Eiere.
Hjelmungen prebende eide i 1595 5 skilling som fulgte skolemesteren ved
Oslo skole. I 1612 står Mikkel Nilsen på Huseby som eier av 7 ½ lp., og i
1620 satt han med 15 lp.; dvs. hele gården. Senere må Amund Solberg fra
Nedre Eiker ha tilegnet seg halvparten av gården, for han pantsatte 7 ½ lp.
til Marte Jensdtr., Mikkel Nilsens enke. Etter hennes død gikk pantebrevet
over til sønnen Åke Viker. Da Amund Solberg ville innløse pantet, nektet
Åke å ta imot pengene, og dermed kom det til rettssak i 1657. Retten fant at
Åke skulle motta pengene, 15 dlr., vike bygsla og overlate pantebrevet til
Amund. Den andre halvparten av gården tilhørte i 1660 Hans Mule, Åke Vikers
svoger. I 1690 kjøpte Ole Amundsen Pukerud fra Strøm 7 ½ lp. ay Amund
Solbergs arvinger og 4 ½ lp. av herr Hans Mules arvinger, og tok selv gården
i bruk. Innen 1702 var også den siste parten, 3 lp., kommet over på
brukerens hender.
Brukere.
Mellom 1593 og 1604 nevnes Hans. I) Jørgen, nevnt som bruker 1612-1614.
Senest i 1617 overtok II) Amund. Omkring 1623 ble han avløst av III) Peder,
br. til 1644. I 1636 måtte Peder bøte 10 dlr. fordi han hadde hjulpet to
tyver som hadde stjålet korn på Huseby. Så ble bygsla overlatt til IV)
Henning Olsen, f. ca. 1619, d. 1674. Deretter overtok V) Mons Larsen. Han var
gift annen gang med Åke Vikers datter Ingeborg, d. 1681. De hadde to barn,
hvorav det yngste het Åke. Mons hadde i sitt tredje ekteskap, med Anne
Hansdtr. Hennum, datteren Ingeborg. Gården ble i 1690 kjøpt til selveie av
VI) Ole Amundsen Pukerud (se eiere), d. 1700, g.m. Karen Toresdtr., d. 1721.
Av barn nevnes Pål, Tore, Amund, Magdalena (g. m, Jon Ellingsen Skjeggerud).
Ved skiftet etter Ole i 1708 var bruttoformuen 110 dlr. og nettoformuen 25 dlr.
Besetningen bestod av 2 hester og 5 storfe. Enka fortsatte å bruke gården i
noen år etter mannens død. VII) Erik nevnes som bruker 1706-1710. Så
overtok Ole Amundsens sønn VIII) Pål Olsen. Han var død da skiftet ettet
moren, Karen Toresdtr., ble holdt i 1721. Ved denne anledning nevnes to
fossekverner til en samlet verdi av vel 4 dlr. Gården ble så overtatt av
Påls brødre, IXa) Amund Olsen, d. 1739, g. m. Kari Kjellsdtr. Sørum, d.
1741; barn: Ole, Pål (til Hvam), Nils, Kari; og IX) Tore Olsen, d. 1752, g.m.
Ingeborg Olsdtr., d. 1747; barn: Ole, Kari (g.m. Even Jakobsen Sørum), Marte
(g. m. Anders Eriksen Egge), Mari (g. m. Guttorm Gulbrandsen Landfall), Kirsti
(g.m. Hans Mikkelsen Haslum). Tore brukte fra begynnelsen av 1740-åra gården
sammen med sønnen Xa) Ole Toresen, f. ca. 1706, d. 1795, g. m. Kari Pedersdtr.
Sørum, f. ca. 1723, d. 1773. Barn: Jens, Ingeborg (g. m. Ole Jensen Stokke),
Grediken (g. m. Ole Pedersen Hårberg), Pernille (g. m. Gulbrand Hansen
Klemmetsdal). Da Amund Olsen var død, kjøpte Ole i 1740 4 lp. i gården av
10 fordringshavere. Enka etter Amund, Kari Kjellsdtr., ville ha parten tilbake
og truet med rettssak. Oles far, Tore Olsen, som var en av de kreditorene som
hadde solgt, inngikk da en kontrakt med enka om at hun skulle få parten
tilbake mot å betale 80 dlr. Men like etter døde Kari Kjellsdtr. Ved skiftet
etter henne i 1743 heter det at "gjelden opstiger seg høiere enn boets
formue". Hun hadde ikke rukket å betale de 80 dlr. før sin død. Det
hadde vel heller ikke vært noe å betale med. Den parten i gården hun skulle
ha hatt, gikk over til sønnen Xb) Ole Amundsen, f. 1714, g. m. Rønnaug
Halvorsdtr. Av barn nevnes Dorte, Amund og Pål. I nødsåra 1742-3 lånte han
korn for 1¾ dlr. Gården ble i 1743 delt mellom Tore Olsen, Ole Toresen og
Ole Amundsen. Grensene ble oppgått og kontraktmessig fastslått. Delinga ble
imidlertid bare kortvarig, for alt i 1745 annullerte Ole Amundsen kontrakten
og overlot igjen parten på 4 lp. til Ole Toresen. Ifølge et arveskriftebrev
av 1747 eide Ole Toresen 5 ½ lp., mens faren satt med 9 ½ lp. Ole skulle nå
overta hele gården til bruk, mot å gi faren livøre og "en hederlig
jordferd". Oles søstre skulle løses ut med tilsammen 126 dlr. I 1744
hadde han måttet betale formueskatt av 80 dlr. Ole utstedte to skjøter på
gården, i henholdsvis 1780 og 1789, begge lydende på 250 dlr., til sønnen
XI) Jens Olsen, g. m. Ingeborg Andersdtr. (datter av Anders Eriksen Egge).
Barn: Kari (g. m. Halvor Andersen Rype), Ole, Marte, Anders. Ved skiftet etter
Jens og Ingeborg i 1799 var bruttoformuen 1117 dlr. og nettoformuen 1042 dlr.
Taksten ble 800 dlr. Av sølvtøy nevnes en spiseskje med bokstavene E. R. S.,
2 spiseskjeer med innskriften T. D. S.1703, 2 andre spiseskjeer med
innskriften E. D. S. - M. H. D. 1710 og en teskje. Alt dette ble verdsatt til
vel 5 dlr. Videre var det et ølkrus med sølvlokk til 7 dlr. Det ble
imidlertid solgt for 12 dlr. De avdøde etterlot seg følgende bøker: En
huspostill, Det nye testamente, Søren Matisens regnebok, "En verdig
gjest ved Herrens bord", av Grabov, og dessuten "en bunt gamle
bøker". Gården ble overtatt av sønnen XII) Ole Jensen, f. 1778, d.
1822, g. m. Gyri Christoffersdtr. Ila, f. 1784, d. 1864. Barn: Jens, Ingeborg,
Christoffer (til Østre Sørum), Åste (g. m. Amund Andersen Hennum), Ole,
Karen (g. m. Anders Christensen Brastad), Olava. Enka fortsatte å drive
gården etter sin manns død. I 1858 ble det utstedt skjøte til sønnen XIII)
Jens Olsen, f. 1811, d. 1891. Han betalte 2750 spd., og av dette utgjorde
løsøret 750 spd. Jens tok pantelån på 2050 spd. Ifølge skjøtet skulle
moren og farbroren Anders Jensen begge ha livøre. I 1891 ble det utstedt
skjøte til XIV) Østen Andreassen Rype, f. 1848, d. 1905. Han solgte i 1905
til XV) Erik N. Skakjem, f. 1871 i Aurland, Sogn, d. 1943, g. m. Martha Aas,
f. 1869 i Aurland, d. 1951. Barn: Gina, Ingeborg, Nils. 11943 overtok sønnen
XVI) Nils Skakjem f. 1910.
Gårdsregister
Innhold
