SVARTEBERG
Svarteberg ligger i hellende lende nord for Hørtekollen, omkring 420 meter over havet. Dette er den høyestliggende matrikkelgården i hele Lier.
Svarteberg ble sikkert ryddet i gammelnorsk tid, men ble lagt øde etter Svartedauen. I 1617 var den imidlertid gjenryddet. Gården er udelt og hadde 1 bruksnr. både i 1886, i 1904 og i 1976.
I våre dager er innmarka på Svarteberg stort sett tilplantet med skog, og husene, en stuebygning fra ca. 1870 og en tømmerlåve, er revet. I 1954 ble det satt opp en hytte her. Skogen, omkring 2000 mål, brukes under Vestre Sylling, gnr. 175, bnr. 1.
Folketall.
Bondefolk |
Tjen.folk |
Husm.folk |
Fat.folk |
|
1801 |
5 |
1 |
5 |
|
1865 |
1 |
3 |
Matrikkelgården Svarteberg. Gnr. 179.
Svarteberg var ødegård i 1617 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 4 øyresbol. Skylda var i 1646 5 lp. tunge og i 1648 og senere 7 ½ lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 3 kuer, 3 ungdyr og 5 sauer. 1661: Skog til rydningsland. Tiende 1666 av 5 tn. rug og 2 ½ tn. blandkorn, og 1690 av 10 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 183. Sandjord. Frostlendt. Skog til brenneved og gjerdefang. Skylda ble foreslått forhøyet med 2 ½ lp. 1739: Skogen er 265 meter lang og 175 meter bred. Den består av 50-årige bjørker og graner, og av disse kan man hogge bygningstommer. Grunnen er middelmådig. 1803: God skog såvel til husfornødenhet som til salg. 1820: Lider av frost. Skog til årlig salgt av 10 tlt. tømmer. 1838: Nytt matr.nr. 182, ny skyld 4 daler 2 ort 16 skil. 1865: 119 mål åker og dyrket eng på skrånet mark med måtelig jord. Hamn med bekvem beliggenhet. Besværlig atkomst, tålelige driftsvilkår og gården er måtelig dyrket. Den er frostlendt. 25-30 tlt. bjelker årlig av skogen.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Geiter |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
|||||||
1661 |
1 |
3 |
1 |
2 |
2 |
5 |
||
1723 |
1 |
3 |
2 |
2 |
||||
1803 |
1 |
3 |
6 |
4 |
20 |
|||
1820 |
1 |
5 |
5 |
3 |
9 |
|||
1865 |
1 |
4 |
2 |
19 |
Høyavling 1723 - 6 lass, 1865 - 50 skpd.
Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
Kuer: 3 Sauer: 7
Bygg: 1tn., Havre: 3 tn., Poteter: 5 ¾ tn.
Eiere.
Før reformasjonen var det trolig bispen som eide gården. Så ble den kanonigods, og i 1647 rådde Laurids Hansen i Oslo for bygsla. Skylda i 1646 var 5 lp., men fra 1648 oppgis den til 7 ½ lp., som kalles Peder Hansens kanoni. Gården ble så makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og kom under kronen i 1651, og ble pantsatt til handelshuset Marselis i 1658. Constantin von Marselis utstedte i 1682 skjøte til futen Johan von Cappelen. I 1693 solgte arvingene Otte, Uldrich og Gabriel von Cappelen til sin bror Johan von Cappelen. Boet etter ham overdro i 1699 til Otte von Cappelen. Etter hans død ble det i 1743 utstedt auksjonsskjøte til brødrene Lars Smit og Halvor Pay. I 1747 ble gården kjøpt for 356 dlr. av brukeren Gulbrund Olsen.
Brukere.
Fra 1618 nevnes I) Sven, trolig f. i 1580-åra. Han brukte visstnok gården til et stykke ut i 1650-åra. Sven levde imidlertid ennå i 1668. Fra senest 1653 drev han gården sammen med IIa) Syver Hansen. Bruksforholdene er litt uklare på denne tida, men det ser ut til at Syver hadde en medbruker også etter at Sven sluttet. Det var IIb) Kirsti Torgersdtr., som nevnes første gang i 1657. I 1661 ble ihvertfall en del av gården brukt av III) Jon Rasmussen Svangstrand. Det året røk han uklar med Oluf Andersen Hørte og kona (se Hørte). Senest i 1665 ble bygsla overlatt til IV) Erik Eriksen, f. ca. 1625, nevnt som bruker til 1677. Han ble etterfulgt av Va) Henrik Henriksen, d. 1699. Barn: Henrik, Marte (g.m. Sebjørn Jensen Solberg). Henrik, som var finne, var født i Gunderskoug sogn i Värmland. Hans bror Erik bodde på Justad og hadde 8 barn. I 1694 ble det utstedt bygselbrev på halvparten av gården til sønnen Vb) Henrik Henriksen, d. 1696, g.m. Gyri Jensdtr. Solberg, d. 1696. Deres barn Anne og Kirsti døde noen måneder før foreldrene. Så nevnes VI) Steffen, d. 1718, g.m. Malene Knutsdtr. Barn: Berte, Henrik, Lars, Anne, Knut (til Horn-eie). Den neste brukeren var VII) Ole Gulbrandsen. Barn: Gulbrand. Innen 1739 ble han etterfulgt av sønnen VIII ) Gulbrand Olsen, f. ca. 1700, d. 1773, g.m. Ragnhild Tollefsdtr., f. 1708 på Asdøl, d. 1799. De hadde tre barn, men alle døde som små. Gulbrand mottok kornforstrekning for 2 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes da som fattig. I 1747 fikk han skjøte på gården for 356 dlr. av Lars Smit og Halvor Pays arvinger. Han lånte da 300 dlr. av den førstnevnte selger. Gulbrand innfridde den gjelda i 1756, da han utstedte en obligasjon på 250 dlr. til Bent Holtsmark. I 1766 ble gården tatt på odel av Otto von Cappelen, som måtte betale 700 dlr. Gulbrand fikk kjøpe tilbake eiendommen med det samme, for 890 dlr. I 1771 utstedte han skjøte til IX) Truls Narvesen Solberg (se Østre Solberg). Gården med husmannsplass(er) ble verdsatt til 500 dlr. I tillegg kom verdien av Iøsøre og husdyr. Kjøperen skulle overta gjelda og gi de gamle føderåd på Solberg. Han var ikke i slekt med Ragnhild eller Gulbrand, men han karakteriseres som en pålitelig og samvittighetsfull mann som ville ta seg av dem. Svarteberg ble bygslet til Anders Pedersen, som i 1772 lånte 50 dlr. av husbonden sin - mot pant i bl.a. 3 kuer og 2 kviger. Hans sønn Nils døde i en alder 13 uker i 1773. Ved samfrendeskifte i 1776 ble 7/10 av Svarte,berg og Østre Solberg utlagt til Truls Narvesens sønn X) Lars Trulsen (se Østre Solberg). I 1789 fikk han kjøpe resten av de to gårdene av sin far. Hans enke giftet seg i 1800 med XI) Johannes Torstensen (se Østre Solberg). Svarteberg ble fra senest 1800 drevet av Ole Jonsen (se Brekke u. Kirkerud). Han ble det året sagt ut, men nektet å flytte. Johannes Solberg stevnet ham derfor for forlikskommisjonen i slutten av året, og da gikk Ole med på å flytte innen 3. mai året etter. Til gjengjeld skulle han få 10 dlr. for å ha forbedret gården. Den neste brukeren var sikkert Lars Hansen Skustad (se Nedre Skustad), som bodde her til 1810. I 1803 opplyses det at han svarte en årlig leieavgift på 34 dlr. Gården ble i 1810 solgt for 920 dlr. til Otter Jansen Drags dødsbo. Enka Mari Larsdtr. hadde året før giftet seg med XII) Hans Hansen Sørsdal (se Nordre Drag). I 1813 utstedte han skjøte for 1500 riksbankdaler til XIII) Tron Narvesen (sønnesønn av nr. IX Truls Narvesen) (se Østre Enger). Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen. I 1834 innfridde han gjelda med et lån på 500 spd., og i 1849 utstedte han en ny 1.-prior. pantobligasjon, på 800 spd. Bruker omkring 1820 var Hans Olsen, f. 1779 eller 1780 på Myra u. Sylling, g.m. Kirsti Hansdtr. Hørte-eie. Barn: Mari (g.m. I Peder Olsen Eik, Sylling; g.m. II Jul Olsen Eikbråtan), Helle, Johanne, Oline. De nevnes på Sylling-eie til 1815. Ved skiftet etter eieren Tron Narvesen i 1859 ble Svarteberg utlagt til sønnen XIV) Hans Tronsen. Visstnok i 1865 overtok svogeren XV) Hans Svendsen Sylling (se Vestre Sylling). Ifølge folketellingen av 1865 sådde han da til vel halvparten av gården, mens resten ble drevet av Ole Håkensen, f. 1823 på Hørte-eie, g.m. Anne Hansdtr., f. 1840 i Lier, d. 1866. Senere flyttet han til Røykås u. Kirkerud. Svarteberg ble fra senest 1870 brukt av Anders Markusen Skustad, som fra 1890-åra nevnes som forpakter på Rudstaden (se der). Forpakter i 1900 var Nils Paulsen (sønn av Paul Nilsen Rud-eie og Mari Andersdtr. Kirkerud-eie), f. 1862, g.m. Kristi Olsdtr., f. ca. 1859 i Sigdal. Barn: Paul Georg, Martin, Gunhild (g.m. Karl Hansen, Åmot, Modum). Svarteberg ligger fremdeles under Sylling, men som nevnt ovenfor er gårdsbruket nå nedlagt.