TORSRUD

Gårdsregister

Innhold

Torsrud ligger 95 meter over havet i stort sett jevnt lende nord for Opsal. Jordsmonnet består av leir- og sandmold.

Gården grenser i Sør mot Opsal langs en bekk, i vest mot Lierelva, i nord mot Skauen eller Kittelsrud i Sylling og i øst mot skogen. Gårdsnavnet kommer av mannsnavnet þorir. Torsrud ble ryddet i gammelnorsk tid, men ble nedlagt etter Svartedauen. Innen 1577 ble gården tatt opp av øde.

Torsrud ble delt i bruk I og bruk II i 1715. Jordstykkene Åsenga og «Horellen», som de to brukerne først hadde sammen, ble litt senere lagt til det nordre bruket, dvs. bruk II. Plassen Bjørnsrud ble solgt fra bruk I i 1737, men den fikk ingen særskilt skyld. En part som inkluderte Taje ble solgt fra bruk I i 1787. Den ble skyldsatt til 1 2/3 lp. og kalles senere Rundtom. 29/4 1834 ble 1/3 av Rundtom skilt ut og lagt til Bjørnsrud. Resten av Rundtom fikk bnr. 11. Fra Bjørnsrud ble bnr. 8, 14 skil., skyldsatt 21/6 1861. Resten ble delt i bnr. 9, 2 ort 9 skil., og bnr. 10, 2 ort 8 skil., 20/ 11 1862. 5/6 lp. ble solgt fra bruk I i 1789, men gikk inn i det opprinnelige bruket igjen i 1799. I 1803 ble bruk I delt i to like store deler. Bruk la ble i 1828 slått sammen med bruk Ila (se nedenfor). I 1821 ble 5/6 lp., bnr. 5, solgt fra bruk Ib. Bnr. 2, 21 skil., ble solgt unna i 1859. Ved skyldsetningsforretning 11/4 1885 ble resten av bruk Ib delt i bnr. 4, 19 skil. (Østenga), og bnr. 3, 9 skil. 1/3 av bruk II ble solgt fra i 1743. Den frasolgte parten bestod av plassene Skånarud og «Torpums», samt Åsenga og halvparten av skogen i Åsen (den nordre del). Dette bruket, som kalles Skånarud, har bnr. 7. Resten av bruk II ble delt i to like store bruk i 1748. Nordenga ble solgt fra bruk IIa i 1753, og ble lagt til bruk IIb i 1798 (se nedenfor). Bruk la ble lagt til resten av bruk IIa i 1828. Fra bruk IIa + Ia ble 1/11, eller 1 ort 8 skil., solgt i 1838. Den frasolgte delen gikk i 1851 inn i bnr. 19 på Nedre Opsal. Resten av bruk IIa + Ia fikk bnr. 1. En fehage på 1 lp. av Nedre Opsal ble i 1796 lagt til bruk IIb, som senere fikk bnr. 6. Det var 11 bruksnr. på Torsrud både i 1886 og 1904, og 19 ca. 1970.

Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 1 ble trolig satt opp i første halvdel av 1800-tallet. Uthuset her er fra omkring 1890. På bnr. 6 (m.fl.) ble stuebygningen bygd i 1893 (påbygd i 1953) og sidebygningen i 1888. Hovedbygningen på Skånarud er fra omkring 1870. Også hovedbygningen på Bjørnsrud er gammel.

Husmannsplasser. I 1737 ble Bjørnsrud solgt fra bruk I som selvstendig bruk. Plassene Skånarud og «Torpums» ble solgt fra bruk II i 1743 (se ovenfor). To av disse plassene var tatt opp i 1723. I 1801 var det èn husmann med jord på Torsrud, men vi vet ikke hvor han bodde.

 

Torsrudgårder. Solberg, Holtsmark og Sylling i bakgrunn. Holsfjorden til høyre.

Foto: Johan Brun

 

Elvene nevnes i 1816. Bråtan var tatt opp i 1823, og ble skilt ut fra bnr. 3 som bnr. 12 3/12 1904. Stullen nevnes første gang i 1828. Det bodde folk her også i 1865, men da var det trolig ikke noe jord til plassen. Knipen nevnes både i 1830 og 1865, men det ser ikke ut til å ha hørt jord til. Flittig og Larsestua var tatt opp i 1865. Det samme var Rundtomåsen, som ble skilt ut fra Skånarud, bnr. 7, som bnr. 15 30/5 1941.

Areal og husdyrhold i dag. Torsrud, gnr. 140, bnr. 1, 4og 5: 80 mål dyrket mark - eng, korn, kålrot og poteter. Ca. 100 mål beite. 1 hest, 14-15 kuer, 7-8 ungdyr, 5-6 griser og 100-150 høner. Torsrud, gnr. 140, bnr. 2, 3, 6, 11 og 14 + halve. av gnr. 139, bnr. 22: 147 mål dyrket mark - eng, poteter, kålrot og korn. 300 mål skog. 16 kuer og 24 ungdyr. Skånarud, gnr. 140, bnr. 7: 75 mål dyrket mark - eng og litt korn. 10 kuer og 3 ungdyr. Bjørnsrud, gnr. 140, bnr. 9 og 10: 40 mål dyrket mark - eng, korn, poteter. 10 mål prod. skog. Det ble slutt med kuer for 9 år siden.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

24

3

7

4

    

1865

22

3

12

19

2

1

 

Matrikkelgården Torsrud. Gnr. 140.

Torsrud var ødegård i 1577 og halvgård i 1604 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 8 øyresbol. Skylda i 1618 og senere var 10 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 2 kviger, 4 sauer og 1 svin. 1661: Noe skog til bjelker. Tiende 1666 av 15 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 2 ½ tn. rug og 5/16 tn. erter, og 1690 av 13 ¾ tn. havre og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr. nr. 132. Leirjord. Skog til brenneved. 2 husmenn sår 1 tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 12 ½ lp. 1739: Skogen er ca. 350 meter lang og ca. 175 meter bred. Den har steinete grunn og består av 30- til 40-årige graner, orer og bjørker. 1803: Ikke nok skog til brensel eller gjerdefang. 1820: Skog til husfomødenhet på Skånarud med Bjørnsrud. 1838: Nytt matr. nr. 145, ny skyld 9 daler 20 skil. 1865: 491 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god, dels måtelig jord, derav 142 mål på bnr. 1, 15 mål på bnr. 2, 15 mål på bnr. 3 og 4, 30 mål på bnr. 5, 131 mål på bnr. 6, 73 mål på Skånarud, bnr. 7, 23 mål på bnr. 9, 23 mål på bnr. 10 og 39 mål på bnr. 11. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1, 3 + 4, 6, 7, 9 og 10, men den er utilstrekkelig. Utilstrekkelig hamn også på bnr. 5 og 11. Måtelig/ tålelig atkomst, dels lette, dels tunge driftsvilkår, og gården er dels godt, dels måtelig dyrket. Fiske til bnr. 1 og 6 girinntekt på tilsammen 1 ½ sed. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

4

  

1

2

5

15

1723

2

  

10

  

8

9 ¼

31 ¼

1803

1

  

15

  

12

14

70

1820

3

  

12

  

22

18

72

1865

3

  

24

  

8

16 3/16

130

Høyavling 1723 - 18 lass, 1865 - 378 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Flittig, plass u. bnr. 1

  

1

  

Bnr. 2

  

1

3

Bnr. 3 og 4

  

2

3

Bnr. 5

  

3

2

Skånarud, bnr. 7 + bnr.10

2

5

6

Rundtomåsen, plass u. bnr.10

  

2

2

Bnr. 8

  

1

1

Bnr. 11

1

2

2

 
 

Hveite

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Flittig, plass u. bnr. 1

  

¼

    

½

Bnr. 2

  

¼

½

  

1½

Bnr. 3 + 4

1/8

1/8

¼

  

3

Bnr. 5

¼

½

  

1/8

2

Skånarud, bnr. 7 + bnr.10

¼

1

2

1/8

4

Larsestua, plass u. bnr. 10

        

¾

Rundtomåsen, plass u. bnr.10

1/16

¼

¼

  

3

Bnr. 8

        

3

Bråtan, plass

        

1

Bnr. 9

1/8

½

    

1

Bnr. 11

1/8

½

1

  

3

 

Eiere.

Gården var krongods og skyldte 2 skilling i 1578, 4 album i 1588, 5 lp. i 1600 og 10 lp. i 1618 og senere. I 1648 ble den makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested. Gården kom under kronen igjen i 1651, og ble pantsatt til Marselis i 1658. I 1687 utstedte baron Juel skjøte på hele skylda, inkludert leidang og foring, til kjøpmann Peder Søffrensen Moss på Bragernes. I 1714 ble gården solgt ved auksjon til Åke Monsen og Christen Ingebretsen, som tok den i bruk.

 

Brukere.

Asger, br. fra senest 1604. Han betalte tredjeårstake i 1610. Omkring 1637 ble han avløst av II) Ole, nevnt som bruker til 1648. Første gang i 1653 nevnes IIIa) Harald Guttormsen, f.ca. 1622, d. 1692, g.m. Siri Olsdtr., d. 1692. Fra senest 1676 hadde han medbrukeren IIIb) Johannes, nevnt til 1682. Han hadde et barn som ble døpt i 1677. Mellom 1683 og 1713 nevnes IV) Jakob Mathisen. Hans første kone døde i 1693. Med henne hadde han barna Gunhild, Berte, Mari, Marte, et vi ikke kjenner navnet på og Ragnhild. Så giftet han seg med Berte Jensdtr. Solberg, d. 1717. Barn: Kirsten, Ingebret, et vi ikke kjenner navnet på, Gunhild, Ole, Jens, Mathias. I 1714 ble gården kjøpt til selveie og året etter ble den delt.

 

Bruk I.

Ved auksjon etter Peder Søffrensen Moss i 1714 gikk tilslaget til 1) Åke Monsen, f.ca. 1679, og Christen Ingebretsen. Året etter delte de gården slik at Åke fikk den Søndreparten. Jordstykkene Åsenga og «Horellen» brukte de imidlertid i fellesskap til å begynne med. Åke hadde sønnene Hans og Lars. I 1722 kjøpte han halvparten av Kittelsrud og flyttet trolig dit. Sin del av Torsrud solgte han i 1723 til 2) Christen Hansen. Av barn nevnes tvillingene Hans og Amund. Christen tok pantelån på 300 dlr. hos selgeren. Senere må Åke på nytt ha tilegnet seg bruket, for i 1729 byttet han gård med 3) Christen Ingebretsen på bruk II (se nedenfor). Han solgte fra plassen Bjørnsrud i 1737. I 1739 tok han pantelån på 400 dlr. og pantsatte da bl.a. 5 sølvskjeer, 1 sølvkopp, 1 kopperkjel, 14 tinnfat, 3 tinntallerkener og 3 låsferdige roskap. Da Christen døde året etter, ble bruket overtatt av sønnen 4) Nils Christensen, f.ca. 1705, d. 1769 på Hørte, g.m. I Lisbeth Larsdtr., d. 1728; barn: Ingebret, Lars (til Kroft); g.m. II Anne Madsdtn; barn: Lisbeth (g. m. Lars Jonsen Meren), Hans, Anne (g.m. gjestgiver Hans Stensen, Svangstrand), Christen (til Nordre Hørte). I nødsåra 1742-43 lånte han korn for 1 ¾ dlr. Nils kjøpte Nordre Hørte i 1743 og flyttet snart dit. I 1748 utstedte han skjøte for 380 dlr. til 5) Ole Olsen Torsrud, tidligere Enger, f.ca. 1688, d. 1772, g.m. Berte Larsdtr., f.ca. 1693, d. 1773. Barn: Margrete (g.m. Erik Jakobsen Hallingstad), Lars, Kari, Han pantsatte bruket for 200 dlr. i 1748, og innfridde gjelda med en ny pantobligasjon på 200 dlr. i 1762. I 1758 hadde Lars Nilsen Kroft gått til odelssøksmål. Men saksøkeren fikk ikke medhold av retten, fordi det viste seg at verken hans far eller farfar hadde hevdstid nok. Da Ole døde, overtok sønnen 6) Lars Olsen, f. 1731 på Enger, d. 1801, g.m. Eli Andersdtr., f.ca. 1740, d. 1810. Barn: Oline (g.m. Christoffer Nilsen Gjellebekk - se nedenfor, bruk Ib), Anders. I 1775 fikk han skjøte på sin søster Margretes arvepart i bruket, inkludert en del løsøre. Lars skulle dekke gjelda og betale løsningssummen 90 dlr. Han tok pantelån på 440 dlr. i 1775. I 1787 solgte han fra en part på 12/3 lp., Rundtom (bnr. 11). To år senere avhendet han 1/4 av ei uteng og dessuten en like stor part av frukthagen og hustomtene og gårdsrommet. Denne delen, som ble skyldsatt til 5/6 lp., kjøpte han tilbake i 1799. I 1796 utstedte han en 1.-prior. pantobligasjon på 140 dlr., og økte gjelda til 398 dlr. i 1800. Ved skiftet etter Lars i 1801 var bruttoformuen 915 dlr. og nettoformuen 225 dlr. Enka stevnet i 1802 Jens Ellensen Torsrud for forlikskommisjonen fordi han hadde nektet henne den hogst i Torsruds sameieskog hun mente å være berettiget til. Hun ville ikke godta kommisjonens forslag - under henvisning til loven og et hjemmelsbrev fra 1748. Eli Andersdtr. lånte 160 dlr. i 1802. Sønnens arv på 73 dlr. ble stående i bruket mot pant. I 1803 økte pantegjelda til 368 dlr. Eli solgte samme året halvparten av eiendommen til svigersønnen.

 

Bruk Ia.

Eli Andersdtr. solgte i 1806 1 lp. 4 skålpund for 450 dlr. til sønnen 1) Anders Larsen, f. 1784, g.m. Mari Åkesdtr. Skauen, f. 1792. Barn: Lars (til plassen Håkebråtan u. Auvi), Eli, Anne, Elisabeth, Christen, Hans. Anders hadde også arvet en part etter faren og eide 12/3 lp. ialt. Sammen med svogeren Christoffer gav han sin mor føderådskontrakt. Anders skulle ha 16 dlr. pr. år av Christoffer mot å skaffe moren hus, mat og klær, samt 4 dlr. i penger. I 1808 tok Anders 2.-prior. pantelån på 100 dlr. I 1813 og 1824 nevnes lån på henholdsvis 175 riksbankdaler sølvverdi og 330 spd. I 1824 innfridde han den gamle pantegjelda med et lån på 430 spd., og to år senere utstedte han en obligasjon på ytterligere 170 spd. Anders overlot i 1827, ifølge en kontrakt, enga Rønningen til 2) Jon Olsen på bruk IIa, som året etter fikk skjøte for 800 spd. på hele bruket (se nedenfor, bruk IIa).

 

Bruk Ib.

I 1803 overdro Eli Andersdtr. halvparten av bruk I for 400 dlr., pluss 16 dlr. i årlig livøre, til svigersønnen 1) Christoffer Nilsen Gjellebekk, g.m. Oline Larsdtr. Torsrud, f. 1782, d. 1856. Barn: Christen (til Stenbergeie), Lene, Eli (g.m. kirkesanger H. Helgesen), Anne (g.m. Torger Ellingsen Enger), Nils, Bernt, Lars, Lene. Christoffer lånte straks 400 dlr. I 1821 solgte han fra 5/6 lp. (bnr. 5). Han tok 1.-prior. pantelån på 50 spd, i 1828, og innfridde gjelda med en ny obligasjon på 50 spd. i 1831. I 1859 solgte han 21 skil. (bnr. 2) for 100 spd. til sønnen Nils. Resten av eiendommen, 1 ort 4 skil., overdro han for 100 spd. til 2) Sven Olsen, f. 1796 på Opsaleie, d. 1868, g.m. Torine Haraldsdtr. Kroft, f. 1807 på Nordaleie, d. 1893. I 1871 giftet enka seg med en enkemann, skomaker Casper Simensen Svarteberg, senere Nordal, f. 1814, d. 1883. Torine solgte i 1885 mesteparten av eiendommen, Østjordet (bnr. 4), skyldsats til 19 skil., til enka Berte Karine Andreasdtr. Torsrud på bnr. 5 (se nedenfor). Torine beholdt en part på 9 skil., bnr. 3.

 

Bnr. 5.

I 1821 solgte Christoffer Nilsen 5/6 lp. for 210 spd. til 1) Hans Pedersen, f.ca. 1785, d. 1849, g.m. Anne Andersdtr. Holtsmark, f.ca. 1801, d. 1863. Barn: Peder, Anders, Anne (g.m. Nils Olsen Kroft), Åse, Ole, Karen, Hans, Maren, Jørgen. Han tok pantelån på 100 spd. i 1843, og enka økte gjelda med 120 spd. i 1850. I 1855 utstedte Anne Andersdtr. skjøte for 280 spd. og livøre til sønnen 2) Peder Hansen, f. 1826, d. 1885, g.m. Berte Karine Andreasdtr. Hallingstad, f. 1830. Barn: Andrea, Hans, Andreas, Karen Dorthea. I 1868 lånte Peder 150 spd. Enka kjøpte Østjordet, bnr. 4, i 1885. I 1900 solgte hun bnr. 4 og 5 til sønnen 3) Andreas Pedersen, f. 1870, g.m. Anna Martinsdtr., f. 1876 i Lier. Barn: Berta Elise, Hans, Marie, Paul, Olaf, Martin. I 1931 ble bruket solgt ved tvangsauksjon til Lier Sparebank, som i 1947 utstedte skjøte til Trygve Gravdal, som eide bnr. 1 (se nedenfor).

 

Bjørnsrud (bnr. 9 og 10).

I 1737 ble det utstedt skjøte for 40 dlr. på plassen Bjørnsrud og et åsstykke til 1) Peder Olsen, g.m. Ragnhild Svensdtr. Han lånte 99 dlr. året etter. Like etter solgte han for 160 dlr. til 2) Didrik Jensen Kornerud (se der), som i 1739 overdro for 180 dlr. til 3) skredder Hans Andersen, f.ca. 1713, d. 1787, g.m. Siri Torkildsdtr. Hørte, f. 1706, d. 1783. Barn: Anders, Kirstine (se nedenfor). I 1770 pantsatte han bruket, inkludert en halvdel i Åsen, for 100 dlr., for å innfri en obligasjon til Ole Svensen Toverud. Eiendommen gikk så ved arv over til svigersønnen 4) Torsten Hansen Skånarud, g.m. Kirstine Hansdtr. (se nedenfor, Skånarud). Så ble både Skånarud og Bjørnsrud overtatt av sønnen 5) Anders Torstensen (se Skånarud). Ved skiftet etter ham i 1833 ble Bjørnsrud og 1/3 av Rundtom utlagt til svigersønnen 6) Lars Jonsen Østenga, f. ca: 1805, d. 1850, g.m. Tolline Andersdtr. Skånarud, f. 1811, d. 1886. Barn: Johannes (til plassen Haugen u. Holtsmark), Randi, Anne (g.m. Jens Johansen Ton, Modum), Anders, Erik (til Grøstad og Opsal), Lovise (g.m. arbeider Martinius Nerildsen, Kongsberg), Olava (g.m. Hans Gundersen Engereie), Marte. Lars tok 1.-prior. pantelån på 200 spd. i 1835. Enka tok et 2.-prior. lån på 150 spd. i 1851. Et pantelån på 350 spd. nevnes i 1861. Tolline solgte i 1862 fra 14 skil., bnr. 8. Året etter overdro hun 2 ort 8 skil., bnr. 10, for 300 spd. til 7a) Elling Ellingsen. Resten av bruket, bnr. 9, 2 ort 9 skil., solgte Tolline Andersdtr. samtidig til 7b) Ole Christiansen. Bruker av bnr. 9 og 10 fra senest 1875 var 8) Andreas Hansen, f.ca. 1843 i Tranby, g.m. Karine Christensdtr., f.ca. 1838 i Eiker. Barn: Olaus, Christen, Andrine, Karen. Han fikk skjøte på begge bruksnumrene i 1877. I 1898 overtok 9) Ole Torstensen Thorsrud, f. 1864, d. 1955, g.m. Anette Wam, f. 1868, d. 1941. Barn: Astrid, Trygve. Han solgte i 1936 til sønnen 10) Trygve O. Thorsrud, f. 1899.

 

Rundtom, bnr. 11.

I 1787 solgte Lars Olsen en part på 12/3 lp., inkludert Taje, for 298 dlr. til 1) Ole Hansen Opsal, f.ca. 1757, d. 1808, g.m. I Kirsti Ellensdtr. Torsrud, f. 1764, d. 1801; barn: Hans, Ingeborg (g.m. tjener Sven Ellensen Gunnerud), Eli (g.m. Tor Christensen Solberg); g.m. II Anne Torstensdtr. Skånarud (gift annen gang med Ingebrigt Nilsen Haukelia, Sørsdal), f. 1774, d. 1836; barn: Tolline (g.m. Gunder Svensen Solbergeie). Ved skiftet etter Kirsti Ellensdtr. i 1801 var bruttoformuen 251 dlr. og nettoformuen 112 dlr. Taksten ble 200 dlr. Da det var skifte etter Ole i 1809-10, var bruttoformuen 448 dlr. og nettoformuen 232 dlr. Løsøret ble solgt ved auksjon for 122 dlr. Buskapen bestod av 2 kuer verd 20 og 18 dlr. og 2 sauer å 2 ½ dlr. Så overtok sønnen 2) Hans Olsen, f. 1789, d. 1863, g.m. Oline Andersdtr. Drag, f. 1792 på Svangstrand, d. 1866. Barn: Kirsti (g.m. Erik Olsen Sørsdal), Kari, Anders (se nedenfor), Ingeborg, Andreas (til Valstad), Anne (g.m. Christoffer Svensen Skustad), Hans (til plassen Rundtomåsen u. Torsrud). I 1828 solgte han 1/3 av bruket for 160 spd. til Anders Torstensen Skånarud. Resten overdro han i 1834 for 200 spd. til 3) Lars Abrahamsen Kittelsrud (se der). Han solgte i 1844 for 200 spd. til 4) Lars Larsen Skauen, som i 1846 utstedte skjøte for 300 spd. til 5) Lars Jonsen Torsrud (se ovenfor, Bjørnsrud). Enka solgte i 1853 for 200 dlr. til 6) Knut Andersen, g.m. Kirsti Torgersdtr. Barn: Andrea, Helene. I 1855 utstedte han skjøte for 500 spd. til 7) Anders Hansen Stenberg (sønn av nr. 2 Hans Olsen), f. 1820, d. 1896, g.m. Berte Marie Olsdtr., f.ca. 1823, d. 1856. Barn: Ole, Andreas, Berte Marie. Anders hadde kjøpt Stenberg, bnr. 4 på Bakke-Meren, av sin svigerfar Ole Olsen i 1840. I 1863 pantsatte han sin del av Torsrud for 250 spd. Han solgte i 1889 til sønnen 8) Ole Andersen, f. 1853, g. . m. Karen Larsdtr. (datter av Lars Nilsen Opsaleie), f. 1857. Barn: Anne Marie, Kirstine (g.m. Martin Svensen Kopperud), Berte Marie, Lina, Marta, Olga, Alma, Birgitte, Anders, Lars, Olaf. I 1918 utstedte han skjøte til 9) Aksel Thorvaldsen Kjenner, som i 1919 solgte til 10) Karl Olaf Lier (se nedenfor, Skånarud). I 1934 ble det utstedt auksjonsskjøte til Gunnar Moen, som eide bnr. 6 (se nedenfor).

 

Bruk II.

Christen Ingebretsen, f.ca. 1658, d. 1740, kjøpte Torsrud sammen med Åke Monsen i 1714. Christen fikk den nordre del da de to kjøperne delte gården året etter. Jordstykkene Åsenga og «Horellen» brukte de først sammen, men senere ble disse lagt til den nordre del. Christen var sønn av Ingebret Rasmussen Svang. Han var.gift med Åse Johansdtr. Av barn nevnes Jon, og Nils. I 1729 byttet han bruk med 2) Åke Monsen (se ovenfor, bruk I), som i 1731 solgte for 300 dlr. til 3) Anders Jensen. Barn: Lars, Ole, Christen. I 1732 tok han pantelån på 380 dlr. hos selgeren. Anders og sønnen Ole betegnes som fattige i nødsåra 1742-43, da de fikk forstrekningskorn for 5 ½ dlr. I 1743 solgte han fra 1/3 av bruket, nemlig plassene Skånarud og «Torpums», samt Åsenga og et skogstykke. Anders lånte 80 dlr. i 1746, og to år senere delte han bruket mellom sønnene Ole og Christen.

 

Bruk IIa.

Christen Andersen, f.ca. 1713, d. 1783, fikk i 1748 skjøte på bruk II for 280 dlr. sammen med broren Ole. Han lånte straks 100 dlr. I 1753 solgte han Nordenga til broren Lars. Christen lånte like etter 50 dlr. I 1767 utstedte han skjøte for 400 dlr. til brorsønnen 2) Peder Larsen, f. 1730, d. 1778, g.m. Karen Olsdtr. Bøsetra, f. 1725, d. 1805. Barn: Oline (g.m. smed Elling Jakobsen på plassen Storenga u. Sørsdal), Lene (se nedenfor). Ved skiftet etter Peder i 1778 var bruttoformuen 150 dlr. og nettoformuen 134 dlr. Bruket med hus ble taksert for 150 dlr. Det opplyses at stuebygningen var ny. Enka giftet seg i 1780 med 3) Ole Nilsen Sjåstadeie, f.ca. 1750, d. 1824. I 1794 ble det utstedt skjøte for 498 dlr. til stedatterens mann 4) Paul Hansen Skauen, f. 1764, d. 1816, g.m. Lene, Pedersdtr. Torsrud, f. 1767 på Kornerud, d. 1828. Ole Nilsen og Karen Olsdtr. tok føderåd. Paul hadde i 1789 kjøpt ¼ av bruk I for 210 dlr., men denne delen solgte han igjen til den forrige eieren for 290 dlr. i 1799. I 1808 opprettet Lene og Paul, som ikke hadde noen barn, gjensidig testamente. Den lengstlevende skulle beholde hele fellesboet, men hvis denne giftet seg, skulle arvingene ha 10 dlr. Hvis den siste av dem døde uten å ha vært gift på nytt, skulle skolekassen ha 5 dlr. og resten deles mellom arvingene på begge sider. Paul døde først, og Lene giftet sig i 1818 med 5) Jon Olsen, f.ca. 1792 i Norderhov. Han giftet seg annen gang med Anne Marie Hansdtr. Enger, f.ca. 1803 i Kristiania. Barn: Lene Marie (g.m. Johannes Rasmussen Svang), Anne Marie (g.m. Anders Christensen Enger), Hans, Olava, Randi (g.m. Christoffer Svensen Enger). I 1828 kjøpte Jon til bruk la for 800 spd. I 1837 solgte han 1/11 av sin eiendom for 300 spd. til Anders Hansen Kornerud. Kjøperen overdro samtidig vel 3 lp. av Kornerud for 1100 spd. til Jon, som flyttet til Kornerud. Bruk IIa på Torsrud ble i 1742 solgt for 1900 spd. til 6) gjestgiver Hans Didriksen Svangstrand, tidligere Tveiten, f. 1810, g.m. II Gunhild Kirstine Christensdtr. Enger, f. 1817. Barn: Marte, Dina, Karen. Han tok 2.-prior. pantelån på 700 spd. i 1842. I 1861 utstedte han skjøte på 2 daler 3 ort 7 skil. i Torsrud, pluss 1 ort 17 skil. i Sørsdal, for tilsammen 3200 spd. til 7) Jørgen Olsen Toverud, f. 1840, d. 1910, g.m. Lovise Larsdtr. Helium, f. 1840, d. 1887. Barn: Eli Sofie (g.m. Julius G. Klemetsdal), Ole, Lars, Martin, Hans, Sven, Karl. Han lånte 100 spd. i 1863. I 1908 solgte han bruket, bnr. 1, til sønnen 8) Hans Jørgen Torsrud, f. 1876. Han overdro i 1916 til 9) Hans G. Lyngås, f. 1891, d. 1924, g.m. Mathilde Auvi, f. 1892, d. 1972. Barn: Marte, Karen (g.m. Karsten Haarberg på Svere), Gerd, Rudolf, Hans. Enka giftet seg annen gang med 10) Trygve Gravdal, f. 1897, d. 1973. Barn: Torunn, Øistein. Han fikk skjøte på bnr. 4 og 5 i 1947. Bruket drives nå av stesønnen Hans Lyngås, f. 1924.

 

Nordenga.

I 1753 solgte Christen Andersen på bruk IIa et jordstykke for 50 dlr., pluss en årlig avgift på 24 skil., til broren 1) Lars Andersen, f. ca.. 1700, d. 1789, g.m. Mari Amundsdtr., f.ca. 1713, d. 1777. Barn: Peder (til bruk IIa), Anders, Lars, Hans. Han tok pantelån for hele kjøpesummen. I pantebrevet blir det opplyst at Lars hadde bygd noen hus på eiendommen og at han skulle sette opp flere. Han overdro i 1780 for 199 dlr. og livøre til 2) Sivert Andersen, som i 1783 tok 2.-prior. pantelån på 60 dlr. Han måtte også pantsette bl. a. 1 hest, 2 kuer og noen småkrøtter. I 1787 innfridde han den gamle pantegjelda med et lån på 99 dlr. Samme året måtte den forrige eieren gå til rettssak mot Sivert for å få det livøre han hadde krav på. Litt senere ble det forlangt auksjon av panthaveren 3) Hans Andersen Sørsdal (se Øv. No. Sørsdal), som selv fikk tilslaget for 129 dlr. i 1789. Han solgte i 1798 for 230 dlr. til Jens Ellensen Torsrud, som eide bruk IIb (se nedenfor).

 

Bruk IIb (bnr. 6).

I 1748 kjøpte 1) Ole Andersen bruk II for 280 dlr. sammen med broren Christen. Ole lånte da 60 dlr. Han hadde i 1732 sønnen Nils utenfor ekteskap. Første gang giftet han seg med Kirsti Svensdtr., f.ca. 1702, d. 1760. Barn: Anne (se nedenfor), Helle, Sven. Ved skiftet etter Kirsti i 1760 var bruttoformuen 217 dlr. og nettoformuen 104 dlr. Samme året giftet Ole seg med enka Berte Jensdtr. Kors-Valle (tidligere gift med Rasmus Anonsen) og flyttet til Kors-Valle. Sin del av Torsrud solgte han i 1760 for 207 dlr. til svigersønnen, 2) skomaker Ellen Jensen Torsrud, f.ca. 1728, d. 1795, g.m. Anne Olsdtr. Torsrud, f. 1737, d. 1817. Barn: Jens, Kirsti (g.m. Ole Hansen Torsrud - se ovenfor, Rundtom), Hans, Sven (til Gunnerud), Helle. Han lånte straks 99 dlr., og reduserte pantegjelda til 80 dlr. i 1783. I 1791 overdro han bruket med løsøre for 420 dlr. og livøre til sønnen 3) Jens Ellensen, f. 1761, d. 1834, g.m. Ingeborg Larsdtr. Skauen, f.ca. 1764, d. 1835. Barn: Ellen, Ingeborg, Anne (g.m. enkemannen Hans Nilsen Kopperud), Larine, Lars. I 1796 kjøpte han til en fehage på 1 lp. av Nedre Opsal for 260 dlr. To år senere sikret han seg Nordenga av bruk IIa for 230 dlr. Jens stevnet i 1801 Åke Hansen Skauen for forlikskommisjonen fordi denne hadde hogd tømmer i Torsruds skog og brukt det til arbeidet på Svangstrandveien. Den innkalte lovte for ettertida ikke å benytte seg av Jens' eiendom på annen måte enn veianordningen bestemte. I 1823 solgte Jens for 450 spd. og livøre til sønnen 4) Ellen Jensen, f. 1793, som i 1822 hadde giftet seg med enka Kari Christoffersdtr. Asdøl (tidligere gift med Hans Amundsen), f.ca. 1779, d. 1852. Barn: Helene (g.m. Jørgen Josefsen Hørte). I 1835 makeskiftet han bruket, mot en part i Asdøl, til stesønnen 5) Amund Hansen Asdøl, f. 1815, g.m. Ingeborg Kristine Svensdtr. Sylling, f. 1815, d. 1867. Barn: Hans, Sven. Begge eiendommene ble vurdert til 800 spd. Amund tok pantelån på 300 spd. i 1837, og lånte 200 spd. til i 1840. Det var skifte etter ham i 1846, samme året som enka giftet seg med 6) Nils Olsen Oppsal (se Øvre Opsal). I 1871 solgte han til 7) Lars Christoffersen Kittelsrud (se der), som kjøpte bnr. 2 og 3 av bruk Ib i henholdsvis 1872 og 1888. Bruker fra senest 1889 var sønnen 8) Kristoffer Larsen, f. 1856, g.m. Karen Nilsdtr., f.ca. 1862 i Sverige. Barn: Anna, Nils, Elise Sigfred, Lars, Karl Adolf. I 1917 utstedte Nils K. Thorsrud, med samtykke av Karen Torsrud, skjøte på bnr. 2, 3 og 6 til 9) Gunnar Moen fra Kulberg, f. 1890, d. 1949, g.m. Barbra Egge, f. 1894. Barn: Martin, Emil, Arne, Gunda Marie, Bjørg, Knut Oddvar. I 1922 kjøpte han halvparten av gnr. 139, bnr. 22. I 1933 kjøpte han Rundtomtangen, bnr. 14, og året etter fikk han auksjonsskjøte på bnr. 11. Enka solgte i 1954 til sønnen 10) Emil Moen, f. 1921, g.m. Marthe Buttedahl, f. 1929. Barn: Dora, Barbra, Gunnar, Anders. Moen satte opp ny låve i 1958.

 

Skånarud, bnr. 7.

I 1743 ble 1/3 av bruk II solgt for 130 dlr. til 1) Jakob Tostensen, g.m. Karen Jensdtr. Handelen inkluderte plassene Skånarud og "Torpums" med hus og jord, Åsenga (under åsen øst for alfarveien) og halvparten av skogen i åsen (den nordre del). Jakob lånte 80 dlr. i 1746. I 1748 utstedte han skjøte for 220 dlr. til 2) Hans Jørgen Monsen, g.m. Ingeborg Olsdtr. (datter av Ole Halvorsen Hårberg). Han hadde arvet nesten 145 dlr. etter sin mormor Marte Ovesdtr. (Åkesdtr.?) Viker og brukte nå pengene til å kjøpe gård for. Han lånte 60 dlr. i 1750. Ved skiftet etter Ingeborg i 1754 var bruttoformuen 282 dlr. og nettoformuen 126 dlr. Av husdyr var det 2 hester, 2 kuer, 1 kalv og 1 sau med 2 lam. Enkemannen, som var legemlig svak, solgte innen skiftets avslutning til 3) snekker Hans Torstensen Sørsdalsbakken, f.ca. 1712, d. 1774, g.m. Anne Toresdtr., f.ca. 1710, d. 1780. Barn: Anders, Torsten, Marte (g.m. Nils Nilsen Klemmetsdal), Siri (g.m. Christoffer Pedersen Kopperudeie), Ingeborg. Kjøperen skulle overta en gjeld på 146 dlr. og dessuten betale 62 dlr. i arv til den avdødes far. Enkemannen skulle ha livøre. Hans tok straks pantelån på 160 dlr. og pantsatte da bl. a. 1 hest og 4 kuer. I 1758 økte han gjelda med 40 dlr. Samtidig gav Jørgen Monsen, som da oppholdt seg på Drag og, aktet å gifte seg på nytt, avkall på livøret mot å få 60 dlr. i penger. I 1770, solgte Hans Torstensen halvparten av eiendommen for 150 dlr. til sønnen 4) Torsten Hansen, f. 1743, d. 1809, g.m. I Kirstine Hansdtr. Bjørnsrud, f. 1749, d. 1790; barn: Tolline (g.m. Lars Hansen Vestre Enger), Anne (g.m. I enkemannen Ole Hansen Torsrud - se ovenfor, Rundtom; g.m. II Ingebrigt Nilsen Haukelia), Siri, Helle (g.m. Amund Gulbransen Griserud, Hårberg), Anders, Marte (g.m. Syvert Jakobsen Engereie); g.m. II Kirsti Hansdtr., f.ca. 1752, d. 1829. Ved skiftet etter Hans Torstensen i 1774 ble den andre halvparten av bruket utlagt til sønnen Anders Hansen Foss, som to år senere solgte for 147 dlr. til broren. Torsten skulle forsørge moren. Han overtok også den tidligere husmannsplassen Bjørnsrud, etter sin svigerfar. I 1771 hadde han lånt 150 dlr. Gjelda ble i 1776 redusert til 120 dlr. Ved skiftet etter hans første kone i 1790 var bruttoformuen 478 dlr. og nettoformuen 195 dlr. Da det var skifte etter Torsten i 1809-10, var de tilsvarende tall 1373 dlr. og 1247 dlr. Besetningen bestod av 1 hest på 10 år, 1 hest på 16 år, 4 kuer, 1 okse på 1 år, 1 kalv og 2 voksne sauer. Av hus og rom nevnes stue, gang, kjøkken, øvre sval, loft over kjøkkenet, stall, låve, fjøs og forrom. Bruket ble utlagt til sønnen 5) Anders Torstensen, f. 1782, d. 1832, g.m. Anne Olsdtr. Nordal, f. 1793, d. 1875. Barn: Tolline (g.m. Lars Jonsen, Bjørnsrud - se ovenfor), Anne, Kirstine, Oline, Andrine, Kirsti, Hans. I 1828 kjøpte han 1/3 av Rundtom for 160 spd. Året etter lånte han 100 spd., og økte gjelda med 53 spd. i 1832. Ved skiftet etter Anders i 1833 ble mesteparten av eiendommen utlagt til enka. Bjørnsrud og parten av Rundtom tilfalt imidlertid svigersønnen Lars Jonsen. Anne Olsdtr. tok 1.-prior. pantelån på 200 spd. i 1846. I 1865 solgte hun for 450 spd. og livøre til sønnen 6) Hans Andersen, f. 1827, d. 1901, g.m. Karen Andersdtr. Torsrud, f. 1847. Barn: Andrea, Birgitte (g.m. Nils Eriksen Opsahl), Anders, Hans, Karl, Ole. Enka solgte i 1918 til sønnen 7) Anders Hansen, f. 1877, g.m. Anna Svensen. Barn: Karen, Hans, Solveig. Enka giftet seg med enkemannen 8) Karl Olaf Lier, som tidligere hadde vært gift med Ragnhild Syversen. Barn fra første ekteskap: Rolf, Dagny. I 1934 ble det utstedt auksjonsskjøte til 9) Karl H. Opsahl (sønn av nr. 6 Hans Andersen), f. 1883, d. 1947, g.m. Anna Lie, Hobøl, f. 1893, d. 1960. Barn: Gudrun, Asbjørn, Kathrine, Håkon, Arne, Helge. Opsahl omkom da uthuset brant i 1947. I 1960 overtok sønnen 10) Asbjørn Opsahl, f. 1918, g.m. Karen Johanne Dahlgren fra Kosrud, f. 1916. Barn: Wenche, Grethe.

 

Husmenn.

På en plass vi ikke kjenner navnet på, nevnes mellom 1800 og 1802 Lars Larsen, f.ca. 1769, g.m. Anne Jakobsdtr., f.ca. 1768. De bodde på Grøstad i 1797.

 

Elvene.

I 1823-25 var det skifte etter Nils Christiansen, d. 1815. Bråtan l

 

Stullen.

I 1823-25 var det skifte etter Larine Gabrielsdtr., f.ca. 1772, d. 1823, g.m. Christoffer Halvorsen, f.ca. 1779 (ca. 1775?), som i 1824 giftet seg med Gunhild Christoffersdtr. Torsrudeie, f.ca. 1785 (?), d. 1827. Da det var skifte etter Gunhild i 1828, kalles plassen Stullen. Samme året giftet enkemannen seg med Guri Evensdtr. Kosrud, f.ca. 1789 i .8 r1 prestegjeld.

 

I 1864 ble plassen Bråtan

overtatt av Jens Bartolomeussen (også kalt Larsen), f.ca. 1827 i Ullensaker, d. 1891, g.m. Kirstine Larsdtr., f.ca. 1827 (1837?) i Lier. Barn: Lars, Dina Bolette. Jens døde på Torsrud-eie.

I 1851 utstedte Anne Olsdtr. bygselkontrakt på et stykke jord i utmarka til Hans Olsen og kona.

 

Flittig.

Denne plassen ble i 1865 brukt av Nils Olsen, f.ca. 1837 i Lier, g.m. Oline Olsdtr., f.ca. 1833 i Lier. Barn: Karen Kirstine, Olava. De nevnes på Åmot og Kosrudeie i henholdsvis 1861 og 1863.

 

Larsestua.

Første gang i 1865 nevnes kurvbinder Lars Jonsen, f.ca. 1798 på Ringerike, d. 1879, g.m. Guri Olsdtr., f.ca. 1798 på Ringerike. Han bodde på plassen til han døde.

 

Rundtomåsen

ble fra senest 1865 brukt av Hans Hansen (sønn av Hans Olsen Rundtom), f. 1833, g.m. Berte Helene Knutsdtr. Torsrud, f.ca. 1843 i Lier. Barn: Henrik, Ole, Hanna, Anette, Oline, Hans, Karen, Hilda. I 1900 opplyses det at Hans arbeidet ved et jernstøperi og at kona var veverske.

Gårdsregister

Innhold