Høyavling 1723 - 30 lass
- » -
1760 - 20 »
- » -
1865 - 35 skpd.
Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.
Det ene bruket som fantes, sådde ¼ tn. hveite og- ½ tn. Bygg og avlet
henholdsvis 2 tn. og 4 ½ tn.
Eiere.
Part 1, ½ skpd., tilhørte i 1617 og 1624 Jacob Rosenkrantz med bygsel
over alt. I 1639 var Christoffer Urne blitt eier av parten. Han makeskiftet
den 1648 til stattholderen Hannibal Sehested. I 1651 ble parten inndratt under
kronen og pantsatt til Marselius 1658. Ca. 1680 kjøpte president Hans Must
parten og brukte gården for egen regning. Part 2, ½ skpd., var bondegods og
tilhørte i 1615 Halvor Nordal, fra 1624 Elling Torstad, og fra 1660 Sten
Horn. I 1701 kjøpte Hans Must parten. - Mariakirkens kommune hadde en part
som i 1542 skyldte 1 hud. Parten fulgte i 1595 slottspredikanten på Akers
hus. Skylda på denne parten ble slettet før 1647.
Brukere.
Knut er nevnt 1593 og 1604. II) Per seinest 1612-1615. III) Mads brukte så
gården til 1623. Etter det ble den brukt som underbruk av Nesø-futen inntil
den igjen ble bortbygslet til IV) Ingebret, som ved midten av 1640-årene var
blitt avløst av V) Torben. Han var gift med Maren Nilsdtr., f. ca. 1605.
Barn: Nils. Maren brukte gården fra omkring 1650 til omkring 1670, da bygsla
ble overlatt til VI) Jens som brukte gården til sin død 1677. Ikke lenge
etter ble bygselsparten kjøpt av VII) president Hans Must, som hadde en
halvningsbruker her, VII b) Elias. Musts enke må visstnok i 1707 ha bygset
bort gården til VIII) sekretær Gienheimer. Han ble sammen med husmannen
Kristen Jonsen, som sikkert hadde brukt gården for ham, innstevnet til en
åbotstakst i 1716. I taksten nevnes stuehus med stue, kjøkken og sval, og to
lader, men bryggerhus, stall og- fjøs fantes ikke på gården. Åbotstaksten
ble satt til 86 dlr. Det var åkerland til 1 ½ tn. utsæd, og åkeren var det
året sådd til med 1 tn. havre og 2 ½ kvarter hveite av den nye eieren IX)
tollskriver Hans Billum, Strømsø. Han fikk skjøte for 600 dlr. 1715, og
pantsatte gården for kjøpesummen til selgeren, president Hans Musts enke,
fru bispinne Anna sal. doktor Hans Munchs. Billum brukte seinere gården som
slåtteland. Omkring 1740 bygslet han bort en fjerdepart av gården.
Ytterligere en fjerdepart ble skilt ut ved auksjonen over hans dødsbo 1763.
Resten ble solgt til X) kjøpmann Nils Omsted, Bragnes, som i 1782 solgte sin
«lyst- og avlsgård» for 1600 dlr. til XI) kjøpmann Hans Kirkgaard. Han slo
i 1794 bruket her sammen med bruk I av Nordre Berskog (se der).
BRUK II
ble omkring 1740 bygslet bort til 1) Ola Borgersen, f. i Myrehagen 1713, g.
m. Ingeborg Kristoffersdtr. Barn: Kristoffer, Borger, Anne, Mette. Ola fikk
skjøte på bruket for 288 dlr. 1763. Ved skiftet etter Ola 1769 var
bruttoformuen 466 dlr. og nettoformuen 193 dlr. Ola hadde satt opp alle husene
her og de ble taksert for 112 dlr. Av løsøre kan nevnes to fat, ¾ dlr., 3
lysestaker, 3¾ dlr., 2 blå krus med tinnlokk, ½ dlr. Enka fortsatte å
drive. En mindre part av bruket. 1 2/3 lp., beholdt hun til 1801, da hun
solgte den til eieren av bruk III (se nedenfor). Men størsteparten solgte hun
i 1783 for 450 dlr. til 2) kjøpmann Amund Larsen, Bragnes. Selgeren hadde
trolig beholdt stuehuset selv, for her fantes det bare låvebygning og fjøs.
Bruket ble før 1820 overtatt av sønnen 3) Lars Amundsen Moe, som ikke hadde
skjøte. I 1831 solgte han for 500 spd. til sønnen 4) Jens Moe. Ved auksjonen
over hans oppbudsbo 1844 gikk tilslaget for 486 spd. til 5) Nikolai Stenersen.
I 1867 solgte han for 650 spd. til tobakksfabrikant Jens Brodersen. I hans tid
var det ikke hus her og bruket kan ikke lenger betraktes som et selvstendig
bruk. Jorda gikk i arv til hans sønn Nils Brodersen på Bekkevoll, Kjøsterud.
BRUK III
ble solgt på auksjon 1763 til 1) smed Gunder Pedersen Sandgaard, Bragnes,
Som i 1774 solgte for 1000 dlr. til 2) kjøpmann Otto Omsted, Bragnes, Han
eidde også ¾ av Åby. I 1777 solgte han for 825 dlr. til 3) kjøpmann
Christian Holst, Bragnes. Derpå gikk bruket videre i 1788 til 4) kjøpmann
Halvor Paulsen. Han kjøpte i 1801 til 124 lp. av bruk II, og hadde dermed 6 2/3
lp., som i 1814 ble overdratt for 7815 riksbankdaler navneverdi til 5)
kjøpmann David Dietrichs. I 1826 ble bruket solgt på auksjon til Søren
Bloch, Frantz Paulsen og P. H. Paulsen. De solgte i 1829 for 1600 spd. til
kjøpmann Paul G. Bergh, og dermed ble bruket slått sammen med Bergh Berskog.
Seinere har det ikke vært selvstendig bruk.
Husmenn.
Bråtan I.
Adam Adamsen, f. ca. 1705, brukte plassen 1765. Han døde som legdsfattig i
1775. Seinest 1790 ble Anders Ingvaldsen og hans hustru Oline Hansdtr.
humannfolk her. Barn: Berte, Eli, Iver. I 1875 hette husmannen Aron Olsen Han
var født i Sørmland i Sverige 1830 og gift med Berte Marie Andersdtr., f. I
Eiker 1829. Barn: Martine, Johannes, Andreas, Josefine, Anna, Hans. Plassen
har nå navnet Aronsløkka etter Aron, som var den siste husmannen her. Han
kjøpte i 1890 jordstykket Gullhaugen av Hans Lie og flyttet med seg husene
dit.
Reiarsplassen.
I) Relar Andersen, f. 1754, d. 1818, var den første husmannen her og fikk
festebrev 1811. Etter ham overtok sønnen 2) Lars Reiersen, f. 1777, d. 1861,
som fikk festebrev 1816. Han var først gift med Karen Svendsdtr., og seinere
med Johanne Stensdtr., f. 1808, d. 1890. Så fulgte sønnen 3) Stener Larsen,
f. 1848, g. m. Andrine Andersdtr., f. 1848 i Eiker. Barn: Karl, Johan. Anna,
Ingvald, Mathilde. Stener var den siste husmannen her.
Husmann Aron Olsen, f. 1830, som Aronsløkka har navnet
etter.
Sørensplassen.
Tjenestedrengen Søren Larsen, g. m. Anne Reiersdtr. fra Reiarsplasscn,
fikk grunnseddel på et jordstykke her for levetida 1825. Barn: Andreas,
Martin, Anne Regine.
Bråtan II. («På Berja».)
Kristian Kristiansen, f. i Asker 1813 ,g. m. Anne Larsdtr., f. i Asker
1807, var husmann her fra seinest 1838. Barn: Kristian, Hanna Dorthea, Marte
Karine, Sørine. Kristian var brennerimester hos Bergh og ble gjerne kalt
Kristian brenner. Han kjøpte plassen 1856.
Smedplassen.
1) Erik Knutsen, f. 1777, d. 1831, er den første husmannen vi kjenner til
her. Etter ham fulgte sønnen 2) Knut Eriksen som var gift med Sørine
Eriksdtr. Barn: Erik, Trine Johanne. Sønnesønnen forteller at Knut var smed
på Bergh-Berskog og hadde som oppgave å holde i stand all redskapen på
brenneriet, på snekkerverkstedet og på bøkkerverkstedet dere Så ble
plassen overtatt av hans sønn 3) Erik Knutsen, f. 1834, g. m. Maren Helene
Jakobsdtr., f. 1840. Av barn er nevnt Maren Helene og Ole. Erik fikk skjøte
på plassen for 250 spd. i 1868, og ble dermed småbruker. Han var ellers
teglverksarbeider på Stormoens teglverk. Hans sønn bor ennå her, men har
overdratt stedet til sin sønn Einar Eriksen.
Gårdsregister
Innhold
