STOPPEN

Gårdsregister

Innhold

Stoppen ligger fra 50 til 100 meter over havet i delvis bratt lende på leirgrunn nordøst for Drammen. Gården grenser i vest langs åskammen vestafor Stoppendalen mot Strøtvet; i nord mot Flåtan og Lian, i øst mot Høvik, og i sør mot Nøste. Delet mellom innmarka på Nordre Stoppen og Flåtan ble fastslått ved en åstedssak 20/6 1701. Skogen strekker seg nordvestover mellom bymarka og Flåtan-skogen inn til Svarttjernet. Delene ble gått opp 10/8 1722. I den forbindelse nevnes det at den vestre enden av Svarttjernet, der Stoppen-skogen støtte sammen med bymarka og Strøm-skogen, hette Gråbeinledet, og at grensen mot bymarka lenger øst fulgte en ås mednavnet Huilåsen.

Gårdsnavnets første ledd er gno. stopp, n, eller stoppa, f, ord som er av samme rot som staup, n, og har betydningen dump eller senkning; det må sikte til den djupe Stoppendalen eller til trin i de bratte liene. Siste ledd er gno. vin, f, - eng, havnegang.

Stoppen ble ryddet i yngre jernalder, og ble i gammelnorsk tid delt

 

Eldre bilde av hovedbygningen på Øvre Stoppen; den er sikkert bygd av sorenskriver Thams i annen halvdel av 1700-tallet.

 

i tre, Nordre, Mellom- og Søndre Stoppen. De to siste gårdene ble slått sammen under navnet Søndre Stoppen i 1650-åra, og omkring 1765 ble også Nordre Stoppen lagt under Søndre Stoppen, slik at det bare ble en gård, og den hadde hus der Søndre Stoppen lå før og der Øvre Stoppen ligger i dag. Nordre Stoppens hus må trolig ha ligget rett nordafor. I 1838 ble det skilt ut fire bruk, og av det største av disse, det såkalte Jense- Stoppen med skyld 1 dlr. 4 ørt 12 skil, oppsto seinere Nedre Stoppen med innmark som svarte til det tidligere Søndre Stoppens innmark, og med hus nede på sletta østafor den gamle bebyggelsen. Det som ble igjen etter utskillinga 1838, kalles Øvre Stoppen. Til Jense- Stoppen ble i 1871 lagt Hanse- Stoppen med skyld 1 dlr. 1 ort 22 skil., og i 1873 ble også Stoppenstua, med skyld 1 dlr. 11 skil., lagt til, og dermed var mesteparten av jorda på Søndre Stoppen samlet i ett bruk, Nedre Stoppen, seinere bnr. 4. Sråtenga eller Nordre Stoppen, seinere bnr. 5, ble skilt ut 1838, og Risenga, seinere bnr. 3, i 1843. Antall bruksnr. var økt til 5 i 1904 på grunn av et par skogstykker var skilt ut. Seinere er det skilt ut en del tomter, slik at det var 19 bruksnr. 1952.

Av gamle hus merker en seg hovedbygningen på Øvre Stoppen, som må være bygd av sorenskriver Thams, sannsynligvis kort etter 1752. Den ble røstet om i 1890-åra. En gammel tømmerlåve ble revet 1896, og en gammel stall og et murt fjøs med gråsteinskjeller ble revet 1920. Tunordningen på Øvre Stoppen har vært firkantet. Hovedbygningen på Nedre Stoppen, som nå er to-etasjes, var fra først av en-etasjes, og skal være oppført omkring. 1860. På omtrent samme tid skal det ha vært anlagt en stor hage med alleer og en masse prydbusker her.

Om delet mellom innmarka på Søndre og Nordre Stoppen før de to gårdene ble slått sammen 1765, fortalte flere gamle vitner i 1827: «Delet begynte nede i Olledalen vest for husene og gikk opp efter Smieløkka tett nedenfor uthusene, og i like linje nedover til landeveien igjennom Dalengen som tilhørte Nordre Stoppen, og Storejordet motstøtende fra Søndre Stoppen. Derefter gikk delet på nordre side Stoppenstuen efter en bekk som var dele like til Feldberg-stykket, hvor begge eiendommer endte». Nå danner bygdeveien dele mellom Øvre og Nedre Stoppen.

Skogen lå i gammel tid i sameie med Flåtan. 1 1703 ble det tvist om om bruksretten. Det kom da fram at Stoppen hadde fått hevd på skogen sønnafor Kastet vestover til Klopptjernet, og at skogen fra Langebergskleiva nordover til Viulstad-marka var blitt hevdet som ene-eie for Flåtan. Skogen i midten innover til Svarttjernet var sameie. Spørsmålet om Nordre Lian ødegård (d. v. s. Himmerike - se Nordre Lian) hadde rettigheter i sameiemarka, var framme, men ingen kunne gi beskjed. Etter det er det likevel sannsynlig at skogen helt fra Bragnesåsen til Viulstad-marka har ligget i sameie mellom Stoppen, Flåtan og den nedlagte gården Himmerike. 26/6 1704 ble sameiet delt mellom Stoppen og Flåtan. Men de to Stoppen-gårdene delte ikke sameiet. I 1716 ryddet brukeren på Nordre Stoppen bråter i en uthage i sameiet tett ved Flåtan, og mente at han hadde enerett til den hagen. Men vitnene kunne fortelle at de på Søndre Stoppen også hadde hatt bråtabruk her i lange tider, så retten fastslo at det var sameie. Etter krav fra eieren av Søndre Stoppen ble sameiet delt 10/8 1722.

Likevel var det ikke slutt på tvistene i Stoppen-skogen. 1 1750 hadde noen Drammens-folk gitt seg til å hogge i skogen. Noen ble truffet på ved stubben, andre på vei hjem med det de hadde hogd. Dette «ringe tyveri» fikk de svi for. Til skogeieren måtte de betale «gjeld og tvegjeld», i alt 1 ¾ dlr., og saksomkostninger 40 dlr. Dessuten ble de dømt til å miste sin hud i fengslet (piskes), og til å ha forbrutt sin hovedlodd til kongen (kongen skulle ha alt de eidde). - I 1754 ble det tvist mellom de to brukerne om en skogs- og ferekselsvei.

Det har vært teglverk på Øvre Stoppen i gamle dager; 60-70 meter nordafor låven er det spor etter det. Litt lenger opp skal det ha vært kalkovner. Råstoffet ble kjørt fra Jellebekk.

Husmannsplasser. Stoppendalen var tatt opp under Søndre Stoppen i dalen mellom Stoppen og Strøtvet i 1618, og ble nedlagt omkring 1895. Stedet er nå frasolgt Øvre Stoppen, som denne plassen hørte til etter oppdelingen 1838. Stoppenstua var tatt opp under Søndre Stoppen sør for Søndre Lian 1723, og ble skyldsatt fra som eget bruk 1838. Fra 1873 har bruket ligget under Nedre Stoppen.

Husdyrhold og areal i dag. Øvre Stoppen, gnr. 31, bnr. 1: 3 hester, 20 kuer, 8 ungdyr, 20 høns. 210 mål dyrket mark; 60 mål kulturbeite, ca. 80 mål frukthage, 50 mål åker, ca. 100 mål eng, 4 mål poteter, 20 mål rotfrukter. 500 mål skog. Nedre Stoppen, gnr. 31, bnr. 4: 3 hester, 24 kuer, 12 ungdyr, 3-4 griser, 30 høns. 200 mål dyrket mark, derav 5 mål kulturbeite, 55 mål frukthage, 40 mål åker, 10 mål poteter og grønnsaker, 50 mål eng. Under dette bruket ligger også Flåtan, som delvis brukes til havn. Dessuten forpakter de 100 mål av Søndre Høvik.

 

Folketall.

1760. Menn, 15-50 år Gamle, kvinner,barn

                        6                            13

           Bonde- Borgere Tjenste- Husm.- Håndv.- Arb.- Fat.

             folk                        folk      folk        folk      folk   folk

1801        0             10             9          10             4           0        0

1865       14             0              3          10             1           3        1

 

Matrikkelgården Stoppen. - Gnr. 31.

Nordre Stoppen var fullgård 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården trolig var på ca. 21 øyresbol. Noe av skylda ble visstnok seinere glemt. Skyld 1647 10 lp. tunge, 10 lp. salt. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 5 kuer, 3 kviger, 14 sauer og 5 griser. 1661: Skog bare til brenneved og gjerdefang. Manntallet 1665: 2 hester, 8 kuer, 8 sauer. Utsæd 9 tn. Tiende 1666 av 32 ½ tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5 set. hveite, 5 tn. rug, 40 brugder lin, og i 1690 av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 18. Skylda - omregnet 17 ½ lp. - foreslått forhøyet 2 ½ lp. Brattlendt leirjord. Skog til gjerdefang og brensel. 1803: Utsæd, avling og husdyrhold føres opp sammen med Søndre Stoppen.

Mellom-Stoppen var halvgård 1577, enda skylda i 1647 var 23 lp; etter det vanlige forholdet mellom boltall og skyld skulle gården i gammelnorsk tid da ha vært på 19 øyresbol. Dette er uvanlig mye for en halvgård, og det er nærliggende å tro at en mindre gård som er blitt liggende øde, er kommet inn under Mellom-Stoppen. Kvegskatt 1628 av 7 kuer og kviger og 6 sauer. Fra omkring 1650 var gården slått sammen med Søndre Stoppen.

Søndre Stoppen var halvgård 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården var på 11 ½ øyresbol. Skyld 1647 10 lp. salt; to parter på 5 skind og 2 skil. penger er ikke tatt med det året, men både før og seinere. Kvegskatt 1628 av 6 kuer og kviger og 2 sauer. 1657: Gården var slått sammen med Mellom-Stoppen til fullgård. Kvegskatt av 4 hester, 10 kuer, 3 kviger, 12 sauer og 2 griser. 1661: Skyld 23 lp. tunge, 10 lp. salt, 5 skind; seinere også 2 skil. penger. Skog til gjerdefang og brensel. 1665: Husdyrhold 2 hester, 12 kuer, 6 sauer. Utsæd 12 tn. Tiende 1666 av 40 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 1 ¼ tn. rug, 60 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 1 ¼ tn. hveite. 1723: Matr.nr. 19. Skylda - omregnet 34 ¼ lp. - foreslått forhøyet ¾ lp. Skog til gjerdefang og brensel. 2 husmenn, sår 1 kvarter blandkorn. 1803: Utsæd, avling og husdyrhold på begge matrikkelgårdene føres opp under ett på denne gården. Skog til behov og noe til salg. 2 husmannsplasser.

Stoppen. 1820: De to matrikkelgårdene er slått sammen til en. Skog til husfornødenhet.1838: Nytt matr.nr. 33, ny skyld 15 dlr. 1 ort 1 skil. 1865: 480 mål åker og dyrket eng i bakket lende med god jord, derav 200 mål på Øvre Stoppen, 94 mål på Jense-Stoppen, 62 mål på HanseStoppen og 45 mål på Stoppenstua. Øvre Stoppen var tungbrukt, resten lettbrukt, og alt godt dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd tn.

Avling tn.
 

No. Sø.

No.

  

Sø.

No. Sø.

No. Sø.

No. Sø.

1661

2 2

8 - 2

  

8 - 3

9 8

8 ½ 11

32 ½ 45

1723

2 2

9

  

12

6 8

8 13 ¾

25 42 ½

1803

5

  

16

  

14

20

100

1820

6

  

22

  

20

20

100

1865

8

  

28

  

3

22

242

Høyavling 1723 – 20 1ass på Nordre Stoppen

      - » -        1723 - 24 1ass på Søndre Stoppen

      - » -        1865 - 580 skpd.

 

Husdyrhold og antall tønner utsæd 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
       

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Øvre Stoppen

4

12

6

1 ¼

1

3

5

10

Risenga

0

1

0

0

0

¼

0

2

Jense-Stoppen

1

5

0

½

½

1 ½

2

4

Hanse-Stoppen

1

4

0

½

½

1

0

0

Bråtenga

1

4

0

¼

¼

1

1 ½

8

Stoppenstua

1

2

0

¼

¼

½

1

2

 

 

Eiere.

NORDRE STOPPEN

Rolv på Berg i Eiker ga før 1400 5 øyresbol til Haug kirkes prestebol. I 1575 og seinere skyldte denne parten 10 lp. salt, og bygsla over hele gården fulgte denne parten. Til Frogner prestebol ga Rolv på Berg 3 øyresbol. Lier prestebol eidde parten 1624 og seinere, og skylda var 4 lp. tunge. Rolv på Berg ga 6 øyresbol til Haug kirke i Eiker. Parten lå seinere til prestebolet. Etter reformasjonen nevnes ikke parten, som altså må være glemt. Egge kirke eidde ca. 1400 4 ½ øyresbol. Skylda var 1575 5 lp., som tilhørte Lier kirke. Hovedøya kloster eidde før reformasjonen en liten part som i 1577 skyldte 1 lp. og da var lagt under kronen. Medelvads prebende eidde ca. 1400 2 øyresbol sannsynligvis i denne Stoppen-gården. Parten er ikke nevnt seinere, og må være glemt. - I 1762 fikk sorenskriver Thams makeskiftet til seg hele Nordre Stoppen mot 1 skpd. i Lian og 200 dlr. i mellomlag. Han brukte gården sjøl.

 

MELLOM-STOPPEN

Torstein Alfsen makeskiftet i 1396 til seg 5 ½ øyresbol, en «gangande» ku og 1 pund korn mot 6 øyresbol i Lian. Parten kan ikke følges. Mikkel Nilsen på Huseby eidde 1612 og seinere 15 lp. og rådde for bygsla. Fra 1644 tilhørte parten Kristen Mikkelsen på Strøm. Han makeskiftet den til Sehested 1648. Rosenkrantz eidde i 1624 5 lp., som i 1647 tilhørte Chrfr. Urne, og som året etter ble makeskiftet til Sehested. Han hadde dermed 1 skpd. i gården, og dette kom som det øvrige Sehestedsgodset i Lier, under kronen i 1651 og ble overlatt til Marselius 1658. - 3 lp. var bondegods og tilhørte i 1641 Per Rød. I 1662 eidde Søren Olsen Stein parten. På denne tid var MellomStoppen slått sammen med Søndre Stoppen.

 

SØNDRE STOPPEN

Haug kirkes prestebol i Eiker hadde omkring 1400 7 øyresbol. Skylda var seinere 10 lp. salt. Denne parten ble i 1648 makeskiftet til Sehested; den kom i 1651 under kronen og ble i 1658 overlatt til Marselius. Frogner prestebol hadde omkring 1400 2 ½ øyresbol, og Frogner kirke hadde 2 øyresbol. Den første parten skyldte seinere 5 skind til prestebolet og den siste 2 skilling til kirken.

 

Søndre Stoppen og Mellom-Stoppen samlet.

I denne gården hadde altså Marselius en part med skyld 1 skpd. 10 lp. salt, Part 1. Denne parten var i 1687 overtatt av baron Juel, som overdro den til Peder Sørensen Moss, Bragnes. Han solgte den i 1701 for 290 dlr. til sønnen Søren Pedersen. Han overdro parten for 430 dlr. til Gulbrand Kristensen som brukte gården et års tid. Men da han ikke klarte å reise penger, gikk handelen om igjen. Omkring 1720 ble parten overtatt av Johan Buch, og på auksjon etter ham 1746 ble gården solgt til futen Hochhaus, som tok gården i bruk. - Bondeparten på 3 lp., part 2, som i 1662 tilhørte Søren Stein, ble i 1668 overtatt av brukeren Erik Kristensen. I 1711 ble parten overtatt av Rasmus Pålsen Egge, og han overdro den i 1715 til eieren av part 1 for 15 dlr., slik at de to parter hadde samme eier. Fra 1746 var dermed hele gården unntatt prestebolsparten på 5 skind og kirkeparten på 2 skilling sjøleie.

 

Brukere.

NORDRE STOPPEN

Elling nevnes 1528. I) Reier nevnes i tida 1576-1594. Han var trolig gift med Kirsti som brukte gården 1604. Reier hadde med eller mot sin vilje sluppet en fange i 1576, og fikk pålegg om å føre fangen tilbake straks om han ikke ville svare for fangens gjerninger og bøte for ulydighet. II) Bent, br. 1612-1631. III) Kristoffer Jonsen, f. ca. 1602, d. 1674, overtok bygsla etter Bent. I 1674 ble bygsla overlatt til sønnen IV) Gregers Kristoffersen, d. 1709, g. m. Kirsti Ambrosdtr. Barn: Kristoffer, Ambrosius (til Viulstad). Da Gregers døde, overtok sønnen V) Kristoffer Gregersen, d. 1714, g. m. Kari Svensdtr. Barn: Kirsti. Enka giftet seg med VI) Simen Larsen, Haugerud, f. 1664, d. 1742. Enka fikk i 1742 livøre hos VII) apoteker Peter Holst, Bragnes, som brukte gården til 1751 da bygselbrev ble utstedt til VIII) Gulbrand Eriksen, vistnok fra Fuglerud, f. 1716 (?) trolig gift med Live Larsdtr. Drag, f. 1692, d. 1772. Han overtok sannsynligvis bygsla på det vilkår at han skulle bygge opp husene, som var nokså forfalne da han overtok. I 1753 bygde han en 7-laftet hovedbygning med 23 omvarv. Tømmermennene var gudbrandsdøler, og tømmeret kjøpte han på Viulstad og Eik. I 1760 satte han opp bryggerhusbygning, og i 1763 bygde han låve med to lader; disse husene ble ført opp av Ola Alvsen Valle-eie og bror hans. Videre bygde Gulbrand fjøs og utenglåve. I Bråtenga, der det før bare hadde vært noen åkerlapper, ryddet han åker til 20 tn. utsæd. I hagen hogg han ned de gamle kirsebær- og plommetrærne og plantet nye frukttrær. Verdien av frukthagen hadde lagrettesmennene liten lyst til å uttale seg om ved en synfaring 1764, «da det er noget som er dem ubekjent, eftersom de intet av sådant arbeid selv har bekostet, men dette kan de skjønne at samme er tjenlig til husholdning som en eiendom der er 50 dlr. verd». Dessuten anla Gulbrand en ny større humlehage i stedet for den gamle. Jorda fikk han i hevd ved å kjøre møkk fra Bragnes. - Gulbrand kom ikke godt ut av det med naboen sin, sorenskriver Thams på Søndre Stoppen. Særlig ble det ille etter at sorenskriveren i 1762 fikk makeskiftet til seg Nordre Stoppen og krevde at Gulbrand skulle flytte. Gulbrand for med hærverk, skjøt hunden til skriveren, og hadde til og med planer om å sette fyr på husene hans. Det var langvarige og vidløftige rettssaker mellom dem, både om Gulbrands overgrep og om bruksretten til gården. Gulbrand ble i 1765 dømt fra gården og fikk to års tukthus. Gården kom så under Søndre Stoppen, og husene her ble bygslet bort. Gulbrand flyttet til Viulstad, og seinere til Nordre-Eik; til slutt havnet han visstnok i Bragnes.

 

MELLOM- STOPPEN

Roald nevnes 1528. I) Tosten, br. 1593-1622. II) Ola, br. 1623- 1625. Den siste brukeren her var III) Kristen, som brukte gården til den omkring 1655 ble slått sammen med Søndre Stoppen. Barn: Boel (til Strøtvet), Arne (til L. Landfall).

 

SØNDRE STOPPEN

Brynjulf betalte i 1528 en bot på 4 tlt. huggenbord. Nils nevnes 1593. Ola nevnes 1604. I) Jakob nevnes 1612-1614. II) Rolf, br. 1617. III) Jon, brukte gården i tida 1623-1639. Så overtok IV) Knut som satt her til omkring 1650, da han ble etterfulgt av V) Erik Kristensen, f. ca. 1631, d. 1686. Han var kanskje sønn av Kristen på Mellom-Stoppen, og overtok i hvert fall bygsla også der da Kristen døde. I 1668 kjøpte han en part på 3 lp. i gården her. Eriks kone, som vi ikke kjenner navnet på, ser ut til å ha vært gift før, og har i det ekteskapet hatt døtrene Åste og Kirsti Ambrosdøtre. I ekteskapet med Erik hadde hun barna Lars, Nils (til IIa), og dessuten flere døtre, hvorav Signe og Rønnaug (til Lian) nevnes. Bygsla her ble overtatt av VI) Rasmus Pålsen Li, f. ca. 1660, d. 1723. Han var først gift med Åste Ambrosdtr., d. 1696. Så giftet han seg med Gyri Ingebretsdtr. Svang, og hadde med henne barna Pål, Kari, Ragne, Åste, Rønnaug (til Rød), Ingebret. Rasmus flyttet til Egge i 1702 da han måtte overlate gården til VII) Gulbrand Kristensen fra Gunnes på Ringerike, som hadde fått skjøte på bygselsparten. Men Gulbrand måtte gi fra seg gården igjen året etter, da han ikke greidde forpliktelsene. Bygsla ble så overlatt til VIII) Tore Olsen. Barn: Ola, Karen, Marte, Maren, Kirsti. Tore brukte gården til omkring 1730, muligens som halvningsbruker. Seinere ble gården brukt av halvnings- eller lottbrukere, som det fins få opplysninger om. I 1730-åra hette brukeren IX) Jens Olsen. Av barn nevnes Ola. Seinest 1740 ble gården overlatt til lottbrukeren X) Kristen Kristensen. Barna Anne og Morten nevnes. Kristen brukte gården ennå 1746, da det var takst i forbindelse med skiftet etter eieren Johan Buch. Hovedbygningen besto av storstue med 4 fag vinduer, et kammer med 3 fag og et kjøkken med 3 fag vinduer og med skorstein. Ovenpå var det stor sal og to kammer. En sidebygning med tre rom var ennå ikke innredd. Ellers fantes det stolpebu, vognskur, vedskur, 3 skykuer, 2 lader med låve, fjøs til 16 krøtter, stall med 4 spiltaug og 2 utenglader. Gården hadde to husmannsplasser, Stoppendalen og Stoppenstua. Lottbrukeren opplyste at jorda var i måtelig stand. Utsæden ble anslått til 20 tn. havre, 2 tn. bygg, ½ tn. hveite og 1 skjeppe linfrø, og høyavlinga til 80-90 lass i gode år. Skogen var av liten betydning, men ga nok brensel. Taksten ble 1100 dlr. Ved auksjonen gikk tilslaget for 1360 dlr. til XI) futen Johan Urban Hochhaus. Han klarte ikke å betale kjøpesummen. På ny auksjon 1750 gikk tilslaget for 1000 dlr. til XII) kjøpmann Lars Smith, Bragnes. Han tok pantelån på 900 dlr. To år etter solgte han for 1350 dlr. til sorenskriver Thams, som seinere ervervet også Nordre Stoppen og slo begge gårdene sammen.

 

STOPPEN SAMLET

I) Sorenskriver Daniel Mathias Thams, f. 1717, d. 1786, kjøpte Søndre Stoppen for 1350 dlr. 1752, og tok straks pantelån på 600 dlr. I 1762 makeskiftet han til seg Nordre Stoppen mot Lian, og tok lån på 1000 dlr. Thams foretok sikkert atskillige forbedringer på gården.

 

Gamle tapeter fra Stoppen, nå på Drammens Museum.

 

Det kan neppe være tvil om at det er han som har satt opp hovedbygningen som ennå står på Øvre Stoppen. Med sikkerhet vet vi at han la vannledning med vannpost på tunet. Av seinere takster kan vi dessuten slutte oss til at han har bygd atskillig. Da han døde, ble gården overtatt av sønnen II) kanselliråd Wilhelm August Thams, f. 1745, g. m. Marie Antonie, f. 1760. En branntakst fra 1802 viser hvilke hus det fantes på den tidligere skrivergården: En to-etasjes hovedbygning med storstue, dagligstue, en mindre stue og svalgang i 1. etasje, 5 rom i 2. etasje, og med i alt 20 fag vinduer. Videre var det tre sidebygninger, låve med to lader, uthusbygning med fjøs til 28 kuer og stall til 8 hester, gjestestall til 4 hester, et bindingsverks hus med mjølkebu og skur, og tre-etasjes stabbur. Over vannposten var det brønnhus med klokketårn. Endelig fantes det utenglade og hus på to husmannsplasser. Foruten gården her eidde Thams Dikemark jernverk. I åra etter 1800 var Thams stadig innkalt til forlikskommisjonen i gjeldssaker. Bl. a. skyldte han i 1803 nesten 50000 dlr. til Cramer og Sønners bo i Kjøbenhavn. I 1804 overdro han gården for 18000 dlr. til III) Kristen Toresen, f. 1742, d. 1809, g. m. Gjertrud Larsdtr. Lund. Selgeren forbeholdt seg havn for 2 kuer og 10 skpd. høy årlig. I 1806 overlot han bruksretten i skogen for tre år til Nils Olsen og Simen Pålsen Viulstad. Toresen skulle ha halvparten av utbyttet. Toresen var skipsreder. I en sak med skipperen Jochum Leth i 1806 får vi vite at skipperen skulle ha 40 pund irske sterling for å føre skuta Gjertrud Kristiana fra Svelvik til Irland og tilbake. Gården ble i 1809 tatt på odel for 18000 dlr. av forrige eiers sønner Jens Clausen Thams og Daniel Mathias Thams, som straks solgte for 30500 dlr. til IV) kjøpmann Jens Kirkgaard. Han hadde hard pågang av sine kreditorer i 1820-åra. I 1827 antydet han at han ville selge gården i flere deler. Men det hele ble sannsynligvis i 1828 overtatt av V) løytnant Brodtkorb. Også hans økonomi var vaklende, og i 1833 ble det utstedt auksjonsskjøte for 6475 dlr. til VI) Tollef Helling. Han solgte 1835 for 8200 spd. til VII) Ola Kristiansen Åmot, Modum, g. m. Oline Amundsdtr., d. 1838. I 1838 solgte han fra fire bruk som utgjorde den nederste delen av eiendommen. Dermed var Stoppen igjen delt.

 

ØVRE STOPPEN

ble i 1839 overdratt for 5000 spd. til 1) Jon Persen Gilhus, f. 1781 på Krokstad i Eiker, d. 1849, g. m. Åse Andreasdtr. Kjekstad, Røyken, f. 1786, d. 1868. Han overdro i 1848 halvparten til sønnen 2) Adolf J. Gilhuus, f. 1827, d. 1881, g. m. Anne Helene Bentsdtr. Renskog, f. 1823, d. 1883. Barn: Johan, Guttorm, Morten, Hagbart, Anna Adolfine, Olga, Reinholdt. I 1867 fikk han skjøte på resten for 2000 spd. Enka tok i 1882 livøre hos sønnen 3) Hagbart Gilhuus, f. 1855, d. 1943, g. m. Stina Alme, f. 1865. Barn: Rudolf, Rakel, Marie, Eva. Han tok til med i fruktdyrking her, og plantet ca. 1500 frukttrær og 2000 stikkelsbærbusker i tida 1908-1912. I 1896 bygde han ny låve. Han utstedte i 1918 skjøte til sønnen 4) Rudolf Gilhuus, f. 1889, g. m. Nora Nilsen, f.1889 i Drammen. Barn: John, Rolf, Per, Randi. Gilhuus bygde fjøs og stall i 1920 og side-

 

Åse Andreasdtr. Gilhus, f. Kjelestad, f. 1186, d. 1868

 

bygning med fruktkjeller 1942. Han har utvidet frukthagen atskillig. Fra 1951 bruker han gården sammen med sønnen 4 b) John Gilhuus, f. 1915, g. m. Ingrid Huseby, f. 1920. Barn: Ole Rudolf, Tore.

 

NEDRE STOPPEN

1) Jonas Risting kjøpte i 1838 det største av de brukene som ble frasolgt den samlede gården, nemlig åttendeparten av skylda eller 1 dlr. 4 ørt 12 skilling. Han solgte i 1854 for 3400 spd. til 2) kjøpmann Stener Jensen. Etter ham kaltes bruket Jense-Stoppen. Det skal være han som omkring 1860 har satt opp bygningen, som da var en-etasjes. Det ser ikke ut til at han var bosatt her. I 1871 tok han livøre hos sønnen 3) overrettssakfører Julius Marinius Jensen, f. 1836 i Drammen, g. m. Helga Pettersen, f. 1848 i Sarpsborg. Barn: Margit, Ellen, Thora, Marta, Georg, Guttorm, Finn Resch. Han kjøpte samtidig bruket Hanse-Stoppen med skyld 1 dlr. 1 ort 22 skil., og to år seinere fikk han skjøte på Stoppenstua med skyld 1 dlr. 11 skil. I 1886 ble det utstedt auksjonsskjøte for 33.000 kr. til 4) Nils Sigvartsen Skarstad, f. 1836, d. 1926, g. m. Brita Berge, f. 1839, d. 1926, begge fra Balestrand. Barn: Sigvart, Kristen, Ingebrigt, Kristi, Lars, Randi, Anders. De bygde på husene, og drenerte jorda. I 1890-åra begynte de å plante frukttrær etter tiltak av sønnen 5) Sigvart Skarstad, f. 1867, g. m Brita Horpedal, f. 1873 i Balestrand. Han tok til å drive gården omkring hundreårskiftet, men fikk skjøte først 1921. De tok i 1948 føderåd hos sønnene 6 a) Anders Skarstad, f. 1904, og 6 b) Nils Skarstad, f. 1913, g. m. Kristine Huseby, f. 1917. Barn: Brit, Per Sigvart, Ingrid. De bruker gården nå.

 

NORDRE STOPPEN (BNR. 5).

1) Kjøpmann Heyerdahl Lyche i Drammen fikk i 1839 skjøte på Bråtenga som 23/5 1838 ble skyldsatt for 1 dlr. 1 ort 8 skil., og som nå kalles Nordre Stoppen. Prisen var 962 spd., og han tok straks pantelån på 515 spd. I 1844 ble det utstedt skjøte for 900 spd. til 2) smedmester Ola Guttormsen, Drammen, som i 1847 overdro for 1450 spd. til 3) skattefogd Jørstad, Drammen. I 1854 solgte han for 2150 spd. til 4) lærer Ole Olsen Helgerud (se der). Hverken han eller forgjengerne hans bodde her. Det kom neppe opp hus før bruket omkring 1875 ble overtatt av 5) Andreas Andersen, (se Helgerud, bnr. 3). Andreas hadde ikke skjøte, så det var forrige eier som utstedte skjøte etter at gården i 1886 var overdratt til 6) Ingvald Knutsen Lien, f. 1841, d. 1910, g. m. Anne Olsdtr. Bjørnebærstølen, f. 1855, d. 1929, begge fra Hemsedal. Barn: Anna, Knut, Ola. Så overtok sønnen 7) Knut Lien, f. 1890, som bruker gården nå.

 

Husmenn.

Stoppendalen.

Ola nevnes i tida 1618-1665. Så kjenner vi ikke navnet på noen husmann før 1738, da Ola Olsen døde. Plassen ble straks overtatt av Per Kristoffersen, som fikk korn for 3 dlr. i nødsåra 1742/-43. Da kornet skulle betales, ble det opplyst at han var død i en annen bygd i stor fattigdom. Tambur Lars Kristensen, g. m. Anne Nilsdtr., f. 1733, d. 1763, brukte plassen i 1750-åra. Av barn nevnes Anne, Nils, Kristian. Seinest 1768 ble plassen overtatt av Erik Larsen. som før hadde hatt Stoppenstua (se der). Han ble her etterfulgt av sønnen Lars Eriksen, nevnt 1797, g. m. Mari Knutsdtr. I 1801 ble plassen brukt av Ola Knutsen ,f. 1757, g. m. Ingeborg Kristoffersdtr., f. 1731. I 1807 var plassen overtatt av Hans. Jens Larsen, g. m. Kari Larsdtr., nevnes 1829. Barn: Mari og Ingeborg. 1 1861 opprettet husbonden kontrakt med Lars Andersen, f. ca. 1810. Barn: Elling, Ingeborg, Martin, Kristine, Bent, Pål. Den siste husmannen her skal ha vært Ola Jonsen, g. m. Dortea; han sluttet omkring 1895.

 

Stoppenstua.

Ingebret Skinner (garver), g. m. Berte Harpa, d. 1720, nevnes her 1706. Så ble plassen brukt av Erik, f. ca. 1658, d. 1728. Etter ham kom trolig sønnen Helge Eriksen, nevnt 1729. Barn: Ingeborg. I slutten av 1730-åra ble plassen brukt av Kristen Larsen. Barn: Malene, Kristine. Ved midten av 1740-åra var han avløst av Svend, Halvorsen, og ti år seinere finner vi Ola Jensen, d. 1754. Erik Larsen nevnes her fra 1759 til han omkring 1768 flyttet til Stoppendalen. Den første kona hans døde 1768. Så giftet han seg med Anne Larsdtr., og fikk barna Anne, Kari, Lars og Per. I 1801 ble plassen brukt av Ola Johansen, f. 1761, g. m. Marte Hansdtr., f. 1757. Barn: Hans, Ingeborg, Ane. Ola påtok seg i 1805 tresking for husbonden for 10 skil. pr. tønne havre og 12 skil. pr. tønne bygg på husbondens kost. Samme året flyttet han fra plassen.

Gårdsregister

Innhold