette og klippefulle delen som grenser mot Røyken sogn, er for det meste uthogd, og det som står igjen, har ingen særlig vekst. 1803: 1 husmannsplass. 1820: Skog til årlig salg 3 tlt. 1838: Nytt matr.nr. 165, ny skyld 5 daler 4 ort 3 skil. 1865: 231 mål åker og dyrket eng på flat mark med dels god, dels måtelig jord. Hamn med bekvem beliggenhet. Dyrkbar jord: Antakelig 300 mål myr, samt en del i hamna. Besværlig atkomst, lettbrukt og gården er måtelig dyrket. Den er frostlendt. Fiske hører til. 15 tlt. bjelker og en del smålast årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

3

  

2

3

2 ½

5

1723

1

  

5

  

4

4

11 7/8

1803

2

  

6

  

6

5

25

1820

3

  

10

  

10

8

24

1865

3

  

10

  

6

83/8

62

Høyavling 1723 - 10 lass, 1865 - 180 skpd.

Husdyrhold og utsæd i følge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

3

11

12

2

Skomakerplassen, plass

  

2

    

Myrhagen, plass

  

2

    

 

Eiere.

Ca. 1400 eide bispen i Oslo 1 ertogbol, som var gitt av Gyda Greipsdatter og Ogmund Algautsens måg Ivar. I 1624 og senere var skylda 5 lp. salt. Brukeren Nils Aslaksen fikk kongeskjøte for 600 spd. i 1822.

 

Brukere.

Ingebret var bruker i 1593/94. I 1604 nevnes Einar. I) Halsten, br. senest 1612-1623. Så overtok II) Halvor, br. til 1639. Han ble etterfulgt av III) Bent, nevnt som bruker til 1648. Hans kone var trolig Kari, d. 1686, som brukte gården etterpå. Senest i 1655 giftet hun seg med IV) Steffen Sørensen, f. ca. 1615, d. 1687. Hann matte i 1657-58 bøte 1 dlr. for skyssforseelse. Steffen nevnes som postbonde fra 1682. Så ble bygsla overlatt til V) Truls Jonsen (sønn av Anne Svensdtr.), d. 1700, g.m. Ingeborg Larsdtr. Vestre Haugerud, f. ca. 1660, d. 1732. Tre barn nevnes, hvorav de to yngste het Sven og Lars. Enka giftet seg i 1700 med VI) Nils Jensen, f. ca. 1669, d. 1732. Barn: Jens. Han fikk bygselbrev på gården like før bryllupet. I 1732 overtok sønnen VII) Jens Nilsen, f. 1701, d. 1766, g.m. Kari Olsdtr., f. ca. 1712, d. 1760. Barn: Nils, Ole, Sven, Johannes, Eli (g.m. enkem. Anders Knutsen på plassen Engelsrud i Asker), Simen (til Kroftbråtan), Peder, Ole, Johanne. Jens fikk kornforstrekning for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes da som meget fattig. Ved skiftet etter hans kone i 1760 var boet fallitt. Aktiva var på 265 dlr., mens passiva beløp seg til 277 dlr. Boet eide bl.a. et krus med sølvlokk (10 dlr.), et mindre krus med sølvlokk og 8 sølvskjeer. Samme året ble gården bygslet til sønnen VIII) Nils Jensen, f. 1735, d. 1783. I 1765 opplot han bygsla for broren IXa) Sven Jensen, f. 1737, g.m. enka Oline Christensdtr. (senere gift med Ole Olsen - se nedenfor, plassen Tangen), f. ca. 1749, antakelig på Rype-eie, d. 1820. Barn: Jens, Christen, Caspar, Kari. Broren Nils fikk overta jordstykket Elvebråtan. I 1770 bygslet sognepresten bort halvparten av gården til en annen bruker. Som grunn anfører han at Sven hadde vist seg å være upålitelig. Ikke hadde han fått tinglyst bygselbrevet og ikke hadde han drevet gården skikkelig eller holdt husene i stand. Etter prestens mening burde derfor leilendingen blitt drevet ut og gjort brødløs. Men først ville han forsøke å skaffe en medbruker. Medbrukeren ble IXb) Hans Rasmussen Enger, f. 1726, d. 1786, g.m. Pernille Pålsdtr. Hasselnes, Renskog, f. 1726, d. 1813. De hadde ingen barn. Ved skiftet etter Hans i 1786 var bruttoformuen 97 dlr. og nettoformuen 9 dlr. Noen av husene på gården var ikke holdt i behørlig stand, og derfor måtte boet nå svare 19½ dlr. i åbot. Begravelsen kostet 25 dlr., og dette beløpet inkluderte bl.a. 5 dlr. til presten, 3 dlr. for 18 potter brennevin og 3 dlr. for malt. Enka giftet seg i 1787 med X) Nils Aslaksen Lyngås, f. ca. 1757, d. 1827, g.m. II Anne Trulsdtr., f. ca. 1775, d. 1839? Han fikk bygselbrev på halvparten av gården i 1788, og to år senere overtok han også resten, som var blitt ledig ved Sven Jensens død. I det siste bygselbrevet sier presten at han hadde besluttet å bygsle bort hele gården til en bonde da erfaring viste «at to oppsittere på så ringe og ubetydelig jordvei, ikun ere hinanden til fortrengsel». Nils tilbød seg frivillig å overlate plassen Tangen til enka etter Sven Jensen. Han fikk kongeskjøte for 600 spd. i 1822, og lot da hele kjøpesummen bli stående i gården mot pant. Enka giftet seg i 1828 med XI) Tore Andreassen, f. 1796 på Solstad i Asker, d. 1855, g.m. II Ingeborg Andrea Hansdtr., f. ca. 1815. Barn: Andrea (g.m. smedmester Sverrel Amundsen Opsahl, Kristiania), Helle Johanne (til Vestre Haugerud - g.m. Christoffer Hansen Hennum), Thea (g.m. Erik Svensen Enger - se Nordvestre Sørum). Han tok 2.-prior. pantelån på 400 spd. i 1848. Enka lånte 1500 spd. i 1855. Aret etter giftet hun seg med XII) Halvor Christiansen, f. ca. 1827 i Eidsvold. Barn: Thorvald. Halvor drev både Ulven og bruk II på Vestre Haugerud, men i 1868 solgte han sin del av Haugerud til stedatteren Helle Johanne. I 1866 hadde han solgt fra 2 daler, bnr. 2, for 2600 spd. til Johan Capjon. Bnr. 1 ble i 1871 solgt ved auksjon og tilslaget gikk til XIII) Hans Mortensen Fadum fra Skoger, f. ca. 1809, g.m. Elen Olava Christoffersdtr., f. ca. 1825 i Sem. Barn: Elise Marie, Hans Christoffer. I 1874 flyttet de til Drammen og solgte gården til XIV) ingeniør E. H. Riis. Han utstedte året etter forpaktningskontrakt på 10 år til Christian Strøm, f. ca. 1848 i Skien. I 1886 forpaktet eieren bort gården på 5 år til XV) Gustav Ingebretsen Stabæk, f. 1848 på Nedre Stabekk, d. 1930, g.m. Lena Iversdtr. Rustaden, Asker, f. 1848, d. 1918. Barn: Engebret (til Øvre Bø og Nedre Opsal), Ivar, Berte (g.m. Peder A. Gravdal), Gabriel, Gustav, Nikoline, Lena (g.m. Anders Halvorsen Rype). Han fikk skjøte på bnr. 1 i 1890. I 1895 og 1901 kjøpte han også henholdsvis bnr. 2 og Myrhagen, bnr. 3. I 1910 utstedte han skjøte til sønnen VI) Ivar G. Stabæk, f. 1876 på Påverud i Asker, d. 1965, g.m. Josefine Martinsen, Strømnes, Asker, f. 1877, d. 1968: Barn: Gudrun Margrethe, Elise Lisabeth (g.m. Øistein Bjørlien på Heia), Ruth (g.m. Svend Lærum), Henrik. Han solgte i 1948 til sønnen XVII) Henrik Stabæk, f. 1914, g.m. Mary Berg, f. 1920 i Ø. Eiker. Barn: Jorunn, Ivar. Det ble satt opp ny driftsbygning her i 1953.

 

Husmenn.

Tangen.

I 1790 overtok Oline Christensdtr., enke etter Sven Jensen Ulven, den innhegnede plassen Tangen. Oline skulle ha rett til fri hamning og vedhogst. Hun giftet seg med Ole Olsen, f. ca. 1757 (ca. 1749?), d. 1820. 1 1820 krevde husbonden at Ole skulle fravike plassen. Det kom imidlertid til et forlik, som gikk ut på at husmannen skulle få bo her ennå et år. Men så skulle han flytte, mot å få godtgjørelse for husene, som han selv hadde bygd. Ole døde alt i slutten av året.

På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde fra senest 1801 Halvor Aslaksen Lyngås, f. ca. 1755, g.m. Gunvor Henriksdtr., f. ca. 1758, d. 1806 på Ulven-eie. Barn: Mari.

 

Skomakerplassen.

Det var sikkert her Anders Iversen, f. 1786 på Tranby-eie (?), d. 1855, bodde fra senest 1829. Han var gift med Mari Olsdtr., f. ca. 1791 i Lier. Barn: Martin, Jørgen. Så overtok sønnen Martin Andersen, f. 1829, g.m. Karen Helene Torgersdtr., f. 1826 på Egge-eie. De bodde her ennå i 1875.

 

Myrhagen.

Første gang i 1862 nevnes Ole Jakobsen, f. ca. 18'25 i Asker, d. 1899, g.m. Sørine Andreasdtr., f. 1825 på Rød-eie i Tranby. Barn: Andrea, Regine Anette. Ole døde på Ulven-eie.

Gårdsregister

Innhold