STEIN

Gårdsregister

Innhold

Stein ligger omtrent 1 ½ km. vestafor Frogner kirke i bakket lende med leir- og sandgrunn, 165-185 meter over havet. Husa ligger på fjellgrunn, og det forklarer navnet.

Gården grenser i vest mot Årkvisla langs bekken fra Eikdammen (Viulstadelva), i nord og nordøst mot Eik, i øst og sør mot Viulstad og i sør også mot Hvalsdalen og mot Tormodsrud langs Viulstadelva.

Stein ble trolig ryddet i yngre jernalder. Omkring 1400 nevnes både Øvre og Nedre Stein, så gården må ha vært delt i gammelnorsk tid. Men på 1500-tallet var det bare en gård her. Fra 1665 var gården delt i bruk I og II. Delebrev ble opprettet 6/4 1683 etter krav av futen, men brevet eksisterer ikke lenger. Det første bruket ble todelt 1736, bruk I a og bruk I b, og det andre ble todelt 1739, bruk II a, og bruk II b. Bruk I a fikk tillagt 1/3 av bruk I b i 1778 og ytterligere 1/6 i 1794, og det bruket som derved oppsto, fikk seinere bnr. 1. Fra bruk I b (seinere bnr. 8) ble Finnebråtan, 5/16 lp., skyldsatt 5/7 1804, og fikk seinere bnr. 9 (nå under bnr. 4). Fra bruk II a og b ble jordstykket Flittig og den øvre fossen skilt ut 1765 og 1766, med 1/8 lp. fra det første og 1 lp. fra det andre bruket. Flittig kom under Haugerud. Bruk II a fikk seinere bnr. 7. Fra bruk II b (seinere bnr. 4) ble Bjønndalen skilt ut med skyld 2 lp. 30/10 1802. Etter hvert ble det skilt ut noen mindre parter, slik at det var 9 bruksnr. i 1888, 10 i 1904 og 12 i 1952.

Gamle hus. I 1939 brente de gamle hovedbygningene både på bnr. 4 og på bnr. 7. I den siste var årstallet 1824 hogd inn. Hovedbygningen på bnr. 1 er satt opp 1858. Også stuebygningen i Bjønndalen og på bnr. 8 er gamle.

Tunene på gårdene her har vært firkantet. I følge et kart fra 1779 lå bebyggelsen på den tid mer samlet enn i dag.

Det samme kartet viser at innmarka den gang lå i gjennomført teigblanding.

 

Kart over Stein, datert 18/6 1779, tegnet av Jens Irgens Müller. A - bruk 11 A (nå bnr. 7). B - bruk I B (nå bnr. 8) og II B (nå bnr. 4). C - bruk I A (nå bnr. 1). Kartet gir inntrykk av teigblandingen; jorder som tilhørte samme bruk, er merket med samme bokstav.

 

Navnene på teigene finner en delvis igjen i dag, som f. eks. Skøbba. Og et jorde som i 1779 betegnes som «Jørgen Hansens mors livøre, Enge-Rønningen kaldet», finnes nå igjen med navnet «Bestemorsbråtan». I en rettssak 1779 kunne Hans Årkvisla fortelle at brukerne hadde hatt slåtteland og eiendom om hverandre, og de hadde byttet noen teiger for å få mindre teigblanding. Det ble foretatt utskiftning i tida 1911-13.

Stein hadde fra gammelt av ikke skog oppe i åsen, bare innafor det nåværende gårdsområde. Skogstykket lå ennå i sameie 1779.

De to fossene i bekken var en herlighet som var utnyttet til sag- og kvernbruk alt 1626. Da gården ble delt, fikk hver av brukerne samme rettigheter. De hadde kvernhus sammen, med et rom for hver. Gamle Hans Årkvisla fortalte i 1779 at i hans ungdom var det ingen kvernstue ved det gamle kvernhuset, «men det var oppkastet noen stokker ved et berg hvor de folk satt som hadde maling ved kvernen». I 1730åra forfalt kvernhuset, og i 1736 ble det hogd opp til ved. Fossene ble «liggende øde inntil Knut Haugerud fant spekulasjon i å bygge seg et kvernhus i Stensbekken ved den øvre foss, hvor han bygde en liten dam og kvernhus, da han dertil hadde kjøpte et lite stykke jord». Det var i midten av 1760-åra. Kort etter tok et par av brukerne på Stein til å sette opp ei kvern i den nederste fossen. Det oppsto så uenighet om eiendomsretten og bruksretten til den nedre fossen. Kvernhuset brente under mystiske omstendigheter 1775, og mens gjenoppbyggingen pågikk, ble bygget revet ned ei natt. I 1779 ble det rettssak om eiendomsretten. Resultatet ble at den nedre fossen fortsatt skulle være sameie; den øvre fossen var på den tid skylddelt fra gården. I 1799 ble både dammer og kverner i begge fossene tatt av flommen. Den nederste kverna ble ikke bygd opp igjen, for Cappelen ervervet rettighetene her mot at brukerne på Stein fikk frimaling og friskur på Viulstad-bruket. Skaden på det øverste kvernhuset ble anslått til 250 dlr., og skaden på dammen, jordveien, avlinga og veien ble satt til 195 dlr.

Plasser. Plassen vestafor gården var tatt opp 1775 og ble trolig nedlagt før 1801. Navnet kjennes ennå. Rien «efter stien til kirken» nordøst for gården var tatt opp 1819 under det seinere bnr. 1, og var nedlagt 1865 og lagt til innmarka. Kleiva i bakkene nedover mot elva var tatt opp 1865 og ble i 1886 skyldsatt fra bruksnr. 4 med skyld 1 skil., bnr. 5.

Arealer og krøtterhold i dag. Stein, gnr. 43, bnr. 1, og Årkvisla, gnr. 42, bnr. 9: 2 hester, 15 kuer, 6-8 sauer, 50 høns. 147 mål dyrket mark, derav 15 mål kulturbeite, og dessuten 60 mål udyrket havn. 18 mål frukthage, ca. 4 mål bær, ca. 45 mål korn, ca. 50 mål eng, 5 mål poteter og 6-7 mål rotfrukter. 400 mål skog. Stein, gnr. 43, bnr. 4 og Finnebråtan, bnr. 9: 2 hester, 8 kuer, 2 ungdyr, 3-4 griser, 30-40 høns. 85 mål dyrket mark og 10 mål havn. 7 mål frukthage, 2 mål jordbær, 30 mål åker, 40 mål eng, resten poteter, rotfrukter og grønnfôr. 85 mål skog. Bjønndalen, gnr. 43, bnr. 6: 1 hest, 1 ku, 5-6 ungdyr. 20 mål dyrket mark, derav 2-3 mål frukthage med 60 trær, ½ mål jordbær, 1 mål poteter, 2 mål åker, resten eng. 15 mål havn og skog. Stein, gnr. 43, bnr. 7, og Stabburjordet, bnr. 2: 2 hester, 15 kuer, 4 griser, 25 høns. 120 mål dyrket mark, derav 15 mål frukthage, 3 mål jordbær, 35 mål korn, 10 mål poteter og rotfrukter, resten eng. 65 mål skog. Stein, gnr. 43, bnr. 8: 1 hest, 4 kuer, 2 griser, 30 høns. 42 mål dyrket mark, derav 3 mål frukthage med 30 kjernefrukttrær og 15 steinfrukttrær, 15 mål åker, 5 mål poteter, 2 mål rotfrukter, resten eng. 80 mål skog.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

5

14

 
 

Bondefolk

Småbr.folk

Tj.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

15

5

7

    

3

1865

22

20

6

4

4

1

 

 

Matrikkelgården Stein.- Gnr. 43.

Stein var fullgård 1577 og seinere. I gammelnorsk tid var det to gårder, hvorav trolig i hvert fall Nedre Stein var fullgård; men boltallet kjenner man ikke. I 1647 og seinere var skylda 1 ½ skpd. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 4 kuer, 3 kviger, 5 sauer og 2 griser. 1661: Skog til gjerdefang og brenne; bekkekvern som maler til husbehov. Tiende 1666 av 22 ½ tn. havre, 10 settinger kveite, 2 ½ tn. rug og 40 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 30. Mold, leir og sandjord. Skog til gjerdefang og brensel. 1 bekkekvern. 1739: Skoggrunnen er middelmådig og steinet, og skogen som består av bjørk, osp og gran, er uthogd. Arealet er ca. 350 m. langt. 1760: Soldatlegd. Penger til skatter og utgifter tas inn ved bordkjørsel. Ingen skog. 1803: Et av brukene har skog til gjerdefang, de andre ingen. 1820: De to største brukene har rett til frimaling på Viulstad mølle. 1838: Nytt matr.nr. 45, ny skyld 5 dir. 4 ort 15 skil. 1865: 369 mål åker og dyrket eng i bakket lende, derav 120 mål på det seinere bnr. 1, 7 mål på bnr. 3, 57 mål på bnr. 4, 35 mål på bnr. 6, 103 mål på bnr. 7, 36 mål på bnr. 8 og 11 mål på bnr. 9. Måtelig atkomst, delvis tungbrukt, men stort sett godt dyrket. Bakket og utilstrekkelig havn.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

3

6

7

15

1723

3

  

12

  

12

12 ½

38

1760

4

  

12

  

8

8

24

1803

4

  

18

  

11

22

95

1820

4

  

12

  

11

12 ¼

42 ¾

1865

4

  

23

  

22

23 7/8

137 ½

 

Høyavling

1723

 25

lass

1760

 40

lass

1865

 393

skpd.

 

Husdyrhold og utsæd av alle slag 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
       

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

2

6

6

¼

¼

1 ¼

4

¼

8

Bnr. 3

                

1

Bnr. 4

1

4

4

1/8

3/8

½

2 ½

1/8

5

Bnr. 6

  

2

3

1/8

  

¼

¾

  

2

Bnr. 7

1

7

6

½

3/8

1

5

¼

8

Bnr. 8

  

3

3

1/8

  

½

1 ½

  

4

Bnr. 9

  

1

      

1/8

½

  

1 ½

 

 

Eiere.

Heggs prebende eidde ca. 1400 4 øyresbol i Øvre Stein og 6 spann smør og 3 huder i Nedre Stein, i alt 18 øyresbol. Godset må være kommet i bondeeie ved makeskifte før reformasjonen. I 1575 ga Iver Torgersen sønnen Torbjørn ½ skpd. i Stein, men det var tydeligvis tvil om hans heimel. Brukeren Helge eidde ½ skpd. i 1615. mens Barbra Li og Ellef Øksne eidde 5 lp. hver. Resten tilhørte trolig Jon Rygge i Eiker som i 1617 rådde for bygsla. I 1624 var alt dette overtatt av Christen Laugesen som i 1626 ville makeskifte gården med underliggende sag- og kvernfoss til kronen mot krongods på Hedemarken. Det ble ikke noe av dette. I 1648 overtok derimot Hannibal Sehested Stein med underliggende sag- og kvernfoss. I 1651 kom Stein, som det øvrige Sehested-godset i Lier, under kronen, og ble i 1658 overtatt av Marselius. Baron Juel solgte i 1697 gården for 200 dlr. til brukerne Borger Kristoffersen og Jens Hansen.

 

Brukere.

Gjurd betalte i 1557/-58 1 dlr. til Oslo prosti for frillelevnet. Anders nevnes som bruker 1593/-94 og 1604. I) Helge, br. seinest 1612-1623. Han eidde ½ skpd. i gården. II) Pål, br. 1623-1632. III) Jon Persen, f. ca. 1614, d. 1689, br. 1632-1650. Han flyttet seinere til Tormodsrud, og bygsla her ble overlatt til IV) Søren Olsen, f. ca. 1605, d. 1687, br. 1650-1684. Av sønner nevnes Ola og Bottolf. En datter skulle gifte seg med Iver Tommesen, som under den forutsetning fikk bygselseddel på tredjeparten av gården med Sørens samtykke. Men da Iver hadde fått bygselbrev i 1663, brydde han seg ikke mer om jenta. Saka kom for retten, og Iver ble i 1665 dømt til å ha sin bygsel forbrutt. Søren måtte i 1666 bøte 1 dlr. for å ha forsømt å skysse futen. Samme året overlot han halve bygsla, bruk II, til sønnen Ola. I 1683 overlot han resten,

 

BRUK I

til 1) Borger Kristoffersen, d. 1718. Barn: Marte (g. m. Lars Tollefsen, Skoger), Tore, Svend (g. m. Live Halvorsdtr., se Meren), Mari. Borger kjøpte gården av bygsla for 100 dlr. i 1697. Ved hans død ble den overtatt av eldste sønn 2) Tore Børgersen, f. 1686, d. 1729, g. m. Jøran Engebretsdtr. De hadde ingen barn. Ved skiftet etter Tore var bruttoformuen 148 dlr. og nettoformuen 81 dlr. Gårdtaksten var 200 dlr., men av dette utgjorde boets part bare 83 dlr. Buskapen besto av 1 hest, 2 kuer, 1 kvige og 3 sauer. Avdødes gangklær var en grå kledeskjole, 1 ½ ort, og et par skinnbukser av samme verdi. Gården ble solgt for 300 dlr. til Jens Hansen på bruk II. Han pantsatte bruket for 250 dlr. og dreiv det sammen med bruk II. Derpå ble bruk I delt.

 

BRUK I A (nå bruksnr. 1)

ble i 1736 solgt for 200 dlr. av Jens Hansens arvinger til 1) Erik Eriksen, d. 1744, g. m. Anne Evensdtr. Renskog, d. 1755. Erik tok i 1738 pantelån på 100 dlr. Enka giftet seg i 1747 med 2) Kristian Olsen Øksnevoll, d. 1763. Ved skiftet etter Anne 1755 var bruttoformuen 399 dlr. og nettoformuen 165 dlr. Gårdtaksten ble 200 dlr. for 7 ½ lp. Av hus nevnes en meget gammel spontekt stuebygning med skorstein og kakkelovn, kåve og tømret sval, matbu, fjøs med 6 båser og trev over, stall med 3 spilltaug, lade med låve og et gammelt vedskur. Utsæden ble satt til 5-6 tønner havre og høyavlinga til 10-12 lass i gode år. Det var ikke skog til eiendommen «uten en liten hage som er felles med de andre 3 parter og kan knapt has til fornøden brenneved, men intet til bygningenes vedlikeholdelse, hvilket såvelsom gjerdesfang av andre gårders skog må kjøpes». Enkemannen giftet seg med Randi Rasmusdtr. Viulstad, f. 1731, d. 1813. Barn: Anne (g. m. Mikkel Hansen Eriksrud). Kristian tok i 1755 pantelån på 170 dlr. Enka giftet seg i 1763 med 3) Ole Jakobsen, f. ca. 1733. Barn: Eli (g. m. Peder Kristensen Renskog). Ole betalte i 1769 500 dlr. for odelsskjøte, og tok i 1776 pantelån på 200 dlr. Han kjøpte i 1778 2 ½ lp. av bruk I b og i 1794 ytterligere 1 ¼ lp. av samme bruk, og hadde dermed 11 ¼ lp. Dette solgte han for 696 dlr. til svigersønnen Peder Kristensen på Renskog og fikk føderåd hos ham. Ved skiftet etter Ole 1817 var bruttoformuen 464 spd. og nettoformuen 446 spd. Bare gangklærne hans ble taksert for 80 spd. Men så var han også blant annet utstyrt med to grå vadmelstrøyer med 14 sølvknapper i hver, en blå kledeskjole med 30 sølvknapper, en vest av samme slag med 17 sølvknapper og en bomullstrøye med 18 sølvknapper. Svigersønnen brukte gården her under Renskog. Da han døde 1816, ble bruket her overtatt av sønnen 4) Ole Pedersen, f. 1800, d. 1839, g. m. Gunhild Reiersdtr. Haugerud, f. 1800 på Flittig, d.1845. Barn: Eli (g. m. Kristoffer Andersen Nordby), Peder, Anne, Anders, Andreas, Gustav Olavus, Anne Regine. Enka overdro i 1845 gården for 1200 spd. til sønnen 5) Peder Olsen, f. 1825, d. 1878, g. m. Eli Larsdtr. Tveten i Sylling, f. 1828, d. 1909. Barn: Gustava (g. m. Emil Johansen, Romedal), Olava, Lovise, Ole, Karen, Andrea, Elise. Enka solgte i 1893 til sønnen 6) Lars Pedersen, f. 1867, d. 1952, g. m. Emma Eriksen, f. 1876 i Røyken, d. 1940. Barn: Peder, Ella, Margit (g. m. Olaf Foss, Landfald), Erling, Birger, Ole, Signe, Aslaug. Lars solgte i 1942 til sønnen 7) Peder Steen, f. 1897, g. m. Margrethe Foss, f. 1902 på Gommerud. Barn: Lars, Bodil. De bruker gården nå.

 

BRUK I B (nå bnr. 8)

ble i 1736 overtatt av Jens Hansens sønn 1)Hans Jensen, f. 1699, d. 1746, g. m. Åse Kristoffersdtr. Barn: Marte, Anne, Kristine, Jens. Hans tok straks pantelån på 99 dlr. og økte det til 120 dlr. i 1738. Tre år seinere måtte han utstede skjøte for 210 dlr. til panthaveren Anne Kirstine Holst, Bragnes. Men Hans fortsatte sikkert å bruke gården, og da enka giftet seg i 1748, utstedte madame Holst skjøte til Åses annen mann 2) Jens Andersen Viulstad for 200 dlr. Han fikk pantelån på 150 dlr. av madame Holst, og da han ikke greidde å betale rentene, tok hun gården igjen i 1750 og overdro den i 1754 til lensmann Anders Larsen Eik. Jens forpaktet gården i noen år, men seinere ble den drevet som underbruk under Eik. I 1777 ble den overtatt av panthaveren, kjøpmann Jens Krum, som solgte den for 420 dlr. til en annen panthaver, lensmann Schultz. Han delte den i tre deler og solgte den. En part overtok Ola Jakobsen og slo den sammen med sitt bruk I a. Den andre parten kjøpte 3 a) Erik Olsen Nøste, som i 1794 solgte sitt bruk for 160 dlr; den ene halvdelen av det gikk til Ola Jakobsen på bruk I a, og den andre til 3 b) Jakob Olsen, som fra 1778 eidde den ene av de tre partene som bruk I b ble delt i da. Han tok i 1778 pantelån på 120 dlr. Jakob giftet seg i 1781 med Eli Jørgensdtr. Ved skiftet etter henne 1783 var bruttoformuen 167 dlr. og nettoformuen 21 dlr. Jakob giftet seg så med Berte Guttormsdtr., f. 1741. I 1822 solgte Jakob for 200 spd. og tok livøre, men døde måneden etter, 74 år gammel. Kjøperen var 4) Jon Halvorsen, f. 1793, g. m. Eli Andersdtr., f. 1789, d. 1821. Barn: Halvor. Ved skiftet etter Eli 1822 var bruttoformuen 396 spd. Pantegjelda utgjorde 60 spd., og annen gjeld 173 spd. Husdyra besto av en hest, 2 kuer, 3 sauer og 1 gris, og løsøret ble i alt taksert for 47 dlr. Jordegodset, 3 7/16 lp., ble taksert for 350 spd. Jon giftet seg igjen med Marte Kristensdtr. Stein, f. 1802, d. 1843. Barn: Kristen, Jakob, Bent, Randi, Eli, Ingeborg, Martine. Jon solgte i 1827 fra Bekkejordet for 100 spel. og i 1833 Nordjordet for 30 spd. og ved skjøte 1844 Vesleberget. Sjølve gården overdro han i 1841 for 300 spd. - hvorav pantegjelda utgjorde 297 spd. - til 5) Andreas Olsen, Drammen, men samme året ble både gården og de to sistnevnte stykkene overdratt for 1000 spd. til Tollef Larsen Huseby, som to år seinere utstedte skjøte for samme sum til 6) Karl Kristensen Berfløt, f. 1820, g. m. Olava Amundsdtr., f. 1829 i Lier. Barn: Kristen, Mari, Jakob, Amund, Andreas. Karl pantsatte snart bruket for 900 spd., og solgte det i 1868 for denne summen til 7) Johannes Amundsen Norshus, f. 1830 i Gausdal, d. 1901, g. m. Kristiane Larsdtr., f. 1830, d. 1889. 1 1902 ble gården overdratt til 8) Helge Larsen, f. 1848, g. m. Hilda, f. 1861 i Gausdal, d. 1949. I 1949 overtok fosterdatteren 9) Elevine Larsen som bruker gården nå.

 

BRUK II

ble i 1666 bygslet bort til Søren Olsens sønn 1) Ola Sørensen, f. ca. 1643, d. 1697, g. m. Anne Halvorsdtr. Kosrud. I 1697 ble det utstedt bygselbrev til (svigersønnen?) 2) Jens Hansen Viulstad, f. 1663, d. 1732, g. m. Marte Olsdtr., f. 1673, d. 1738. Barn: Ola (se nedafor); Hans (se bruk I b), Søren, Anne (se nedafor). Jens kjøpte straks gården av bygsla for 100 dlr., og pantsatte den for 99 dlr. til Amund Gilhus. 1 1730 kjøpte han også bruk 1. Ved skiftet etter ham i 1732 var bruttoformuen 176 dlr. og nettoformuen 147 dlr. Bruk I ble ikke regnet med i bo-oppgjøret, da pantegjelda var like stor som verdien. Buskapen besto av 3 hester, 12 storfe, 8 sauer og 3 griser. Enka fortsatte å drive begge brukene. Mesteparten av dette bruket ble i 1738 overdratt til sønnen 3) Ola Jensen, f. 1701, g. m. Anne Gunnersdtr. En mindre part ble solgt for 80 dlr. til Lars Mortensen Eik, som året etter solgte parten til Hans Jørnsen på Solberg. Han kjøpte s. å. også resten av bruket. Derpå overdro han halvparten til svogeren Ola Rasmussen Berflødt, slik at bruket ble delt.

 

BRUK II A (nå bnr. 7)

beholdt 1) Hans Jørnsen, f. 1709, d. 1763, g. m. Anne Jensdtr. Stein (se ovafor), f. 1717, d. 1792. Barn: Jørn, Jens, Marte, Rønnaug, Berte. Hans tok straks pantelån på 150 dlr., og økte lånet til 200.dlr. i 1757. Ved skiftet etter Hans var bruttoformuen 248 dlr. og nettoformuen 18 dlr. Gården ble taksert for 200 dlr., og det svarte til pantegjelda. Besetningen besto av 1 hest, .3 kuer, 3 sauer og 1 gris. Enka solgte fra plassen Flittig for 30 dlr. Hun forbeholdt seg jordstykket Skøbba, fri havn, noe høy til sine kuer og fri hest til kirke, da hun i 1765 overlot gården til sønnen 2) Jørn Hansen, f. 1741, d. 1787, g. m. Mari Olsdtr. Saue. Barn: Hans, Gunhild, Ola. I 1775 ble gården solgt på auksjon for 350 dlr. til holzførster Jens Chr. Kyhn, som solgte for 362 ½ dlr. til Ola Jakobsen, Rasmus Olsen og Jakob Olsen, alle på Stein. Men Jørn anla odelssak og fikk rett til å løse inn gården igjen. I 1778 tok han pantelån på 300 dlr. - Jørn kom i strid med naboene om kvernbruket i 1779 (se ovafor). Saka satte nok vondt blod. Da et par av naboene etter et voldsomt snøfall i 1783 ville kjøre opp vei over Jørns jorde med snøplogen mens Jørn sjøl sleit og måkte snø nede i den gjenføkte gata, ble Jørn så harm at han brukte snøskuffa på en av naboene. Fon det måtte han bøte 13 lodd sølv eller 6 dlr. 3 ort. Ved skiftet etter Jørn 1787 var bruttoformuen 401 dlr. og nettoformuen 101 dlr. Gårdtaksten ble 330 dlr., og pantegjelda utgjorde 300 dlr. Enka giftet seg med 3) Kristoffer Davidsen, Barn: Ingeborg, Georgine. I 1795 utstedte ban skjøte for 400 dlr. til stesønnen 4) Hans Jørnsen, f. 1771, d. 1842, g. m. Siri Eriksdtr., f. 1777, d. 1833. Barn: Jørn, Erik, Hans, Marie, Anders. Hans solgte i 1802 fra fossen og et lite jordstykke til Casper von Cappelen, og fikk til vederlag 300 dlr., 1500 teglstein, 400 murstein og fri skur av 2 tlt. temmer hos Cappelen. Da Siri dede, tok Hans levebred hos sønnen 5) Jørn Hansen, f. 1795, d. 1881, g. m. Ingeborg Kristensdtr. Tormodsrud, f.1795. Barn: Maren, Maria og Kristine. Jørn kjøpte i 1827 en part på 2 ort 3 skil., Bekkejordet av bruk I b. Han skal ha plantet ut en del frukttrær i Plassedalen. I 1860 tok han og kona livere og solgte for 1750 spd, til svigersønnen 6) Ola Kristendn Brastadenga, f. 1819, d. 1875, g. m. Maren Jørnsdtr., f. 1821, d. 1884. Barn: Andrea, (g. m. Anton Nilsen Sandåker), Jørgen, Kristian, Ingeborg (g. m. Hans Bernbardt Hansen Helgerud). Enka overdro i 1884 til sønnen 7) Jørgen Olsen, f. 1855, d. 1893, g. m. Gunhild Kristine Overn, f. 1853, d. 1933. Barn: Maren, Olga, Elise, Sigrid, Olaf, Einar, Jørgen. Enka brukte gården til hun i 1918 utstedte skjøte til sønnen 8) Olaf Jørgensen Steen, f. 1888. Han oppførte i 1939 ny hovedbygning etter brann, og i 1943/-44 bygde han uthus. Han bruker gården nå.

 

BRUK II B (nå bruksnr. 4)

ble i 1739 overtatt av 1) Ola Rasmussen Berflødt, f. 1700, d. 1766, g. m. Berte Jørnsdtr., d. 1755. Barn: Rasmus, Rønnaug (g. m. Nils Kristoffersen Neiste-eie), Jørn (til Eikenga). Han pantsatte straks gården og leseret for 150 dlr., og økte lånet til 190 dlr. 1751. Ved skiftet etter Berte var bruttoformuen 249 dlr. og nettoformuen 40 dlr. Gårdtaksten var 200 dlr. Besetningen besto av 1 hest, 3 kuer, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Ola giftet seg så med Karen Jonsdtr. Åby. I 1766 ble han drept av et vedlass i skogen. Enka forbeholdt seg husrom og en del av avlinga på jordet Skøbba, og overlot gården til stesønnen 2) Rasmus Olsen, f. 1739, d. 1816, g. m. Inger Rasmusdtr. Stein, f. 1736, d. 1771. Barn: Ola, Rasmus (g. m. Kirsti Gulliksdtr. Tormodsrud). Rasmus overdro i 1766 sin. part i kvernfossen og enga Flittig til Ola Jakobsen Stein for 8 dlr. og fri maling av 3 tenner korn årlig. I 1769 kom dette under Haugerud. Ved skiftet etter Inger var bruttoformuen 62 dlr. og nettoformuen 20 dlr. Panthaveren Hans Grenbech satt nå som eier av mesteparten av bruket, men Rasmus fikk seinere leist det ut igjen, og pantsatte det i 1781 for 190 dlr. Han giftet seg i 1772 med Kari Mikkelsdtr.

 

Den gamle bebyggelsen på Stein, bnr. 4. Etter maleri på Stein.

 

Brastad, f. 1747, d. 1801. Barn: Kristen. Rasmus brukte gården til 1801, men utstedte alt i 1795 skjøte for 190 dlr. og føderåd til sønnen 3) Ola Rasmussen, f. 1766, d. 1809, g. m. Kirsti Toresdtr. Eriksrud, f. 1779, d. 1854. Barn: Mari (g. m. Nils Klausen Katterud), Tore. Ola solgte straks fra Bjønndalen for 100 dlr. til broren Rasmus Rasmussen. Enka giftet seg i 1811 med sin avdøde manns halvbror 4) Kristen Rasmussen, f. 1784. Utenfor ekteskap hadde han i 1811 datteren Kari med Kirsti Olsdtr. Med sin hustru hadde han barna Ola og Randi. I 1840 tok Kristen og kona livøre og solgte for 400 spd. til stesønnen 5) Tore Olsen, f. 1808, d. 1886, g. m. Maren Toresdtr., f. 1822 i Frogn. Enka utstedte i 1892 skjøte for 11.000 kr. til 6) Thorvald Eriksen Eek, f. 1857 i Hurum, d. 1916, g. m. Karen Johanne Pedersdtr. fra Skoger i Modum, f. 1856, d. 1928. Barn: Elise (g. m. Jakob Wang), Therese, Emil, Torleif (g. m. Gunvor Skugstad). Eek bygde alle hus unntatt hovedbygning i 1921. Han kjøpte til bnr. 9 i 1906. 1 1929 ble gården overtatt av sønnen 7) Emil Eek, f. 1896. Han bygde nye hus etter brann i 1939. Eek bruker gården nå.

 

BJØNNDALEN

1) Rasmus Rasmussen, f. 1771 på Stein, d. 1809, g. m. Kirsti Gulliksdtr. Hvalsbråtan, f. 1780, d. 1809. Barn: Gullik. Rasmus kjøpte dette bruket av broren Ola Rasmussen på bruk II. Det han overtok, var et jorde, noe av en havnehage og et stuehus med tilbygd kammer, og prisen var 100 dlr. I 1805 tok han pantelån på i alt 620 dlr., og året etter solgte han for 700 dlr. til 2) Lars Larsen Sandbekk, som i 1812 overdro for 1250 dlr. til Caspar von Cappelen. Han utstedte i 1819 skjøte for 200 spd. til 3) Ola Persen, f.1793, d.1883, som tok pantlån på 120 spd. I 1843 tok han livøre og utstedte skjøte for 243 spd. til sønnen 4) Per Olsen, f. 1818, d. 1888, g. m. Elisabet Nilsdtr., f. 1820. Barn: Nils, Bolette Lovise. Per og kona tok i 1879 livøre hos sønnen 5) Nils Persen, f. 1850, g. m. Tonette Kristiansdtr., d. 1899. Barn: Peder Aleksius, Hans Andreas, Einar Kolbjørn. Nils var kommunekasserer. I 1919 solgte han til 6) Karl Wold, og han solgte året etter til 7) Alfred Andersen. I 1928 ble gården overdratt til 8) Ole Leikvold, d. 1934, g. m. Ragne Brøybrenna, d. 1943, begge fra Torpo. Barn: Anne, Margit, Torstein, Herman, Birgit, Margit, Birgit, Ola, Ivar. I 1937 ble gården overdratt til sønnen 9) Ivar Leikvold, f. 1903, g. m. Guri Olava Gulliksen, f. 1911 i Drammen. Barn: Ole Per, Randi Synnøve. De bruker gården nå.

 

FINNEBRÅTAN

Jakob Olsen på bruk 1 b overdro i 1803 et jordstykke med navnet Bråtan og et annet uinngjerdet jordstykke ved bruk II b for 120 dlr. til 1) Hans Olsen Eikhagan, d. 1809, g. m. 1) Anne Larsdtr.; g. m. 2) Anne Olsdtr., f. 1773, d. 1848. Barn: Lars, Marte, Anne, Ola, Mari, alle av første ekteskap, og i annet ekteskap Anders og Ola. Stykket ble skyldsatt til 5/16 lp. i 1804. Ved skiftet etter Hans ble bruket med påstående hus, stuebygning, lade med låve og fjøs taksert for 200 dlr. Den ene kua de hadde, var tatt i pant av Iver Haugerud for gjeld på 4 dlr. Taksten på den ble 16 dlr. Løsøret ellers ble verdsatt til 6 dlr., slik at bruttoformuen ble 222 dlr. Gjelda utgjorde 195 ½ dlr., og derav var 144 dlr. pantegjeld. Såkornet, 1 tønne havre og ¼ tønne bygg, var lånt på magasinet i Drammen. Når det var levert tilbake, ville avlinga strekke til en måned. Av bygget ville det ikke bli noen avling. Enka giftet seg med 2) Narve Evensen, som dreiv bruket til 1818, da han ble separert fra Anne. De inngikk forlik om at Anne skulle få beholde bruket og løsøret mot å betale Narve 40 spd. Han skulle ta ut av boet det han hadde ført inn. I 1850 ble bruket overdratt til 3) Ola Hansen, som i 1859 solgte for 260 spd. til 4) Ellen Svendsen, f. 1827, g. m. Maren Andersdtr., f. 1826. Barn: Grete, Sille, Karen, Else. Enka solgte i 1906 for 1.200 kr. til Thorvald Eek på Stein, slik at dette bruket ble slått sammen med bruksnr. 4.

 

Husmenn.

Plassen.

Torbjørn Jensen, f. 1719, d. 1779, nevnes her fra 1775.

 

Rien

ble i 1819 festet til Hans Halvorsen, g. m. Anne Bentsdtr. Barn: Birte, Jørgine, Helle, Mari. Hans forpliktet seg til å betale 10 spd. årlig, bruke plassen godt og forsvarlig, og arbeide på gården når det forlangtes. Hans skulle for det ha 12 skilling dagen om sommeren og 8 skilling om vinteren, mens kona skulle ha 6 skilling sommer og vinter. Husmannen skulle ha rett til å låne hest til nødvendig kjøring på plassen, og rett til brensel og gjerdefang. Hvis Hans ikke oppfylte sine plikter, eller hvis noen av partene var misfornøyd, forpliktet Hans seg til å flytte.

 

Kleiva

ble i 1865 brukt av Ola Bendtsen, f. ca. 1815, g. m. Mari Jensdtr., f. ca. 1820. Barn: Bernt.

Gårdsregister

Innhold