TØMTE  

Tømte ligger i litt kupert lende oppe i skogen nordvest for Onstad. Gården er nå gått inn i Langeland av Grøstad. Husene på begge bru­kene på Tømte lå oppe på ryggen øst for Langeland, ca. 300 meter ver havet.

Tømte ble sikkert ryddet i middelalderen, men er neppe mye eldre enn Svartedauen. Gårdsnavnet kommer av gno. Tømptir og be­tyr tomter, hustufter, noe som skulle tyde på at det har ligget en gård her før. Tømte ble nedlagt etter Svartedauen. Gården kom under Åby da den ble tatt opp igjen av øde. I 1665 nevnes under Åby en «skog der til kalles Tømte». En leilending nevnes på Tømte første gang i 1691.

I 1828 ble gården delt i to like store bruk, bruk I (bnr. 1) og bruk II (bnr. 3). Skylddeling ble imidlertid foretatt først 6/7 1847. Bnr. 2, 1 ort, ble skyldsatt fra bruk 1  22/9 1851 (solgt fra i 1838). Løkka, bnr. 6, 0,74 mark, ble skilt ut fra bnr. 1  9/7 1917. I 1834 ble det senere bnr. 4, 20 skil., solgt fra bruk II. Det var 4 bruksnr. på Tømte både i 1886 og i 1904, og 12 i 1976.

Folketall.

 Matrikkelgården Tømte. Gnr. 153.

I gammelnorsk tid kan gården ha vært på 2-3 øyresbol. Tømte lå under Åby fra senest 1624. Skylda omkring 1700 og senere var 5 lp. tunge. 1723 Sandurjord. 1739: Skogen, som ligger omkring gården, måler omtrent 1325 meter i lengden og 885 meter i bredden, og be­står av 20- til 24-årige graner. Grunnen er god. 1803: Skog til gjerde­fang. 1820: Skog til husfornødenhet. 1838: Nytt matr.nr. 158, ny skyld 1 daler 4 ort 17 skil. 1865: 150 mål åker og dyrket eng på skrånet mark med dels måtelig, dels dårlig jord, derav 41 mål på bnr. 1, 30 mål på bnr. 2, 62 mål på bnr. 3 og 17 mål på bnr. 4. Hamn i utmarka på bnr. 1. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 3 og 4, men den er util­strekkelig. Måtelig atkomst (unntatt bnr. 2 som har besværlig atkomst), måtelige /tålelige driftsvilkår (unntatt bnr. 4 som har lette driftsvil­kår) og gården er måtelig dyrket. Bnr. 2 og bnr. 4 er tildels frostlendt. Foruten det oppgitte areal for bnr. 1 er det en myr og en del skog.

Offisielle oppgaver og husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

Høyavling 1723 - 2 lass, 1865 - 100 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol ½  øyresbol. Da gården senere ble tatt opp som underbruk under Åby, ble skylda av Tømte slått sammen med Frogner prestebols part i Åby. Prestebolet hadde på 1600-tal­let 10 lp. i Aby med Tømte. Omkring år 1700 ble det tvist om eien­domsretten til Tømte; prestebolet tapte, og Tømte, som ble anslått til 5 lp., tilfalt den andre partseieren i Åby, nemlig rådmann Stock­fleths enke. Allikevel var det presten som utstedte bygselbrevet til Mathias Pålsen i 1718. I 1711 var 15 lp. i Aby og Tømte blitt overtatt av brigadier Nicolaus Sibbern, som i 1721 solgte til Rasmus Rasmus­sen Ålborg og Nils Kruse, Bragernes. Den førstnevnte overdro i 1730 sin halvpart for 245 dlr. til gullsmed Fredrik Jakobsen Wickmand, som snart sikret seg også den andre halvparten. I 1739 ble de 15 lp. kjøpt ved auksjon av Petter Pettersen Berg. Han solgte i 1747 Tøm­te for 299 dlr. til brukeren Pål Mathiassen.

Brukere.

Gården ble i 1691 festet bort til I) Lars Olsen, d. 1721. Hans kone døde i 1720. 1 1718 utstedte herr Angell (!) bygselseddel på 5 lp. til 11) Mathias Pålsen, d. 1746, g.m. Anne Toresdtr. Brevik, f. ca. 1687, d. 1759. Barn: Eli (g.m. Lars Larsen på Bragernes), Pål, Ragnhild, Ma­ri, Anne, Mari. I 1723/24 var det rettssak mellom Mathias på den ene side og forpakteren av Åby, Daniel Henriksen, på den annen. Uenig­heten gjaldt de skatter og avgifter som skulle svares av Tømte. Mathias mente han betalte for mye, men motparten klarte å bevise at Tømtes oppsittere til alle tider hadde svart en skyld som tilsvarte fjerdepar­ten av Åbys skyld. Mathias ble derfor pålagt å betale. I 1740 var han for retten på nytt, denne gangen beskyldte Tømtes og Åbys eier Petter Berg ham for ulovlig hogst. Saksøkerens fullmektig anførte at alle visste at Tømte fra gammel tid hadde vært en «dependants» og hus­mannsplasøs under Åby. Så blandet eieren av Dikemark jernverk seg inn i saken og sa at Mathias Tømte hadde fått beskjed om å drive fram kull til jernverket, da Tømte lå innenfor dets cirukumferens. Saksøkeren nedla så protest, og saken ble utsatt. Det ser ikke ut til at den kom opp igjen, så partene ble kanskje enige. I de vanskelige åra 1742-43 lånte Mathias korn for 2 ½  dlr. Ved skiftet etter ham i 1747 var bruttoformuen 53 dlr. og nettoformuen 16 dlr. Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 2 kalver, 5 sauer, 1 geit og 1 gris. Gården ble samme året kjøpt til selveie for 299 dlr. av sønnen Ill) Pål Mathiassen, f. 1721, d. 1752, g.m. Jøran Eriksdtr. Hval, f. ca. 1722, d. 1810. Barn: Erik (til Onstad). Hans mor skulle ha sitt opphold på gården. Pål forplik­tet seg til å fø 1 ku og 2 sauer for henne. Da det var skifte etter Pål i 1752, var boet fallitt. Bruttoformuen var 245 dlr., mens gjelda beløp seg til 333 dlr. Gårdtaksten ble satt til 210 dlr., som tilsvarte pantegjel­da. Det heter at gården nå var dårligere enn da Pål overtok. Skogen, som hadde vært gårdens ,største herlighet, var uthogd og nesten ødelagt. Løsøret ble solgt ved auksjon for vel 35 dlr. Blant gjeldspostene fore­kom bl.a. 9 dlr. lånt ved kortspill «og siden spilt fra ham igjen» og dessuten vel 2 dlr. til drikkevarer. Enka giftet seg i 1753 med IV) Brynild Svensen, f. ca. 1710, d. 1790. Barn: Peder, Ingeborg (g.m. Christoffer Gregersen Eikeberg, senere Onstad). Han lånte 210 dlr. i 1769, og innfridde gjelda med et lån på 240 dlr. i 1774. I 1778 tok han pantelån på 200 dlr. for å kvitte seg med, den gamle gjelda, og da måtte han også pantsette bl.a. 2 hester og 5 kuer. Enka utstedte i 1790 skjøte for 395 dlr. og livøre til sønnen V) Peder Brynildsen, f. 1754, d. 1837, g.m. Marte Christensdtr., f. ca. 1765, d. 1818. Barn: Brede, Christen, Jørgen, Else, Christoffer. Han tok straks pantelån på 200 dlr. Ved oppgivelsesskifte i 1828 ble gården taksert til 700 spd. og delt mellom sønnene Brede og Christen.

Bruk I, bnr. 1,

2 ½  lp. eller 4 ort 20 skil., ble overtatt av 1) Brede Pedersen, f. 1791, d. 1851. Han tok flere pantelån, og i 1838 måtte han selge fra 1 ort, det senere bnr. 2, for 200 spd. Resten av bruket ble solgt ved auksjon i 1847, og da Brede døde 4 år senere, var han bortsatt på legd. Tilslaget ved auksjonen gikk for 455 spd. til 2a) Anders Christoffersen Heia (se der) og 2b) Christoffer Andersen Heia (se der). De utstedte i 1856 skjøte for samme pris til svigersønnen og svogeren 3) Hans Danielsen Tømte, f. 1816 på Rustaden i Asker, g.m. Anne Dorthea Andersdtr. Heia, f. 1812, d. 1863. Barn: Andreas, Hågine (g.m. Jens Eriksen Rype), Christian, Lars, Erik, Helene. Han lånte 200 spd. i 1863. 1 1865 drev han også Utenga, bnr. 3 på Overn. Det bruket til­hørte Christoffer Andersen Heia. I 1875 utstedte Hans skjøte til søn­nen 4) Andreas Hansen, f. 1840, d. 1882, g.m. Anne Regine Torkilds­dtr., f. ca. 1840 i Skoger. Barn: Thorvald, Anne Dorthea, Karen He­lene, Hilda Andrea, Hans Ricard Andreas. 1 1893 utstedte enka for­paktningskontrakt til døtrene Anne og Karen og sønnen Hans. I 1900 solgte hun bruket til Hans Langeland (se Langeland av Grøstad).

Bruk II, bnr. 3.

I 1828 ble 2 ½ lp. eller 4 ort 21 skil. overtatt av 1) Christen Pedersen, f. 1795, d. 1835, g.m. Maren Jonsdtr. Hennum, f. 1795, d. 1881. Barn: Peder, Anne Maria, Ellen Johanne (g.m. Tollef Svennen Onstad). Christen satt vanskelig i det; i 1834 måtte han selge fra det senere bnr. 4 for 200 spd. Ved skiftet etter ham to år senere var boet fallitt. Bruket ble taksert til 350 -spd., mens løsøret ble satt til 6 ½  spd. Gjelda var på 380 spd. Enka lånte 250 spd. året etter, og senere måtte hun øke pantegjelda for å holde det gående. Maren Jonsdtr. utstedte i 1881 kjøpekontrakt til sønnen 2) Peder Christensen, f. 1828, d. 1920, ugift. 1 1884 fikk han skjøte på halvparten av bruket av svogeren Tollef Svensen Onstad. Peder Temte solgte i 1917 bnr. 2 og 3 til Ansten Kjenner, som eide Langeland av Grøstad (se der).

Husmenn.

I 1839 utstedte Maren Jonsdtr. festeseddel på et jordstykke til Ole Bjørnsen og hustru for deres levetid. Den årlige avgiften ble satt til 8 spd. Denne husmannen er kanskje identisk med Ole Bjørnsen som i 1845 kjøpte bruk II på Onstad.