Eiere.
Gården tilhørte ca. 1400 i sin helhet Heggs prebende. Etter
reformasjonen var den forlenet kapellanen ved Oslo Domkirke. I 1648 ble
gården makeskiftet til Sehested. Så kom den, som det øvrige
Sehestedsgodset i Lier, under kronen i 1651 og ble i 1658 overlatt til
Marselius, som i 1688 overdro til Nils Brandt. Ved auksjonen over hans
dødsbo 1689 gikk tilslaget til kapellanen i Lier, Jens Pedersen Schifve,
som tok gården i bruk.
Brukere.
Halvard nevnes 1528. I) Tore, g. m. Tarand Toresdtr., nevnes som bruker i
tida 1593-1604. Etter ham overtok sønnen II) Anders Toresen. Han hadde en
sønn, Hans, og en datter som var gift med Sven Kulberg. Anders eidde 1
fjerding i Flåten og arvet 4 lp. i Austad i Sande etter sin mor. Det siste
solgte han i 1648 til Hannibal Seliested. Samtidig overlot han bygsla til
sønnen III) Hans Andersen, f. ca. 1609, d. 1685, g. m. Gunhild Halvorsdtr.,
d. 1689. Barn: Lars, Gunner. Hans fikk en medbruker i 1660-åra, III b)
Tosten Olsen, f. ca. 1632. Sønner: Hans, Lars, Ola, Jakob, Jørgen. I 1665
var begge brukerne stevnet for landskyldrestanser, Hans for to år og Tosten
for ett. Samme året ble Tosten stevnet av klokkeren for overlast mot hans
kone. Vitnene kunne fortelle at en dag kom Tosten ridende fram til
klokkerstua. Til Engebret Torstad som kom med en hest, ropte han at han
skulle kjøre klokkermerra djevelen i vold, og klokkerkona kalte han en
tæve. Men da kom klokkerkona ut og svarte: «Jeg er ingen tæve, jeg går
på to ben, men en tæve går på fire ben». Tosten ville ri inn i stua,
men kom ikke lenger enn i svalen. Der støtte han til klokkerkona med en
staurende i hodet og brystet. Klokkerkona løp inn og stengte døra. Tosten
slo og sparket i døra og ropte: «Kom ut, du saermendtsche Carune, jeg skal
legge deg så i bløt at alle dine venner skal gråte for deg». Til det
svarte klokkerkona: «Gå hjem i Guds navn og legg den i bløt som du pleier
å legge i bløt». Da ga han døra et spark så krampen for bortover
golvet, men samtidig stakk hesten hans av sted, og så måtte han etter. - I
retten unnskyldte Tosten seg med at han hadde vært full, og tok alt
tilbake. Men han fikk bøte ettertrykkelig for «sin skammelige munn» og
for «overlast øvd i annen manns hus». - Den delen av gården som Hans
brukte, ble overtatt av sønnen IV a) Gunner Hansen, f. ca. 1650, d. 1711,
g. m. Gunhild Olsdtr. Gunner flyttet til Auvi da gården i 1689 ble overtatt
av eieren V) kapellan Jens Pedersen Schifve. Han solgte i 1696 til bergråd
Nils Mechelborg, som straks transporterte skjøtet til VI) Jens Nilsen
Lerschoug; han var da fut og ble seinere rådmann i Drammen. I 1707 solgte
han for 590 dlr. til VII) Karen Persdtr., Bragnes, som noen år seinere
giftet seg med VIII) Nils Hansen Lerschoug. Han giftet seg 2. gang med Mette
Sofie Persdtr. Søeboholm, som brukte gården som enke i 1730-åra. I 1732
tok hun pantelån på 299 dlr. Hun overdro i 1741 gården og gjestgiveriet
for 1970 dlr. til IX) Pål Rasmussen, Egge, g m. Live Hansdtr. fra Store
Hannevik i Strømm, f. ca. 1701, d. 1775 på Nord-Eik. Barn: Anne (g. m.
Herman Holter). Pål tok straks pantelån på 1000 dlr. Pål fikk pålegg om
friskyss i 1759. For å bli fritatt fikk han et tingsvitne som opplyste at
gården var underlagt gjestgiveriet Linnes og skysset for penger der. Videre
kom det fram at det ble holdt tegning og sesjon for infanteriet på Hegg,
som var underlagt Valle, og på sjølve gården foregikk ofte både
sesjoner, forhør over dragoner og krigsrett. Der lå stokkhuset for 4.
sønnenfjeldske dragonregiment, og flere kompanier ble mønstret på Hegg og
på Valle, hvor offiserene pleidde å innlosjere seg. Et stort jorde var
utlagt til eksersersplass, og der kunne det ikke avles noe. - I 1765
avsluttet Pål en gårdhandel med oberstløytnant Hoen for kjøpesummen 3200
dlr., men skjøtet skulle lyde på 3500 dlr., sikkert som en garanti mot
odelssøksmål. Da kjøperen lot handelen gå om igjen, tilkjente retten
Pål 10 dlr. i skadeserstatning og 16 dlr. i saksomkostninger. Året etter
avsluttet Pål en kjøpekontrakt med X) Andreas Robsahm, f. 1726, d. 1797.
Men Påls svigersønn tvilte på at dette var gått rett for seg, og fikk
tatt opp et tingsvitne. Live, Påls kone, forklarte seg, og det framgår med
all ønskelig tydelighet at Pål først ble skjenket og så lurt til å
selge på slike vilkår som kjøperen ønsket. Kjøpesummen skulle være
3400 dlr., men skjøtet skulle lyde på 4000 dlr. for at kjøperen skulle
være sikret ved eventuelt odelssøksmål. Kontrakten omfattet også
atskillig løsøre uten at Pål var klar over det. Et forsøk på å få
kjent handelen ugyldig mislyktes, og i 1770 måtte Pål, som snart flyttet
til Nord-Eik, utstede skjøte. - Av hus fantes det da en gammel forfallen 2.
etasjes stuebygning med 3 rom i 1. og 4 delvis uinnredde rom i 2. etasje.
Videre fantes det bryggerhus, stall med 4 spiltaug, låve med to lader og to
skykuer, fjøs med 18 båser, kjone og to utenglader; de fleste husa var
gamle og dårlige. Taksten ble bare 380 dlr. Grøfter fantes ikke, bortsett
fra noen som Robsahm hadde tatt opp. Det var tre karussdammer i Storenga og
en tett ved husene; alle var igjengrodd. De nederste engene var grodd til
med lauvskog, og i Nordenga, der det før hadde vært åker og eng, var det
nå mest småskog, briskekjær o. l. Havna som lå ved Nordenga, trengte å
forbedres ved rydning. Det ser ut til at Robsahm reiv ned det gamle og bygde
nye hus. I 1800 var det kommet opp en hovedbygning med 4 rom, kjøkken og
spisskammer i 1. etasje, 4 rom og kleskammer i 2. etasje og med
kvistværelse i 3. etasje. Bygningen hadde 32 fag engelske vinduer foruten
loftsvinduene. Den var bordkledd og malt innvendig. Videre fantes det en
to-etasjes sidebygning med tre rom i hver etasje, drengestue- og
bryggerhusbygning med tilbygd vognskur, to staller, ladegårdsbygning med
dobbelt fjøs, to låver, 4 lader, to skykuer på sørsida og tilbygde
skykuer langs hele nordsida, og endelig to-etasjes stolpebu. Disse husene og
husene på gjestgiverstedet Hegg, plassene Vallebråten og Kittelsrud ble
taksert for i alt 2550 dlr. Aker- og engarealet var stort og jorda var god.
Utsæden ble satt til 40 tn. havre, 4 tn. bygg, 1 tn. erter, 1 tn. hveite og
1 tn. tore, og husdyrholdet ble anslått til 6 hester, 30 kuer og et snes
sauer. Gården var da tre år før overtatt av sønnen XI) Engelhart Robsahm,
d. 1800. Han ville i 1775 gifte seg med Regine Larsdtr. Skauen, f. 1752 på
Sandåker, men far hans syntes ikke at jenta var god nok. De unge rømte
over svenskegrensen kort før jul 1775, og ble visstnok vigd der av en
svensk hjelpeprest. Andreas Robsahm anla sak mot foreldrene til Regine, men
han kom ingen vei, og i 1777 utgikk det kongelig reskript om at de to skulle
få sitt ekteskap stadfestet av soknepresten i Lier. Barn: Anders, Karen
Johanne, Nils, Larine, Isak, Ane Jørine. Pantegjelda var 5000 dlr. 1797.
Snart tok han opp også et 2. prior. lån på 798 dlr. med pant også i
løsøret. I 1799 ble det tatt utlegg i pantet for det siste lånet. S. å.
avsto Robsahm jordet Smedplassen på østsida av veien til ekserserplass.
Den gamle plassen ved Hegg var visst blitt for liten. Robsahm skulle fjerne
gjerdene og gjøre Smedplassen brukbar til formålet. Avgiften var 10 dlr.
årlig. Våren 1800 ble gården solgt på auksjon for 6600 dlr. Robsahm
forbeholdt seg rett til å drive gjestgiveriet og noe
Kart over eksersersplassen ved Hegg.
jord mot 72 dlr. årlig avgift, men samme høsten døde han. Ved skiftet
var bruttoformuen 1186 dlr., men gjelda utgjorde 82 dlr. mer. Av løsøre
kan nevnes 40 skilderier, delvis med glass og ramme, og en
bjørneskinnspels. I storstua var det gardiner. Av fast eiendom hadde han en
gård på Brakerøya. Kjøperen var Robsahms svoger XII) Åke Larsen
Sandåker (se der). Åke dreiv Sandåker som underbruk og bodde her den tida
han satt med denne gården. I følge Asbjørnsen var det på den tid
«Fanden holdt sånt leven på Store-Valle» og satt under bordet og hjalp
«Sandåkeren» når han spilte kort. Det ble odelssak i 1808, og etter
Høyesteretts dom i 1810 tilfalt gården XIII) Fredrik Kjerulf, g. m. Karen
Johanne Robsahm. Barn: Clara, Marie. Han tok straks pantelån på 22000 dlr.
I 1825 solgte han for 7000 spd. til XIV) Tollef Olsen Bache, f. 1770, d.
1848. En takst fra 1831 viser at hovedbygningen som da inneholdt 6 rom og
kjøkken i 1. etasje og 7 rom ovenpå, var 36 alen lang og 19 alen bred. De
to sidebygningene var 94 alen lange og 12 alen brede, låvebygningen 54 alen
lang, og stabburet 17 alen langt og 9 ½ alen bredt. Taksten på disse
husene ble snaut 6000 spd. Arealet ble på samme tid oppgitt til «541 ½
matematiske mål jord eller 586 alminnelige mål», og dessuten lå det noen
holmer på mellom 8 og 12 mål til gården. På sjølve gården ble
husdyrholdet oppgitt til 6 hester, 26 storfe og 20-30 småfe, og avlinga til
100-200 tn. korn og 450-500 tn. poteter. Avgiften av gjestgiveriet var 150
spd. og av Smedplassen 30 spd. I 1840 solgte Bache gjestgiverstedet Hegg til
Otter Svendsen Brastadenga, og samtidig overdro han gården til XV) Simen
Svendsen, Brastadenga, f. 1794, d. 1879, g. m. Anne Kirstine Eriksdtr., f.
1814 i Modum. Barn: Anna, Theodore Sofie, Sigvard Julius, Erik. I 1879 ble
det utstedt auksjonsskjøte for 52.000 kr. til XVI) Clemet Sæthren. Ved
auksjon 1898 gikk tilslaget for 40.000 kr. til XVII) K. E. Fossum, som to
år seinere solgte for 44.000 kr. til XVIII) Mads Strand Haugan,lmen alt
året etter ble gården overdratt for 45.000 kr. til XIX) Johannes Mæland,
f. 1868 i Hjelmeland, Ryfylke, og broren Anund Mæland. Den sistnevnte
overtok den nordre delen av gården og bygde hus der. Johannes giftet seg
med Rakel Åmot, f. 1883. Barn: Ester, Arne, Birger, Nils, Åse, Knut.
Mæland har grøftet hele gården. Han har drevet mye med grønnsaker helt
fra han overtok. I 1936 overlot han gården til sønnen XX) Birger Mæland,
f. 1909, g. m. Gerd Thileman, f. 1911 i Drammen. Barn: Tore, Svein, Terje,
Kari. Mæland anla kunstig vanning i 1941. To år seinere bygde han nye
uthus etter brann, og i 1951 bygde han moderne kjølelager.
HEGG
Eieren av Store-Valle fikk gjestgiverprivilegium 6/9 1706, men forpaktet
straks rettighetene til 1) Gregers Rasmussen, d. 1735. Det stedet hvor han
bodde, kalles i kildene øde Valle, men det vanlige navnet var sikkert Hegg.
Han bygslet i 1708 plassen Hegg under prestegården og kjøpte husene der,
men han fortsatte likevel å drive et slags gjestgiveri, til tross for at
han overlot stedet her til svigersønnen 2) korporal Hans Kristensen fra
Søndre Renskog, d. 1736, g. m. Inger Gregersdtr. Barn: Jon, Karen, Kristen.
Hans stevnet flere ganger andre i bygda for å ha solgt øl og brennevin til
skade for hans gjestgiveri. Madame Lerschoug på Store-Valle fikk i 1739
frakjent enka Inger retten til å drive gjestgiveriet fordi hun angivelig
ikke hadde oppfylt sine forpliktelser mot offiserer og menige på
mønstringsplassen, og fordi hun hadde overlatt en del av
gjestgiverrettighetene til plassen Hegg under. prestegården. Inger måtte
oppgi gjestgiveriet, og da Pål Rasmussen kort etter kjøpte Store-Valle,
dreiv han gjestgiveriet sjøl. I 1749 forpaktet han det bort for 30 dlr.
årlig til 3) Bernt Larsen Eik, d. 1753, g. m. Anne Mikkelsdtr. Ved skiftet
etter Bernt var bruttoformuen 697 dlr. Gjeld fantes nesten ikke. Derimot
hadde Bernt utestående fordringer på 355 dlr. i 58 forskjellige poster.
Blant løsøret fantes sølv for 20 dlr. Husdyrene var 1 hest, 5 kuer, 4
sauer og 8 lam. Gjestgiveriet ble forpaktet bort på 9 år til 4) lensmann
Johannes Schultz (se Foss). I 1763 overtok 5) Kristoffer Jensen, g. m.
Kristiane Kristoffersdtr., men alt et par år seinere var det forpaktet bort
til 6) kommandersersjant Nils Torgersen Lian. Da Robsahm overtok Store-Valle,
overlot han gjestgiveriet til 7) Åke Larsen, som noe seinere overtok
farsgården Sandåker (se der), og som i 1800 kjøpte Store-Valle. Derpå
overlot han gjestgiveriet til sin søster, Engelhart Robsahms enke 8) Regine
Larsdtr. (se foran). I 1813 var gjestgiveren 9) Anders Isaksen, g. m. Mari
Torgersdtr. Årkvisla. Fra seinest 1829 ble gjestgiveriet drevet av 10) Even
Hansen, g. m. Siri Olsdtr. Barn: Hans Kristian, Ola, Andrea, Sofie. På
denne tid var det satt opp ny våningsbygning, 21 alen lang og 16 alen bred,
med kjøkken og 4 rom i 1. etasje og med 3 rom og sal i 2. etasje. Ellers
fantes det en sidebygning med bryggerhus, kammer, pakkbod og stall til 5
hester, fjøs med 6 båser, og en låve med lade og stall til 5 hester. I
1840 utvandret hele familien til Wisconsin. Den eldste snnen er den
velkjente oberst Hans Hegg, som falt i Borgerkrigen i Amerika etter å ha
vunnet stor berømmelse, og som det er reist en statue av i Lier. Bache på
Store-Valle solgte i 1840 gjestgiveriet til 11) Otter Svendsen, Brastadenga,
f. 1809, d. 1855, g. m. Kirstine Marie Andrine Kristoffersdtr., f. 1819 i
Bergen. Barn: Bolette Maria. Karoline Sofie, Teodor Adolf, Johan Anton,
Edvard, Mathilde. I 1887 ble det utstedt auksjonsskjøte for 10825 kr. til
12) lensmann Abrahamsen, som i 1895 solgte for 13.000 kr. til 13) dr. Martin
Grøndahl. Han overdro i 1900 for 25.000 kr. til 14) dr. Alfred Hvoslef. I
1913 solgte han til 15) frk. Inger Alme, f. 1870 på Åby, d. 1948. Hun
testamenterte Hegg til 16) Hans Christoffersen Enger, f. 1882 på Enger i
Sylling. Han fikk skjøte 1948.
Husmenn.
Vallestua (Smedplassen). Amund, d. 1737, ryddet denne plassen i
havnehagen og bygde uthus. Da han tok til omkring 1720, var det bare
krattskog og stubber her. Stubbene var «forskrekkelig store, hele hestelass
av en rot», og Amund veltet stubbene sammen i hauger så store «som et
lite hus», kunne øyenvitner fortelle. Det første året han var her,
sådde han 5 kvarter havre, men fikk bare einstape igjen. I 1735, da Amund
godt og vel hadde dyrket opp plassen, ble han sagt ut. Det ble rettssak, og
Amund mente at han hadde rett til plassen fordi han hadde dyrket den opp.
Men retten kunne ikke finne det bevist at plassen var tatt opp av øde mark
fordi den lå ved gårdens england og fordi det hadde vært havn der før.
Amund ble derfor dømt til å flytte. Men det kom visstnok til en minnelig
ordning, så Amund fikk bo her til han døde 1737. I 1762 utstedte husbonden
bygselbrev til Lars Alfsen, g. m. Maren Amundsdtr., f. 1692, d. 1770. Lars
måtte flytte 1770, og mot en årlig avgift på 12 dlr. og 14 dagers
pliktarbeid ble plassen overlatt til Anders Nilsen, f. 1744, d. 1810, g. m.
Johanne Jonsdtr. Barn: Nils, Jon, Marte Maria, Anne Maria. Ved skiftet etter
Johanne var bruttoformuen 229 dlr. og nettoformuen 82 dlr. Boet eidde husene
som Anders hadde satt opp, og som ble taksert for 100 dlr. Blant løsøret
fantes det følgende tinnsaker: 2 fat, 5 tallerkner, 1 stake, 1 kopp og 1
spillkum. Anders giftet seg seinere med Marte Olsdtr., f. 1761. Barn: Auen,
Amund, Johanne, Oline. Anders var smed, og derfor fikk plassen navnet
Smedplassen. Han tok pantelån på 48 dlr. i 1790. Marte ble sagt ut fra
plassen 1811. Hun var da syk og sengeliggende.
Vallebråtan. Ola Andersen, d. 1755. I 1777 nevnes Johan Jonsen. Anders
Madsen, f. 1771, g. m. Kari Andersdtr., brukte visstnok plassen 1801.
Snippen. Amund Olsen, g. m. Guri Eriksdtr., nevnes fra 1774. Barn: Oline,
Mari, Anne Maria, Berte Maria. I 1801 ble plassen brukt av Anders Eriksen,
f. 1756, g. m. Gunhild Kristensdtr. Barn: Ola, Kristen, Elling, Anders,
Hans, Per. Ved skiftet etter Gunhild 1800 utgjorde boets aktiva 1 ¾ dlr. og
gjelda var 10 dlr. Anders giftet seg annen gang med Berte Johannesdtr., f.
1754.
Gårdsregister
Innhold
