TOVERUD

Gårdsregister

Innhold

Toverud ligger på Østsida av Holsfjorden i jevnt lende, 137 meter over havet. Grunnen består av leirmold. Ringeriksveien går over gården.

Gården er omgitt av skog på alle kanter. I vest grenser Toverudskogen mot Holsfjorden, i nord mot Vefsrudskogen, i øst mot Bærum og i sør mot Engerskogen.

Gårdsnavnets første ledd kan komme av mannsnavnet Tofi, kvinnenavnet Tòfa, eller muligens av et bekkenavn Tòfa. Gården ble ryddet i gammelnorsk tid, men ble nedlagt etter Svartedauen. Toverud ble tatt opp igjen av øde innen 1588.

Det var 1 bruksnr. på Toverud både i 1886 og i 1904, og 3 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen ble satt opp i 1856. En del av uthuset er enda eldre. Dessuten finnes det et stabbur som kan være omkring 200 år gammelt.

Seterhamn nevnes i 1723. Toverudsetra lå ved Sørelva sørøst for Himåsen. På 1800-tallet, og helt til den ble nedlagt i 1925, var det imidlertid andre gårder i Sylling som setret her. Ved et kommisjonsforlik i 1845 ble det slått fast at følgende oppsittere hadde seterrett i Toverudskogen: Elling Amundsen Hørte, Asle Evensen Hørte, Hans Didriksen Hørte, Anders Kaspersen Hørte, Amund Amundsen Sylling og kapellanen på Kirkerud. De hadde rett til sommerhamn sør for Haslebekken og Nordelva. Videre skulle de ha lov til å ta tømmer i Toverudskogen til oppførelse og vedlikehold av seterhus. De kunne også ta brenneved og gjerdefang til bruk på setra. Eieren av Toverud hadde bare rett til å ha sauer på beite i setermarka, men hvis han derimot også slapp kuene sine her, eller han lot andre gjøre det, skulle han bøte 24 skilling for hver dag til Sylling sogns fattigkasse. Den samme bestemmelsen om bot gjaldt også for dem som setret her, hvis de lot sine kuer hamne nord for Nordelva. Gjødsla ved seterhusene skulle tilfalle eieren av Toverud. Han skulle også ha en årlig avgift av dem som hadde seterrett, uansett om de benyttet seg av retten eller ikke. Kapellanen svarte den høyeste avgiften, 60 skilling, mens Asle Evensen på Rundbråtan slapp med 16 skilling. Senere vet vi at seterleia til dels ble betalt med potetplukking på Toverud. De gamle seterhusene er nå borte. Det er satt opp ei skogsarbeiderhytte og en stall her.

I 1651 nevnes sag. Den var da ny, men betegnes som «meget ringe». Toverudsaga lå øde i 1661.

Husmannsplasser.Burås, på grensa mot Bærum, nevnes første gang i 1692. Dette var trolig en finneplass. Det var visstnok to Burasplasser som hørte til Toverud, mens den tredje og største plassen lå på Bærumsida. Den siste Buråsplassen under Toverud ble nedlagt i slutten av 1800-tallet. Oppe i skogen nordøst for gården, like nord for Nordelva, lå Lindeberget, som sikkert ble tatt opp før 1800. Denne plassen ble i 1938 solgt fra gården som eget bruk, bnr. 3. I 1975 ble imidlertid Lindeberget kjøpt tilbake til gården. Elvene ble tatt opp ved en bekk ved Holsfjorden, 200-300 meter nordvest for gården, før 1800. Plassen ble nedlagt før 1865, kanskje i 1835.

Areal og husdyrhold idag. Toverud, gnr. 192, bnr. 1 og 3: 40 mål dyrket mark - korn og eng. 8200 mål skog, derav 7100 mål produktiv. Det ble slutt med melkeproduksjon i begynnelsen av 1960-åra.

 

Toverud. Bak til høyre Hørtekollen. Midt i bildet Altanåsen og Sylling sentrum. I forgrunnen Ringeriksveien.

 

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Fat.folk

1801

8

3

14

4

1865

9

3

5

1

 

Matrikkelgården Toverud. Gnr. 192.

Toverud var ødegård i 1588 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 6 øyresbol. Skylda i 1646 og senere var 8 lp. tunge. Gården slottet i 1657 av 2 hester, 4 kuer, 4 kviger og 6 sauer. 1661: Skog til huggen last, bjelker og gårdsnytte, hvor under ligger en sag som er øde. Tiende 1666 av 5 tn. rug og 2 ½ tn. blandkorn. Dessuten svarte finnen Jørgen Jakobsen i Toverudskogen tiende av 10 tn. rug og 2 ½ tn. bygg. Tiende 1690 av 10 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 194. Sandjord og « skiærlændet» jord. Skog til hustømmer og veksteskog, med seterhamn. Skylda ble foreslått forhøyet med 4 lp. 1739: Skogen er 2650 meter lang og 880 meter bred. Den består av bjørk og gran av ulik vekst. Skogen er uthogd, men det finnes ennå noe bygningstømmer. Tømmeret er vanskelig å transportere p.g.a de store klippene. Grunnen er flere steder dårlig, men er ellers middelmådig. 1803: Betydelig skog. 2 plasser. 1820: Skog til årlig salg av 18 tlt. tømmer. 1838: Nytt matr.nr. 197, ny skyld 8 daler 11 skil. 1865: 133 mål åker og dyrket eng på skrånet og bakket mark med dels god, dels måtelig jord. En ubetydelig del naturlig england. Hamner i utmarka. Tålelig atkomst, tunge driftsvilkår og gården er godt dyrket. 60-70 tlt. bjelker årlig av skogen. Hertil hører en skogplass.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

4

  

0

3

3 ½

12 ½

1723

1 ½

  

5

  

3

5 ½

16 7/8

1803

2

  

6

  

8

6

24

1820

2

  

6

  

6

6

20

1865

2

  

8

  

8

8

49

Høyavling 1723 -14 lass, 1865 - 120 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Kuer

Sauer

Lindeberget, plass

3

3

Burås, plass

2

  

 
 

Bygg

Poteter
 

tn.

tn.

Lindberget, plass

1/8

1 ½

Burås, plass

1/16

1 ½

 

Eiere.

Ca. 1390 tilhørte 1 ertogbol Sylling kirke. Parten er ikke nevnt senere. På samme tid hadde Sylling prestebol 2 ertogbol i «Rudi», som kanskje er identisk med Toverud. Ihvertfall eide Lier prestebol hele skylda, 5 lp., da gården ble tatt opp igjen av øde på 1500-tallet. I 1624 skyldte den 6 lp.; dessuten nevnes ½ dlr. i Nedre Toverud. Fra 1646 oppgis skylda til 8 lp. Brukeren Ole Hansen fikk kongeskjøte for 1500 spd. i 1822.

 

Brukere.

Håken, br. 1593/94. I 1604 nevnes Halvor. I) Herman, br. senest 1617-1625. Han ble etterfulgt av II) Knut. Omkring 1655 ble han avløst av sønnen (?) III) Ole Knutsen, f. ca. 1629, d. 1697. Han fikk en medbruker, IV) Alf Svensen, d. 1731, som nevnes på Toverud fra 1673. Barn: Johannes (til Kirkerud), en datter (g.m. Lars Rolfsen Lerberg (Øvre Eiker?)), Kari (g.m. Hans Olsen Opsal), Anne (g.m. Didrik Hansen Hørte), Sven. I 1694 fikk han bygselbrev på den andre halvparten av gården. I 1711 ble den ene halvdelen overtatt av sønnen V) Sven Alfsen, f. 1683, d. 1764, g.m. Gunhild Larsdtr. Opsal (datter av Lars Svensen Opsal), f. 1688, d. 1755. Barn: Jon, Alf, Ole, Vern (til Sylling), Marte (g.m. Hans Rasmussen Østre Enger). Han fikk bygselbrev på resten av gården da faren døde. Sven svarte i 1744 2 dlr. i skatt av en formue på 100 dlr. I 1755 ble det utstedt bygselbrev til sønnen VI) Ole Svensen, f. 1726, d. 1810, g.m. Gyri Olsdtr. Brevik, f. 1725, d. 1798. Barn: Gunhild (g.m. I Alf Didriksen Hørte - til Brevik; g.m. Il Paul Andersen), Oline (g.m. Hans Jonsen Kovestad), Åste (g.m. enkem. Ole Rasmussen Svang), Marte (se nedenfor). I 1787 ble halvdelen av gården bygslet til svigersønnen VII) Hans Rasmussen Svang, f. 1761, d. 1838, g.m. Marte Olsdtr. Toverud, f. 1758, d. 1830. Barn: Berte (g.m. sersjant Jens Olsen Hval, Modum), Rasmus, Ole, Jørgen (til,Svang), Stine (g.m. enkem. Hans Hansen Drag). Det ser ikke ut til at Ole Svensen stolte helt på svigersønnen, for Hans måtte forplikte seg til å være lydig mot sin svigerfar og forholde seg på lovlig måte med alt i forbindelse med bygslingen av halve Toverud. En ny kontrakt ble utstedt da Hans skulle overta resten av gården i 1792. Han skulle bruke svigerforeldrenes del til halvnings så lenge de levde. For løsøre og bygselrett skulle han betale 450 dlr. Han måtte ut med 150 dlr. straks, og forpliktet seg til å betale 150 dlr. når hver av de to gamle døde. De skulle ha livøre så lenge de levde. Hans fikk imidlertid ikke overta alt løsøre - svigerforeldrene holdt av bl.a. 4 spiseskjeer av sølv, 6 teskjeer av sølv, 1 kanne med sølvlokk og 1 sølvklype. Også en muset hoppe skulle de beholde. I 1810 ble halvparten av gården bygslet til sønnen VIIIa) Rasmus Hansen, f. 1788, d. 1816, ugift. Resten ble samtidig overtatt av den nest eldste sønnen, VIIIb) Ole Hansen, f. 1789, d. 1850, g.m. Eli Svensdtr. Sylling, f. 1806, d. 1878. Barn: Hans, Sven (d. ung), Marte (g.m. Lars Trulsen Solberg), Kirsti, Randi, Jørgen (til Torsrud), Sille (g.m. Paul Christian Paulsen Justad), Lovise (g.m. Hans Jørgensen Guransrud), Birte Johanne (g.m. garver Lars Nilsen Onsager, Drammen, oppr. fra Hole. Sønnesønnen Lars Onsager (1903-), bosatt i U.S.A., fikk Nobelprisen i kjemi i 1968). Før han giftet seg, hadde han datteren Andrine (g.m. Ole Ottersen Kopperud) med Kari Olsdtr. Svangstrand. Ole fikk bygselbrev på den andre halvparten av gården da broren døde. I 1822 fikk han kongeskjøte for 1500 spd., og lot hele kjøpesummen bli stående i eiendommen mot pant. I 1860 ble gården utlagt for 8000 spd. til sønnen IX) Hans Olsen, f. 1827, d. 1900, g.m. Karen Tronsdtr. Enger, f. 1840, d. 1911. Barn: Ole, Elise (g.m. Paul Christian Paulsen Justad), Tron (til Frogner i Bærum), Randine (g.m. garver Gabriel Opsahl i Brandbu), Svend, Helga Kirstine (g.m. Amund Svensen Sylling på Øksne). Så overtok sønnen X) Ole H. Toverud, f. 1866, d. 1924, ugift. Gården gikk så i arv til broren XI) Svend H. Toverud, f. 1878, d. 1947, g.m. Anne Kathrine Rolstad, f. 1878, d. 1966. Barn: Hans, Arne (ingeniør, til Tofte i Hurum), Sverre Magnus. 1 1948 overdro enka til sønnen XII) Hans Toverud, f. 1910, d. 1967, g.m. Marie Sylling, f. 1906. Ingen barn. I 1967 overtok broren XIII) Sverre Magnus Toverud, f. 1915, g.m. Maria Hiim, f. 1911 i Sand i Ryfylke. Barn: Svend, Ole. Toverud, som er praktiserende lege, leier bort jorda, men driver skogen selv.

 

Husmenn.

Burås.

I 1665-66 nevnes finnen Jørgen Jakobsen (f. ca. 1615) i Toverudskogen. Det er mulig han holdt til på Burås. Men den første vi med sikkerhet vet bodde her, var Johannes, nevnt fra 1692, d. 1705. Også hans kone og en sønn døde i 1705. Av barn nevnes Margrete (g. m. Lars Carlsen fra Sverige), Anne, Henrik, Erik. Fra 1725 omtales Jon Christensen, d. 1731. Barn: Kirsti. Så overtok Jon Eriksen, d. 1741. Barn: Erik. Det var trolig på denne plassen også Gabriel Mikkelsen, f. ca. 1691, d. 1781, bodde. Han nevnes fra 1742.Hans kone døde i 1773 - 72 år gammel. Barn: Mikal (d. ung), Anne, Anders, Ole. Så overtok sønnen Anders Gabrielsen, f. 1745, d. 1804, g.m. I Kari Pedersdtr. Sylling-eie, f. 1745, d. 1781; barn: Mikal, Berte, Mari (se nedenfor), Larine, Gabriel; g.m. II enka Kirsti Olsdtr., f. ca. 1733, d. 1801. Kirsti hadde først vært gift med Ole Gulbrandsen, f. ca. 1741, d. 1773, som bodde på Vest-Enger-eie og på Sylling-eie. Med ham hadde hun barna Gjertrud, Gulbrand, Ole (se nedenfor) og Anders. Så overtok Kirstis sønn og Anders' stesønn og svigersønn Ole Olsen, f. 1770, d. 1824, g. m. Mari Andersdtr. Toverud-eie, f. 1773,d. 1836. Barn: Anders, Kirsti. De bodde begge på Toverud-eie til de døde. Fra 1832 nevnes Simen Andersen, f. ca. 1793 i Lier, d. 1875, g.m. Marte Jakobsdtr., f. 1789 i Lier, d. 1872. Da Simen døde, overtok Arne Olsen fra Bærum, som senere flyttet til Langeland av Eik (se der).

En plass som vi ikke kjenner navnet på, ble fra senest 1785 brukt av snekker Rasmus Olsen, f. ca. 1741, d. 1819, g.m. Mari Halvorsdtr., f. ca. 1751, d. 1839 på Toverud-eie. Barn: Ole, Oline, Mari (g.m. Rasmus Evensen på Frogner, oppr. fra Asker). Kanskje var det på Lindeberget Mari og Rasmus bodde.

 

Lindeberget.

Innen 1846 ble denne plassen tatt i bruk av Ole Eriksen Horneie, f. ca. 1809, d. 1863. Første gang var han gift med Birte Olsdtr. (datter av Ole Iversen og Maria Sørensdtr. Drag-eie), døpt 1804. Så giftet han seg med sin første kones søster, Ingeborg Olsdtr., f. 1816. Barn: Berte Maria, Hans, Elling (d. ung). Enka bodde her ennå i 1865. I begynnelsen av 1870-åra overtok Thore Helgesen (sønn av innerster Helge Thoresen og Åse Larsdtr.), f. 1845 på Skinnes-eie i Krødsherad, d. 1936, g.m. Marte Andersdtr. Kirkerud-eie, f. 1843. Barn: Hans (til Østenga av Kopperud), Helene (g.m. arbeidder Marius Eriksen i Kråkstad, oppr. fra Odalen), Anette (g.m. sagarbeider Otto Bernhard Christiansen, Åssida), Otto, Mathilde (g.m. møllearbeider Ole Peter Paulsen i Kristiania, oppr. fra Ås), Lars, Karl, Trond, Martha. I 1938 ble det gikk skjøte på plassen, bnr. 3, til sønnen Karl Thoresen, f. 1884, d. 1973. I 1975 gikk bnr. 3 inn i Toverud igjen.

 

Elvene.

Fra 1796 nevnes Ole Nilsen, f. ca. 1767, d. 1809, g.m. Mari Ingebretsdtr., f. ca. 1771, d. 1834. Barn: Nils (til Langeland u. Eik), Ingebret, Oline (g.m. enkem. Ole Hansen på Langeland u. Eik, senere til Røyne), Johanne. Enka giftet seg i 1812 med Nils Christiansen, Asker, f. ca. 1755, d. 1815. Det var skifte etter Mari heri 1835.

Gårdsregister

Innhold