TVEITER
Tveiter lå ovafor Bragnes torv. Navnets gammelnorske form var pveitar, flt. av pveit = jordstykke, rydning el. lign. Gården ble trolig ryddet i vikingtida, og var muligens delt i to-tre bruk på 1400-tallet. Ca. 1400 nevnes nemlig «nordre gården» og 1464 «midtre gården».
Seinere finnes det imidlertid ingen spor etter deling. En del av innmarka ble lagt ut til tomter før 1650. Resten av innmarka og skogen ble lagt ut til bymark 1650.
Matrikkelgården Tveiter.
Tveiter var full_gård 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid. Det er uråd å si noe om boltallet. Gården er ikke nevnt i matrikkelen av 1647. Skylda ble slettet 1650. Fra slutten av 1660-årene nevnes «Tveter ødegård» i skattelister og matrikler, men dette var bare en samling av tomter og løkker innafor byområdet, og angår derfor ikke gårdshistorien.
Eiere.
Det er uråd å klarlegge eiendomsforholdet til denne gården helt på grunn av at materialet er så ufullstendig. Med sikkerhet kan sies at Jacob Rosenkrantz rådde for bygsla 1617 og at hans arvinger eidde 1 ½ skpd. 1624. I 1639 hadde Chrfr. Urne arvet dette, og han makeskiftet det i 1648 til Hannibal Sehested, som i 1650 la gården ut til bymark mot at borgerne skulle betale dobbelt grunnleie av sine tomter.
Når det gjelder eiendomsforholdet til resten av gården, er opplysningene fragmentariske. Kongen stadfestet 1320 en gave på 5 øyresbol i Tveiter til St. Stephans Hospital i Tønsberg; parten ble i 1445 oppgitt til 6 øyresbol som det gikk 3 øre av. Det gjelder sannsynligvis denne gården, men parten er ikke nevnt seinere. Frogner prestebol hadde omkring 1400 3 øyresbol; parten er ikke nevnt seinere. Bispen hadde før 1400 4 øyresbol som han ga fra seg ved makeskifte. Heller ikke denne parten kan følges videre. Ola Torgersen, Nordre Hon i Eiker eidde i 1612 ½ skpd. som gikk i arv til sognepresten i Eiker, Nils Lauritzen. Etter den tid nevnes ikke parten. 12 øyresbol kom i 1464 ved makeskifte fra Halvard Neridssøn til væpneren Mathias Pedersøn. Denne parten utgjorde trolig en del av Rosenkrantz's part som er nevnt ovafor.
Sten Moen hevet i siste halvdel av 1600-tallet landskyld av en fjerding tunge i «Tveter ødegård»; som nevnt gjaldt dette tomter og løkker innafor byområdet.
Brukere.
I) Bent brukte gården fra seinest 1593 til 1628. II) Henrik nevnes 1629. Så overtok III) tolleren Nils Jensen, som brukte gården helt til den ble lagt ut til bymark. Det er mulig at gården ble brukt til havnegang for byfolks krøtter alt i 1640-åra, for den nevnes ikke i skattelistene etter 1643.
