TORMODSRUD

Gårdsregister

Innhold

Tormodsrud ligger 168 meter over havet på leirgrunn i bakket lende høyt oppe ved åskanten vestafor Viulstad, sønnafor elva fra Myredammen. Avstanden til Viulstad er ca. 1,5 km.

Gården grenser langs elva mot Årkvisla i nord, mot Viulstad i øst, og i sør og vest mot skogen, som strekker seg sørover og nå når inn til bymarka etter at en del av Viulstad-skogen ble lagt til Tormodsrudskogen 1884.

Tormodsrud (av mannsnavnet þormòdr og ruð = rydning) ble ryddet i kristen tid, nedlagt etter Mannedauen, og tatt opp igjen omkring midten av 1500-tallet. Det ble skilt ut noen mindre parter etter 1883, slik at det var 2 bruksnr. 1888, 3 i 1904 og 6 i 1952.

Tunordningen har fra gammelt av vært firkantet. Den ene av de to bygningene er trolig over 100 år.

Husmannsplasser. Haugen var tatt opp 1664 sør-sørvest for husa på gården. Plassen ble nedlagt før 1827 og lagt til innmarka. Arka var tatt opp 1824 rett sønnafor Viulstadelva, vestafor veien opp til Dambråtan, og ble frasolgt som småbruk 1883. Ved skyldsetningsforretning samme året fikk bruket bnr. 2 og skyld 16 øre.

Av herligheter kan nevnes en liten kvern i bekken på 1700-tallet.

Krøtterhold og areal i dag: 2 hester, 14 kuer, 10 griser, 50 høns. 128 mål dyrket mark og dessuten 19 mål kulturbeite og 30 mål annen havnegang på innmark. Av arealet er 7 mål frukthage med 60 kjernefrukttrær og 50 steinfrukttrær, 25 mål åker, 5 mål poteter og resten eng. 500 mål skog.

 

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

 

 2

10 

 

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

 7

2

6

6 

1 

1865

 6

 3 

 4 

 

 2 

 

 

Matrikkelgården Tormodsrud. - Gnr. 41.

Tormodsrud var ødegård 1588 og seinere. Det er uråd å si hvor stort boltallet var i gammelnorsk tid. I 1647 og seinere var skylda ½ skpd. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 5 kuer, 3 kviger, 2 sauer og 2 svin. 1661: Skog til gjerdefang og gårdsnytte. Tiende 1666 av 11 ¼ tn. havre, 1 ¼ tn. rug, og 1690 av 7 ½ tn. havre og 1 ¼ tn. blandkorn. 1723: Matr.nr. 113. Skog til brensel og gjerdefang, ingen seter. 1 husmann - sår 1 kvarter havre. 1739: Skogarealet er 2,3 km. langt og 350 m. bredt. Grunnen består av rød sandblandet jord, og er middels god. Skogen delvis uthogd. 1760: 2 tlt. bjelker av skogen årlig. Penger til skatter og avgifter skaffes ved kjørsel og salg av brenneved. 1 plass - Haugen, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 1 lass høy, og før 1 ku. 1803: Skog såvidt loven hjemler. 1820: Skog til brensel og gjerdefang. En foss til eget bruk. 1838: Ny skyld 1 dlr. 4 ort 17 skil., nytt nr. 43. 1865: 110 mål åker og dyrket eng med vesentlig skrånet og bakket mark og stort sett god jord; ca. 40 mål vesentlig bakket, naturlig eng. Bakket men tilstrekkelig havnegang. Løvskog til for. Gården er tungbrukt med besværlig atkomst, men godt dyrket. Skog til husbruk og til salg av 4 tlt. bjelker årlig. En liten plass i skogen.

Offisielle oppgaver over husdyshold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

4

  

1

  

3

7 ½

1723

1

  

5

  

3

4 ½

15

1760

1

  

3

  

3

5 ¼

15

1803

2

  

5

  

6

5 ½

27 ½

1820

2

  

4

  

4

4

12

1865

2

  

10

  

8

7 3/8

46

 

Høyavling

1723

 8

lass

1760

 10

lass

1865

 140

skpd.

 

Utsæd av alle slag 1865: ¾ tn. hveite, ½ tn. rug, 1 tn. bygg, 5 ½ tn. havre og 6 tn. poteter.

 

Eiere.

Frogner prestebol eidde ca. 1400 2 øyresbol. Vi kjenner ikke til hvem som eidde resten av gården før Mannedauen, og eierforholdet var sikkert glemt da gården ble tatt opp igjen av øde unntatt for prestebolspartens vedkommende. Derfor kunne prestebolet hevde eiendomsretten til hele skylda, 10 lp. 1 1835 fikk brukeren Nils Kristensen skjøte for 550 spd., og pantsatte gården for samme beløp.

 

Brukere.

I) Anbjørn nevnes 1593. II) Børger, br. seinest 1604-1650. Så ble bygsla overlatt til III) Jon Persen Stein, f. ca. 1614, d. 1689. Barn: Lars, Randi. Jon hadde før brukt Stein. Han opplot i 1687 halve bygsla til svigersønnen IV) Anders Larsen, d. 1716, g. m. Randi Jonsdtr., d. 1749. Barn: Jon, Mari (g. m. Nils Kristoffersen), Berte. Han fikk i 1698 bygselbrev også på den andre halvparten. Enka giftet seg i 1716 med V) Bent Olsen, d. 1740. Ved skiftet etter Randi 1749 var bruttoformuen 72 dlr. og nettoformuen 17 dlr. Blant løsøret fantes en fossekvern til 7 dlr. og noen bøker, bl. a. en dansk bibel, Madts Pedersøn Rostocks huspostill og Thomas Kingos «Siungende Chor». Randi var de siste årene «av alderdoms skrøpelighet uten sans og samling», og bygsla var i 1740 overtatt av sønnen VI) Jon Andersen, f. ca. 1695, d. 1773, ugift. Han overlot i 1763 bygsla til sin mangeårige hjelper, søsterdatterens (?) mann VII) Per Henriksen fra Kosrud, f. 1720, d. 1768, g. m. Mari Larsdtr., f. 1723. Barn: Randi, Mari. Ved skiftet etter Per 1768 var bruttoformuen 173 dlr. og nettoformuen 137 dlr. Enka giftet seg i 1769 med VIII) Kristen Larsen, f. 1743. Da Kristen døde 1789, sikret enka seg og den syke datteren Randi et rommelig livøre: 8 tn. havre, 1 tn. bygg, ½ tn. hveite, ½ tn. erter , ½ tn. rug 1 tn.malt , 1 kvarter salt, 1 slaktenaut til 3-4 dlr., 1 bism.pund tørrfisk, en gris, 1 skjeppe linfrø-utsæd hvor hun ønsket, hest til kjerka og andre steder når hun ønsket; til sine krøtter skulle hun ha 4 lass høy, 5 skpd. halm, og rett til å lauve 80 kjerv av osp og ask, og endelig halvparten av hagens avkastning av frukt, urter, kål og røtter. Foreløbig ville hun og datteren ha dette som et alternativ, men inntil videre gå til bords hos hennes svigersønn IX) Kristen Nilsen Bolstad, f. 1764, d. 1825, g. m. Mari Persdtr., f. 1755, d. 1791. Ved skiftet etter Mari var boet fallitt. Aktiva utgjorde 159 dlr., mens passiva løp opp i 180 dlr. Enkemannen giftet seg med Johanne Jakobsdatter, f. 1768, d. 1848. Barn: Mari Ingeborg (g. m. Jørgen Hansen Stein), Nils, Per, Marte, Jens, Maren, Eli. Kristen og kona tok i 1812 livøre hos sønnen X) Nils Kristensen, f. 1796, d. 1876, g. m. Dortea Jonsdtr. Viulstad, f. 1801, d. 1876. Barn: Kristine, Kristen. Nils kjøpte gården av bygsla i 1835 for 550 spd. og tok opp pantelån for hele summen. I 1875 tok han føderåd hos sønnen XI) Kristen Nilsen, f. 1835, d. 1898, g. m. Anne Marie Olsdtr. Lian, f. 1841 i Nedre Eiker, d. 1928. Barn: Nils, Dortea, Elise, Andreas, Olava (g. m. Johan Andersen Brastad-enga), Kristine, Jørgine (g. m. Tore Johan Knutsen Sørnes, Lian), Karen (g. m. Sigvart Håkonsen, Drammen). Fra Kristen døde, ble gården brukt av svigersønnen XII) Lars Konrad Olsen Nes, f. 1872 i Strømm, g. m. Kristine Kristensdtr., f. 1874, inntil enka Anne Marie i 1906 solgte for 21.000 kr. til en annen svigersønn XIII) Lars Andersen Engen, f. 1857 i Brastad-enga, d. 1933, g. m. Dortea Kristensdtr. Tormodsrud, f. 1864, d. 1942. Lars bygde fjøs 1908, lade i 1909 og hovedbygning 1920. De overdro i 1927 til sønnen XIV) Arne Engen, f. 1895, g. m. Dagny Berglund, f. 1901. Barn: Erik, Knut. Engen har brutt opp 20 mål jord og grøftet atskillig. I 1930 bygde han grisehus og i 1937 satte han opp sag. Han har nå overlatt 30 mål til sønnen Knut, som driver vesentlig med bær og grønnsaker.

 

Husmenn.

Helge Svendsen, f. ca. 1620, d. 1678, nevnes her fra 1660-åra. Filip Jørgensen nevnes i begynnelsen av 1740-åra. Barn: Jørgen. Filip fikk i 1742/-43 kornforstrekning for ¼ dlr., og nevnes i den forbindelse som fattig husmann. Johannes Jonsen nevnes i tida 1754-1760. Gullik Ånesen nevnes 1769. I 1801 var visstnok denne plassen overtatt av Kristen Kristensen, f. 1757, d. 1821, g. m. Sigrid Persdtr., f. 1763. Barn Kristen, Per, Birte, Randi. Men det er mulig at Kristen satt som husmann på Arka, den eneste plassen her i 1827. Den plassen ble seinere brukt av Håken Nilsen, f. 1788, d. 1849. Av barn nevnes Nils og Anne. Etter Håkens tid ble plassen overtatt av sønnen Nils Håkensen, f. 1827, g. m. Gunhild Toresdtr. Han var sikkert den siste husmannen her.

Gårdsregister

Innhold