STRØTVET

Gårdsregister

Innhold

Strøtvet ligger i noe bakket lende ca. 100 meter over havet rett opp for Bragnes. Navnets gno. form er Strykpveit, av gno. stryk = et sted i elv eller bekk der det er sterk strøm, eler her kanskje et sted der det er sterk vind, og gno. þveit = jordstykke, rydning. Gården ble trolig ryddet i vikingtida. I en eiendomstvist i 1578 påsto Rosenkrantz's fullmektig at gården hadde vært delt.. Som vitne førte han «en gammel danne-mann ved navn Nils Olsen på Egge. Han bekjente at Jens Gregersøn først hadde leidd ham «en jord kalles Øverstrøtvet»; som han hadde i tre år. Siden kom Erik Rosenkrantz hit til landet, og «da leidde han den nedre gård av ham, så han da hadde begge gårdene tilhope». Det fins imidlertid absolutt ikke noe spor av slik deling for øvrig, så det er vel fare for at den gamle «danne-mannen» har fått betaling for å vitne i Rosenkrantz's favør. I 1663 ble gården lagt ut til bymark. Dermed gikk den inn i byen. Men like fullt dukket Strøtvet opp som gård i Lier igjen lang tid seinere. Det var to grunner til dette. For det første ble det ikke fastslått hvor grensen gikk. Og for det annet tilhørte en part av skylda som ikke ble slettet i 1663, Lier prestebol. Prestebolet skulle altså ha landskyld av bymarka. Men da det ble bygslet bort en del av bymarka her, og bygselmannen bl. a. måtte betale landskyld til Lier-presten, ble dette seinere, da det virkelige forholdet var glemt, oppfattet slik at en del av gården lå i Lier og en del i bymarka. Prestebolsparten ble gjerne kalt Hannevik. 1 1870 ble imidlertid gården innlemmet i byen for godt, og i 1951 fulgte også skogen etter.

Av gamle hus står ennå den gamle hovedbygningen som før var på 1 ½ etasje, men som i 1919 ble bygd om til 2-etasjes.

 

Matrikkelgården Strøtvet.

Strøtvet var fullgård 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 44 øyresbol. I 1647 var skylda 45 lp. tg. og 5 lp. salt. 1661: Ligger øde og under fefot, og det formedelst landdrotten ei vill holde den avsettelse som er skjedd på landskyld. 1723 og 1739 nevnes ikke gården. 1803: Strøtvet-plassen med jordstykket Banneviken er umatrikulert. Skyld ikke nevnt. Eier er byfogd Winsnes «etter skjøte av 15/2 1803 for 3210 dlr., under hvilken kjøpesum tillike er innbegrepen en engeløkke under Bragnes bys jurisdiksjon. Har tilhørt Lier prestebol, men ved kgl. res. av 23/11 1797 blitt solgt mot årlig å svare 5 dlr. For øvrig skattefri». 1820: Umatrikulert. Ingen skog. 1838. Matr.nr. 13. Skyld 4 ørt 21 skil. 1865: 84 mål åker og dyrket eng på skrånet og bakket mark med god jord. Gården hadde måtelig atkomst og var tungbrukt, men godt dyrket. Havnegangen var bakket, fjell-lendt og utilstrekkelig. Skogen ga 8 favner ved til salg årlig foruten skogsprodukter til husbruk.

Offisielle oppgaver over husdyrhold og utsæd gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

0

  

0

  

0

0

0

1723

Gården er ikke nevnt

        

1803

2

  

2

  

0

4

20

1820

0

  

3

  

3

3

12

1865

3

  

10

  

0

2 ¼

24

Høyavling 1865 -- 120 skpd.

I 1865 var utsæden ½ tn. hveite, ¼ tn. rug, 1 ½ tn. bygg og 6 tn. poteter.

 

Eiere.

Størsteparten av gården, 2 skpd. tg., part 1, tilhørte Rosenkrantz på 1500-tallet. Den tidligere eier av Nesø-godset, Bo Flemming, synes å ha tilvendt seg halvparten av dette med urette i annen halvpart av 1400-tallet. Parten ble fradømt ham, men omkring 100 år seinere ville ikke hans etterkommere ta hensyn til dette. Aslak Simensen Klovestad, som tydeligvis hadde rett til godset, tok opp saka 1575, og etter det vi kan se, kunne ikke motparten visehjemmel. Rosenkrantzs forvalter, jens Gregersøn, prøvde å rettferdiggjøre kravet på godset ved som førnevnt å føre vitne på at det fantes to Strøtvet-gårder. Det er uvisst om påstanden ble godtatt. Saka endte sannsynligvis med kompromiss, for noen år seinere finner vi saksøkerens sønn som bruker, mens Rosenkrantz tydeligvis hadde godset i behold. - Jacob Rosenkrantz rådde for bygsla 1617, og hans arvinger eidde i 1624 2 skpd. Parten var i 1639 gått i arv til Chrfr. Urne, som i 1648 makeskiftet parten til Sehested. I 1651 ble den inndratt under kronen, og i 1658 pantsatt. til Marselius, som i 1663 la gården ut til bymark. Skylda på parten ble da slettet. Frogner kirke eidde ca. 1400 2 oyresbol. Kirken må seinere ha fått noe mer, for i 1575 ser vi at kirken eidde 5 lp. tg., part 2. Skylda av part 2 ble slettet 1663.

Frogner prestebol eidde ca. 1400 10 lp. salt. Denne parten ble seinere redusert, sannsynligvis til fordel for part 2, for i 1639 og seinere oppgis skylda til Lier prestebol å være 5 lp. salt, part 3. Skylda av denne parten ble ikke slettet 1663, og presten fortsatte å heve landskyld av den til 23/11 1797, da eiendomsretten etter kgl. res. ble overdratt til brukeren, fabrikant Amund Faye mot en årlig avgift på 5 dlr. til presten.

 

Brukere.

Jakob 1528. Nils Olsen, seinere på Egge, skal i følge hans eget vitneutsagn i 1578 ha brukt gården i 26 år, sannsynligvis ved midten av hundreåret. I) Glør Aslaksen, (sunn av Aslak Simensen på Klovestad i Sande), brukte gården fra omkring 1580 og i hvert fall til 1594. Seinest 1604 overtok II) Siver, som eidde 18 mark smør i jordegods utabygds. III) Søren brukte gården i tida 1628-1644. Derpå ble gården brukt av IV), Rasmus inntil 1655, da 19 borgere leidde den til havn for sine krøtter. Fra 1663 var Strotvet bymark.

Det er uvisst når det for første gang ble bygslet bort løkke her etter at gården var lagt ut til bymark. I prestens jordebok fra 1680-årene føres Strøtvet opp, og som bruker oppgis Christen Hannevik. Men om det er mannen som har fått navn etter stedet i dette tilfelle, eller om det er omvendt, skal være usagt.

1) Dorthea Catharina Lærche fikk skjøte på parten av bymarka 1727 og bygslet Hannevik. I 1754 solgte hun sin «tilhørende plass Strøtvet med to underliggende løkker og derpå stående husebygninger» for 100 dlr. til 2) Filip Jørgensen, d. 1757, g. m. Eli Helgesdtr., d. 1795 (visstnok datter av en tidligere halvningsbruker eller husmann her). Barn: Ola, Dorgen, Ellen, Anne. Filip kom hit 1737. Han fikk i 1754 også festebrev på Hannevik, og måtte betale fru Lærche 10 dlr. for avståelse av bygselretten. Filip pantsatte «plassen» for 100 dlr. til selgeren. Ved skifte etter ham var bruttoformuen 132 dlr. og nettoformuen 21/2 dlr. Av husdyr hadde han bare en ku og en kvige. Enka giftet seg med 3) Lars Olsen Tveiten, f. 1735, d. 1781. Han pantsatte plassen for 115 dlr. 1760, og økte lånet til 200 dlr. 1767. Enka utstedte i 1784 skjøte for 298 dlr. og føderåd til svigersønnen 4) Jens Olsen Veberg, g. m. Anne Filipsdtr. Barn: Ola, Ellen Karine, Larine. Tre år før fikk han bygselbrev på Hannevik av sognepresten i Lier. Jens hadde visstnok overtatt pantelånet, og da det ble oppsagt, greidde han ikke å innløse det innen fastsatt tid. Dermed ble plassen ved dom i 1789 overdratt til kreditorene, jomfruene Magdalene Schow og Magdalene Thorndal etter en takst på 260 dlr. De utstedte skjøte i 1790 for 310 dlr. til sorenskriver Thams, og han overdro plassen for 4 dlr. mer til Jens, som da straks solgte for 500 dlr. til 5) kjøpmann Caspar Boysen, som også fikk bygselbrev på Hannevik. Samme året forlangte han åbotstakst på «plassen Strøtvet i Lier prestegjeld» (!) og jordstykket Hannevik. Det sto en liten stuebygning av tømmer her, med stue og kjøkken i 1. etasje, og sal og kammer i 2. etasje. Vinduene hadde dels trerammer og dels blyinnfatning. Huset var så elendig at det måtte rives. De andre husene var også så falleferdige at de ikke kunne brukes til annet, enn brensel. Jorda var for en stor del grodd igjen med krattskog, og gjerdene var fullstendig forfalne. Boysen overdro i 1795 Strøtvet med bygselretten til Hannevik for 1000 dlr. til 6) fabrikant Amund Faye. Han søkte i 1797 kongen om å få eiendomsrett til Hannevik mot årlig avgift til Lier prestebol for å kunne drive med garnkoking og bleking for sin seilduksfabrikk her. Amtmannen opplyste i den anledning at han hadde konstatert i panteboka at «Strøtvet kun er en plass og bebygd lyststed av Bragnes bys utmark». Amtmannen opplyste videre at Faye hadde fått bygselbrev på «det inkorporerte benefiserte jordstykke Hannevik, hvorom amtets matrikkel ei inneholder minste opplysning». Han hadde besøkt stedet, og da «anviste man meg dette benefiserte jordstykke, ganske udelt fra Strøtvet, og efter all anseende kun av nogen måls vidde uoppdyrket, jord, like situert med Strøtvet av bymarken, avgrenset nordenfor ved et berg og østenfor ved Stoppen og Nøste-gårdene». Han anbefalte søknaden fordi Hannevik hverken var bebygd eller matrikulert, «men kun efter den presumptive strekning å anse som en byløkke til 2 kuers fødsel». Faye fikk hjemmel på engstykket ved kgl. resol. 1797 mot en årlig avgift på 5 dlr. til soknepresten i Lier. Det ser ikke ut til at Faye bygde noe nytt her, men han reparerte sikkert de gamle husene. I forbindelse med skiftet etter ham ble eiendommen med husene taksert for 2000 dIr. Ved auksjonen gikk tilslaget for 3210 dlr. til 7) byfogd Joachim Frederich Winsnes. Seinere ble gården overtatt av 8) sokneprest Andreas Hofgaard Winsnes. Etter hans død i 1845 satt enka med garden til hun i 1856 overdro den til 9) Joachim Frederich Theodor Winsnes, som eidde gården da den gikk inn i Drammen for godt i 1870.

Gårdsregister

Innhold