SKJEGGERUD

Gnr. 167

Gårdsregister

Innhold

Skjeggerud ligger på ei stor slette 1,5 km sørøst for Solberg, vel 120 meter over havet. Grunnen består av leirmold.

Gården grenser i nord mot Gunnerud, i øst mot Holtsmark, i sør mot Guransrud og Hvam og i vest mot Solberg-gårdene langs Skuggebekken. Det er skog mellom Skjeggerud og Solberg.

Skjeggerud ble ryddet i gammelnorsk tid. Det første leddet i gårdsnavnet kommer av mannsnavnet Skeggi, og det siste leddet betyr rydning. Gården ble lagt øde etter Svartedauen, men ble gjenryddet innen 1529.

Nylende II, bnr. 19, ble skilt ut fra bnr. 1 med skyld 2,50 mark 23/11 1946. Det var 11 bruksnr. på Skjeggerud bade i 1886 og i 1904, og 25 i 1976.

Gamle hus. Hovedbygningen på gården er meget gammel. Ved en takst i 1749 nevnes en ny stuebygning, og det er vel den samme som står her idag. Den har vært restaurert flere ganger, siste gang i 1968. Også stabburet skal være over 200 år gammelt.

Seter. Skjeggerud hadde på 1800-tallet seter øst for Tverrelva i Askjumskogen i Modum. Denne skogen ble solgt fra Skjeggerud i 1898.

Husmannsplasser. Skjeggerudstua nevnes første gang i 1723, og var trolig bebodd til begynnelsen av 1800-tallet. Det er ukjent hvor denne plassen lå. Enga var tatt opp vest for gården, nesten nede ved elva, i 1853. Enga, bnr. 3 (0,06 mark), og Enga, bnr. 4 (0,24 mark), ble skilt ut fra bnr. 1 2/7 1904. Rabben, litt sør for Enga, var bebodd av husmannsfolk -senest fra slutten av 1850-åra. Denne plassen ble skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 2 2 / 7 1904.

Areal og husdyrhold idag. Skjeggerud, gnr. 167, bnr. 1: 285 mål dyrket mark - korn. 246 mål skog. 2500 høner.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

5

  

7

    

1865

6

7

11

3

2

 

 

Matrikkelgården Skjeggerud. Gnr. 167.

Skjeggerud var halvgård i 1593/94, men ble i 1617 forhøyet til fullgård. Fra midt i 1650-åra føres den igjen opp som halvgård, men fra slutten av 1660-åra var den atter fullgård. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 12 øyresbol. I 1617 og senere var skylda 15 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 7 kuer og kviger og 7 sauer, og i 1657 av 4 hester, 9 kuer, 5 kviger, 6 sauer og 1 svin. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. Denne gård ligger øde. Tiende 1666 av 10 tn. havre, og 1690 av 15 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5/8 tn. rug og 5/8 tn. hvete. 1723: Matr.nr. 168. Leirjord. Skog til gjerdefang og brensel. 1 husmann sår ½ tn. blandkorn. Skylda ble foreslått forhøyet med 12 ½ lp. 1739: Skogen består av 30-årig for det meste uthogd gran og bjørkeskog. Det finnes også litt skog som er 70 til 80 år gammel. Grunnen er god. 1803: Skog til brenneved. 1 plass. 1820: Skog til gjerdefang og brenneved. 1838: Nytt matr.nr. 172, ny skyld 8 daler 11 skil. 1865: 442 mål åker og dyrket enig på flat og bakket mark med vesentlig god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Omtrent 90 mål dyrkbar jord og en del i hamna. Måtelig atkomst, dels tungbrukt og gården er godt eller tålelig dyrket. Adgang til fiske gir inntekt på ½ spd. årlig. En plass er tatt med i arealet.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

6

  

2

6

6

20

1723

3

  

12

  

10

11

35

1803

3

  

9

  

9

10

50

1820

4

  

14

  

14

12

48

1865

4

  

14

  

8

10

73

Høyavling 1723-30 lass. 1865-278 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Skjeggerud, gnr. 167, bnr. 1+ Guransrud, gnr. 169, bnr. 2

11

22

24

3

Enga, plass u. Skjeggerud

  

1

2

  

 

 

Eiere.

5 lp. var krongods i 1529. I 1557 og senere oppgis imidlertid hele skylda, 10 lp., å tilhøre Hovedøyklostret; sammenhengen var trolig den at kronen og klostret eide hver sin part på 5 lp. og at klostret rådde for bygsla. Også klosterparten tilfalt kongen etter reformasjonen. I 1617 ble skylda øket til 15 lp., som i 1648 ble makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested. Gården kom under kronen igjen i 1651, og ble i 1658 pantsatt til handelshuset Marselis. I 1685 utstedte Constantin von Marselis skjøte til Elling Eriksen Sjåstad. Sønnen Jon Ellingsen tok gården i bruk.

 

Brukere.

Amund nevnes i 1557/58. Anbjørn var bruker i 1593/94. I 1604 nevnes Jon. Senest i 1607 overtok I) Tore, br. til 1648. Av barn nevnes Halvor (til Nedre Egge). Tore nevnes som lagrettemann. I 1621/22 måtte han bøte 20 dlr. for skyssforseelse og for ikke- å ha utført annet arbeid som var blitt pålagt ham av kongen. Han nevnes som skyssskaffer i 1648. Brukere fra senest 1653 var II) Helge og Ole. Gården betegnes som øde fra 1660. Omkring 1664 ble den tatt i bruk av III) tidligere fut Søren Pedersen, som også drev Hval. Han ble i 1670 dømt til å ryddiggjøre begge gårdene, fordi han ikke hadde svart skatter og andre rettigheter. Så overtok IV) Christen, d. 1685 (druknet i Modum). Den neste brukeren var eierens sønn V) Jon Ellingsen Sjåstad, f. ca. 1664, d. 1732, g.m. I Mari Svensdtr. Skjeggerud (datter av Sven Tostensen Kulberg), f. ca. 1638, d. 1721; g.m. II Malene (Magdalena) Olsdtr. Solstad (senere gift med Peder Christoffersen Hvam), d. 1753. Hans far Elling Eriksen døde i 1690, og gården tilfalt arvingene. Torger Ellingsen Holtmark ble senere eneeier, idet han løste ut sine medarvinger. Han kjøpte Anders Hellums og Hans Valstads arveparter henholdsvis i 1692 og 1706. Brukeren Jon Ellingsen solgte ca. 2 1/3 lp. til sin bror i 1719, og endelig fikk Torger i 1721 skjøte på en liten part av sin svoger Peder Olsen Høn i Asker. Torger Ellingsen døde i 1726, og jordegodset ble fordelt mellom hans arvinger. Enka etter Jon Ellingsen fortsatte visstnok å drive gården en tid etter mannens død. Senest i 1736 overtok VI) Bent Torgersen Holtsmark (se der). Ca. 1740 ble han avløst av broren VII) Jørgen Torgersen, f. 1714, g.m. Maren Andersdtr. (søster til Sten Andersen Bjørnstad fra Hole, senere til Solberg og Hørte). Barn: Torger. Han kjøpte i 1741 en part på vel 1 lp. for 61 dlr. av sin bror Elling Torgersen Valstad. Det var samfrendeskifte etter Jørgen i 1743. Etter Maren ble det holdt skifte på Kittelsrud i 1787, for hun hadde i 1743 giftet seg med VIII) Hans Åkesen Kittelsrud (se der). Han flyttet til Kittelsrud i 1749, etter å ha solgt sin part i gården, knapt 2 lp., for tilsammen 76 dlr. til Nils Nilsen Ilen, Modum, og Otter Paulsen Justad. Samme året krevde arvingene etter Siri Bentsdtr. Holtsmark, Torger Ellingsens enke, takst. Det fantes da en ny 6-laftet stuebygning i to etasjer. Førsteetasjen inneholdt kjøkken med skorstein og stue uten ildsted. Overværelsene var ikke innredet. Det var også sval av bord og bindingsverk. Fylla under golvet var så rå at det var vokst opp sopp langs veggene, som derfor måtte bordkles nederst, etter at fylla var skiftet ut. Paneling utvendig var det ikke behov for ennå, men laftene måtte kles. På gården var det også en gammel 6-laftet stuebygning med loft ovenpå, stue med skorstein, 2 kover og sval. Resten av bebyggelsen bestod av nattstue, bryggerhus med skorstein og bakerovn, bu, låve med 2 lader, stall med hosstående lade, en gammel stall, skiku, fjøs, saue- og svinestall, matbu, kjone og smie. Dessuten nevnes 5 utenglader: En i en dal ved Hvam, «Størladet», «Røeladet», en tett ved den forrige og «Bråteladet». I forbindelse med vurderingen av skigardene nevnes stedsnavnene Smiejordet, Sauedalen og Furujordet. På en husmannsplass var det en 4-laftet stuebygning og ei bu. Fjøs, låve, lade og skiku her var åbotsfri. Ialt kom åbotsfallet opp i 52 ½ dlr. Vi vet ikke hvordan gården ble drevet inntil den ble overtatt av Jørgen Torgersens sønn IX) Torger Jørgensen, f. 1740, d. 1769, g.m. Gunhild Anstensdtr. Saue, f. 1739, d. 1801. Barn: Jørgen, Ellef (til Saue), Siri (g.m. Elling Andersen Vefferstad). I 1759 makeskiftet han til seg vel 2 ½ lp. i Skjeggerud mot en arvepart i Valstad av Elling Torgersen Valstad. Tre år senere fikk han så skjøter på arveparter på tilsammen vel 7 lp. for ialt nesten 282 dlr. Ved skiftet etter Torger i 1769 var bruttoformuen 1048 dlr. og nettoformuen 885 dlr. Gården med plassen Skjeggerudstua ble taksert til 800 dlr. En kunne fø 3-4 hester og 14-16 fe. Utsæden ble anslått til 12 å 16 tønner. Av sølvtøy eide boet et krus med sølvlokk (6 dlr.), 6 skjeer (10 ½ dlr.) og en liten bolle ( ½ dlr.). Tinngjenstandene bestod av 3 dype fat, 12 brøstfeldige tallerkener, en liten tekanne med fat, et par staker, en flaske og en punsjskje. Det fantes også ting av messing, bl.a. et strykejern. I 1787 ble det utstedt skjøte for 870 dlr. til sønnen X) Jørgen Torgersen, f. 1763, d. 1834, g.m. Kirsti Svensdtr. Gunnerud, f. 1764, d. 1850. Barn: Torger, Ingeborg (g.m. Nils Krokstad), Sven. Jørgen fikk bygselbrev på halvparten av Gunnerud i 1794, og noen år senere flyttet han dit. Han fikk kongeskjøte på det senere bnr. 1 på Gunnerud i 1822. Skjeggerud ble fra 1799 forpaktet av Christen Hansen, f. ca. 1754, g.m. Birte Toresdtr., f. ca. 1768, d. 1817. Barn: Hans, Anne, Tore, Eli. Den årlige leieavgiften var på 40 dlr. Christen bodde her ennå i 1817. Fra senest 1821 ble gården drevet av eierens sønn XI) Torger Jørgensen, f. 1792, d. 1878, g.m. Stine Pedersdtr. Auvi, f. 1798, d. 1873. Barn: Ingeborg Kirstine (g.m. Ole Trulsen Østre Solberg), Karen Helene (g.m. Ole Berntsen Holtsmark, til Tranby), Jørgen, Petronelle (g.m. Peder Nilsen Kvakstad), Gunhild (g.m. landhandler Bernt Christan Helgesen, Eiker), Peder (til Gunnerud), Andrine (g.m. Håken Iversen Alme på Åby). Hans far pantsatte gården for 600 spd. i 1828. Torger fikk skjøte på Skjeggerud for 2000 spd. og på Gunnerud for 1000 spd. av sin mor og sine søsken i 1834. Moren skulle ha livøre. 1 1837 ble han valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap). Han solgte i 1873 Skjeggerud til sønnen XII) Jørgen Torgersen, f. 1826, g.m. Karen Marie Aslesdtr. Guransrud, f. 1833, d. 1866. Barn: Anna Christense (se nedenfor), Thora Susanne (g.m. kapellan Knud Kristian jarl Møller). Hans kone hadde i 1847 arvet bnr. 2 på Guransrud og Snesnes skog av gården Disen i Modum. I tillegg kjøpte Jørgen og broren Peder i 1862 en stor del (4 daler 4 ort 1 skil.) av Vestre Solbergs skog, det senere bnr. 3, for 2000 spd. Jørgen og Peder eide også en del skog av gården Askjum, gnr. 17, i Modum, nemlig bnr. 5 (2,29 mark) og bnr. 6 (2,02 mark). Skjeggerud ble i 1894 solgt til svigersønnen XIII) pastor Hans Peter Ruud, g.m. Anna Christense Skjeggerud, f. 1860. Barn: Jørgen (se nedenfor). Han utstedte i 1899 skjøte til XIV) Jens T. Opsahl, f. 1861, d. 1931, g.m. I Ingeborg Andersdtr., f. 1865 på plassen Rabben u. Skjeggerud, d. 1907; barn: Kathrine, Gunhild Kirstine (g.m. Didrik P. Kornrud), Thora Lovise (g.m. Trygve Hennum, Tranby) Karen (g.m. Sverre Kornerud, Hokksund), Andrea (g.m. Sigurd Hennum, Tranby); g.m. II Asta Otilie Mikalsen, Kristiania, oppr. fra Hole, f. 1892; barn: Ingvar, Karin (g.m. Ivar Braathen, Kongsberg). Han kjøpte Grønlund av Østre Sylling i 1918, samme året som han solgte Skjeggerud til XV) H. R. Stampe, g.m. Olga Olsen, Sylling. Barn: Gunvor (g.m. Einar Mehren, Jessheim), Ruth (g.m. Torbjørn Helgerud), Johannes (g.m. Ådne Ødeskaug, Hurum). Han overdro i 1936 stil sønn av den tidligere eieren Hans Peter Ruud, XVI) dr. Jørgen S. Ruud, f. 1894. Hans enke, Brita, f. Follemo, solgte i 1947 til XVII) Ingeborg Gundersen, som i 1954 utstedte skjøte til XVIII) Otto Stensland. Han overdro i 1958 til XIX) Franz Stockinger, f. 1924 i Oslo, g.m. I Alice Arntzen, f. 1923 i Moelv; barn: Elsa (g.m. Bernhard Weum), Øivind; g.m. II Bjørg By, f. 1924 i Skaun; barn: Terje, Tore.

 

Husmenn.

Skjeggerudstua.

Første gang i 1723 nevnes Hans Andersen. Han er sikkert identisk med Hans Andersen, som fra senest 1765 bodde på plassen Roaldsrud u. Vefferstad (se der). Skjeggerudstua ble mellom 1756 og 1758 trolig overtatt av sønnen Anders Hansen, f. 1726, d. 1773, g.m. Gunhild Tollefsdtr., f. ca. 1721. Barn: Hans, Ole, Tolline, Ingeborg, Christian, Anne, Åse, Mari, Lars (?), Anders (?). Tidligere hadde de bodd på plassen Ilebro u. Guransrud. Senest i 1767 flyttet de visstnok til Meren-eie. Sønnens Ole Andersen, f. 1751, d. 1819, nevnes på Skjeggerud-eie fra 1780, og han bodde vel på denne plassen. Han var gift med Kirsti Hansdtr., f. ca. 1750. Barn: Anders, Hans, Torger (til Salerud u. Kittelsrud), Ingeborg, Anne. Ole døde på Skjeggerud-eie.

 

Enga.

Senest i 1853 ble plassen tatt i bruk av Torger Ellingsen (sønn av Elling Torgersen Holtsmark og Marte Jakobsdtr. Hagen, VestEnger-eie), f. 1812, d. 1892 på Sjåstad-eie (som fattiglem), g.m. Anne Christoffersdtr. Torsrud, f. 1813, d. 1890. Barn: Christoffer, Ole (til Valstad), Elling (til plassen Labråtan u. Gunnerud), Ellen Marie, Marie (g.m. brannkonstabel Anton Nilsen, Drammen). Senest i 1900 overtok Hans Larsen, f. 1867 på Enger-eie, g.m. Margit Eriksdtr., f. ca. 1851 i Gol. Barn: Marie, Luth Einar. Plassen ble skilt ut som eget bruk i 1904.

 

Rabben.

Her nevnes fra slutten av 1850-åra Anders Andersen, f. ca. 1825, d. 1900, g.m. Karine Larsdtr. Valstad, f. 1837 på Holmen-eie, d. 1902. Barn: Anne Kirstine (g.m. tjener Gunnerius Larsen på Gunnerud), Lars (barber, til Amerika), Anton (til Amerika), Ingeborg (g.m. Jens T. Opsahl - se ovenfor), Kristoffer, Karen Marie, Hans. Så overtok sønnen Hans A. Rabben (se Broengen av Guransrud). Plassen ble skilt ut som eget bruk i 1904. I 1907 utstedte Hans Rabben, med jens T. Opsahls samtykke, skjøte til Lars Andersen.

Gårdsregister

Innhold